Før snøen faller
Handling
FØR SNØEN FALLER er en utradisjonell roadmovie om familie, kjærlighet, verdighet og ære. Siyar er eldste mann i familien. Da hans søster rømmer fra sitt eget bryllup, får han ansvaret for å finne henne og gjenopprette familiens rykte.
Jakten på søsteren blir en farlig reise fra øst til vest, der møtet mellom tradisjonsbundne kulturer og det moderne Vesten utfordrer Siyar til å finne ut hvem han er. I Istanbul møter han den unge jenta Evin, som også er fortapt mellom Europas grenser. De opplever et gryende vennskap og forelskelse. Evin velger å reise med ham, uvitende om hans plan.
FØR SNØEN FALLER vant prisen BESTE NORDISKE FILM under Gøteborg International Film Festival i 2013.
FØR SNØEN FALLER er en utradisjonell roadmovie om familie, kjærlighet, verdighet og ære. Siyar er eldste mann i familien. Da hans søster rømmer fra sitt eget bryllup, får han ansvaret for å finne henne og gjenopprette familiens rykte.
Jakten på søsteren blir en farlig reise fra øst til vest, der møtet mellom tradisjonsbundne kulturer og det moderne Vesten utfordrer Siyar til å finne ut hvem han er. I Istanbul møter han den unge jenta Evin, som også er fortapt mellom Europas grenser. De opplever et gryende vennskap og forelskelse. Evin velger å reise med ham, uvitende om hans plan.
FØR SNØEN FALLER vant prisen BESTE NORDISKE FILM under Gøteborg International Film Festival i 2013.
Regissøren
Hisham Zaman (født 1975) er utdannet regissør fra Den norske filmskolen i Lillehammer. Han har tidligere gjort seg bemerket som regissør av kortfilmer. Med Bawke vant han i 2005 en rekke priser. Deretter lagde han novellefilmen Vinterland, som var åpningsfilm under Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF) i 2007. Hovedrolleinnehaveren, Raouf Saraj, vant Amanda-prisen dette året for sin innsats i filmen. I 2013 debuterte Zaman som langfilmregissør med Før snøen faller. Filmen åpnet TIFF 2013. Den ble dessuten tatt ut til hovedkonkurransen under filmfestivalen i Gøteborg samme år. Zaman har også skrevet manuset til filmen, sammen med forfatteren Kjell Ola Dahl. Handlingen i Før snøen faller starter i irakisk Kurdistan, der Hisham Zaman selv er født. Han kom til Norge som 17-åring.
Hisham Zaman (født 1975) er utdannet regissør fra Den norske filmskolen i Lillehammer. Han har tidligere gjort seg bemerket som regissør av kortfilmer. Med Bawke vant han i 2005 en rekke priser. Deretter lagde han novellefilmen Vinterland, som var åpningsfilm under Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF) i 2007. Hovedrolleinnehaveren, Raouf Saraj, vant Amanda-prisen dette året for sin innsats i filmen. I 2013 debuterte Zaman som langfilmregissør med Før snøen faller. Filmen åpnet TIFF 2013. Den ble dessuten tatt ut til hovedkonkurransen under filmfestivalen i Gøteborg samme år. Zaman har også skrevet manuset til filmen, sammen med forfatteren Kjell Ola Dahl. Handlingen i Før snøen faller starter i irakisk Kurdistan, der Hisham Zaman selv er født. Han kom til Norge som 17-åring.
Filmens dramaturgi
Filmens anslag (åpning) viser oss bildet av en ung gutt som tapes inn i plast, før han senkes ned i en tank fylt av olje. Det viser seg å være en tankbil som skal krysse grensen over til Tyrkia. Skjult i tanken lykkes den unge gutten med å komme seg usett forbi grensevaktene. Gutten er filmens hovedkarakter, 16 år gamle Siyar.
Hvorfor tror du filmskaperen har valgt å begynne filmen slik?
Hva antyder anslaget om filmens handling?
Etter anslaget følger en presentasjonsdel hvor vi blir nærmere kjent med Siyar og hvorfor han har lagt ut på en reise. Det viser seg at Siyar, tross sin unge alder, er det mannlige overhodet i familien sin. På vegne av familien avtaler han et giftemål for storesøsteren Nermin (18). Hennes egen vilje blir ikke hørt, og hun rømmer før bryllupet. Dette fører oss over i filmens komplikasjonsdel, som handler om Siyars jakt på Nermin. Han skal ikke bare finne henne, men også drepe henne fordi hun har vanæret familien.
Jakten på søsteren fører Siyar først til Istanbul i Tyrkia. Der finner han Nermin, men hun klarer å rømme. I Istanbul blir Siyar en dag utsatt for tyveri. Han følger etter tyvene og klarer å innhente den ene, som viser seg å være ei jente. Han lar henne gå, men oppdager at hun har mistet armbåndet sitt. Da han senere ser henne igjen og følger etter henne inn i byens fattigkvarter, blir han banket opp av en guttegjeng. Hun kommer ham til unnsetning og kommanderer bryskt guttene om å fjerne seg. Siyar forteller at han ønsket å gi henne armbåndet tilbake.
Vennskapet som nå utvikler seg mellom Siyar og jenta, Evin, er et viktig vendepunkt i historien. I likhet med Siyar er også Evin på jakt etter et familiemedlem. Hun ønsker å reise til Berlin for å oppsøke faren sin. Sammen begir de seg ut på en reise nordover i Europa gjennom ulovlige kanaler for menneskesmugling. Det er både kostbart og farefullt. Sammen med en gruppe andre flyktninger blir de oppdaget av grensevakter. Grensevaktene gir dem et ultimatum: Hvis de røper hvem som har hjulpet dem å flykte, får de passere. Hvis de ikke gjør det, må de kle av seg foran vaktene. Evin er den eneste jenta blant flyktningene, og Siyar velger å peke ut menneskesmuglerne for å unngå at hun blir ydmyket. Dette blir sett på som et alvorlig svik i det hardbarkede miljøet som styrer den ulovlige innvandringen til Europa. Sviket skal vise seg å få fatale konsekvenser.
Siyar har penger med seg på reisen. Før han fortsetter til Norge og Oslo, hvor han har fått vite at Nermin oppholder seg, velger han å hjelpe Evin med å ta seg til Berlin. Evins møte med faren blir en kraftig nedtur for henne. Det viser seg at han ikke er faren hennes, og at han bare har tatt på seg farskapet for å beskytte morens ære etter at hun hadde blitt utsatt for overgrep. Hendelsen knytter Siyar og Evin nærmere hverandre, og hun blir med ham videre til Norge.
I Norge møter Siyar personer som gir dem et skjulested og hjelper ham med å finne søsteren. Han får også en pistol. En av personene i dette miljøet viser litt ekstra interesse for dem, noe som skremmer Evin. Hun vet ikke at Siyar har som mål å drepe søsteren, men værer at noe er galt. Da Siyar begir seg av sted for å fullføre oppdraget sitt, følger hun med ham et stykke på veien, før hun får beskjed om å vente på ham på en jernbanestasjon. Siyar oppsøker så søsteren sin, men klarer ikke å drepe henne. Denne scenen er det forventede klimakset i filmen, men spenningen er ikke slutt. På vei tilbake til jernbanestasjonen hvor Evin venter, møter Siyar personen som Evin er redd for. Han overbringer først en hilsen fra menneskesmuglerne som Siyar har sveket, deretter dreper han Siyar.
I filmens resolusjon (avslutningsdel) ser vi Evin som sitter alene på jernbanestasjonen og fryser, mens hun venter på at Siyar skal komme tilbake. Til slutt løper hun før å møte ham, uten å vite at han ligger død i veien lenger fram. I filmens siste scene er vi tilbake i landsbyen til Siyar, hvor vi følger en brudefølge. Bruden viser seg å være en annen av Siyars søstre. Ansiktet hennes viser ingen glede.
Hva kan være grunnen til at filmskaperen har valgt denne sluttscenen?
Diskuter hvorfor han ikke har valgt en happy ending hvor Siyar og Evin får hverandre.
Lag en skisse over dramaturgien i filmen. Skissen bør få fram hovedstrukturen i historien, med sentrale vendepunkter. Du kan også tegne inn en spenningskurve.
Filmens anslag (åpning) viser oss bildet av en ung gutt som tapes inn i plast, før han senkes ned i en tank fylt av olje. Det viser seg å være en tankbil som skal krysse grensen over til Tyrkia. Skjult i tanken lykkes den unge gutten med å komme seg usett forbi grensevaktene. Gutten er filmens hovedkarakter, 16 år gamle Siyar.
Hvorfor tror du filmskaperen har valgt å begynne filmen slik?
Hva antyder anslaget om filmens handling?
Etter anslaget følger en presentasjonsdel hvor vi blir nærmere kjent med Siyar og hvorfor han har lagt ut på en reise. Det viser seg at Siyar, tross sin unge alder, er det mannlige overhodet i familien sin. På vegne av familien avtaler han et giftemål for storesøsteren Nermin (18). Hennes egen vilje blir ikke hørt, og hun rømmer før bryllupet. Dette fører oss over i filmens komplikasjonsdel, som handler om Siyars jakt på Nermin. Han skal ikke bare finne henne, men også drepe henne fordi hun har vanæret familien.
Jakten på søsteren fører Siyar først til Istanbul i Tyrkia. Der finner han Nermin, men hun klarer å rømme. I Istanbul blir Siyar en dag utsatt for tyveri. Han følger etter tyvene og klarer å innhente den ene, som viser seg å være ei jente. Han lar henne gå, men oppdager at hun har mistet armbåndet sitt. Da han senere ser henne igjen og følger etter henne inn i byens fattigkvarter, blir han banket opp av en guttegjeng. Hun kommer ham til unnsetning og kommanderer bryskt guttene om å fjerne seg. Siyar forteller at han ønsket å gi henne armbåndet tilbake.
Vennskapet som nå utvikler seg mellom Siyar og jenta, Evin, er et viktig vendepunkt i historien. I likhet med Siyar er også Evin på jakt etter et familiemedlem. Hun ønsker å reise til Berlin for å oppsøke faren sin. Sammen begir de seg ut på en reise nordover i Europa gjennom ulovlige kanaler for menneskesmugling. Det er både kostbart og farefullt. Sammen med en gruppe andre flyktninger blir de oppdaget av grensevakter. Grensevaktene gir dem et ultimatum: Hvis de røper hvem som har hjulpet dem å flykte, får de passere. Hvis de ikke gjør det, må de kle av seg foran vaktene. Evin er den eneste jenta blant flyktningene, og Siyar velger å peke ut menneskesmuglerne for å unngå at hun blir ydmyket. Dette blir sett på som et alvorlig svik i det hardbarkede miljøet som styrer den ulovlige innvandringen til Europa. Sviket skal vise seg å få fatale konsekvenser.
Siyar har penger med seg på reisen. Før han fortsetter til Norge og Oslo, hvor han har fått vite at Nermin oppholder seg, velger han å hjelpe Evin med å ta seg til Berlin. Evins møte med faren blir en kraftig nedtur for henne. Det viser seg at han ikke er faren hennes, og at han bare har tatt på seg farskapet for å beskytte morens ære etter at hun hadde blitt utsatt for overgrep. Hendelsen knytter Siyar og Evin nærmere hverandre, og hun blir med ham videre til Norge.
I Norge møter Siyar personer som gir dem et skjulested og hjelper ham med å finne søsteren. Han får også en pistol. En av personene i dette miljøet viser litt ekstra interesse for dem, noe som skremmer Evin. Hun vet ikke at Siyar har som mål å drepe søsteren, men værer at noe er galt. Da Siyar begir seg av sted for å fullføre oppdraget sitt, følger hun med ham et stykke på veien, før hun får beskjed om å vente på ham på en jernbanestasjon. Siyar oppsøker så søsteren sin, men klarer ikke å drepe henne. Denne scenen er det forventede klimakset i filmen, men spenningen er ikke slutt. På vei tilbake til jernbanestasjonen hvor Evin venter, møter Siyar personen som Evin er redd for. Han overbringer først en hilsen fra menneskesmuglerne som Siyar har sveket, deretter dreper han Siyar.
I filmens resolusjon (avslutningsdel) ser vi Evin som sitter alene på jernbanestasjonen og fryser, mens hun venter på at Siyar skal komme tilbake. Til slutt løper hun før å møte ham, uten å vite at han ligger død i veien lenger fram. I filmens siste scene er vi tilbake i landsbyen til Siyar, hvor vi følger en brudefølge. Bruden viser seg å være en annen av Siyars søstre. Ansiktet hennes viser ingen glede.
Hva kan være grunnen til at filmskaperen har valgt denne sluttscenen?
Diskuter hvorfor han ikke har valgt en happy ending hvor Siyar og Evin får hverandre.
Lag en skisse over dramaturgien i filmen. Skissen bør få fram hovedstrukturen i historien, med sentrale vendepunkter. Du kan også tegne inn en spenningskurve.
Sentrale karakterer
Siyar er filmens hovedkarakter, også kalt protagonist. Han er bare 16 år, og svært ung for å bære ansvaret som familiens overhode. Reisen han legger ut på for å finne søsteren er ikke bare en reise i fysisk forstand, men også en indre reise hvor han kommer fram til nye erkjennelser. Selv om oppdraget med å drepe søsteren er grusomt, synes ikke Siyar å være en ond person. Derimot er han åpenbart sterkt bundet av de kulturelle normene han er vokst opp med.
Evin er også en svært viktig karakter i filmen. I likhet med Siyars er hun på leting etter et familiemedlem, men på andre måter er hun hans motsetning. Hun er jente og lever på en helt annet måte enn kvinnene hjemme i landsbyen hans. Siyars voksende følelser for Evin synes å være den viktigste årsaken til at han endrer syn på oppdraget sitt. Møtet med Evian vekker følelsen av kjærlighet i ham, nettopp den typen følelser han forlanger at søsteren skal fortrenge.
Også Evin gjennomgår en utvikling i løpet handlingen. I starten er hun guttete og barsk, noe som er nødvendig for å overleve i storbyslummen. Etter hvert viser hun seg fra en mer sårbar side, særlig når møtet med faren ikke blir som forventet. Hun kler seg også mer kvinnelig, noe som kan sees som et uttrykk for at forholdet til Siyar utvikler seg fra vennskap til kjærlighet.
Vi møter også en del karakterer som er involvert i menneskesmugling. Vi blir ikke nærmere kjent med deres personlighet. De er typer som representerer et kynisk og tøft miljø som tjener penger på andres problemer. De kan riktignok hjelpe folk ulovlig over grensene, men synes å gjøre det mer av økonomiske enn menneskelige hensyn.
Siyar er filmens hovedkarakter, også kalt protagonist. Han er bare 16 år, og svært ung for å bære ansvaret som familiens overhode. Reisen han legger ut på for å finne søsteren er ikke bare en reise i fysisk forstand, men også en indre reise hvor han kommer fram til nye erkjennelser. Selv om oppdraget med å drepe søsteren er grusomt, synes ikke Siyar å være en ond person. Derimot er han åpenbart sterkt bundet av de kulturelle normene han er vokst opp med.
Evin er også en svært viktig karakter i filmen. I likhet med Siyars er hun på leting etter et familiemedlem, men på andre måter er hun hans motsetning. Hun er jente og lever på en helt annet måte enn kvinnene hjemme i landsbyen hans. Siyars voksende følelser for Evin synes å være den viktigste årsaken til at han endrer syn på oppdraget sitt. Møtet med Evian vekker følelsen av kjærlighet i ham, nettopp den typen følelser han forlanger at søsteren skal fortrenge.
Også Evin gjennomgår en utvikling i løpet handlingen. I starten er hun guttete og barsk, noe som er nødvendig for å overleve i storbyslummen. Etter hvert viser hun seg fra en mer sårbar side, særlig når møtet med faren ikke blir som forventet. Hun kler seg også mer kvinnelig, noe som kan sees som et uttrykk for at forholdet til Siyar utvikler seg fra vennskap til kjærlighet.
- Hvilket inntrykk får du av Siyar som person? Pek på scener i filmen som bidrar til å skape dette inntrykket.
- Hvordan framstilles Evin til å begynne med i filmen? Hvorfor tror du filmskaperen har valgt å gjøre det på akkurat denne måten?
- Hvilken betydning for møtet med Evin for Siyar?
- Hvilken utvikling gjennomgår de i forhold til hverandre?
Vi møter også en del karakterer som er involvert i menneskesmugling. Vi blir ikke nærmere kjent med deres personlighet. De er typer som representerer et kynisk og tøft miljø som tjener penger på andres problemer. De kan riktignok hjelpe folk ulovlig over grensene, men synes å gjøre det mer av økonomiske enn menneskelige hensyn.
Filmatiske virkemidler
Bildeutsnittene har en viktig funksjon i filmen. Gjennom store bildeutsnitt (oversiktsbilder) ser vi hvor handlingen foregår og hva som kjennetegner miljøene karakterene befinner seg i. Kontrasten mellom landsbyen Siyar kommer fra i Kurdistan og byene han opplever på reisen gjennom Europa, er kolossal. Siyar observerer helt andre måter å leve på, ikke minst for kvinnene. Verdiene han har med seg hjemmefra settes derfor på prøve.
Nærbilder av ansiktsuttrykk er viktig for å avdekke hva karakterene føler i ulike situasjoner. Siyar virker nærmest forstenet. Det er således ikke lett å avdekke hva han føler. Ansiktsuttrykket kan imidlertid tyde på at det foregår brytninger inni ham, og at han anstrenger seg veldig for å holde følelser tilbake slik at han kan fullføre oppdraget sitt.
Når Siyar inngår avtalen om å gifte bort Nermin, parallellklippes det mellom bilder av mennene som sitter ved et eget bord og forhandler, og bilder av Nermin som står på avstand og ser på. Ansiktet viser at hun er bekymret. Denne scenen understreker hvordan skjebnen hennes avgjøres uten at hun selv har noen innflytelse.
Evins møte med faren er en sterk scene i filmen. I forkant ser vi hvordan hun både gleder seg og er litt spent. Når hun endelig møter faren virker hun lettet og glad og tror at hun kan bli hos ham en stund, men farens blikk tyder på noe annet. Farens historie bryter hardt og brutalt ned alle hennes forestillinger og forventninger.
Handlingen i filmen foregår i ulike land. For å skape en troverdig miljøskildring brukes det flere språk i filmen, både kurdisk, tyrkisk, gresk, tysk, engelsk og norsk.
Filmen tar opp flere temaer, som kjærlighet, tilhørighet, ære, kjønnsroller, kulturforskjeller, overgangen fra ung til voksen og det å gjøre valg i livet. Av disse synes kjærligheten å være hovedtemaet. Som bakteppe for handlingen får vi også noen perspektiver på hva som driver mennesker på flukt, hvilke utfordringer flyktninger står overfor, og hvordan mange kommer seg ulovlig inn i europeiske land. Før snøen faller er likevel ingen flyktningefilm. Nermin flykter riktignok til Norge, men vi får vite lite om hennes reise og nye tilværelse. Det er Siyars ytre og indre reise filmen dreier seg om.
Sett i et historisk perspektiv har ekteskap ofte vært inngått av helt andre grunner enn kjærlighet. For foreldrene var barnas ekteskap i tidligere tider et redskap til å bygge allianser, skaffe seg posisjoner, økonomiske goder eller ulike former for sosial trygghet. I vår tid og i våre vestlige samfunn er ekteskapet derimot et uttrykk for kjærligheten mellom to mennesker.
Kjønnsrolleoppfatninger påvirker også menneskers muligheter til å realisere kjærligheten. Mange kvinner i ikke-vestlige kulturer lever under streng sosial kontroll. Hvis de bryter normene for kvinners atferd, svertes familiens ære. Tvangsekteskap kan i den sammenheng være et middel for å understreke familiens kontroll.
Tvangsekteskap bryter med menneskerettighetene. I 1979 vedtok FN en egen konvensjon om kvinners rettigheter. Den fastslår kvinners rett til å velge ektefelle på samme vis som menn, og ikke minst: retten til fritt å velge ektefelle, og til å inngå ekteskap bare med sitt eget frie og fullstendige samtykke. I Norge er det forbudt både å tvinge noen til å inngå ekteskap, og å medvirke til at noen tvinges til ekteskap.
Filmen viser hvor galt det bærer med tvang. Det er tvang som driver Siyars søster, Nermin, på flukt og som utløser konflikten som handlingen er bygd på. Nermin får et liv i frihet i Norge, men splittes fra familien sin i Kurdistan. Familien føler seg vanæret på grunn av flukten hennes, og Siyar dør på reisen for å finne og straffe henne. At filmen ikke har en happy ending, kan være for å minne oss på at tvangsekteskap er et høyst aktuelt problem som ødelegger livet for mange mennesker.
Bildeutsnittene har en viktig funksjon i filmen. Gjennom store bildeutsnitt (oversiktsbilder) ser vi hvor handlingen foregår og hva som kjennetegner miljøene karakterene befinner seg i. Kontrasten mellom landsbyen Siyar kommer fra i Kurdistan og byene han opplever på reisen gjennom Europa, er kolossal. Siyar observerer helt andre måter å leve på, ikke minst for kvinnene. Verdiene han har med seg hjemmefra settes derfor på prøve.
Nærbilder av ansiktsuttrykk er viktig for å avdekke hva karakterene føler i ulike situasjoner. Siyar virker nærmest forstenet. Det er således ikke lett å avdekke hva han føler. Ansiktsuttrykket kan imidlertid tyde på at det foregår brytninger inni ham, og at han anstrenger seg veldig for å holde følelser tilbake slik at han kan fullføre oppdraget sitt.
Når Siyar inngår avtalen om å gifte bort Nermin, parallellklippes det mellom bilder av mennene som sitter ved et eget bord og forhandler, og bilder av Nermin som står på avstand og ser på. Ansiktet viser at hun er bekymret. Denne scenen understreker hvordan skjebnen hennes avgjøres uten at hun selv har noen innflytelse.
Evins møte med faren er en sterk scene i filmen. I forkant ser vi hvordan hun både gleder seg og er litt spent. Når hun endelig møter faren virker hun lettet og glad og tror at hun kan bli hos ham en stund, men farens blikk tyder på noe annet. Farens historie bryter hardt og brutalt ned alle hennes forestillinger og forventninger.
Handlingen i filmen foregår i ulike land. For å skape en troverdig miljøskildring brukes det flere språk i filmen, både kurdisk, tyrkisk, gresk, tysk, engelsk og norsk.
- Hvilken funksjon har de store bildeutsnittene i filmen?
- Hvilket inntrykk får du av mennesker og miljø gjennom bildene fra Siyars hjemsted?
- Beskriv de filmatiske virkemidlene i scenen hvor Evin møter faren sin.
- Hvorfor brukes det ulike språk i filmen?
- Velg en scene i filmen som du syntes var sterk, viktig eller vellaget. Forklar hvorfor du valgte denne scenen, og redegjør for innhold og virkemidler.
Filmen tar opp flere temaer, som kjærlighet, tilhørighet, ære, kjønnsroller, kulturforskjeller, overgangen fra ung til voksen og det å gjøre valg i livet. Av disse synes kjærligheten å være hovedtemaet. Som bakteppe for handlingen får vi også noen perspektiver på hva som driver mennesker på flukt, hvilke utfordringer flyktninger står overfor, og hvordan mange kommer seg ulovlig inn i europeiske land. Før snøen faller er likevel ingen flyktningefilm. Nermin flykter riktignok til Norge, men vi får vite lite om hennes reise og nye tilværelse. Det er Siyars ytre og indre reise filmen dreier seg om.
Sett i et historisk perspektiv har ekteskap ofte vært inngått av helt andre grunner enn kjærlighet. For foreldrene var barnas ekteskap i tidligere tider et redskap til å bygge allianser, skaffe seg posisjoner, økonomiske goder eller ulike former for sosial trygghet. I vår tid og i våre vestlige samfunn er ekteskapet derimot et uttrykk for kjærligheten mellom to mennesker.
Kjønnsrolleoppfatninger påvirker også menneskers muligheter til å realisere kjærligheten. Mange kvinner i ikke-vestlige kulturer lever under streng sosial kontroll. Hvis de bryter normene for kvinners atferd, svertes familiens ære. Tvangsekteskap kan i den sammenheng være et middel for å understreke familiens kontroll.
Tvangsekteskap bryter med menneskerettighetene. I 1979 vedtok FN en egen konvensjon om kvinners rettigheter. Den fastslår kvinners rett til å velge ektefelle på samme vis som menn, og ikke minst: retten til fritt å velge ektefelle, og til å inngå ekteskap bare med sitt eget frie og fullstendige samtykke. I Norge er det forbudt både å tvinge noen til å inngå ekteskap, og å medvirke til at noen tvinges til ekteskap.
Filmen viser hvor galt det bærer med tvang. Det er tvang som driver Siyars søster, Nermin, på flukt og som utløser konflikten som handlingen er bygd på. Nermin får et liv i frihet i Norge, men splittes fra familien sin i Kurdistan. Familien føler seg vanæret på grunn av flukten hennes, og Siyar dør på reisen for å finne og straffe henne. At filmen ikke har en happy ending, kan være for å minne oss på at tvangsekteskap er et høyst aktuelt problem som ødelegger livet for mange mennesker.
- Hvilke temaer tar filmen opp?
- Hvorfor kan kjærlighet sies å være et hovedtema?
- I hvilken grad synes du handlingen engasjerer og griper deg?
- Hva mener du er budskapet i filmen?
Samfunnsfag
1. Hva menes med normer? Hva slags normer og forventninger til menn og kvinner synes Siyar å ha vokst opp med?
2. Hva er forskjellen på arrangerte ekteskap og tvangsekteskap? Diskuter om arrangerte ekteskap uten tvang kan aksepteres.
3. Hva sier FNs konvensjon om kvinners rettigheter når det gjelder ekteskap?
4. Bruk lenken til å finne ut hvilke regler som gjelder for at ekteskap inngått i utlandet skal være gyldig i Norge: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/kampanjer/tvangsekteskapno2/lover-og-regler.html?id=509819
5. Undersøk saker i mediebildet om folk som er blitt dømt i forbindelse med tvangsekteskap. Hva er de dømt for, og hvilken straff har de fått?
6. Hva menes med æresdrap? I hva slags samfunn og kulturer gjør dette seg gjeldende, og hvorfor er kvinner særlig utsatt? Diskuter om æresdrap kun er et ikke-vestlig fenomen.
KRL
Tenk deg at du møter Siyar under jakten på søsteren. Hvilke argumenter vil du bruke for å overbevise ham om at det er feil å drepe søsteren?
Psykologi
1. Hva menes med identitet?
2. Hvilke faktorer påvirker identiteten vår?
3. Diskuter hvordan noen kan få seg til å drepe familiemedlemmer.
Norsk og mediekunnskap
1. Skriv en anmeldelse av Før snøen faller.
2. Ta utgangspunkt i opptrappingen mot filmens klimaks, og skriv om handlingen til en novelle (du kan begynne der Siyar, etter å ha funnet ut hvor søsteren bor i Norge, drar av sted for å fullføre oppdraget med drepe henne).
3. Filmer som handler om mennesker på reise, kalles ofte roadmovies. Finn ut mer om sjangeren roadmovie, og diskuter om sjangerbetegnelsen passer på Før snøen faller.
4. Velg en bok som handler om tvangsekteskap og/eller æresdrap. Presenter boka for medelever. Sammenlikn bokas handling med handlingen i Før snøen faller.
Historie
Lag et foredrag om kjærlighetens plass i ekteskapet i et europeisk historisk perspektiv. I foredraget er det viktig at du kommer inn på forhold som har påvirket synet på ekteskapet opp mot vår tid.
Filmstudieark
Forfatter:Trond HeumKlassetrinn: [10. trinn, Videregående]
Fag: RLE-faget , Historie , Mediekunnskap , Norsk
Tema:Konflikt/krig og menneskerettigheter, Historie, Likestilling/kjønnsroller, Vennskap/respekt, Oppvekst/familie, Kulturmøter/-konflikter
Fakta
Originaltittel:Før snøen fallerRegi:Hisham Zaman
Roller:Taher Abdullah Taher, Suzan Ilir, Bahar Özen, Birol Ünel, Nazmi Kirik, Ahmed Zirek
Manus:Hisham Zaman, Kjell Ola Dahl
Genre:Drama
Nasjonalitet:Norge
Språk:Kurdisk
Produsent:Finn Gjerderum og Stein B. Kvae
Produksjonsselskap:Paradox Rettigheter AS
Lengde:1 t. 44 min.
Distribusjon:Scanbox
Produksjonsår:2012
Aldersgrense:11 år
Filmplakat: