Epic – Skogens hemmelige rike

Innhold
Handlingen
Om filmen
Oppgaver til filmen
Hva læreplanen sier

Handlingen
For første gang på veldig lenge skal ungjenta Mari Katrine besøke sin far, som bor i et avstedsliggende hus med skog på alle kanter. Mari Katrine synes faren er sprø, noe som er lett å forstå siden han vier alt av tid og krefter på å bevise vitenskapelig at det lever et miniatyrfolkeslag skjult i skogen. Men Mari Katrine har lovet sin nå avdøde mor å gjøre et siste forsøk på å bli kjent med sin far på nytt, hans altoppslukende lidenskap som forsker til tross.

På magisk vis blir Mari Katrine selv vitne til at farens teorier ikke er helt uvirkelige. Når faren tror hun har gitt han opp og reist hjem, er hun i stedet blitt krympet – og introdusert for løvfolket, små skapninger som jobber for å opprettholde livet i naturen. Disse er blitt truet av den onde Mandrake og hans hær, som ønsker å spre død og forråtnelse over hele skogen.

Mari Katrine får en viktig rolle i kampen mellom det gode og det onde – og hennes forhold til sin far og hans studier blir satt i et nytt lys.

Ulike trailere, med både engelske og norske stemmer, kan sees her:
http://www.filmweb.no/trailere/article1094963.ece?clip=1

Om filmen
Filmen er laget av folkene bak suksessfilmene Istid (1-4) og Rio. Nivået på animasjonsteknikkene er blant de fremste innen underholdningsfilm.

I den amerikanske versjonen har flere store stjerner spilt inn de ulike karakterenes stemmer, for eksempel Beyoncé Knowles, Colin Farrell, Steven Tyler, Christoph Waltz, Josh Hutcherson og Amanda Seyfried.

Blant de norske stemmene kan man høre Malin Pettersen, Trond Espen Seim, Alex Rosén og Haddy N'jie.

Filmen har sin egen offisielle hjemmeside, her: http://www.epicthemovie.com/ Les mer om denne i oppgavesamlingen under. Filmens offisielle Facebook-side finner dere her: https://www.facebook.com/EpicTheMovie

Egnethet: Aldersgrensen er satt til 7 år. Medietilsynets begrunnelse er: Skremmende karakterer og enkelte mørke og faretruende scener gjør at denne filmen får 7-årsgrense.

Filmen er en familiefilm, men i tillegg til å være rettet mot barn, består den av massevis av humor og tematikk som også ungdom og voksne vil ha stor glede av. De store animasjonsstudioene er blitt eksperter på å skape filmer som inneholder både humoristiske og alvorlige elementer som treffer alle aldersgrupper. Filmen kan derfor like gjerne brukes på ungdomsskoletrinnet så vel som barne-/mellomtrinnet.

Oppgaver til filmen

Spørsmålene/oppgavene under kommer ikke i en bestemt orden. Disse kan ulike faglærere selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Hver enkelt lærer må også vurdere (og eventuelt korrigere) vanskelighetsnivået/formuleringene til de ulike spørsmål/oppgaver med utgangspunkt i egen elevmasse, spesielt i de laveste alderstrinn.

Enkelte spørsmålsformuleringer vil avsløre sentrale elementer fra filmens slutt. Disse bør derfor ikke presenteres før etter at filmen er vist.

Noen av spørsmålene/oppgavene henspiller på mindre fremtredende – men viktige – elementer i handlingen. Det bør derfor ikke være for stor avstand i tid mellom forarbeid, visning og etterarbeid.

Merk, filmprodusentene har laget en egen offisiell hjemmeside til filmen: http://www.epicthemovie.com/ Her finner man en mengde nyttig og morsom informasjon knyttet til handlingen, karakterene o.a. I tillegg finner man flere aktivitetsoppgaver (… som er mer egnet på lavere klassetrinn enn på ungdomsskoletrinnet.) Det anbefales å bruke tid på disse nettressursene i forkant av visningen.

A: FILMENS TEMA

1) Hva tror du de som har laget Epic ønsker å fortelle? Har de et budskap?

2) I filmen blir det sagt at ”vi er alle individer, men vi er knyttet sammen.” Hva menes med dette?

3) I filmen siers det at det foregår en skjult kamp i naturen, en kamp mellom livets krefter og de kreftene som ønsker å ødelegge. Er dette bare en kamp som filmskaperne kun har diktet opp med fantasien sin, eller foregår det på en måte en slik kamp også på ordentlig? Hva har du lært om denne kampen i naturfagstimene?

4) Dronning Tara forteller Mari Katrine at: ”Du er her av en grunn. Sammenhengene er ikke alltid like lette å oppdage, men det er alltid en grunn.” Hva mener hun med dette?

5) I handlingen er det snakk om ”å være født til noe.” Hva menes med dette?

6) Gir filmen deg lyst til å gå ut i skogen? Begrunn svaret ditt.

B: KARAKTERENE

1) Beskriv Mari Katrine. Hva er hennes sterke og svake sider?

2) Beskriv professor Bomba. Hva er hans sterke og svake sider?

3) Hvordan forandres forholdet mellom Mari Katrine og faren hennes i løpet av handlingen, og hvorfor?

4) Velg en av rollekarakterene i filmen og lag en beskrivelse av hvordan han/hun forandrer seg i løpet av handlingen. Hva er de viktigste årsakene til denne forandringen?

5) Professor Bomba sier til Mari Katrine: ”Bare fordi du ikke kan se det, betyr ikke at det ikke er der.” Hva mener han med dette?

6) På hvilken måte får vi vite at Mari Katrines mor er død? Hva får vi vite om Mari Katrines mor i løpet av filmen? Klarer du å beskrive henne (moren) som person?

7) Beskriv Dronning Tara. På hvilke måter kan man si hun er en typisk dronning? På hvilke måter kan man si at hun ikke er typisk?

8) På hvilke måter skjønner man at Løvfolket er gode og Mandrake og hans hær er onde? På hvilke måte har filmskaperne tegnet disse karakterene (utseendemessig) slik at de skal oppleves forskjellige fra hverandre?

9) I virkeligheten, er for eksempel en kolibri en fugl som er snillere enn en ravn? Er for eksempel frosker og flaggermus mer onde enn andre dyr?

10) I filmer myntet på unge mennesker blir ofte foreldrekarakterer fremstilt som teite. Hvorfor, tror du? I slike filmer gjøres det ofte et poeng ut av at foreldre til slutt tar feil, og at det er barna/ungdommene som har skjønt hva som er riktig. I Epic er det motsatt. Ble du overrasket over at Mari Katrines far hadde rett i sine sprøe teorier? Begrunn svaret ditt.

11) Mandrake sier: ”Når en knopp blomstrer i mørket tilhører den mørket.” Hva mener han med dette? Kan en knopp sammenlignes med et menneske? Hva kan menes med at et menneske ”lever i mørke?” Gi ulike eksempler.

12) Hvilken karakter i filmen har flest likhetstrekk med deg selv? Begrunn svaret ditt.

C: KJÆRLIGHET
1) Hvilke ulike typer kjærlighet finner du eksempler på i filmen?

2) Hva betyr lidenskap? Hva er professor Bombas lidenskap?

3) Hva tror du professor Bomba elsket høyest av forskningen sin og datteren sin? Begrunn svaret ditt.

4) Hvorfor tror du Nod likte Mari Katrine så godt? Gi ulike eksempler.

5) Mari Katrine og Nod prøver å holde kontakten etter at hun er blitt stor igjen. Tror du de kunne ha blitt kjærester, alle sine forskjeller til tross? Begrunn svaret ditt.

6) Mandrake, som fremstilles ond, mister sønnen sin i filmens begynnelse. Hvor glad tror du han er i sønnen sin? Synes du like synd på han som på for eksempel general Ronin, som mistet dronning Tara? Begrunn svaret ditt.

D: NATUREN

1) Mari Katrine opplever sitt livs største eventyr i skogen. Hva er den største opplevelsen du noen gang har hatt ute i naturen?

2) Neste gang du er i en skog: Prøv å oppdag fem ting du ikke har lagt merke til tidligere. Legg deg ned på kne, klatre opp på grener, løft på steiner og så videre. Se om du klarer å finne noe nytt.

3) Gi fem grunner til hvorfor man bør tilbringe fritid ute i naturen istedenfor å være hjemme, inne.

4) I Epic fremstilles forråtnelse som noe negativt, ondt og truende. I virkeligheten, hvor viktig er det med nedbryting av planter og trær? Stikkord: Balanse.

5) Kan du gi eksempler på filmer, bøker eller fortellinger du kjenner til, hvor det handler om mystiske og skjulte skapninger i skogen?

6) Hvilke ulike følelser ga filmopplevelsen deg? Gjorde noen av scenene i filmen deg glad? Ble du noen gang trist i løpet av handlingen? Flau? Sint? Hva fikk deg til å le? Sammenlign dine følelsesmessige reaksjoner med andres.

E: GENERELLE FILMSTUDIESPØRSMÅL/-OPPGAVER

1) Hva har du lært av filmen/i forbindelse med filmen? Lag en stikkordsliste.

2) Hvilke virkemidler har filmskaperne brukt for å få frem ulike stemningene? (Stikkord: klipp, musikk, tempo, farger, lys/skygge m.m.)

3) Velg en scene/sekvens fra filmen som du likte godt, og forklar hva du synes gjorde denne scenen bra.

4) Gjenfortell filmens handling med så få ord som mulig.

5) Skriv en anmeldelse av filmen. Fortell om hva du likte og hva du ikke likte. Begrunn synspunktene dine.

Send gjerne respons på dette filmstudiearket til poh@pohphoto.com. Takk!

Hva læreplanen sier:
Epic gir anledning til å introdusere mange tema fastlagt i læreplanen. I det følgende har jeg hentet ut ulike eksempler fra samfunnsfag, naturfag og RLE. Filmen kan også knyttes opp mot norsk og kunst og håndverk.

* SAMFUNNSFAG

Kompetansemål etter 7. årssteget

Geografi

Hovudområdet omfattar stad- og romdimensjonen i samfunnet. Hovudområdet gjev oversikt over lokalisering og utbreiing av naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. Kartlegging og diskusjon av endringsprosessar står sentralt. Geografi handlar òg om å gjere greie for og forklare likskapar og skilnader mellom land og by, mellom nasjonar og mellom regionar.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovudtrekk i sitt eige fylke, nabofylka, dei samiske busetjingsområda, Noreg, Europa og andre verdsdelar
registrere og ordne spor etter istida på heimstaden og forklare kva istida hadde å seie for danning av landskap og heile landet
forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis
fortelje om regnskog, grasslette, ørken og andre landskapstypar og forklare korleis menneske gjer seg nytte av dei
forklare korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast

Samfunnskunnskap

Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder
beskrive roller i sin eigen kvardag og undersøkje kva forventningar som knyter seg til desse rollene
gjere greie for kva eit samfunn er, og reflektere over kvifor menneske søkjer saman i samfunn
samtale om kva vi meiner med identitet og kultur, kjenne att kulturelle symbol og lage ein visuell presentasjon av dei

Kompetansemål etter 10. årssteget

Geografi

Hovudområdet omfattar stad- og romdimensjonen i samfunnet. Hovudområdet gjev oversikt over lokalisering og utbreiing av naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. Kartlegging og diskusjon av endringsprosessar står sentralt. Geografi handlar òg om å gjere greie for og forklare likskapar og skilnader mellom land og by, mellom nasjonar og mellom regionar.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn
gjere greie for eigne rettar og konsekvensar når ein arbeider på Internett og publiserer sitt eige materiale
fortelje om naturgrunnlaget med vekt på indre og ytre krefter på jorda, rørsler i luftmassane, krinsløpet til vatnet, vêr, klima og vegetasjon, og drøfte samanhengar mellom natur og samfunn
beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet
vurdere bruk og misbruk av ressursar, konsekvensar det kan få for miljøet og samfunnet, og konfliktar det kan skape lokalt og globalt
drøfte premissar for ei berekraftig utvikling

Samfunnskunnskap

Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

utforske kva som krevst for at samfunn skal kunne halde fram å eksistere og samanlikne to eller fleire samfunn
forklare kvifor kultur ikkje er medfødd, og gjere greie for og analysere kulturelle variasjonar
gjere greie for grunnleggjande menneskerettar og drøfte verdien av at dei blir respekterte

* NATURFAG

Kompetansemål etter 7. årstrinn

Forskerspiren

Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet
forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater
trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier
publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy

Mangfold i naturen

Sentralt i dette hovedområdet står utvikling av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. For å kunne snakke sammen om dette mangfoldet må man kunne navn på noen plante- og dyrearter og på de delene som inngår i samspillet i et økosystem. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt.

Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre
undersøke og beskrive blomsterplanter og forklare funksjonene til de ulike plantedelene
beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonen til de viktigste organene
undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter
beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, sopp- og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk
fortelle om hvordan noen plante-, sopp- og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske

Verdensrommet

Dette hovedområdet dreier seg om vårt eget solsystem, jordas plass og det ytre verdensrom. Gjennom forskning og teknologiske nyvinninger øker kunnskapen om verdensrommet. Mediene informerer hyppig om denne kunnskapen. Emnet egner seg til å trekke inn framtidsperspektiver og åpner dermed for nysgjerrighet, undring og fascinasjon.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

beskrive en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte fenomener, inkludert dag og natt, månefaser og solas bevegelse over himmelen

Kompetansemål etter 10. årstrinn

Forskerspiren

Naturvitenskapen framstår på to måter i naturfagundervisningen: Som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som en prosess som dreier seg om naturvitenskapelige metoder for å bygge kunnskap. Prosessene omfatter hypotesedanning, eksperimentering, systematiske observasjoner, åpenhet, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte
skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk av digitale hjelpemidler
forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen
demonstrere verne- og sikkerhetsutstyr og følge grunnleggende sikkerhetsrutiner i naturfagundervisningen

Mangfold i naturen

Sentralt i dette hovedområdet står utvikling av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. For å kunne snakke sammen om dette mangfoldet må man kunne navn på noen plante- og dyrearter og på de delene som inngår i samspillet i et økosystem. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt.

Feltarbeid legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Verdensrommet

Dette hovedområdet dreier seg om vårt eget solsystem, jordas plass og det ytre verdensrom. Gjennom forskning og teknologiske nyvinninger øker kunnskapen om verdensrommet. Mediene informerer hyppig om denne kunnskapen. Emnet egner seg til å trekke inn framtidsperspektiver og åpner dermed for nysgjerrighet, undring og fascinasjon.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

beskrive planetenes bevegelser over himmelen ved bruk av animasjoner og forklare hvordan sol- og måneformørkelse og årstider oppstår

* RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK

Kompetansemål etter 7. årstrinn

Filosofi og etikk

Hovedområdet filosofi og etikk omfatter filosofisk tenkemåte og etisk refleksjon. Noen sentrale filosofer inngår, og grunnleggende livsspørsmål, moralske verdivalg og etiske begrunnelser står sentralt. Området omfatter også holdninger og aktuelle etiske problemstillinger i barns og unges liv, i lokalsamfunnet og i den globale verden. Innenfor hovedområdet behandles sammenhenger mellom etikk, religion og livssyn.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

forklare hva filosofi og etikk er
samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn
samtale om etikk i forbindelse med ulike familieformer, forholdet mellom kjønnene, ulik kjønnsidentitet og forholdet mellom generasjonene

Kompetansemål etter 10. årstrinn

Filosofi og etikk

Hovedområdet filosofi og etikk omfatter filosofisk tenkemåte og etisk refleksjon. Noen sentrale filosofer inngår, og grunnleggende livsspørsmål, moralske verdivalg og etiske begrunnelser står sentralt. Området omfatter også holdninger og aktuelle etiske problemstillinger i barns og unges liv, i lokalsamfunnet og i den globale verden. Innenfor hovedområdet behandles sammenhenger mellom etikk, religion og livssyn.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt
gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter
drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati
reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur
vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder

av Per Olav Heimstad