Filmweb
 
 

Skvis

Innhold:

- Handlingen

- Om filmen

- Forberedelser til filmen

- Oppgaver til filmen

- Hva læreplanen sier

Handlingen

Det er sommerferie, foreldre er bortreiste, og vi blir kjent med en jentegjeng som ser frem til gode dager sammen. De har tenkt å nyte skolefri, sosialt samvær … og tid sammen med hestene i stallen.

I løpet av en bursdagsfest snus imidlertid alt på hodet. Tiden hvor temaet hest var det store blant jentene, ser ut til å være over. For nå krever plutselig ulike gutter så plagsomt mye oppmerksomhet. Eller er det egentlig plagsomt? Uansett: Hvilke gutter er bra for dem? Kan man fortsatt stole på venninnene sine? Hvem har rett til å bli kjæreste med hvem?

Disse, og mange andre spørsmål, må man ta stilling til når puberteten slår inn. Hvordan skal venninnene klare å bevare sitt gode vennskap midt opp i alt dette? De har jo lovt hverandre å aldri la gutter ødelegge forholdet seg imellom.

Utfyllende handlingsreferat:

Venninnene Ida (Julie Nordhuus), Molly (Elise Strømberg Mærlie), Beate (Hanne Øberg) og Hanne (Marthe Vonheim) skal tilbringe sommeren sammen – på Helgelandskysten. De har kun seg selv å tenke på. Foreldrene har skygget banen. Jentene har lenge hatt hest som felles hobby og lidenskap, men når de skal feire Idas 16-årsdag, så skjønner de at gutter er i ferd med å bli vel så interessant som noe annet. Deres motto, ”aldri svikt en venninne for en gutt”, blir stilt på en knallhard prøve.

I et forsøk på å spleise Beate med den kjekke Gustav (Victor Haugen Kristiansen) ender Ida opp med selv å forelske seg i ham. Og Molly, som nylig er blitt kjæreste med Lukas (Ole Andreas Strømsnes), må nedbrutt registrere at Lukas sin kompis, Even (Steffen André Fagerbakk), uhindret utøver et psykisk maktspill over ham.

Bursdagsfesten ender i frustrasjon og splittelse. Alt de tidligere har tatt for gitt, resulterer i en lang rekke uavklarte situasjoner. Puberteten har tatt overhånd. Even utnytter at Molly blir så full at hun ikke klarer å ta vare på seg selv. Beate blir fra seg over å se Ida og Gustav flørte, og Ida selv aner ikke hvordan hun skal håndtere følelsene sine. Hanne prøver like fortvilet som forgjeves å minne de andre om at hest er best.

Til slutt må alle, under press fra omgivelsene, bestemme seg for hvem man ønsker å være. Miljøet stiller krav til at man er ærlig på hva man står for --- eksempelvis: hvem man har følelser for, hvor vidt man ønsker å bestemme mer over seg selv enn det kompisene gjør, i hvor stor grad gamle hobbyer betyr like mye som før - og er man like selvsikker og erfaren som det man utgir seg for å være …?

Om filmen


Skvis er oppfølgeren til Til siste hinder http://www.filmweb.no/film/article909491.ece - som kom i fjor (2011). Begge disse er skrevet og produsert av Kathrine Haugen. Kathrine Haugen er også regissøren bak Skvis. Hun er i tillegg kjent for å ha skrevet manus til TV-serien Himmelblå.

I Til siste hinder er det venninnenes felles hesteinteresse som står i fokus, men i Skvis er jentene blitt eldre, og det er gutter som både krever og får mest oppmerksomhet.

Skvis er innspilt på Helgeland, og mange av rollekarakterene spilles av ungdommer fra lokalmiljøet.

Filmens varighet, 75 minutter, utgjør en fin lengde til skolebruk.

Sentralt i filmen står hvordan en ungdoms interessesfære endrer seg i løpet av puberteten. Det motsatte kjønn blir mer og mer spennende. Dette kan virke like forvirrende på ens venner som seg selv.

I tillegg handler Skvis om hvordan en ungdomsgruppe ofte består av både ledere og etterfølgere – og om den gjensidige avhengigheten mellom disse partene. Man kan fint bruke filmen til å belyse ulike typer mobbing og hersketeknikker blant ungdom.

Filmen sier også mye om vennskap – eksemplifisert gjennom flere ulike relasjoner mellom de ulike rollekarakterene.

Andre filmer med tilsvarende tematikk er:
Få meg på, for faen:
http://www.filmweb.no/skolekino/incoming/article1012243.ece

Tina & Bettina – The Movie:
http://www.filmweb.no/skolekino/incoming/article1065895.ece

Si at du elsker meg:
http://www.filmweb.no/skolekino/incoming/article1012263.ece
Forberedelser til filmen

Svik bør forberedes. Det er lett å gå glipp av dybden i handlingen – og filmens potensiale som samtaleutgangspunkt – om man ikke på forhånd er oppmerksom på å være på utkikk etter ulike kjerneelement.

I det følgende finner du ulike forslag til spørsmål/oppgaver som elevene med fordel kan ha satt seg inn i før de ser filmen. Flere av disse henspiller på små detaljer i handlingen --- det bør derfor ikke være for stor avstand i tid mellom forarbeid, visning og etterarbeid.

A) Legg merke til åpningssekvensen, hvor tre gutter kommer kjørende på moped. Se hvordan Even er plassert i følget. Legg så merke til hvordan Even ankommer på moped i filmens aller siste sekvens. Sammenlign disse to situasjonene. Hva forteller forskjellen på disse to bildene om Evens utvikling i løpet av filmens handling?

B) Merk deg scenen i filmens oppstart hvor Molly kommer inn i garasjen hvor de andre mekker moped. Hva ville du ha gjort eller sagt om du var tilstede i denne situasjonen?

C) Hvem er filmens hovedperson? I filmteori leser man ofte at en films hovedperson er den som utvikler seg mest i løpet av handlinga. Hvordan får du dette til å stemme med Skvis? Hvem er avbildet på filmplakaten? Hvem ser vi først i filmen? Hvem har de første replikkene? Hvem blir vi best kjent med? Hvem står overfor den største konflikten? Still deg selv slike spørsmål – og finn ut hvilke rollekarakterer du synes er viktigst for filmen. Kan ’en hel vennegjeng’ være hovedrolleinnehaver?

D) Mens du ser filmen, finn eksempler på scener hvor blikk og kroppsspråk mellom karakterene forteller oss om hva de tenker og føler, uten at de sier noe.

E) De fleste skuespillerne er unge mennesker uten skuespillerutdanning. Hvis du skulle ha spilt i filmen, hvilken rolle ville du ha hatt, og hvordan ville du eventuelt ha spilt denne rollen annerledes?

F) Hvor mange voksne mennesker ser vi i løpet av filmen? Er mengden bevisst fra filmskaperens side, tror du? Hvilken funksjon i filmen har de voksne?

G) I slutten av filmen blir forelskelse sammenlignet med å få et myggstikk. Hva synes du om denne sammenligningen? Begrunn svaret ditt.

H) Diskuter i hvor stor grad enkeltpersoner har makt i skolemiljøet ditt. Hvorfor er det så viktig for noen å øve makt over andre? Hvilke ulike typer mobbing finnes? Er det forskjell på måter gutter og jenter mobber på?
Oppgaver til filmen

Spørsmålene/oppgavene under kommer ikke i en bestemt orden. Disse kan ulike faglærere selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Hver enkelt lærer må også vurdere (og eventuelt korrigere) vanskelighetsnivået til de ulike spørsmål/oppgaver med utgangspunkt i egen elevmasse.

Noen av spørsmålsformuleringene vil avsløre elementer fra filmens slutt. Disse kan derfor med fordel presenteres først etter at filmen er vist.

01: Gjennomgå de av oppgavene over (under ”Forberedelser til filmen”) som ble valgt ut på forhånd. Hvis ingen av forarbeidsoppgavene ble valgt, prøv likevel i etterkant av filmen å jobbe med følgende:
- Sammenlign Evens status i filmens første og siste sekvens (når han sitter på moped).
- Hva mener du burde ha blitt sagt/gjort i den scenen hvor Molly har ankommet garasjen hvor de mekker motor?
- Hvem er filmens hovedperson? Hvilken karakter er det som utvikler seg mest? Begrunn svarene.
- Kan du gi eksempler i fra filmen hvor blikk og kroppsspråk avslørte karakterenes tanker og følelser?

- Hvilken skuespillerrolle i filmen ville du ha valgt, om du skulle ha vært med? Og hvordan ville du eventuelt ha spilt denne rollen annerledes?
- Hvilken funksjon spiller voksne i filmen?
- Hva synes du om filmens sammenligning mellom forelskelse og myggstikk. Kan du gi en tilsvarende beskrivelse av forelskelse, hvor du sammenligner med noe annet?
- Inneholder filmen noen former for mobbing som du kjenner igjen i eget skolemiljø? Utdyp.

02: Hva er filmens budskap?

03: Hvorfor tror du filmskaperne har valgt å kalle filmen for Skvis? Hva synes du om tittelen? Begrunn svaret ditt.

04: Hvorfor tror du Even har klart å få så mye makt over Lukas? Hva er det han sier og gjør for å holde på denne makten?

05: Hvorfor ønsker enkelte å kontrollere vennene sine? Hvorfor tror du noen lar seg kontrollere?

06: Hva tenker du er vanlig at skjer med interesseområdene til en ungdom når han/hun kommer i puberteten? Hvorfor?

07A: Venninnegjengen i filmen hadde som motto å ”aldri svikte en venninne for en gutt”. Likevel opplevde jentene svik innad i gjengen sin. Kan noen av dem bebreides for dette, eller var det uunngåelig?

07B: Beate var forelsket i Gustav, og da Ida skulle prøve å spleise de to, ble hun selv forelsket i ham. Kan Ida bebreides for at hun fikk følelser for Gustav? Begrunn svaret ditt.

08: Det er vanlig at bestevenner opplever at de kommer til å være bestevenner for alltid. Hva skal til for at to bestevenner ikke har kontakt mer? Gi ulike eksempler.

09: Mot slutten av filmen sier Gustav at han elsker Ida, selv om de ikke har kjent hverandre særlig lenge. Hvor mye kraft ligger i uttrykket ”Jeg elsker deg”? Når er det for tidlig å si dette --- og når er det for sent?

10: Mye av Evens forsøk på å være morsom knyttes til skitten tale og vulgære ordspill. Hvor vanlig er dette i en ungdomskultur? Er dette en form for humor som er mest vanlig blant ungdommer? Hva kan være morsomt med denne formen for humor, og hva er ikke like morsomt?
11: Etter at Even har antastet Molly i fylla, tilgir Lukas (Mollys kjæreste) ham og sier ”du var veldig full og ikke klar over hva som skjedde”. Hva synes du om Lukas sin holdning? Begrunn svaret ditt.

12: Hvor viktig er alkohol i en ungdomskultur?

13: Hvilke sammenhenger ser du mellom alkoholforbruk og sexpress?

14A: Har man like mye ansvar for hva man sier og gjør når man er full, som når man er edru? Hvor mye skyld har Molly i at hun blir antastet av Even?
14B: Hva sier norsk lov om hvor mye ansvar man har i en strafferettslig sammenheng, om man var beruset i gjerningsøyeblikket?

15: Helt til slutt i filmen innrømmer Even at han har oppført seg dårlig. Han spør om han kan få spandere is på alle de andre. Er det å kjøpe ting til andre en god måte å skape vennskap på? Er denne spørsmålsformuleringen rettferdig overfor Even i denne situasjonen? Begrunn svaret ditt.

16: Skvis er en oppfølger til Til siste hinder. I Til siste hinder står interessen for hester i fokus. I Skvis handler det om å oppdage det motsatte kjønn. Hvis filmskaperne skal lage en tredje film om denne jentegjengen, hva mener du denne filmen skulle handle om?

17: Gi eksempler på ulike måter ungdom flørter med hverandre på.

18: I lys av filmen, kan du peke på forskjeller ved ungdomskulturer på bygda og i byen? Lag en liste.

19: Skvis er spilt inn på Helgelandskysten. Når Ida og Gustav går på tur sammen, går de opp til fjellet Torghatten. Torghatten er et kjent landemerke og en godt besøkt turistattraksjon. Finn ut hva det er som gjør Torghatten så spesiell!

20: Er det noen i filmen som lyver på et tidspunkt hvor man kan forsvare at de (der og da) ikke forteller sannheten? (En hvit løgn.)

21A: Er det noen forskjell på hvilke måter gutter og jenter mobber på? Begrunn svaret.

21B: I lys av filmen, gi eksempler på hva som kan være forskjellen på hvordan gutter og jenter løser konflikter.

22: Bli enige om hva som legges i begrepene ”billig” og ”hore”. Tilføy gjerne andre slike kallenavn på lista. Hva ønsker de som bruker disse betegnelsene å oppnå? 

23: Gjorde noen av scenene i filmen deg flau? Ble du noen gang trist i løpet av handlingen? Hva fikk deg til å le? Hvilke ulike følelser satt du med i løpet av visningen? Sammenlign dine følelsesmessige reaksjoner med andres.
Generelle filmstudiespørsmål:

24: Velg en av rollekarakterene i filmen og lag en beskrivelse av hvordan han/hun forandrer seg i løpet av handlingen. Hva er de viktigste årsakene til denne forandringen?

25: Hvilke virkemidler har filmskaperne brukt for å få frem ulike stemninger? (Stikkord: klipp, musikk, tempo, farger m.m.)

26: Velg en scene/sekvens fra filmen som du likte godt, og forklar hva du synes gjorde denne scenen bra.

27: Gjenfortell filmens handling med om lag femti ord.

28: Skriv en anmeldelse av filmen. Fortell om hva du likte og hva du ikke likte. Begrunn synspunktene dine.
Hva læreplanen sier

… om identitet, mobbing, kommunikasjon, respekt o.a.:

På skolene, i media og blant landets politikere er det et stadig fokus på verdien av aktiv forebygging og bekjemping av mobbing i skolen. Ingen elev skal måtte føle seg plaget og/eller utstøtt på grunn av sin identitet – og mangfoldet blant elever skal være like velkomment som det er naturlig. At alle elever skal oppleve å bli inkludert og respektert, har også hjemmel i Kunnskapsløftet.

Under Sosial og kulturell kompetanse i Læringsplakaten står det: ”Et tydelig verdigrunnlag og en bred kulturforståelse er grunnleggende for et inkluderende sosialt fellesskap og for et læringsfellesskap der mangfoldet anerkjennes og respekteres.”

Læreplanen i norsk sier:

Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket i arbeid med egne tekster og i møte med andres innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Slik representerer faget en demokratisk offentlighet som ruster til deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv.

Læreplanen i RLE sier:

Faget skal være en møteplass for elever med ulik bakgrunn, der alle skal bli møtt med respekt. Kunnskaper om religioner og livssyn og om den funksjon disse har både som tradisjon og som levende kilde til tro, moral og livstolkning, står sentralt i faget. I faget skal det stimuleres til allsidig dannelse, til personlig utvikling og til bevissthet om ens egen identitet.

Læreplanen i samfunnsfag sier:

Det (faget) skal gjere individet medvite om korleis det sosiale fellesskapet påverkar haldningar, kunnskapar og handlingar, og korleis den einskilde kan påverke fellesskapet og sin eigen livssituasjon.

Mennesket samhandlar gjennom språk og uttrykksformer som er prega av den kulturen dei veks inn i. Som reflekterande individ kan mennesket forme seg sjølv. Som politisk individ kan mennesket påverke omgjevnadene sine. Som moralsk individ er mennesket ansvarleg for konsekvensane av handlingane sine.

Samfunnsfaget skal difor gje djupare forståing av forholdet mellom samfunnslivet og det personlege livet, og stimulere til erkjenning av mangfaldet i samfunnsformer og levevis. På denne bakgrunnen skal faget gje elevane større evne til å tenkje fritt, perspektivrikt, kritisk og tolerant.

Forøvrig, under kompetansemål i naturfag står det:
(Som en del av undervisningen i kropp og helse, skal man …) forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering.

av Per Olav Heimstad


 

Filmstudieark

Forfatter:Per Olav Heimstad
Klassetrinn: [8. - 9. trinn, 10. trinn]
Fag: Norsk , Samfunnsfag , RLE-faget
Tema:Individ/gruppe, Mobbing, Vennskap/respekt, Tenår/skole og seksualitet, Oppvekst/familie, Kulturmøter/-konflikter
 

Fakta

Originaltittel:Skvis
Regi:Kathrine Haugen
Roller:Julie Nordhuus, Elise Strømberg Mærlie, Marthe Vonheim, Hanne Øberg, Victor Haugen Kristiansen, Ole Andreas Strømsnes, Steffen Fagerbakk
Manus:Kathrine Haugen
Genre:Drama / Familiefilm
Nasjonalitet:Norge
Språk:Norsk
Produsent:Kathrine Haugen, Stein Asbjørn Nordhuus
Produksjonsselskap:Filimo Film
Lengde:1 t. 15 min.
Distribusjon:Uavhengig distribusjon
Produksjonsår:2012
 
 
Filmplakat:

 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.