Stem nei

Innhold
HANDLINGEN
OM FILMEN
FORBEREDELSESOPPGAVER
ETTERARBEIDSOPPGAVER
HVA LÆREPLANEN SIER

HANDLINGEN
Chile 1988: Etter femten år med diktatur, blir General Augusto Pinochet, som i 1973 gjorde militærkupp i landet, tvunget av internasjonalt press til å holde folkeavstemming. Folket må stemme ja eller nei til åtte nye år med den gamle generalen som statsleder.

Basert på faktiske hendelser forteller filmen om den unge reklamemannen René Saavedra (Gael García Bernal), som blir hyret av Nei-siden til å utforme reklamekampanjen som skal fronte opposisjonspartienes valgkamp. Saavedra overrasker alle med å fokusere på hvor mye glede det undertrykte chilenske folket har i vente, fremfor all den sorg som ligger i fortiden. Kampanjen viser seg så suksessrik at Saavedra og hans samarbeidspartnere til slutt lever i frykt for at myndighetene skal stoppe dem med vold.

OM FILMEN
Stem nei er basert på virkelige hendelser, og den er filmet med tidsriktige kamera, noe som bidrar til å gi filmen et dokumentarisk preg. Ved å velge et slikt uttrykk har filmskaperne sømløst kunnet integrere originale reklamefilmer og mye annet arkivmateriale fra den faktiske kampanjen, inn i handlingen.

Filmen dokumenterer opptakten til et viktig kapittel i Chiles historie. Det er viktig å legge til at Nei-siden ikke var sikre på en seier. Selv ikke femten år med diktatur betød at alle landets innbyggere ønsket Pinochets avgang. Utover åttitallet merket Chile en økonomisk fremgang, og mange fryktet at denne ville stagnere uten Pinochet.

Dette er regissør Pablo Larraíns tredje film med Pinochets undertrykkende diktatur som tema. Fra før har han skapt Tony Manero og Post Mortem.

Stem nei er Oscar-nominert for Beste fremmedspråklige film (i likhet med vår egen Kon Tiki). Den mottok også publikumsprisen under Tromsø internasjonale filmfestival i år (2013).

Filmtrailer: http://www.filmweb.no/trailere/article1088573.ece?clip=1

Egnethet: Medietilsynets vurdering er at filmen passer for ungdom/voksne. Aldersgrensen er satt til 11 år, og begrunnelsen er: ”Denne filmen inneholder enkelte voldshandlinger og dramatiske skildringer fra opptøyer.”
Imidlertid, i undervisningssammenheng er denne filmen mest hensiktsmessig på tiendetrinn og i den videregående skole. Dette med tanke på hvilken faglig relevans filmen vil ha, samt at filmens tema er myntet på et modent publikum.
Les mer om dette nederst i dokumentet, hvor det vises konkret til læreplanverkets ulike kompetansemål.

FORBEREDELSESOPPGAVER
Visningen av Stem nei bør forberedes en hel del. Med tanke på et godt læringsutbytte og en god filmopplevelse, er det mest hensiktsmessig å vektlegge forarbeid like vel som etterarbeid.
Hver enkelt lærer bør selv vurdere hvor filmvisningen plasseres på planen i forhold til gjennomgang av de relevante språklige, historiske, kulturelle og etiske temaene man fra før er satt til å gjennomgå.
Spørsmålene/oppgavene under kommer ikke i en bestemt orden. Disse kan ulike faglærere selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Hver enkelt lærer må også vurdere (og eventuelt korrigere) vanskelighetsnivået til de ulike spørsmål/oppgaver med utgangspunkt i egen elevmasse. Merk: Det er ikke tenkt at det skal jobbes med samtlige oppgaver/spørsmål under.
Noen av spørsmålene/oppgavene henspiller på mindre fremtredende – men viktige – elementer i handlingen. Det bør derfor ikke være for stor avstand i tid mellom forarbeid, visning og etterarbeid.

1) Chile:
a) Hva kan du om Chile fra før? Skriv stikkord.
b) Bruk nettet og finn informasjon om Chiles historie de siste 40-50 år. Skaff deg en oversikt over hovedtrekkene. Hvilke viktige endringer har landet gjennomgått i denne perioden?
c) Studer et kart over Sør-Amerika, og finn Chiles beliggenhet.
d) Hva er Chiles viktigste inntektskilder?

2) Gael García Bernal, hovedrolleinnehaveren
- Finn ut hvilke andre filmer Gael García Bernal har spilt i, og om du har sett noen av disse. Hva handler disse filmene om?

3) Ord/uttrykk o.l.
- Hva betyr følgende ord: militærkupp/statskupp, fascisme, kommunisme, diktatur, demokrati og … jingle

4) Augusto Pinochet
a) Bruk nettet og finn informasjon om Augusto Pinochet. Hva kjennetegner hans politikk?
b) Hva gjorde at Pinochet hadde mulighet til å ta makten i Chile i 1973?
c) På hvilke måter klarte Pinochet å beholde makten i så mange år?
d) Til tross for at Pinochet var en diktator, hadde han mange tilhengere, blant annet fordi Chile utover åttitallet opplevde en økonomisk vekst. Hvorfor tror du mange chilenere ikke ønsket endring, til tross for at de levde i et diktatur?

5) Hovedpersonen, René Saavedra
Når du ser filmen, tenk over:
a)
- Hva er Renés sterke og svake sider?
- René har ikke særlig god greie på politikk. Er dette en fordel eller ulempe når han påtar seg ansvaret for en politisk reklamekampanje?
b)
- Hvordan opplever du hans relasjon til sin sønn, Simón?
- Hvordan opplever du hans relasjon til Verónica, Simóns mor?

ETTERARBEIDSOPPGAVER
Heller ikke disse spørsmålene/oppgavene kommer ikke i en bestemt orden. De ulike faglærere må selv prioritere de fagområder som oppleves mest hensiktsmessige – for å oppnå ønskede kompetansemål.

1) Gjennomgang av forberedelsesoppgavene
a) Gjennomgå de forberedelsesoppgavene som ble valgt ut før filmvisningen.
- Hvilke av spørsmålene gjorde det lettere å forstå filmen?
- Hvilke av svarene du/dere ga vil eventuelt være annerledes nå, etter at dere har sett filmen?

b) Hvilket læringsutbytte har du fått av filmen? Lag punkter sortert under følgende overskrifter: historie, samfunnsfag, etikk, spansk språk, annet.

2) Chile
a) Hvordan er den politiske situasjonen i Chile i dag?
b) Hvordan er folks levestandard i Chile i dag?
c) Hvilke eksempler gir filmen på Pinochets maktmisbruk, og hvordan folk ble undertrykt?
d) Hvilke inntrykk får du av chilenere gjennom denne filmen? Begrunn svaret ditt.

3) Hovedpersonen, René Saavedra
a) Først takket René nei til å ta ansvar for nei-valgkampen. Hva fikk han til å ombestemme seg?
b) René hadde ikke særlig god greie på politikk. Var det en fordel eller ulempe når han påtok seg ansvaret for en politisk reklamekampanje?
c) René ønsket ikke å lage reklamefilmer som fremstilte hvor fælt det hadde vært å leve i Chile under Pinochets diktatur. Hvorfor ikke?
d) René og kollegaene hans opplevde at de ble overvåket og truet på livet. Hvorfor tror du de likevel ønsket å fortsette kampanjen?
e) Beskriv relasjonen mellom René og Victória. Hva er positivt og hva er negativt?
f) Hvordan tror du Simón (Renés sønn) ville ha beskrevet hvordan han opplever de dagene handlingen i filmen dekker?

4) Reklame
a) Hvordan blir du i ditt liv påvirket av reklame? Utdyp svaret ditt.
b) Hvor viktig er TV for myndigheter i ulike land, når de skal formidle et budskap? Begrunn svaret ditt, og gi gjerne eksempler på hvordan du tror dette kan være forskjellig fra land til land.
c) Kan du gi eksempler på reklamekampanjer her i Norge som du har lagt merke til? Hva har vært det viktigste å formidle for dem som har stått bak disse kampanjene?
d) I desember (2012) lanserte Forsvaret denne reklamefilmen: http://verdtaforsvare.forsvaret.no/ Den skapte en del debatt fordi mange mente at den fremstilte Forsvarets virksomhet på en feil måte. Bruk nettet og finn ut av ulike synspunkt knyttet til denne debatten. Gjør deg så opp din egen mening om reklamefilmen.
e) Kan du gi eksempler på at det er brukt humor for å reklamere for helt seriøse produkter og tjenester? Hvorfor tror du det er brukt humor som virkemiddel i disse eksemplene?

5) Diverse
a) I filmen sier en av Pinochets tilhengere: ”CIA støttet statskuppet (i 1973). De er med oss fortsatt.” Hva menes med dette? Stemmer dette?
b) Hvorfor tror du Pinochet fikk over 40% av stemmene?
c) Veldig mange av Pinochets motstandere hadde ingen tillitt til at de kunne vinne valget. Hvorfor denne pessimismen, tror du?
d) Hvorfor tror du chilenske soldatene fikk seg til å utøve vold mot sine landsmenn? Kan du gi eksempler på andre konflikter i verden hvor militære bruker vold mot sine egne?
e) Flere ganger i filmen refereres det til We are the World. Se denne musikkvideoen: http://www.youtube.com/watch?v=M9BNoNFKCBI … og finn ut hva denne sangen dreide seg om.
f) Hvilken rolle kan musikk ha når en ønsker å gjøre opprør mot noe?
g) Finn eksempler i filmen på at chilenere er inspirerte av USA/den vestlige verden.
h) Hvilke følelser assosierer du med følgende ord: Cola, militæruniform, regnbue
i) I filmen representerer en mikrobølgeovn fremtiden og Vesten. Finner du andre ting i filmen som representerer det samme?
j) Hva synes du om slagordet ”gleden kommer”? Begrunn svaret ditt.

6) Filmspråket
a) Vurder hva du synes om at filmskaperne konsekvent har brukt filmkamera fra 80-tallet, og begrunn din holdning til det. Hvilken funksjon har filmens ”gammeldagse” visuelle uttrykk?
b) I filmens tredje siste scene bærer René sin sønn på armene, mens folk rundt dem jubler i glede over valgseieren. Finn eksempler på symbolikk i denne scenen.
c) I filmens nest siste scene ser vi René stå på skateboard langsetter byens gater. Finn eksempler på symbolikk i denne scenen.
d) I filmens siste scene ser vi resultatet av den planlagte reklamefilminnspillingen på toppen av skyskraperen. Finn eksempler på symbolikk i denne scenen.

7) Selvbevissthet
a) Reklamefolkene i filmen ønsket å fokusere på det positive i stedet for det negative. I hvor stor grad pleier du og dine venner å gjøre det samme? Hva kan være årsaken til at det er så stor forskjell på folk i slike sammenhenger?
b) Hvis du hadde blitt truet av mennesker som var kjent for å lett ty til maktmisbruk, ville du ha latt deg kue, eller ville du ha fortsatt med å kjempe din kamp? Gi eksempler på slike fiktive situasjoner, og hvordan du tror du hadde håndtert disse. Sammenlign dine tanker med andres.
c) Hvis Stem nei har inspirert deg til noe, hva da?

8) Generelle filmstudiespørsmål/-oppgaver:
a) Gjorde noen av scenene i filmen deg sint? Ble du noen gang trist i løpet av handlingen? Flau? Hva fikk deg eventuelt til å le? Hvilke ulike følelser satt du med i løpet av visningen? Sammenlign dine følelsesmessige reaksjoner med andres.
b) Hvilke ulike typer kjærlighet finner du eksempler på i filmen?
c) Hva utgjør filmens spenningspunkter?
d) Hva tror du filmskaperne ønsker å formidle med denne filmen?
e) Hvilke skuespillere utmerket seg på en positiv måte? Begrunn svaret ditt.
f) Velg en av rollekarakterene i filmen og lag en beskrivelse av hvordan han/hun forandrer seg i løpet av handlingen. Hva er de viktigste årsakene til denne forandringen?
g) Hvilke virkemidler har filmskaperne brukt for å få frem ulike stemninger? (Stikkord: klipp, musikk, tempo, farger, lys/skygge m.m.)
h) Velg en scene/sekvens fra filmen som du likte godt, og forklar hva du synes gjorde denne scenen bra.
i) Gjenfortell filmens handling med om lag femti ord.
j) Skriv en anmeldelse av filmen. Fortell om hva du likte og hva du ikke likte. Begrunn synspunktene dine.

Mail gjerne respons på hvordan du/klassen opplevde å jobbe med dette filmstudiearket til poh@pohphoto.com. Takk!

HVA LÆREPLANEN SIER
Stem nei er godt egnet til å belyse og tilnærme seg mange av kompetansemålene i samfunnsfag, spansk og RLE (filosofi/etikk). I det følgende kan man lese en rekke utdrag fra fagenes læreplanenr som underbygger dette.

SAMFUNNSFAG
Kompetansemål etter 10. årssteget
Historie
Hovudområdet dreier seg om undersøking og drøfting av korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida. Å utvikle historisk oversyn og innsikt og å øve opp ferdigheiter for kvardagsliv og deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet.
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

presentere ei historisk hending med utgangspunkt i ulike ideologiar
skape forteljingar om menneske i fortida, og slik vise korleis rammer og verdiar i samfunnet påverkar tankar og handlingar
søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt
lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane
drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar

Geografi
Hovudområdet omfattar stad- og romdimensjonen i samfunnet. Hovudområdet gjev oversikt over lokalisering og utbreiing av naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. Kartlegging og diskusjon av endringsprosessar står sentralt.
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn
forklare og drøfte variasjonar i levekår i ulike delar av verda og samanlikne og vurdere dei store skilnadene mellom fattige og rike

Samfunnskunnskap
Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap.
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

planleggje, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglege undersøkingar og vurdere arbeidsprosessen og resultata
finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skilje mellom meiningar og fakta, formulere argument og drøfte spørsmåla
utforske kva som krevst for at samfunn skal kunne halde fram å eksistere og samanlikne to eller fleire samfunn
gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og samanlikne dei med institusjonar i andre land
gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati
gjere greie for grunnleggjande menneskerettar og drøfte verdien av at dei blir respekterte

Kompetansemål etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring
Politikk og demokrati
Hovudområdet omfattar det politiske systemet på alle nivå og velferdsstaten. Det handlar om dei politiske partia og kva som kan truge demokratiet. I dette hovudområdet blir det òg lagt vekt på samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar.
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom bruk av ulike kanalar for påverknad og kunne gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet
diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar
gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg og drøfte fleirtalsdemokratiet i forhold til urfolk og minoritetar

Internasjonale forhold
Hovudområdet omfattar internasjonalt samarbeid, terrorisme, konfliktar, konfliktløysing og fredsarbeid. Det handlar òg om globalisering, fordeling av ressursar og berekraftig utvikling. Hovudområdet dreier seg òg om Noreg si rolle som internasjonal aktør.
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

definere omgrepet makt og gje døme på korleis makt blir brukt i verdssamfunnet
forklare omgrepet globalisering og vurdere ulike konsekvensar av globalisering
bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten
gjere greie for årsaker til at somme land er fattige og somme rike og drøfte tiltak for å redusere fattigdom i verda

SPANSK: LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
10.-trinn: kompetansemål: Fremmedspråk nivå I
Kommunikasjon
Hovedområdet kommunikasjon dreier seg om formidling av mening gjennom fremmedspråket. Det omfatter lytting, lesing, skriving, muntlig produksjon og spontan samhandling knyttet til ulike kommunikasjonssituasjoner, medier, sjangere og språkfunksjoner. Det omfatter også språklig repertoar – ordforråd, setningsbygning og tekstsammenheng – og spesifikke språklige ferdigheter som er nødvendig for å mestre ulike kommunikasjonssituasjoner. Nye medier og bruk av språket på tvers av fag og emner inngår også i dette hovedområdet.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

delta i enkle, spontane samtalesituasjoner
presentere ulike emner muntlig
gi uttrykk for egne meninger og følelser
kommunisere med forståelig uttale

Språk, kultur og samfunn
Hovedområdet språk, kultur og samfunn dreier seg om kulturforståelse i vid forstand. Det dekker sentrale emner knyttet til ulike sider ved målspråklandenes samfunnsliv og kultur. Arbeid med ulike typer tekster og møte med kulturelle uttrykksformer fra målspråklandet kan utvikle interesse, forståelse og toleranse og fremme innsikt i ens egne livsvilkår og identitet. Det kan også bidra til leseglede, opplevelse og personlig utvikling.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

samtale om dagligliv, personer og aktuelle hendelser i språkområdet og i Norge
sammenligne noen sider ved tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge
samtale om språk og sider ved geografiske forhold i språkområdet
gi uttrykk for opplevelser knyttet til språkområdets kultur

Vg2: kompetansemål: Fremmedspråk nivå, I Fremmedspråk nivå II
Kommunikasjon
Hovedområdet kommunikasjon dreier seg om formidling av mening gjennom fremmedspråket. Det omfatter lytting, lesing, skriving, muntlig produksjon og spontan samhandling knyttet til ulike kommunikasjonssituasjoner, medier, sjangere og språkfunksjoner. Det omfatter også språklig repertoar – ordforråd, setningsbygning og tekstsammenheng – og spesifikke språklige ferdigheter som er nødvendig for å mestre ulike kommunikasjonssituasjoner. Nye medier og bruk av språket på tvers av fag og emner inngår også i dette hovedområdet.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

delta i enkle, spontane samtalesituasjoner
presentere ulike emner muntlig
gi uttrykk for egne meninger og følelser
forstå og bruke tall i praktiske situasjoner
kommunisere med forståelig uttale
forstå og bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner

samtale om dagligliv, personer og aktuelle hendelser i språkområdet og i Norge
sammenligne noen sider ved tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge
samtale om språk og sider ved geografiske forhold i språkområdet
gi uttrykk for opplevelser knyttet til språkområdets kultur

Læreplan i fremmedspråk - kompetansemål
Vg3: kompetansemål: Fremmedspråk nivå II
Kommunikasjon
Hovedområdet kommunikasjon dreier seg om formidling av mening gjennom fremmedspråket. Det omfatter lytting, lesing, skriving, muntlig produksjon og spontan samhandling knyttet til ulike kommunikasjonssituasjoner, medier, sjangere og språkfunksjoner. Det omfatter også språklig repertoar – ordforråd, setningsbygning og tekstsammenheng – og spesifikke språklige ferdigheter som er nødvendig for å mestre ulike kommunikasjonssituasjoner. Nye medier og bruk av språket på tvers av fag og emner inngår også i dette hovedområdet.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

delta i spontane samtaler om ulike temaer og aktuelle emner
presentere aktuelle og tverrfaglige emner muntlig
gi uttrykk for opplevelser, synspunkter og holdninger, ønsker og emosjoner
kommunisere med god uttale og intonasjon
tilpasse språkbruken til ulike kommunikasjonssituasjoner

drøfte sider ved dagligliv, tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge
drøfte sider ved livsvilkår og aktuelle samfunnsforhold i språkområdet
gjøre rede for sider ved geografi og historie i språkområdet
beskrive sentrale sider ved språkområdets kultur og gi uttrykk for opplevelser knyttet til dette

Se også tilsvarende kompetansemål under Læreplan i fremmedspråk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram, her:
http://www.udir.no/kl06/PSP1-01/Kompetansemaal/?tbm=Fremmedspraak_nivaa_I%2bFremmedspraak_nivaa_I

RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK
Kompetansemål etter 10. årstrinn
Filosofi og etikk
Hovedområdet filosofi og etikk omfatter filosofisk tenkemåte og etisk refleksjon. Noen sentrale filosofer inngår, og grunnleggende livsspørsmål, moralske verdivalg og etiske begrunnelser står sentralt. Området omfatter også holdninger og aktuelle etiske problemstillinger i barns og unges liv, i lokalsamfunnet og i den globale verden. Innenfor hovedområdet behandles sammenhenger mellom etikk, religion og livssyn.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt
gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter
føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn
drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder
drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati

av Per Olav Heimstad

Stem nei

Filmstudieark

Fakta