Tina & Bettina – The Movie
Innhold:
- Handlingen
- Om filmen
- Forberedelser til filmen
- Oppgaver til filmen
- Hva læreplanen sier
Handlingen
Tina og Bettina er to tiendeklassejenter som lever livet som midtpunkter i ungdomsskolemiljøet på Smestad, beste vestkant i Oslo. De nyter sin popularitet, - og merkeklær, sladder, sjikanerende blogging, fester, samt sentrale maktposisjoner i skolens elevråd, er med på å holde venninnenes livsglede oppe.
Alt blir imidlertid snudd på hodet den dagen en ny jente begynner på skolen. Den vakre Synnøve rokker kraftig ved Tina og Bettinas roller i skolemiljøet. Synnøve kan nemlig et og annet knep for å få omdirigert all oppmerksomhet bort fra Tina og Bettina, til seg selv.
Den viljesterke og skruppelløse Tina må ta affære før hun totalt mister sin posisjon, koste hva det koste vil, mens den langt mer usikre og samvittighetsfulle Bettina blir veldig i tvil om hvem som egentlig er en god venn.
Om filmen
Filmen tar utgangspunkt i karakterene Tina og Bettina, to ungdomsskolejenter spilt av komikerne Odd-Magnus Williamson og Henrik Thodesen. Williamson og Thodesen spilte inn en rekke TV-sketsjer utkledd som jentene i perioden 2009-2011. Sketsjene, som gikk under navnet ”Tina & Bettinas videoblogg”, ble vist i det populære humorshowet ”Torsdag kveld fra Nydalen” på TV2.
Filmmanuset er skrevet av manusforfatterdebutant Espen Enger. Tina og Bettinas karakteristiske væremåte, sjargonger, make up/bekledning og lignende er en direkte videreføring fra videoblogg-sketsjene.
Sentralt i filmen står temaet mobbing, samt utestenging, svik, ungdomskultur og identitetskriser. Alt er riktignok formidlet med humorens kraft og uhøytidelighet, men filmen er likevel et utmerket utgangspunkt for samtaler rundt disse viktige temaene.
Filmen har fått elleveårsgrense. Dette begrunnes med at et yngre publikum ikke nødvendigvis vil forstå det parodiske aspektet ved aktørenes vulgære språkbruk og deres ugreie behandling av hverandre.
Filmen inneholder forøvrig scener som spiller på sensualitet/opphisselse – samt lett animert/karikert voldsbruk.
- Handlingen
- Om filmen
- Forberedelser til filmen
- Oppgaver til filmen
- Hva læreplanen sier
Handlingen
Tina og Bettina er to tiendeklassejenter som lever livet som midtpunkter i ungdomsskolemiljøet på Smestad, beste vestkant i Oslo. De nyter sin popularitet, - og merkeklær, sladder, sjikanerende blogging, fester, samt sentrale maktposisjoner i skolens elevråd, er med på å holde venninnenes livsglede oppe.
Alt blir imidlertid snudd på hodet den dagen en ny jente begynner på skolen. Den vakre Synnøve rokker kraftig ved Tina og Bettinas roller i skolemiljøet. Synnøve kan nemlig et og annet knep for å få omdirigert all oppmerksomhet bort fra Tina og Bettina, til seg selv.
Den viljesterke og skruppelløse Tina må ta affære før hun totalt mister sin posisjon, koste hva det koste vil, mens den langt mer usikre og samvittighetsfulle Bettina blir veldig i tvil om hvem som egentlig er en god venn.
Om filmen
Filmen tar utgangspunkt i karakterene Tina og Bettina, to ungdomsskolejenter spilt av komikerne Odd-Magnus Williamson og Henrik Thodesen. Williamson og Thodesen spilte inn en rekke TV-sketsjer utkledd som jentene i perioden 2009-2011. Sketsjene, som gikk under navnet ”Tina & Bettinas videoblogg”, ble vist i det populære humorshowet ”Torsdag kveld fra Nydalen” på TV2.
Filmmanuset er skrevet av manusforfatterdebutant Espen Enger. Tina og Bettinas karakteristiske væremåte, sjargonger, make up/bekledning og lignende er en direkte videreføring fra videoblogg-sketsjene.
Sentralt i filmen står temaet mobbing, samt utestenging, svik, ungdomskultur og identitetskriser. Alt er riktignok formidlet med humorens kraft og uhøytidelighet, men filmen er likevel et utmerket utgangspunkt for samtaler rundt disse viktige temaene.
Filmen har fått elleveårsgrense. Dette begrunnes med at et yngre publikum ikke nødvendigvis vil forstå det parodiske aspektet ved aktørenes vulgære språkbruk og deres ugreie behandling av hverandre.
Filmen inneholder forøvrig scener som spiller på sensualitet/opphisselse – samt lett animert/karikert voldsbruk.
Forslag til temaer man kan berøre i forkant av visningen:
Diskuter graden av mobbing på skolen din og i den aktuelle elevgruppa som skal se filmen. Hvilke typer mobbing finnes? Er det forskjell på måter gutter og jenter mobber på? Hvordan/hvorfor oppstår mobbing?
På hvilke måter kan man sette fokus på alvorlige temaer ved hjelp av humor? Kan en komedie gi publikum en alvorlig tankevekker? Gi gjerne eksempler.
Det kan også være interessant å finne ut hvordan de sentrale skuespillerne ser ut når de ikke skal forestille ungdomsskoleelever. I rollene i denne filmen skal de fleste hovedskuespillerne se ut som om de er 15-16 år. Hvor gamle er de i virkeligheten?
Spørsmålene/oppgavene under kommer ikke i en bestemt orden. Disse kan ulike faglærere selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Hver enkelt lærer må også vurdere (og eventuelt korrigere) vanskelighetsnivået til de ulike spørsmål/oppgaver med utgangspunkt i egen elevmasse. Noen av spørsmålsformuleringene vil avsløre elementer fra filmens slutt. Disse kan derfor med fordel presenteres først etter at filmen er vist. De aller fleste oppgavene til denne filmen er samtale-/diskusjons-relaterte oppgaver.
01: Hva er filmens budskap? Og hva ønsker filmskaperne å oppnå med filmen? Er det noen forskjell på disse to?
02A: Bli enige om hva som legges i begrepene ”nerd”, ”hore”/”bitch”, ”kul” og ”loser”. Tilføy gjerne andre slike kallenavn på lista. Hva ønsker de som bruker disse betegnelsene å oppnå?
02B: I filmen brukes uttrykk som ”vi eier skolen” og ”å regjere i kantina”. Hvordan kan man beskrive de elevene som ønsker å oppnå slike posisjoner?
03: Er det noen forskjell på hvilke måter gutter og jenter mobber på? Begrunn svaret.
04: Hvordan fremstilles de voksne i filmen? Hvorfor kan man si ut fra hvordan de voksne er fremstilt, at filmen ønsker å nå inn til et ungt publikum?
05: Kan en komedie klare å rette fokus mot et seriøst tema like bra som en alvorlig/ikke-morsom film? Begrunn svaret, og gi gjerne eksempler.
06: Gjorde noen av scenene i filmen deg flau? Ble du noen gang trist i løpet av handlingen? Hva fikk deg til å le? Hvilke ulike følelser satt du med i løpet av visningen? Sammenlign dine følelsesmessige reaksjoner med andres.
07: Hvilken karakter/hvilke karakterer i filmen representerer den gode samvittighet? Hvilke karakterer mener du kan være et sunt forbilde for de rundt seg?
08: Hvilken karakter/hvilke karakterer i filmen er mest opptatt av makt – og hvorfor? Kan filmen inspirere noen i publikum til å ønske seg mer makt på skolen?
09: Gi eksempler på fordeler og ulemper ved videoblogging (blant unge).
11: Det er vanlig at bestevenner opplever at de kommer til å være bestevenner for alltid. Hva skal til for at to bestevenner ikke har kontakt mer? Gi ulike eksempler.
12: Tenk igjennom karakterene Tina, Bettina, Synnøve, Sigrund og Niklas, en for en. Hva er deres sterke sider, og hva er deres svake? Hva er deres største frykt/største trussel?
13: Hvilke av karakterene utvikler seg mest i løpet av filmen? Utvikler de seg i positiv eller negativ retning? (I filmteori er det blitt sagt at den karakteren som utvikler seg mest i løpet av handlinga er hovedpersonen. Får du dette til å stemme med Tina & Bettina?)
14: Hvorfor tror du det er så vanlig at bydeler (og også nabobyer, nabobygder og landsdeler) sammenligner seg med hverandre og krangler om hvem som er best?
15: Hvilke kvalifikasjoner bør en elevrådsrepresentant ha? Hva er forskjellen på de som ønsker å jobbe for sine egne interesser og de som ønsker å jobbe for sine medelevers beste?
16: Hvorfor er det så viktig for manges image å få frem hvor mye penger de har? På hvilke måter kan man vise frem dette?
17: Hvorfor tror du at noen elever er veldig redde for å ikke bli akseptert av flertallet i klassen/på trinnet/på skolen, mens andre ikke bryr seg om de er ”outsidere”?
18: Hvor viktig er alkohol i en ungdomskultur? På festen i filmen spør Synnøve om Sigrund ønsker å bli populær eller ikke, når hun forsøker å overtale henne til å åpne farens vinkjeller. Er tilgang til alkohol en måte å skaffe seg venner på?
19: Hvilke sammenhenger ser du mellom alkoholforbruk og sexpress?
20: Hvis du hadde vært din egen mor/far. Ville du ha latt deg selv være alene hjemme en hel helg?
21: Er det noen scener i filmen, fra ungdomsskoleelevers liv, som du tror voksne vil oppleve ubehagelige å se i en film? Begrunn svaret.
22A: Filmen har elleveårsgrense. Synes du denne aldersgrensen er riktig?
22B: Hvem bør og hvem bør ikke se denne filmen, synes du?
23: I filmens slutt, når jentene sitter på trappa etter festen, så ser det først ut til at alle skal bli venner. Når det blir avslørt at Synnøve kommer fra Stovner og ikke fra Midtstuen, snur hele situasjonen – og man skjønner at karakterene kanskje allikevel ikke har lært så mye av alt som har skjedd, – som det man først kanskje skulle tro. Hva synes du om denne slutten? Burde slutten ha vært annerledes? Begrunn.
24: Velg en av skuespillerne i filmen og skriv en skuespillerbiografi på om lag 100 ord. Få med eksempler på andre filmroller han/hun eventuelt har hatt tidligere.
25: Hvilke virkemidler har filmskaperne brukt for å få frem ulike stemninger? (Stikkord: klipp, musikk, tempo, farger m.m.)
26: Velg en scene/sekvens fra filmen som du likte godt, og forklar hva du synes gjorde denne scenen bra.
27: Gjenfortell filmens handling med om lag femti ord.
28: Skriv en anmeldelse av filmen. Fortell om hva du likte og hva du ikke likte. Begrunn synspunktene dine.
Hva læreplanen sier
På skolene, i media og blant landets politikere er det et stadig fokus på verdien av aktiv forebygging og bekjemping av mobbing i skolen. Ingen elev skal måtte føle seg plaget og/eller utstøtt på grunn av sin identitet – og mangfoldet blant elever skal være like velkomment som det er naturlig. At alle elever skal oppleve å bli inkludert og respektert, har også hjemmel i Kunnskapsløftet.
Under Sosial og kulturell kompetanse i Læringsplakaten står det: ”Et tydelig verdigrunnlag og en bred kulturforståelse er grunnleggende for et inkluderende sosialt fellesskap og for et læringsfellesskap der mangfoldet anerkjennes og respekteres.”
Læreplanen i norsk sier:
Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid med egne tekster og i møte med andres innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Slik representerer faget en demokratisk offentlighet som ruster til deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv.
Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og
trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre kulturer,
aktiv samfunnsdeltakelse og livslang læring.
Læreplanen i RLE sier:
Faget skal være en møteplass for elever med ulik bakgrunn, der alle skal bli møtt med respekt. Kunnskaper om religioner og livssyn og om den funksjon disse har både som tradisjon og som levende kilde til tro, moral og livstolkning, står sentralt i faget. I faget skal det stimuleres til allsidig dannelse, til personlig utvikling og til bevissthet om ens egen identitet.
Læreplanen i samfunnsfag sier:
Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling og til aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking.
Det skal gjere individet medvite om korleis det sosiale fellesskapet påverkar haldningar, kunnskapar og handlingar, og korleis den einskilde kan påverke fellesskapet og sin eigen livssituasjon.
Mennesket samhandlar gjennom språk og uttrykksformer som er prega av den kulturen dei veks inn i. Som reflekterande individ kan mennesket forme seg sjølv. Som politisk individ kan mennesket påverke omgjevnadene sine. Som moralsk individ er mennesket ansvarleg for konsekvensane av handlingane sine.
Samfunnsfaget skal difor gje djupare forståing av forholdet mellom samfunnslivet og det
personlege livet, og stimulere til erkjenning av mangfaldet i samfunnsformer og levevis. På denne bakgrunnen skal faget gje elevane større evne til å tenkje fritt, perspektivrikt, kritisk og tolerant.
av Per Olav Heimstad
På skolene, i media og blant landets politikere er det et stadig fokus på verdien av aktiv forebygging og bekjemping av mobbing i skolen. Ingen elev skal måtte føle seg plaget og/eller utstøtt på grunn av sin identitet – og mangfoldet blant elever skal være like velkomment som det er naturlig. At alle elever skal oppleve å bli inkludert og respektert, har også hjemmel i Kunnskapsløftet.
Under Sosial og kulturell kompetanse i Læringsplakaten står det: ”Et tydelig verdigrunnlag og en bred kulturforståelse er grunnleggende for et inkluderende sosialt fellesskap og for et læringsfellesskap der mangfoldet anerkjennes og respekteres.”
Læreplanen i norsk sier:
Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid med egne tekster og i møte med andres innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Slik representerer faget en demokratisk offentlighet som ruster til deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv.
Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og
trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre kulturer,
aktiv samfunnsdeltakelse og livslang læring.
Læreplanen i RLE sier:
Faget skal være en møteplass for elever med ulik bakgrunn, der alle skal bli møtt med respekt. Kunnskaper om religioner og livssyn og om den funksjon disse har både som tradisjon og som levende kilde til tro, moral og livstolkning, står sentralt i faget. I faget skal det stimuleres til allsidig dannelse, til personlig utvikling og til bevissthet om ens egen identitet.
Læreplanen i samfunnsfag sier:
Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling og til aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking.
Det skal gjere individet medvite om korleis det sosiale fellesskapet påverkar haldningar, kunnskapar og handlingar, og korleis den einskilde kan påverke fellesskapet og sin eigen livssituasjon.
Mennesket samhandlar gjennom språk og uttrykksformer som er prega av den kulturen dei veks inn i. Som reflekterande individ kan mennesket forme seg sjølv. Som politisk individ kan mennesket påverke omgjevnadene sine. Som moralsk individ er mennesket ansvarleg for konsekvensane av handlingane sine.
Samfunnsfaget skal difor gje djupare forståing av forholdet mellom samfunnslivet og det
personlege livet, og stimulere til erkjenning av mangfaldet i samfunnsformer og levevis. På denne bakgrunnen skal faget gje elevane større evne til å tenkje fritt, perspektivrikt, kritisk og tolerant.
av Per Olav Heimstad
Filmstudieark
Forfatter:Per Olav HeimstadKlassetrinn: [8. - 9. trinn, 10. trinn]
Fag: Norsk , Samfunnsfag , RLE-faget
Tema:Individ/gruppe, Kulturmøter/-konflikter, Mobbing, Oppvekst/familie, Tenår/skole og seksualitet, Vennskap/respekt
Fakta
Originaltittel:Tina & Bettina - The MovieRegi:Simen Alsvik
Roller:Odd-Magnus Williamson, Henrik Thodesen, Triana Iglesias, Else Kåss Furuseth, Ingar Helge Gimle, Trine Wiggen, Nils Jørgen Kaalstad, Mari Maurstad, Bjørn Gustavsson
Manus:Espen Enger
Genre:Komedie
Nasjonalitet:Norge
Språk:norsk
Produsent:Tappeluft Pictures v/ Kjetil Omberg og Terje Strømstad i samarbeid med Jørgen Storm Rosenberg
Produksjonsselskap:Tappeluft Pictures
Lengde:1 t. 21 min.
Distribusjon:Nordisk Film Distribusjon
Produksjonsår:2012
Aldersgrense:11 år
Filmplakat: