Barbara

Handlingen

Året er 1980, vi befinner oss i Øst-Tyskland, og sikkerhetspolitiet Stasi gjør sitt beste for å holde enhver opposisjon mot kommunistpartiet nede. Vi blir kjent med Barbara, en barnelege som har falt i unåde hos Stasi fordi hun har søkt om utreisevisum til Vest-Tyskland, for å forenes med kjæresten sin. Barbaras kompetanse som lege er ikke noe Øst-Tyskland ønsker å miste, og Stasi straffer henne med å sende henne fra sin arbeidsplass i Berlin til et avsidesliggende sykehus på landsbygda. Leiligheten hun får tildelt er forfallen, og hun blir kontinuerlig overvåket samt regelmessig nedverdiget ved å få leiligheten ransaket og seg selv kroppsvisitert.

Det som holder henne oppe er at kjæresten i vest forbereder hennes flukt. I mellomtiden holder hun seg aktiv ved å pleie sine pasienter så godt hun kan. Uansett hvor mye hun ikke kan fordra stedet, klarer hun ikke å unngå og bry seg om de pleietrengende som ankommer sykehuset. I tillegg makter hun heller ikke å la være og bli fascinert over sin legekollega Andre, selv om hun ikke vet om hun kan våge å stole på ham.

Om filmen

Barbara er regissert av den velrennomerte og prisbelønte tyske regissøren Christian Petzold. Hovedrolleinnehaver Nina Hoss, og flere av de andre medvirkende i filmen, er svært godt kjente aktører i tysk filmbransje.

Barbara kan tilnærmes på flere nivå. Filmen kan benyttes som en utmerket illustrasjon på Stasi-regimets absurde kontrolljag i Øst-Tyskland – og hvordan dette påvirket menneskers liv i alt. Dette krever at elevene har fått gode forkunnskaper rundt Den kalde krigen generelt, og Øst-Tyskland i samme periode spesielt.

Filmen kan også sees på som en kjærlighetshistorie hvor mennesker møtes i en tid og på et sted hvor stor usikkerhet råder – hvor man ikke vet hvem som er venn og hvem som er fiende – og hvor man midt opp i dette skal prøve å stole på sine egne følelser. Hvor kjærlighet må være mer vågal og bekjempe mer tvil enn hva som er trygt for ens egen liv og helse.

Uansett hvordan man tilnærmer seg filmen, og uansett hvilket modningsnivå den aktuelle elevgruppa har, så vil det være på sin plass å bruke tid på forarbeid før visningen. (Se under.)

Filmen har ingen aldersgrense da den ikke inneholder noen scener som antas å ha skadelig virkning på noen aldersgruppe. Imidlertid, filmens tema og handling er rettet mot en voksen målgruppe, så yngre elever enn ungdomsskolealder vil neppe ha et særlig rikt utbytte.

Uansett elevnivå, all tale i filmen er på tysk, og gitt alle filmens begrep, sjargonger og terminologier knyttet til gitte tidsepoke, politikk, sykehusmiljø o.a., så vil det å se en versjon med norske undertekster være nødvendig for de aller, aller fleste.

Forberedelser til filmen

Først: vær klar over at det finnes mengder av informasjon rundt Barbara på http://barbara-der-film.de/ - blant annet filmtrailer, presseskriv, stillbilder, linker til filmklipp med intervjuer og reportasjer fra innspillingen, skuespillerbiografier med mer. Vel å merke, her er all tekst og tale på tysk.

Her på Filmweb vil du også kunne lese en fyldig omtale av Barbara under filmens egen filminfoside: http://www.filmweb.no/film/article906062.ece. Omtalen er skrevet av historiker og forfatter Astrid Sverresdotter Dypvik. Dypvik har utgitt boka "Det var DDR - Forteljingar om eit nedlagt land" på Samlaget.

Annen anbefalt lesning er ”Stasiland” av Anna Funder (Cappelen Damm). Gjennom flere møter med tidligere borgere av Øst-Tyskland, gjenforteller Funder flere hoderystende beretninger om hvordan menneskene under Stasi-regimet ble undertrykt.

To andre filmer med utgangspunkt i forholdene i Øst-Tyskland under Den kalde krigen er ”Good bye, Lenin” (2003) (http://www.filmweb.no/film/article905446.ece) og ”De andres liv” (2006) (http://www.filmweb.no/film/article908292.ece). Undertegnede må understreke at sistnevnte film er fabelaktig.

Innen skjønnlitteratur vil bøker som ”The Hunger Games” av Suzanne Collins og ”1984” av George Orwell, på hver sin måte, bidra til å øke elevers forestillingsevne rundt det å leve som individ under en totalitær styresmakt.

Som nevnt under ”Om filmen” (over), kan man tilnærme seg Barbara på flere nivå. Man må selv vurdere elevgruppens nivå – og hvilke mål man trenger å oppfylle i læreplanen (se nederst). Man kan velge å vektlegge filmen som et karakterstudium og/eller en kjærlighetsfortelling. Alternativt kan man (i tillegg) gå inn i et generell studium av hvordan enkeltindivider tilpasser seg i et land hvor statsapparatet i så stor grad begrenser den individuelle frihet. Dette krever ikke samme mengde forarbeid som hvis man ønsker å gå inn i en politisk-historisk analyse. Skulle man imidlertid ønske å bruke Barbara som et vindu inn mot en større forståelse for det østtyske samfunn under Den kalde krigen, bør man gi elevene tilstrekkelige forkunnskaper om hvordan kommunistpartiet fikk grep om Øst-Tyskland i årene etter Jaltakonferansen i 1945 – og om hvordan sikkerhetspolitiet Stasi utviklet seg til å kunne kontrollere hele landet ved hjelp av etterretning – og etablering en landsomfattende frykt for å bli angitt av sine nærmeste.

Oppgaver til filmen

Spørsmålene/oppgavene under kommer ikke i en bestemt orden. Disse kan ulike faglærere selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Hver enkelt lærer må også vurdere (og eventuelt korrigere) vanskelighetsnivået til de ulike spørsmål/oppgaver med utgangspunkt i egen elevmasse.

Noen av spørsmålsformuleringene vil avsløre elementer fra filmens slutt. Disse kan derfor med fordel presenteres først etter at filmen er vist.

Enkelte spørsmål/oppgaver leder tilbake til (tilsynelatende) små detaljer i filmen. Det bør derfor ikke gå så lang tid fra filmen blir sett til man jobber med disse.

Spørsmål knyttet til de politiske og samfunnsmessige forhold:

1: Les om hvordan seierherrene etter Den andre verdenskrig bestemte hvordan Tyskland skulle håndteres (Jaltakonferansen). Hvordan ble det så utrolig stor forskjell på om man levde i Øst-Tyskland eller Vest-Tyskland?

2: Finn ut om hvilken type leder Josef Stalin var (Sovjetunionen) – og hvordan dette påvirket de landområdene han fikk politisk kontroll over etter Den andre verdenskrig.

3: Hvor lenge hadde kommunistpartiet og Stasi kontroll over Øst-Tyskland? Hvordan mistet de til slutt makten? Bruk internett og/eller snakk med noen du vet kan litt om dette. Skriv stikkord som du kan fortelle ut fra.

4: Bruk internett og bøker, og finn ut hvilke metoder Stasi benyttet for å kontrollere østtyskerne. Gi eksempel på overvåkingsmetoder, torturmetoder og metoder for psykisk terror.

5: Sammenlign Øst-Tyskland under Den kalde krigen med samfunnet som skildres i The Hunger Games (filmen eller boka). Ta hensyn til både de politiske og hverdagslige forhold. Filmstudieark til The Hunger Games finner du her: http://www.filmweb.no/skolekino/incoming/article1012339.ece

6. For klasser med tysk tilvalgsfag: Gå inn på http://barbara-der-film.de/. Velg en tekst du synes virker interessant, og oversett denne.

7: I hvor stor grad blir man overvåket i Norge? Hva med andre land? Finn eksempler på land i verden hvor innbyggerne har grunn til å frykte at myndighetene overvåker folks privatliv.

8: Hva ville du ha gjort om du levde i et land hvor politiet regelmessig ransaket leiligheten din og kroppsvisiterte deg? Hvordan ville du ha taklet det om du aldri visste helt hvem du kunne stole på?

Spørsmål knyttet til rollefigurene:

9: Sammenlign Jörg (Barbaras kjæreste) og Andre (legen). Hvilke forskjeller og likheter ser du?

10: Hva er det som får Barbara til å bry seg om Stella? Hvorfor lar Barbara til slutt Stella rømme fra landet istedenfor at hun selv gjør det?

11: I filmen forteller Barbaras kjæreste, Jörg, at når hun har klart å rømme i fra Øst-Tyskland, så trenger hun ikke å jobbe, fordi han tjener så godt. Hva tror du Barbara tenker om dette?

12: Hvor viktig er legejobben for Barbara, og hvordan kommer dette til uttrykk i filmen? Sammenlign hvor stor kjærlighet Barbara har til jobben sin sammenlignet med hennes kjærlighet til Jörg.

13: Hvem sin side er den eldre leilighetsvertinnen på? Stasi eller Barbara? Begrunn svaret ditt.

14. Finn ut når menneskene i Øst-Tyskland ble frie til å reise i fra landet når de måtte ønske. Skriv ned noen punkter om hva du tror Barbara valgte å gjøre den dagen Stasi og kommunistpartiet ikke lengre kunne bestemme over livet hennes.

15: Avansert: I en scene i filmen snakker Andre og Barbara om Rembrandts maleri ”Dr. Nicolaes Tulps anatomileksjon”. Hva tror du Andre indirekte prøver å fortelle Barbara her?

Generelle spørsmål knyttet til filmens innhold:

16: Hva synes du er vakkert ved filmen? Går det an å fortelle en historie fra et slikt ødelagt samfunn, og likevel formidle vakre ting? Begrunn svaret ditt. Finn ut hva begrepet ”ostalgi” betyr.

17: Gi eksempler på steder i filmen der litteratur bidrar til å knytte bånd mellom mennesker. (Stikkord til lærer: Mark Twains ”Huckleberry Finn”, juvelkatalogen, boka som Barbara lånte av Andre.)

18: Hva synes du om filmens slutt, når Barbara, Andre og pasienten er i samme rom. Ingen sier noe. Synes du det er bra at scenen er taus, eller skulle du ha ønsket at en av de sa noe? Eventuelt hva?

Generelle filmstudiespørsmål:

19: Hvilke virkemidler har filmskaperne brukt for å få frem ulike stemninger? (Stikkord: klipp, musikk, tempo, farger m.m.)

20 : Velg en scene/sekvens fra filmen som du likte godt, og forklar hva du synes gjorde denne scenen bra.

21: Gjenfortell filmens handling med om lag femti ord.

22: Skriv en anmeldelse av filmen. Fortell om hva du likte og hva du ikke likte. Begrunn synspunktene dine.

Hva læreplanen sier

Flere fag kan dra god nytte ut av en studie av og samtaler rundt Barbara, men det vil være særs naturlig å koble visningen og studieopplegget til samfunnsfagundervisningen.

SAMFUNNSFAG

Læreplanen sier blant annet følgende om formålet med samfunnsfag:

- Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling og til aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. Faget skal stimulere til utvikling av kunnskap om det kulturelle mangfaldet i verda i fortida og samtida, og til forståing av forholdet mellom naturen og dei menneskeskapte omgjevnadene.

- Ved å påverke lysta til å søkje kunnskap om samfunn og kulturar skal faget òg fremje evna til å diskutere, resonnere og til å løyse problem i samfunnet.

Blant fagets hovedområder finner vi:

- Historie: Hovudområdet dreier seg om undersøking og drøfting av korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene.

- Samfunnskunnskap: Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap.

Videre under ”Kompetansemål i faget” står det:

Etter 10. årssteget

Historie: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

- presentere ei historisk hending med utgangspunkt i ulike ideologiar

- skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i

samfunnet påverkar tankar og handlingar

- drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i eit historisk og notidig perspektiv med elevar frå andre skular ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy

- lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane

- drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens

samfunn opnar for nye omveltingar

Samfunnskunnskap: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

- gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og

maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati

NORSK

I den grad man måtte vektlegge Barbara som en ren kjærlighetshistorie og/eller personskildring, vil også norskfagets målsettinger fint la seg forende med budskapet/innholdet i Barbara:

Blant kompetansemål etter 10. årstrinn står det:

Språk og kultur

- presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar

Dette henspiller primært til muntlige tekster, men en historisk film som medium, uansett hvor tale- eller handlingsstyrt den måtte være, vil fint kunne gå inn under dette.

TYSK

Læreplanen i fremmedspråk sier blant annet følgende om tyskfagets formål:

- Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan mennesker lever og tenker.

- Språkkompetanse gir mulighet for deltakelse i internasjonale sammenhenger og bidrar til å gi et mer nyansert bilde av internasjonale prosesser og hendelser. I en verden med økende mobilitet og digital samhandling er kompetanse i flere språk og interkulturell kompetanse en forutsetning for kommunikasjon og deltakelse på mange områder.

- Å lære et fremmedspråk dreier seg først og fremst om å bruke språket – å lese, lytte, snakke og skrive – i forskjellige sammenhenger. I tillegg innebærer det kommunikasjon om og innsikt i andres levemåter, livssyn, verdier og kulturer, noe som kan føre til større bevissthet om egen kultur og nye muligheter til opplevelser. Opplevelse av og innsikt i kulturelle forhold er en kilde til personlig vekst og dannelse og kan gi større muligheter i utdanning, arbeidsliv og fritid.

RLE

I tillegg kan filmen brukes i RLE-faget som diskusjonsgrunnlag/utgangspunkt for vurdering av etiske valg.