ParaNorman

Innhold:

- Handlingen

- Om filmen

- Forberedelser til filmen

- Oppgaver til filmen

- Hva læreplanen sier

Handlingen

Norman Babcock er en ung gutt som både kan se og snakke med døde. Dette er det imidlertid ingen i familien hans, eller noen andre i byen han bor i, Blithe Hollow, som tror på. Dermed blir Norman sett på som en raring – og sørgmodig må han finne seg i rollen som einstøing og mobbeoffer.

Men en dag får han vite, av sin onkels gjenferd, at han må overta ansvaret for å bekjempe en forbannelse som en heks lyste over byen for flere hundre år siden. Norman er den eneste som er i stand til å håndtere oppgaven, men ting går galt og byens fremtid ser ut til å gå en mørk fremtid i møte. Døde står opp i fra sine graver som zombier!

Korttenkte voksne og barn gjør forgjeves sine forsøk på å stoppe de levende døde, men før alt er tapt oppdager heldigvis Norman at forbannelsen ikke lar seg oppheve ved hjelp av de gamle metoder. Hjertevarme og imøtekommenhet fungerer bedre enn noe annet middel for at heksa skal gi slipp på sin vrede.

Om filmen

Hovedtema:
ParaNorman opererer på flere plan. Først og fremst er den en underholdningsfilm, den er en komedie – og ønsker å få publikum til å le.

Samtidig tar filmen for seg flere alvorlige tema: det å ikke bli forstått eller trodd av familien din, livet etter døden, svik og sorg. Men først og fremst handler det om å være utenfor – å være en outsider, det å føle seg annerledes enn alle andre. Hvordan takler man det?

Verken foreldrene, søsteren, medelevene eller de øvrige beboerne i byen Norman bor i, tror at Norman kan se og snakke med de døde. På grunn av dette føler Norman seg veldig utenfor – noe som er sentralt i filmens handling. Medelever mobber han, familien hans uttrykker misnøye (faren sier: ”kan ikke du være som andre barn?”) og andre som Norman møter bare ler. Flere unge vil kunne kjenne seg igjen i dette.

Vi som ser alt i fra Normans synsvinkel, blir tatt med på en vurdering av hva er virkelighet? Finnes det mer rundt oss enn det vi er i stand til å erfare med våre fem sanser? Når noen dør, forlater de oss helt?

Og hvem er det som mobber og hvem er det som blir et mobbeoffer? Den eneste som verdsetter Normans nærvær, den litt enkle men ivrige og hjertevarme gutten Neil, sier til Norman: ”Hadde du vært større og dummere hadde du sikkert vært mobber du også.” Er det slik det er?

Filmen handler også om frykt, og hva det som gjør deg redd kan gjøre med identiten din. Som Normans (døde) farmor sier: ”Det er ikke noe galt i å være redd Norman, bare du ikke lar det forandre hvem du er.”

Produksjonen:

ParaNorman er regissert av Sam Fell og Chris Butler. Sistnevnte har også skrevet manus. Filmens hovedperson, Norman, har Butler i stor grad basert på hvordan han selv var som guttunge.

ParaNorman er skapt av animasjonsstudioet Laika. Dette er den andre stop-motion-filmen som noen gang er blitt laget i 3D. Den forrige, også den en Laika-produksjon, var Coraline. Coraline fikk mange priser, samt en Oscar-nominasjon. Filmstudieark til Coraline finner du her: http://www.filmweb.no/skolekino/incoming/article1012004.ece

Hver av karakterene i filmen er tegnet digitalt, men materialiseres ved hjelp av en 3D-printer (3D-printersystemet ZPrinter 650) som former figurene i hardt materiale. Disse tredimensjonale figurene blir så plassert foran kamera, og de kan bevege seg og forandre ansiktuttrykk ved hjelp av at ulike kropps- og ansiktsdeler skiftes ut. Dette kalles replacement animation på engelsk.

Til innspillingen ble det ikke brukt et tradisjonelt (stop motion) filmkamera, men et speilreflekskamera – nærmere bestemt en Canon EOS 5D Mk II, et kamera som det også selges mange av til privat bruk. For å oppnå 3D-effekten ble kameraet montert på en spesialkonstruert bevegelig rigg, som etter hvert knips automatisk forandret vinkelen på kameraet litt, før et nytt bilde ble tatt av samme motiv.

På denne måten kombineres tradisjonell stop-motion-teknikk med tredimensjonale figurer. Norman, for eksempel, ble printet ut i mer enn 1100 ulike deler. Mer enn 31000 deler ble laget til produksjonen totalt. Ulikt satt sammen kan disse delene gi Norman mer enn en og en halv million forskjellige ansiktsuttrykk. Å skape animasjon på denne måten er veldig tidkrevende. En sekvens på 27 sekunder krever at man skifter ut ulike ansiktsdeler på figurene omlag 250 ganger.

De amerikanske originalstemmene tilhører mange velrennomerte skuespillere, eksempelvis Casey Affleck (American Pie, Ocean’s Eleven/Twelve/Thirteen, Mordet på Jesse James av den feige Robert Ford, Tower Heist), Kodi Smit-McPee (The Road, Let Me In), Alex Borstein (Family Guy), Anna Kendrick (Up in the Air, The Twilight Saga: Breaking Dawn – part 1, 50/50), Jodelle Ferland (The Cabin in the Woods, The Twilight Saga: Eclipse), Christopher Mintz-Plasse (Superbad, Dragetreneren, Kick Ass), Jeff Garlin (Curb Your Enthusiasm, Wall-E, Toy Story 3), John Goodman (Familien Flint, O Brother Where Art Though?, One Night at McCool’s, Cars, Monsters Inc., The Artist), Bernard Hill (Titanic, Lord of the Rings: To tårn/Atter en konge, The Scorpion King).

ParaNorman vises på kino i både 2D og 3D, og med både norsk og engelsk tale.

Forberedelser til filmen

Før man ser filmen vil det være en fordel å snakke om hva man legger i begrepene sjel og forbannelse. Og hva er en zombie? Finnes de på ordentlig?

Filmens tittel er også en forklaring verdt. ParaNorman er i seg selv et ordspill, sammensatt av hovedrolleinnehaver Norman sitt navn, samt ordet ”paranormal”. Det paranormale kan beskrives som opplevelser av aktiviteter i en verden utenfor det man kan forklare ut i fra normale erfaringer eller vitenskapelige forklaringer. Eksempler på paranormalitet er opplevelser av gjenferd, UFO-er eller kryptider. Uansett hva man måtte tro på at eksiterer, så kan man enes om at alle disse fenomenene har levd et godt liv innen film, TV, litteratur – samt, ikke minst, i gammel folklore.

Fenomenet heksebrenning kan med fordel også belyses i forkant av visningen.

ParaNorman har en egen hjemmeside som man bør sjekke ut, før og/eller etter å ha sett filmen: http://www.paranorman.com. Har vil man finne masse stoff knyttet til filmen. Man vil for eksempel kunne se spennende og interessante filmklipp – som også er å finne på YouTube (se linker under). (Hjemmesiden krever at den datamaskinen som benyttes er nokså oppdatert. Innstallering av en nyere Flash Player kan være avgjørende. Men å se filmklippene på YouTube skulle være lett håndterbart for de fleste maskiner.)

1) Faces of ParaNorman: https://www.youtube.com/watch?v=mxOMD24k82w
Filmen viser og forklarer hvordan 3D-animasjonsteknikken fungerer. Dette er like fascinerende som det er imponerende.

2) A Norman Childhood: http://www.youtube.com/watch?v=y6PH1zmAvvk
Regissør Chris Butler forteller om hvor vanskelig han syntes sin egen skolegang var, og at mange av Normans karaktertrekk er basert på hvordan han selv var som barn. Butler presenterer en fin filosofi rundt det å vokse opp - som man kan få en god og viktig samtale ut av.

3) You don’t become a hero by being normal: http://www.youtube.com/watch?v=WS0o5oPwvdo
Ulike medvirkende i filmen forteller om at de følte seg annerledes som barn, men nå, som voksne, ser at det i lengden har lønt seg å være seg selv. Hele klippet kan brukes som en oppmuntring til alle de elever som føler seg litt utenfor. I tillegg får man sett enda mer om hvordan denne type animasjon gjennomføres.

All tale i disse klippene er på engelsk, og er definitivt verdt å bruke litt tid på å forstå hva som blir sagt.

En annen ressursside knyttet til filmen er http://weirdwins.com/. Her finner man enda flere filmklipp og tegninger med mer, som byr på masse spennende stoff rundt filmens utførelse, filosofi og budskap.

Forøvrig:

Filmen har fått elleveårsgrense. Til tross for at det hele er animert og humoristisk, egner ikke filmen seg for et yngre publikum da mange av sekvensene i filmen er lagt til mørke og dystre steder hvor død, skrekk og gru formidles med bred pensel.

Da flere av scenene og sekvensene i filmen er lagt til mørke innendørslokaler eller utendørs nattestid, vil det være lettere for tilskuerne å oppfatte detaljene i bildene om filmen kan vises i et rom med gode muligheter for å blende av for lys utenfra.

To andre animasjonsfilmer (med filmstudieark) som anbefales er:

Modig: http://www.filmweb.no/skolekino/incoming/article1064723.ece

Rango: http://www.filmweb.no/skolekino/incoming/article458496.ece

Modig og Rango har til felles med ParaNorman at det å finne sin egen identitet er veldig viktig.

Oppgaver til filmen

Spørsmålene/oppgavene under kommer ikke i en bestemt orden. Disse kan ulike faglærere selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Hver enkelt lærer må også vurdere (og eventuelt korrigere) vanskelighetsnivået til de ulike spørsmål/oppgaver med utgangspunkt i egen elevmasse.

Hvilke spørsmål som skal brukes til klassesamtaler, og hvilke som skal brukes til skriftlige besvarelser o.a. må hver enkelt lærer selv avgjøre. Imidlertid, både temaet mobbing og hva som skjer med et menneske når det dør, er godt egnet til klassesamtaler.

Noen av spørsmålsformuleringene vil avsløre elementer fra filmens slutt. Disse kan derfor med fordel presenteres først etter at filmen er vist.

Om mobbing

01: Hvorfor synes de andre i byen at Norman er en raring?

02: Hvordan behandler de andre elevene Norman i skolegården og på gangen? Hva ville du ha gjort hvis du så en medelev bli behandlet slik?

03: Alvin er den som plager Norman mest. Hvorfor tror du han har valgt Norman som offer? Hvorfor tror du Alvin er blitt en mobber?

04: Er det noen forskjell på hvilke måter gutter og jenter mobber på? Begrunn svaret.

05: Neil sier til Norman: ”Hadde du vært større og dummere hadde du sikkert vært mobber du også.” Hva mener han med dette? Er du enig?

Om døden

06: I løpet av livet vil alle oppleve at noen man er glade i dør. Går det an å snakke med de døde? Hvis du kunne snakke med noen som var døde, hvem ville du ha snakket med, og hva ville du ha snakket med han/henne om?

07: Ulike religioner tenker og tror ulikt rundt hva som skjer med et menneske etter at det har dødd. Se på ulike religioner, og lag en oversikt over hva de sier om tilværelsen etter døden. Hvorfor tror du det er så mange forskjellige synspunkt?

08: Hvis noen du kjente godt fortalte deg at han/hun kunne se døde mennesker – og å snakke med dem – hvordan ville du ha reagert?

09: Hva ville dine foreldre ha sagt og gjort hvis du fortalte dem at du kunne se og snakke med døde?

10: Skriv en samtale (dialog) mellom deg selv og en person som døde på 1700-tallet. Hva ville dere ha snakket om, tror du?

Om karakterene

11: Hva er Normans sterke sider? Hva er hans svake?

12: Hvordan vil du beskrive forholdet mellom Norman og søsteren Courtney? Hvordan forandres deres forhold i løpet av filmen – og hvorfor?

13: Beskriv Mr. Prenderghast, Normans onkel. Er han normal eller gal? Er han slem eller snill? Begrunn.

14: Hvilke personer/skikkelser i filmen ønsker Norman godt, og hvem ønsker han ondt?

15: Hva er Neils sterke sider? Hva er hans svake?

16: Hvordan synes du at Normans foreldre burde ha reagert når Norman fortalte at han kan se og snakke med de døde?

17: Tegn din egen karakter som du synes ville ha passet inn i filmen. Skriv ti stikkord som beskriver karakteren din.

18: Ingen av de voksne i denne filmen er fremstilt særlig vakre eller smarte. Hvorfor tror du filmskaperne har valgt å gjøre det på denne måten?

19: Filmens manusforfatter, Chris Butler, har baserte utformingen av karakteren Norman på hvordan han selv var som barn. Har du selv noen gang skrevet fiksjon (skolestiler o.a.), der enkelte karakterer har vært inspirert av personer du selv kjenner?

Generelt

20: Hva er sjel? Hvem er det som tror at mennesket har en sjel, og hvem tror det ikke?

21: Hva har filmskaperne gjort for å gjøre ulike scener skumle? Hva synes du var mest skummelt? Begrunn.

22: Gå inn på filmens hjemmesiden www.paranorman.com. Kos deg med de ulike aktivitetene her. Se på filmklippene for å lære mer om hvordan filmskaperne har laget filmen – og om hvilke tanker de har hatt rundt filmens handling/tematikk. All tale er på engelsk, så gjør så godt du kan – og be eventuelt om hjelp – for å forstå hva som sies.

23: Finn eksempler på hva som kalles paranormalt. Er det noen som hevder at de klarer å bevise at disse paranormale fenomenene er ekte?

24: I et av filmklippene på paranorman.com sier de at ”You don’t become a hero by being normal”. Hva menes med dette? Er du enig?

25: Kan en komedie klare å rette fokus mot et seriøst tema like bra som en alvorlig/ikke-morsom film? Begrunn svaret, og gi gjerne eksempler.

26: Finn ut hva en zombie er. Gi eksempler på fortellinger (filmer, TV-serier, bøker, tegneserier) som inneholder zombier. Hvor vanlig er det at zombier er med i komedier/animasjonsfilmer? Vet du om andre overnaturlige skapninger fra filmer/serier du har sett eller i litteratur du har lest? Gi eksempler.

27: Finn ut mer om heksebrenning. Hva slags religion/folketro preget heksebrenningens tid?

28: Tenk på samtalen som Norman har med ”Heksa” i slutten av filmen. Den romerske forfatteren Plinius sa en gang at ”Mine fiender er ikke de som gjør meg vondt, men de som gjør meg ond.” Hvordan synes du dette sitatet passer med ”heksas” historie?

29: Hva synes du om graden/mengden av vold/action/skrekk i filmen? Har filmskaperne brukt for milde, for harde eller passe virkemidler når de formidler vold, action og skrekk? Filmen har elleveårsgrense. Synes du denne aldersgrensen er riktig? Begrunn.

Generelle filmstudiespørsmål:

30: Hvilke virkemidler har filmskaperne brukt for å få frem ulike stemninger? (Stikkord: klipp, musikk, tempo, farger m.m.)

31: Sammenlign ParaNorman med en eller flere andre filmer du har sett. Lag en oversikt over likheter i måtene historiene blir fortalte på. (Les mer om klassisk filmfortellingsstruktur i dette studiearket: http://www.filmweb.no/skolekino/incoming/article458496.ece)

32: Velg en scene/sekvens fra filmen som du likte godt, og forklar hva du synes gjorde denne scenen bra.

33: Gjenfortell filmens handling med om lag femti ord.

34: Skriv en anmeldelse av filmen. Fortell om hva du likte og hva du ikke likte. Begrunn synspunktene dine.

Hva læreplanen sier

Det paranormale

Under Det skapende menneske i Kunnskapsløftet står det: (…) fri fabulering og fantasi, undring og diktning gir åpninger for å skape livaktige, eventyrlige verdener østenfor sol og vestenfor måne – og ved det gjøres virkelighetens verden mer mangesidig og fantastisk for alle.

Filmer som ParaNorman vil derfor virke stimulerende på elevers evner til å fantasere og å undre seg. Og tanker rundt forskjellene på liv og død preger de fleste barn og unge. I møte med andre mennesker og kulturer blir man raskt gjort oppmerksom på at det i verden blir tenkt veldig ulikt rundt disse store spørsmålene.

Samtidig står det videre:

Øvelse i vitenskapelig forståelse og arbeidsmåte krever trening av tre egenskaper:

• evnen til undring og å stille nye spørsmål

• evnen til å finne mulige forklaringer på det en har observert, og

• evnen til gjennom kildegransking, eksperiment eller observasjon å kontrollere om forklaringene holder.

Vil da å utforske det paranormale – og ubevisbare tanker rundt hva som skjer når man er død – komme i konflikt med denne treningen på å gå vitenskapelig til verks for å finne svar? Nei. Skolen skal romme mer enn bare fasitsvar. Fremst i Kunnskapsløftet står det om Det meningssøkende menneske:

Åndsfrihet innebærer ikke bare romslighet for andre syn, men også mot til å ta personlig standpunkt, trygghet til å stå alene og karakterstyrke til å tenke og handle etter egen overbevisning.

Åndsfrihet innebærer friheten til å også selv velge hvilke åndelige dimensjoner og sfærer man får til å passé inn sitt eget univers – også det etter døden. Og å under seg vil aldri ha som mål å måtte nå de same konklusjoner som noen majoritet.

Mobbing, identitet og inkludering

I sammenheng med temaene mobbing, identitet og inkludering sier Læreplanen blant annet dette:

Under Sosial og kulturell kompetanse i Læringsplakaten står det: ”Et tydelig verdigrunnlag og en bred kulturforståelse er grunnleggende for et inkluderende sosialt fellesskap og for et læringsfellesskap der mangfoldet anerkjennes og respekteres.”

Læreplanen i norsk sier:

Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. (…) Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre kulturer, aktiv samfunnsdeltakelse og livslang læring.

Læreplanen i RLE sier:

Kunnskaper om religioner og livssyn og om den funksjon disse har både som tradisjon og som levende kilde til tro, moral og livstolkning, står sentralt i faget. I faget skal det stimuleres til allsidig dannelse, til personlig utvikling og til bevissthet om ens egen identitet.

Læreplanen i samfunnsfag sier:

Det skal gjere individet medvite om korleis det sosiale fellesskapet påverkar haldningar, kunnskapar og handlingar, og korleis den einskilde kan påverke fellesskapet og sin eigen livssituasjon.

Som reflekterande individ kan mennesket forme seg sjølv. (…) Som moralsk individ er mennesket ansvarleg for konsekvensane av handlingane sine.

Samfunnsfaget skal difor gje djupare forståing av forholdet mellom samfunnslivet og det personlege livet, og stimulere til erkjenning av mangfaldet i samfunnsformer og levevis. På denne bakgrunnen skal faget gje elevane større evne til å tenkje fritt, perspektivrikt, kritisk og tolerant.

Kunst og håndverk

Det blir heller ikke feil å studere animasjonsteknikk, karakterdesign og lignende ut i fra formålene i Kunst og håndverk-faget. Og hvor mange læreplanmål i faget ville man ikke ha oppfylt om man prøvde å lage sin egen animasjonsfilm? I læreplanen står det:

I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale

bildemedier vektlagt. Form, farge og komposisjon samt idéutvikling, problemløsning og

symbolbehandling er sentrale emner i hovedområdet. Eksperimentering med visuelle virkemidler står sentralt i arbeid visuell kommunikasjon i ulike medier.

I design står formgiving av gjenstander sentralt. Her videreføres håndverkstradisjonen i

faget. Design omfatter både arbeid direkte i materialer og arbeid med skisser og modeller. Utforming av ideer, arbeidstegninger, produkter og bruksformer står sentralt. Kjennskap til materialer, problemløsning og produksjon kan danne grunnlag for innovasjon og entreprenørskap.

Av Per Olav Heimstad

ParaNorman

Filmstudieark

Fakta