Filmweb
 
 

Trikken til Auschwitz

HANDLING
Trikken til Auschwitz er fortellingen om hvordan den norske, jødiske unggutten Samuel Steinmann overlevde tre år i Hitlers tilintetgjørelsesleire under 2. verdenskrig.  Den 26. oktober 1942 ble han arrestert hjemme hos en kamerat mens han gjorde lekser – av to norske politimenn. Han satt i mellom dem på trikken fra bydelen Nordstrand i Oslo, fraktet videre til en midlertidig leir i Tønsberg for så å bli deportert sammen med 531 andre jøder, i det tyske fraktskipet D/S DONAU 26. november 1942.

I filmen møter vi Sammy, som han kaller seg, i vår nåtid – som en eldre mann på over 80 år. Sammy forteller sin historie – om en reise som like gjerne kunne endt på samme vis som for millioner av andre jøder, som ble mishandlet, drept og utryddet i Hitlers konsentrasjonsleire under krigen.

Hva skiller denne filmen og historien fra andre filmer vi har sett med samme tema? Jo, at filmen er en dyp personlig beretning om en norsk mann, som i 1942 nesten bare var et barn og hva han ble utsatt for av grusomheter – «bare» fordi han var jøde. Sammy Steinmann har en fabelaktig hukommelse og en usentimental måte å framstille sin historie på – som gjør at vi både ler, gråter og lever oss dypt inn i det han snakker om.
OM REGISSØREN
Elsa Kvamme (f. 1954) er skuespiller, artist, manus – og bokforfatter som utdannet seg til filmregissør i New York i voksen alder.  Hun vant Amandaprisen for beste manus for den norske barnefilmen Fia og klovene i 2004, samt flere internasjonale priser for beste barnefilm. Før og etter dette har hun regissert og produsert flere dokumentarfilmer med 2. verdenskrig som bakteppe. Blant andre: Tysklandsstudenter, som handlet om norske studenter som, like tilfeldig som Sammy, ble sendt i konsentrasjonsleir, men for å omskoleres til å bli SS-soldater: En dame med hatt, om den kjente jødiske hattemodisten May Aubert, som dramatisk flyktet til England via Japan, og finansierte flukten ved å smugle 100 000 kroner i den vakre motehatten sin. Hun kom seg siden fra USA til London, hvor hun arbeidet for den norske eksilregjeringen i London og gjorde en stor og modig innsats.

Kvamme har også laget Legenes krig (2010). Sistnevnte film vant pris for beste dokumentarfilm på Kortfilmfestivalen i 2011. (Elsa Kvammes filmer om krigen, Tysklandsstudenter, En dame med hatt, Legens krig kan kjøpes på dvd via filmbutikken.no eller strømmes fra filmrommet.no (ikke Legens krig, kun dvd).
HISTORIE
Krig: 2. verdenskrig og jødene, krig/konflikt og menneskerettigheter


1. Oppsøk ulike kilder og finn ut av hva Hitler og nazistene mente om det jødiske folket allerede på 1930-tallet, da han begynner å komme til makten i Tyskland.(Stikkord kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Mein_Kampf)
2. Oppsøk også kilder for å finne ut av grunner til at jøder ikke skulle ha tilgang til Norges rike, i de første utgavene av Grunnloven.
3. Når ble den omtalte «jødeparagrafen» fjernet fra Grunnloven?
4. Hvilke andre grupper hadde ikke adgang til riket?
5. Forsøk å finne ut hvor mange jøder som bodde i Norge rundt 1940:
- I hvilke byer i Norge bodde det flest jøder?
- Finn ut av hva de norske jødene jobbet med – var det alle typer jobber eller var det yrkesgrupper som utmerket seg?
- Kan man finne ut hvilke land i Europa jødene i Norge utvandret fra, og ca. når begynte jødene å innvandre til Norge? (Stikkord kilde http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/  http://www.hlsenteret.no/ , http://www.folkemord.no/
6. Hvorfor opprettet det tyske naziregimet KZ-leire?
7. I hvilke land i Europa var det flest leire?
8. Hva ligger det i Adolf Hitlers begrep ‘den endelige løsning’?
9. Hvilke andre folkegrupper enn jødene ble satt i KZ-leire?
10. Hva har boka Anne Franks dagbok bidratt til i forståelsen av det å være jøde under 2. verdenskrig?
11. Hvilke nyere kriger i vår tid har begått folkemord? (Stikkord: Rwanda, Balkankrigene)
12. Hva betegner uttrykket folkemord?
13. Når ble FN etablert og hvorfor?
14. Hvor viktig er betydningen av menneskerettighetene i dag, og hvilke land har forpliktet seg til å følge disse?
15. Hva var grunnene til at menneskerettighetene ble dannet?
16. Hva skulle disse rettighetene forebygge?
17. På hvilken måte kan menneskerettigheter ivaretas i krig og konflikt?
18. Hvilken instans i det internasjonale rettsapparatet kan straffe maktpersoner, politikere og landsledere som bryter menneskerettighetene? (Stikkord: http://no.wikipedia.org/wiki/Den_internasjonale_domstolen)
SAMFUNN
Politikk, samfunn, menneskerettigheter, vennskap/respekt


1. Hva betyr det «å være jøde?»
2. Finn ut av hva ved ‘det jødiske’ som  definerer a) etnisitet  b) kultur (stikkord: språk, religion)
3. Hva menes med at det jødiske folket er/var en livssynsminoritet i Norge?
4. I filmen kommer det frem at svært få mennesker grep inn og hjalp jødene fra å bli deportert i 1942 – det var heller slik at det norske politiet gikk iherdig i verk med arrestasjonene og deporteringen. Hva kunne være grunnen til dette? Var det:
- Fordi nordmenn følte at jødene ikke var «norske»?
- Fordi nordmenn mente at jødene ikke skulle bo i Norge?
- Fordi nordmenn trodde at hvis de tyske okkupantene «fikk» jødene, så ville de la andre nordmenn være i fred?
(reflekter over mulige svar i en diskusjon med klassen).
- Er det mulig å finne ut av hva som skjedde med jødene i ditt distrikt under krigen?
- Hva er «snublesteiner» og hva betyr det?
- Finnes det «snublesteiner» i ditt distrikt?
- Hvordan ville du reagert i dag hvis norske myndigheter bestemte at alle pakistanere, kurdere, somaliere og andre som hadde kommet til Norge og blitt norske statsborgere skulle tvangssendes tilbake til de landene de kom fra – eller bare sendes ut av Norge og ikke sagt hvor de skulle sende dem?
- Kan vi si at noe lignende som dette skjer i dagens Norge?
Vennskap/respekt:

1. Hvordan var holdningene blant nordmenn til jødene i mellomkrigstiden eller før 1940?
2. Hva er forskjellene på rasisme og fremmedfrykt?
3. Hvorfor har vi visst så lite om hva som skjedde med de norske jødene under krigen?
4. Sjekk via nettlinkene til Holocaustsenteret (http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/) hva det står om erstatningen som ble tilkjent de norske, krigsrammede jødene i 1999 (En annen kilde er boken «Oppgjør», skrevet av Bjørn Westlie (Aschehoug, 2002)
5. Hva står det om statsminister Jens Stoltenbergs unnskyldning til jødene, på vegne av den norske stat?
6. Søk også i kilder og forsøk å finne ut om noen protesterte mot de norske nazimyndighetene da jødene ble deportert i 1942.
7. Linken under er til et opptak gjort i 1967 – hvor vi møter bla Samuel Steinmann (9.min, NRK). http://www.nrk.no/video/feinberg_og_steinmann_om_jodedeportasjonen/0A371779854BEE99/1/
8. På bakgrunn av dette – diskuter:
- Ulike grunner til at man som jødisk fange i KZ-leir klarte å overleve?
- Hva sier Sammy selv i Trikken til Auschwitz om hvordan han klarte å overleve?
9. Hvordan beskriver Steinmann i filmen hvordan det var å bo og leve i en konsentrasjonsleir?
10. Hva menes med ‘seleksjon’?
11. Hva betydde vennskap i leiren for Sammy?
12. Hvordan klarte Sammy og vennene hans i KZ-leiren å overleve? (Kilde: Sammys venn i KZ-leiren, Herman Sachnowitz i hans bok ”Det angår også deg”, Cappelen 1984. Det er også skrevet bok om vennen Julius Patiel, som heter «På tross av alt», Vera Kommisar, Communication Forlag, 2004).
-  Hva sier Sammy selv i filmen om hvorfor han ikke ga opp?
- Hva nevner Sammy som «tilfeldigheter» som gjorde at han overlevde?
- Diskuter hva slags psykiske egenskaper Sammy hadde, som gjorde ham sterkere og mer utholdende enn mange andre i leiren?
- Hva skjedde med broren til Sammy i leiren?
- Hvordan reagerte Sammy på hva som skjedde med broren?
13. Diskuter hvordan de som jobbet som befal i KZ-leirene klarte å utføre de forferdelige handlingene mot jødene og de andre som var innsatt der?
14. Kan alle mennesker – teorietisk sett, bli «plagere» og  «mishandlere»?
15. Forsøk å finn ut av hvem det var som hjalp jødene i Norge (kilde: http://www.hlsenteret.no/kunnskapsbasen/)
16. Finn ut fra samme kilde hvor de fluktrutene for jødene som klarte å reise fra Norge før deportasjonen, gikk.
17. Hvilken fluktrute vill du ha valgt?
18. Hva ville du tatt med deg?
19. Hvorfor ville ikke Sammy snakke om hva som hadde skjedd med han under krigen, etter at han var sluppet fri og kom tilbake til Norge?
RELIGION, LIVSSYN, ETIKK
Kulturmøter/-konflikter
  1. Hva skiller jødedommen fra kristendommen?
  2. Hva er fundamentet i jødedommen?
  3. Kan man være ‘jøde’ uten å være religiøs?
  4. Hvorfor er troen så viktig i den jødiske kulturen? (stikkord sjekk: http://www.nrk.no/skole/emnedetalj?topic=oid:T234840558
  5. Hvordan kan vi forebygge dårlige og nedsettende følelser i oss selv, som vi kjenner vi kan ha mot mennesker som vi mener ikke ligner oss, snakker et annet språk enn oss, oppførere seg annerledes enn oss, har en kultur vi ikke kjenner osv.?
  6. Hva kan være grunner til at noen samfunn og land i perioder har bestemt at noen folkegrupper er mer verd enn andre?
  7. Hva kan skje med et folks moral og empati for andre mennesker, når myndighetene som bestemmer sier det er greit at noen folkegrupper kan behandles dårlig?
  8. Hva tenker vi nordmenn om romfolket som oppsøker Norge for å tjene litt penger til seg og familien?
  9. Nevn ulike episoder om hva romfolket har blitt utsatt for i Norge  - bare i 2012? (stikkord: http://dt.no/nyheter/jagland-advarer-mot-overgrep-mot-romfolk-1.7446941
  10. Hvorfor er ‘jøde’ igjen i nyere tid blitt et skjellsord blant mange unge?
  11. Hvordan kan vi motvirke at uttrykk som sier noe om etnisitet blir brukt negativt?
  12. Hvorfor er det viktig å si fra om dette? (Diskuter hva som skaper fordommer i samfunnet – både på individ- og gruppenivå).
UTVALG AV KOMPETANSEMÅL 8.-10 TRINN I FAGENE HISTORIE, SAMFUNNSFAG, RELIGION OG LIVSSYN – RELATERT TIL FILMEN:

Historie
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i eit historisk og notidig perspektiv med elevar frå andre skular ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy
• drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar
• finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis
• forklare framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved det moderne Noreg
• forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle revolusjonen
• gjere greie for imperialisme og gje døme på avkolonialisering
• lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane
• presentere ei historisk hending med utgangspunkt i ulike ideologiar
• presentere hovudtrekk ved historia og kulturen til samane frå dansketida til i dag, og drøfte forholdet deira til storsamfunnet
• presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet, og forklare korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag
• skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar
• søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt

Samfunnskunnskap
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• diskutere årsaker til og følgjer av kriminalitet, og forklare korleis rettsstaten fungerer ut frå korleis eit aktuelt lovbrot er behandla
• finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skilje mellom meiningar og fakta, formulere argument og drøfte spørsmåla
• forklare kva haldningar og fordommar er og drøfte moglegheiter og utfordringar i fleirkulturelle samfunn
• forklare kvifor kultur ikkje er medfødd, og gjere greie for og analysere kulturelle variasjonar
• gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati
• gjere greie for grunnleggjande menneskerettar og drøfte verdien av at dei blir respekterte
• gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og samanlikne dei med institusjonar i andre land
• planleggje, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglege undersøkingar og vurdere arbeidsprosessen og resultata
• utforske kva som krevst for at samfunn skal kunne halde fram å eksistere og samanlikne to eller fleire samfunn

Religion/ RLE
Jødedom
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:
• beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til jødedommen
• drøfte utvalgte tekster fra jødisk skrifttradisjon
• forklare særpreget ved jødedom og jødisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller
• gi en oversikt over mangfoldet i jødedommen, viktige historiske hendelser og jødedommens stilling i Norge og verden i dag
• innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange jøder

Livssyn
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:
• beskrive hovedtrekk ved et livssyn utenom livssynshumanismen
• drøfte ulike tekster som presenterer livssynshumanisme, og diskutere aktuelle spørsmål som opptar livssynshumanister
• forklare hva livssyn er, og vise hvordan livssyn kommer til uttrykk på ulike måter
• forklare særpreget ved livssynshumanisme i forhold til religioner og andre livssynstradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller
• føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn
• gi en oversikt over mangfoldet i humanistisk livssynstradisjon, viktige historiske hendelser og livssynshumanismens stilling i Norge og verden i dag
• gjenkjenne og beskrive humanistiske ideer og verdier i kunst, arkitektur og musikk
• presentere eksempler på religionskritikk fra ulike livssynstradisjoner

Religiøst mangfold
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:
• diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn
• gjøre rede for nye religiøse bevegelser og samtale om ulike former for nyreligiøs og naturreligiøs praksis, herunder urfolks naturreligion
• innhente informasjon om og finne særtrekk ved noen religions- og trossamfunn lokalt og nasjonalt, herunder sikhisme, Bahá’í-religionen, Jehovas vitner og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige
• samtale om og forklare hva religion er, og vise hvordan religion kommer til uttrykk på ulike måter
• utforske religioners stilling og særpreg i et land utenfor Europa med og uten digitale verktøy
• vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn

FOR KOMPETANSEMÅL VIDEREGÅENDE SKOLE– RELATERT TIL FILMEN - SE:
http://www.udir.no/Lareplaner/

__________________________________

Kilder: Læreplan: http://www.nrk.no/skole/

Andre kilder som ikke er nevnt i teksten: Klikkefilmtjenesten Filmrommet.no: Norsk Films revy fra 1941 og Norsk ukerevy fra 1942: Det norske nazipartiet, Nasjonal Samlings ukentlige nyhetsreportasjer på film med en nazistisk ideologisk innfallsvinkel. www.filmrommet.no – søk på Norsk Films revy og Norsk Ukerevy. Filmrevyene ble vist via det kommunale kinosystemet i Norge gjennom hele krigen, og var en av de eneste legale måtene nordmenn kunne nyhetsorienteres under krigen. I dag kalles disse nyhetsreportasjene ‘politisk nazistisk propaganda’ og gir interessant blikk inn i hvordan Nasjonal Samling ønsket at nordmenn skulle oppfatte sin samtid under krigen.
 

 

 

 


 

Filmstudieark

Forfatter:Ingrid Dokka
Klassetrinn: [8. - 9. trinn, 10. trinn, Videregående]
Fag: Historie , RLE-faget , Samfunnsfag
Tema:Politikk og samfunn, Konflikt/krig og menneskerettigheter, Vennskap/respekt, Kulturmøter/-konflikter, Individ/gruppe, Historie
 

Fakta

Originaltittel:Trikken til Auschwitz
Regi:Elsa Kvamme
Roller:Samuel Steinmann
Manus:Elsa Kvamme
Genre:Dokumentar
Nasjonalitet:Norge
Språk:Norsk
Produsent:Gudny Hummelvoll
Produksjonsselskap:Hummelfilm AS, Alert Film
Musikk:Henning Sommerro
Lengde:1 t. 6 min.
Distribusjon:Hummelfilm AS
Produksjonsår:2013
Aldersgrense:11 år
 
 
Filmplakat:

 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.