Innhold:
Handlingen
Om filmen
Forberedelser til filmen
Oppgaver til filmen
Hva læreplanen sier
Om handlingenHandlingen er hentet fra Knut Hamsuns roman ved samme navn, skrevet i 1898. Hovedpersonen er den naturelskende møllersønnen Johannes, som forelsker seg i den unge rikmannsdatteren Victoria. Hun gjengjelder hans kjærlighet, men store sosiale forskjeller hindrer de to i å forene sine følelser.
Når Victorias far får pengeproblemer bestemmer han at Victoria skal forlove seg med Otto, en ung mann fra rik familie. Dette gjør Johannes og Victorias frustrasjon enda større, men deres lengsel intet mindre.
Årene går, og skjønt Johannes stadig forsøker å klatre oppover den sosiale rangstigen som suksessrik forfatter, må han og Victoria nådeløst erfare at å få hverandre virker mer og mer uoppnåelig.
Når dødbringende sykdom tilslutt setter en endelig stopper for alt deres håp, kulminerer handlingen i Victorias følelsesladde avskjedsbrev til Johannes. En finale som har bidratt tungt til at denne fortellingen er blitt stående som en av vår klassiske litteraturs mest kjente kjærlighetsfortellinger.
Om filmenFilmen er produsert av Filmkameratene. Filmkameratene er kjent for store produksjoner som
Max Manus og
Trolljegeren. Regissør Torun Lians navn er fra før knyttet til filmer som
Frida – med hjertet i hånden, Bare skyer beveger stjernene og
Himmelfall.
Det finnes tre tidligere filmatiseringer av Knut Hamsuns roman Victoria: på tysk ved Carl Hoffmans i 1935, på svensk av Bo Widerberg i 1979 og på latvisk av Olgert Dunkers i 1988. Med Filmkameratenes 2013-innspilling blir boka for første gang til en film på norsk.
Romanen Victoria er blitt, ved sin store skildring av ulykkelig kjærlighet – fortalt i løpet av et relativt lavt sideantall, en populær inngangsportal til Hamsuns forfatterskap spesielt og klassisk norsk litteratur generelt. Det at fortellingen nå er blitt til en norsk film, vil ytterligere bidra til å kunne hjelpe unge (så vel som voksne) inn i et av de høyest verdsatte bidragene til norsk kulturarv og litteraturhistorie (fra nyromantikkens spede begynnelse).
Filmen gir også en verdifull tidskoloritt fra den tiden hvor handlingen er satt (klær, væremåte, arkitektur, fremkomstmiddel og mye mer), noe man i stor grad vil kunne nyttiggjøre seg i samfunnsfagundervisningen så vel som i norskundervisningen.
Hovedpersonenes fortvilede erfaringer med uoppnåelig kjærlighet, i datidens samfunn hvor klasseskiller var som festningsmurer mellom ulike parter, vil kunne kjennes igjen i flere tilsvarende forhold i dag. Fortsatt lever mange mennesker med
forbudt kjærlighet. (Dette følges videre opp i oppgaveforslagene under.)
En seks minutter lang promoteringsfilm kan sees her:
http://www.youtube.com/watch?v=NZwP2acb5bY&feature=youtu.beEgnethet: I skrivende stund (desember 2012) er filmens aldersgrense ennå ikke bestemt. Filmen er imidlertid egnet til bruk i både ungdomsskolen og i videregående. Å vise den på lavere alderstrinn vil neppe være hensiktsmessig, da filmens tematikk, talemåter, atmosfære osv. appellerer til et eldre publikum.
Imidlertid, en scene med knyttneveslag og en scene med et dødbringende vådeskudd kan oppleves forstyrrende på de yngste og mest sarte. (Vit, disse to hendelsene er fremstilt mer eksplisitte i filmen enn i romanen.)
Forberedelser til filmenVictoria bør forberedes. Victoria er et godt eksempel på en film hvor elevene vil ha et langt større faglig og underholdningsmessig utbytte om de i forkant har fått en innføring i fortellingens ulike tanker og tema.
Når det er sagt, skal man presentere Victoria for elever, vil det være veldig strategisk å ta utgangspunkt i at dette handler om ungdommelig kjærlighet … fremfor å starte innføringen med Hamsuns biografi og forfatterskap, litteraturhistorisk teori o.l.
Under finner du ulike
forslag til spørsmål/oppgaver som elevene med fordel kan ha brukt tid på
før de ser filmen. De aller fleste spørsmålene/oppgavene kan også brukes i klasser hvor man kun har lest romanen (og hvor man ikke har planlagt å se filmen), men dette er primært et filmstudieark.
1A) Hva kan en forelskelse gjøre med hvordan et menneske oppfører seg?
1B) Hva kan en forelskelse gjøre med hvordan et menneske opplever verden rundt seg?
1C) Kan man bli mer påvirket av en forelskelse som tenåring, enn hva man blir som voksen? Når i livet er man mest tilgjengelig for kjærlighet?
1D) Hva er det rareste du har gjort på grunn av en forelskelse?
1E) Hvor lenge er det mulig å være forelsket i et annet menneske? Og hva påvirkes dette av?
Begrunn svarene dine.
2) Finn ut litt om Knut Hamsuns liv. Når levde han, og hvilke temaer var typiske for hans bøker?
3) Hva betyr klasseskille? Hva betyr ”å klatre opp samfunnsstigen”? Hvordan var forholdene mellom fattige og rike i Norge på Hamsuns tid?
4) Når du ser filmen, tenk gjennom følgende:
- Hvilke karakterer utvikler seg mest i løpet av handlingen?
- Hvilken karakter synes du har flest likhetstrekk med deg selv? Begrunn svaret ditt.
- Hvilke ulike følelser gir filmopplevelsen deg?
- Finn eksempler på store forskjeller på 1800-tallet og i dag, med tanke på praktiske/tekniske hjelpemiddel, arkitektur, kommunikasjonsmidler o.l.
- Hvorfor tror du Hamsun og filmskaperne har hatt et ønske om å fortelle denne historien?
- Hva forteller denne historien om kjærlighet? Hvor viktig er kjærlighet? Gir filmen deg mer eller mindre tro på kjærligheten? Begrunn.
Forøvrig: Film & Kino har fra før publisert et
studiehefte om Knut Hamsun og ulike filmatiseringer av hans bøker, eksempelvis
Markens grøde (1921),
Pan (1995),
Sult (1966),
Telegrafisten (1993)
Landstrykere (1990) og
Hamsun (1996). Last ned gratis PDF av heftet fra
skolekino.no!
Hva læreplanen sier:Filmen egner seg godt knyttet opp i mot norsk- og samfunnsfagundervisning. I det følgende har jeg hentet ut de mest sentrale elementene fra læreplanen i disse to fagene, som i bredt monn skulle underbygge hvorfor man vil kunne bruke Victoria som redskap for å tilnærme seg flere av fagenes ulike kompetansemål.
I hvor stor grad man kan fronte alle disse målene er imidlertid avhengig av hvor vidt man
både leser boka og ser filmen, eller om man bare velger en av delene.
* NorskKompetansemål: Etter 10. årstrinnSkriftlige teksterHovedområdet
skriftlige tekster dreier seg om skriftlig kommunikasjon, det vil si å lese og skrive norsk. Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Eleven utvikler skrivekompetanse gjennom å skrive og lese og lesekompetanse gjennom å lese og skrive. Dette skjer gjennom arbeid med ulike sjangere på bokmål og nynorsk med økende krav til forståelse for sammenhenger mellom tekstenes form og funksjon. (…)
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri
- bruke lesestrategier variert og fleksibelt i lesing av skjønnlitteratur og sakprosa
- formidle muntlig og skriftlig egne leseerfaringer og leseopplevelser basert på tolkning og refleksjon
- gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster
- vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter
Sammensatte teksterHovedområdet
sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster,
film og teater. Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster. Å kunne lese en sammensatt tekst dreier seg om å finne mening i helheten av ulike uttrykksformer.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster
- bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster
- vurdere estetiske virkemidler i sammensatte tekster hentet fra informasjons- og underholdningsmedier, reklame og kunst og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder
Språk og kulturHovedområdet
språk og kultur dreier seg om norsk og nordisk språk- og tekstkultur, men med internasjonale perspektiver. Det er lagt vekt på at elever skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur og innsikt i hvordan språk og tekst har endret seg over tid og fortsatt er i endring. Elevene skal få kunnskap om språket som system og språket i bruk i en rekke eldre og nyere tekstformer. De får mulighet til å utforske og oppleve både gode norske forfattere og forfattere fra verdenslitteraturen. I tillegg forholder de seg til tradisjoner i norsk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og i forhold til impulser utenfra.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar
- presentere resultatet av fordypning i tre selvvalgte emner: et forfatterskap, et litterært tema og et språklig tema
Kompetansemål: Etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogramSkriftlige teksterHovedområdet
skriftlige tekster dreier seg om skriftlig kommunikasjon, det vil si å lese og skrive norsk. Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Eleven utvikler skrivekompetanse gjennom å skrive og lese og lesekompetanse gjennom å lese og skrive. Dette skjer gjennom arbeid med ulike sjangere på bokmål og nynorsk med økende krav til forståelse for sammenhenger mellom tekstenes form og funksjon. (…)
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- drøfte innhold, form og formål i et representativt utvalg samtidstekster, skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk
- gjøre rede for et bredt register av språklige virkemidler og forklare hvilken funksjon de har
- bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i sakprosa og kreative tekster, på bokmål og nynorsk
Sammensatte teksterHovedområdet
sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster. Å kunne lese en sammensatt tekst dreier seg om å finne mening i helheten av ulike uttrykksformer.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk, bevegelse, grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål
- beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde
Kompetansemål: Etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogramSkriftlige teksterHovedområdet
skriftlige tekster dreier seg om skriftlig kommunikasjon, det vil si å lese og skrive norsk. Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Eleven utvikler skrivekompetanse gjennom å skrive og lese og lesekompetanse gjennom å lese og skrive. Dette skjer gjennom arbeid med ulike sjangere på bokmål og nynorsk med økende krav til forståelse for sammenhenger mellom tekstenes form og funksjon. (…)
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- analysere tekster i ulike sjangere for å kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer
- skrive essay, litterære tolkninger og andre resonnerende tekster på bokmål og nynorsk, med utgangspunkt i litterære tekster og norsk tekst- og språkhistorie
Sammensatte teksterHovedområdet
sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster,
film og teater. Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster. Å kunne lese en sammensatt tekst dreier seg om å finne mening i helheten av ulike uttrykksformer.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett
- bruke ulike medier for å tolke og presentere tekster fra ulike tider
- vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier
Språk og kulturHovedområdet
språk og kultur dreier seg om norsk og nordisk språk- og tekstkultur, men med internasjonale perspektiver. Det er lagt vekt på at elever skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur og innsikt i hvordan språk og tekst har endret seg over tid og fortsatt er i endring. Elevene skal få kunnskap om språket som system og språket i bruk i en rekke eldre og nyere tekstformer. De får mulighet til å utforske og oppleve både gode norske forfattere og forfattere fra verdenslitteraturen. I tillegg forholder de seg til tradisjoner i norsk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og i forhold til impulser utenfra.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- forklare hvordan litteratur og andre kunstuttrykk i og utenfor Norge har påvirket hverandre de siste århundrene
Kompetansemål: Etter Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Etter Vg3 påbygging til generell studiekompetanseSkriftlige teksterHovedområdet
skriftlige tekster dreier seg om skriftlig kommunikasjon, det vil si å lese og skrive norsk. Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Eleven utvikler skrivekompetanse gjennom å skrive og lese og lesekompetanse gjennom å lese og skrive. Dette skjer gjennom arbeid med ulike sjangere på bokmål og nynorsk med økende krav til forståelse for sammenhenger mellom tekstenes form og funksjon. (…)
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- bruke kunnskap om tekst, sjanger og litterære virkemidler i egen skjønnlitterære skriving på bokmål og nynorsk
Sammensatte teksterHovedområdet
sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster,
film og teater. Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster. Å kunne lese en sammensatt tekst dreier seg om å finne mening i helheten av ulike uttrykksformer.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet
Språk og kulturHovedområdet
språk og kultur dreier seg om norsk og nordisk språk- og tekstkultur, men med internasjonale perspektiver. Det er lagt vekt på at elever skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur og innsikt i hvordan språk og tekst har endret seg over tid og fortsatt er i endring. Elevene skal få kunnskap om språket som system og språket i bruk i en rekke eldre og nyere tekstformer. De får mulighet til å utforske og oppleve både gode norske forfattere og forfattere fra verdenslitteraturen. I tillegg forholder de seg til tradisjoner i norsk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og i forhold til impulser utenfra.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- gjennomføre arbeidet med en selvvalgt fordypningsoppgave og utforme den som en muntlig, skriftlig eller sammensatt tekst med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne
* SamfunnsfagKompetansemål: Etter 10. årsstegetHistorieHovudområdet dreier seg om undersøking og drøfting av korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida. Å utvikle historisk oversyn og innsikt og å øve opp ferdigheiter for kvardagsliv og deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet.
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar
- presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet, og forklare korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag
SamfunnskunnskapHovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap.
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skilje mellom meiningar og fakta, formulere argument og drøfte spørsmåla
- drøfte forholdet mellom kjærleik og seksualitet i lys av kulturelle normer
Kompetansemål: Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæringIndivid og samfunnHovudområdet omfattar sosialisering, personleg økonomi, samlivsformer og kriminalitet. Det handlar også om kven og kva som påverkar ungdom i dag.
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid
- gjere greie for endringar i familie- og samlivsformer
av Per Olav Heimstad