Ernest & Celestine
Innhold
Handlingen
Om filmen
Oppgaver til filmen
Hva læreplanen sier
Handlingen
Den lille musa Celestine bor på et barnehjem i musebyen under bakken. Om natten må hun snike seg opp til bjørnebyen for å stjele bjørnetenner. Musene trenger nemlig de sterke tennene bjørnene har til å erstatte sine egne med når de blir slitte. Begge byene lever i frykt for hverandre.
Men Celestine ønsker ikke å være bjørnenes fiende, hun ønsker hun kunne være venn med en bjørn. Så en natt møter hun den ensomme og sultne bjørnen Ernest, som prøver å overleve som gatemusikant. Sammen gjør de innbrudd i en godteriforretning, og trøbbelet er i gang!
De får både politimus og politibjørner i hælene, og fremtiden ser mørk ut. Men til tross for sine store forskjeller finner Ernest og Celestine trøst i hverandres selskap, og de lærer hverandre å verdsette livet i stadig større grad.
Handlingen
Om filmen
Oppgaver til filmen
Hva læreplanen sier
Handlingen
Den lille musa Celestine bor på et barnehjem i musebyen under bakken. Om natten må hun snike seg opp til bjørnebyen for å stjele bjørnetenner. Musene trenger nemlig de sterke tennene bjørnene har til å erstatte sine egne med når de blir slitte. Begge byene lever i frykt for hverandre.
Men Celestine ønsker ikke å være bjørnenes fiende, hun ønsker hun kunne være venn med en bjørn. Så en natt møter hun den ensomme og sultne bjørnen Ernest, som prøver å overleve som gatemusikant. Sammen gjør de innbrudd i en godteriforretning, og trøbbelet er i gang!
De får både politimus og politibjørner i hælene, og fremtiden ser mørk ut. Men til tross for sine store forskjeller finner Ernest og Celestine trøst i hverandres selskap, og de lærer hverandre å verdsette livet i stadig større grad.
Om filmen
Ernest og Celestine er en animert filmfortelling basert på Gabrielle Vincent (1928-2000) sin barnebokserie ved samme navn. (Noen av disse bøkene ble utgitt på norsk på 80-tallet, da med tittelen ”Bjarne og Stine”.)
Filmen har det siste året vunnet prisen som beste barnefilm både på barnefilmfestivalene i Tromsø, Amsterdam og New York.
Ernest og Celestine er fransk, og en versjon med originalstemmer kan benyttes i franskundervisningen på høyere klassetrinn. Filmen har en egen offisiell hjemmeside på fransk (og nederlandsk), her: http://ernestetcelestine-lefilm.com/
I den norske versjonen er hovedrollene bekledd med stemmene til skuespillerne Stig Henrik Hoff (Kautokeino-opprøret, DeUsynlige, Max manus, The Thing, Into the White) og Kia Varjord (90 minutter, Dag, Hjem).
Trailer kan sees her: http://www.filmweb.no/trailere/article1093389.ece?clip=1
Egnethet: Filmen er tillatt for alle. Medietilsynet legger til grunn at til tross for at filmen har enkelte dramatiske scener kan ikke dens innhold antas å ha skadelig virkning på de yngste. Derav er ingen nedre aldersgrense satt.
Ernest og Celestine er en animert filmfortelling basert på Gabrielle Vincent (1928-2000) sin barnebokserie ved samme navn. (Noen av disse bøkene ble utgitt på norsk på 80-tallet, da med tittelen ”Bjarne og Stine”.)
Filmen har det siste året vunnet prisen som beste barnefilm både på barnefilmfestivalene i Tromsø, Amsterdam og New York.
Ernest og Celestine er fransk, og en versjon med originalstemmer kan benyttes i franskundervisningen på høyere klassetrinn. Filmen har en egen offisiell hjemmeside på fransk (og nederlandsk), her: http://ernestetcelestine-lefilm.com/
I den norske versjonen er hovedrollene bekledd med stemmene til skuespillerne Stig Henrik Hoff (Kautokeino-opprøret, DeUsynlige, Max manus, The Thing, Into the White) og Kia Varjord (90 minutter, Dag, Hjem).
Trailer kan sees her: http://www.filmweb.no/trailere/article1093389.ece?clip=1
Egnethet: Filmen er tillatt for alle. Medietilsynet legger til grunn at til tross for at filmen har enkelte dramatiske scener kan ikke dens innhold antas å ha skadelig virkning på de yngste. Derav er ingen nedre aldersgrense satt.
Oppgaver til filmen
Spørsmålene/oppgavene under kommer ikke i en bestemt orden. Disse kan ulike faglærere selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Hver enkelt lærer må også vurdere (og eventuelt korrigere) vanskelighetsnivået/formuleringene til de ulike spørsmål/oppgaver med utgangspunkt i egen elevmasse.
Enkelte spørsmålsformuleringer vil avsløre sentrale elementer fra filmens slutt. Disse bør derfor ikke presenteres før etter at filmen er vist.
Noen av spørsmålene/oppgavene henspiller på mindre fremtredende – men viktige – elementer i handlingen. Det bør derfor ikke være for stor avstand i tid mellom forarbeid, visning og etterarbeid.
A: OM FILMOPPLEVELSEN
1) Hvor bra syntes du filmen var? Hva likte du godt og hva likte du dårlig? Begrunn svaret ditt.
2) Hvilke ulike følelser ga filmopplevelsen deg? Gjorde noen av scenene i filmen deg glad? Ble du noen gang trist i løpet av handlingen? Flau? Sint? Hva fikk deg til å le? Gjorde noe deg redd? Sammenlign dine følelsesmessige reaksjoner med andres.
3) Synes du filmen passet for deg og klassen din? Var den underholdende nok? Var noe for skummelt? Gi eksempler/begrunn svarene dine.
4) Hva synes du om tegningene, fargeleggingen o.s.v.? Synes du måten filmen var laget på passet karakterene og handlingen? Begrunn svaret ditt.
B: KARAKTERENE
1) Beskriv Celestine. Hva er hennes sterke og hva er hennes svake sider?
2) Beskriv Ernest. Hva er hans sterke og hva er hans svake sider?
3) Har du noen av de samme egenskapene som Celestine og Ernest? Gi eksempler.
4) Gi eksempler på episoder i filmen hvor du synes Celestine gjør gode valg.
5) Gi eksempler på episoder i filmen hvor du synes Ernest gjør dårlige valg.
6) På hvilke områder er Ernest og Celestine like, og på hvilke områder er de forskjellige?
7) Gi eksempler på tre andre karakterer i filmen, og forklar hva du likte og mislikte med disse.
8) Tror du en mus og en bjørn kunne ha blitt venner i virkeligheten? Begrunn svaret ditt.
C: OM KJÆRLIGHET OG VENNSKAP
1) Hvilke ulike typer kjærlighet finner du eksempler på i filmen?
2) På hvilke måter skjønner du at Celestine og Ernest blir mer og mer glade i hverandre?
3) Hvordan kan man vise at man er glad i noen uten å si det direkte?
4) Har du en venn som du er veldig glad i, selv om han/hun kan være veldig forskjellig fra deg på mange områder? Forklar hvorfor man kan være gode venner til tross for ulikheter.
D: OM RETT OG GALT
1) Celestine stjeler tenner og Ernest stjeler godteri. Hva synes du om dette? Skjønner du hvorfor de stjeler?
2) Hvis en person ikke har noe å spise og er veldig sulten, er det da greit om han/hun stjeler mat for å slippe å sulte?
3) Kan du gi eksempler på at det er greit å gjøre innbrudd hos noen?
4) Vet du om noen mennesker som må lete i søpla for å finne nok mat å spise? Hvorfor er det blitt slik i verden at enkelte nesten ikke har mat mens andre har massevis?
5) Politiet lot ikke Ernest få lov til å være gatemusikant, så de tok instrumentene hans. Har du forslag til andre måter de heller burde ha reagert på?
6) Hva synes du om bjørnemannen som selger godteri og bjørnekona som selger nye tenner til de som har fått ødelagt sine egne? Synes du dette er en god idé til hvordan en familie kan tjene penger? Begrunn svaret ditt.
Spørsmålene/oppgavene under kommer ikke i en bestemt orden. Disse kan ulike faglærere selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Hver enkelt lærer må også vurdere (og eventuelt korrigere) vanskelighetsnivået/formuleringene til de ulike spørsmål/oppgaver med utgangspunkt i egen elevmasse.
Enkelte spørsmålsformuleringer vil avsløre sentrale elementer fra filmens slutt. Disse bør derfor ikke presenteres før etter at filmen er vist.
Noen av spørsmålene/oppgavene henspiller på mindre fremtredende – men viktige – elementer i handlingen. Det bør derfor ikke være for stor avstand i tid mellom forarbeid, visning og etterarbeid.
A: OM FILMOPPLEVELSEN
1) Hvor bra syntes du filmen var? Hva likte du godt og hva likte du dårlig? Begrunn svaret ditt.
2) Hvilke ulike følelser ga filmopplevelsen deg? Gjorde noen av scenene i filmen deg glad? Ble du noen gang trist i løpet av handlingen? Flau? Sint? Hva fikk deg til å le? Gjorde noe deg redd? Sammenlign dine følelsesmessige reaksjoner med andres.
3) Synes du filmen passet for deg og klassen din? Var den underholdende nok? Var noe for skummelt? Gi eksempler/begrunn svarene dine.
4) Hva synes du om tegningene, fargeleggingen o.s.v.? Synes du måten filmen var laget på passet karakterene og handlingen? Begrunn svaret ditt.
B: KARAKTERENE
1) Beskriv Celestine. Hva er hennes sterke og hva er hennes svake sider?
2) Beskriv Ernest. Hva er hans sterke og hva er hans svake sider?
3) Har du noen av de samme egenskapene som Celestine og Ernest? Gi eksempler.
4) Gi eksempler på episoder i filmen hvor du synes Celestine gjør gode valg.
5) Gi eksempler på episoder i filmen hvor du synes Ernest gjør dårlige valg.
6) På hvilke områder er Ernest og Celestine like, og på hvilke områder er de forskjellige?
7) Gi eksempler på tre andre karakterer i filmen, og forklar hva du likte og mislikte med disse.
8) Tror du en mus og en bjørn kunne ha blitt venner i virkeligheten? Begrunn svaret ditt.
C: OM KJÆRLIGHET OG VENNSKAP
1) Hvilke ulike typer kjærlighet finner du eksempler på i filmen?
2) På hvilke måter skjønner du at Celestine og Ernest blir mer og mer glade i hverandre?
3) Hvordan kan man vise at man er glad i noen uten å si det direkte?
4) Har du en venn som du er veldig glad i, selv om han/hun kan være veldig forskjellig fra deg på mange områder? Forklar hvorfor man kan være gode venner til tross for ulikheter.
D: OM RETT OG GALT
1) Celestine stjeler tenner og Ernest stjeler godteri. Hva synes du om dette? Skjønner du hvorfor de stjeler?
2) Hvis en person ikke har noe å spise og er veldig sulten, er det da greit om han/hun stjeler mat for å slippe å sulte?
3) Kan du gi eksempler på at det er greit å gjøre innbrudd hos noen?
4) Vet du om noen mennesker som må lete i søpla for å finne nok mat å spise? Hvorfor er det blitt slik i verden at enkelte nesten ikke har mat mens andre har massevis?
5) Politiet lot ikke Ernest få lov til å være gatemusikant, så de tok instrumentene hans. Har du forslag til andre måter de heller burde ha reagert på?
6) Hva synes du om bjørnemannen som selger godteri og bjørnekona som selger nye tenner til de som har fått ødelagt sine egne? Synes du dette er en god idé til hvordan en familie kan tjene penger? Begrunn svaret ditt.
E: OM ORD OG UTTRYKK
1) Fordi hun er alene, ikke føler seg elsket og fordi hun mangler et sted å bo, sier Celestine at hun er ”fordømt”. Hva betyr dette?
2) Hva mener man med ”å følge drømmen sin”?
3) Hva vil det si å være etterlyst?
4) Hva er en gnager, og hva kjennetegner denne?
5) Hvilken rolle har en dommer i en rettsak?
F: DIVERSE
1) Hvis denne filmen ikke hadde handlet om dyr men om mennesker, hvilke mennesker kunne da ha forestilt musene og hvilke mennesker kunne ha forestilt bjørnene? Begrunn svaret ditt.
2) Hva tror du de som har laget denne filmen ønsker å fortelle oss? Ønsker de bare å underholde, eller har de et budskap?
3) I musebyen forventes det at Celestine skal bli tannlege, men selv har hun mest lyst til å bli kunstner. Ernest sine foreldre ville at han skulle bli dommer, men han har mer lyst til å være skuespiller og musiker. Hvem og hva er det som påvirker hva du skal bli når du blir stor? Hvem er det du lytter mest til og hvem sine meninger bryr du deg ikke om?
4) I barnehjemmet får musebarna høre en skummel godnatthistorie. Liker du å høre skumle historier før du legger deg? Hvordan skal en bra godnatthistorie være?
5) Celestine ber Ernest stå modell når hun skal male. Stå modeller på omgang, to og to, og tegn eller mal hverandre.
6) Hvilke mennesker tror du blir gatemusikanter?
7) Hvordan tror du det gikk med Ernest og Celestine etter slutten av filmen?
G: GENERELLE FILMSTUDIESPØRSMÅL/-OPPGAVER
- Hva tror du filmskaperne ønsker å formidle med denne filmen?
- Hva synes du om måten filmen slutter på? Begrunn svaret ditt.
- Hvilke virkemidler har filmskaperne brukt for å få frem ulike stemningene? (Stikkord: klipp, musikk, tempo, farger, lys/skygge m.m.)
- Velg en scene/sekvens fra filmen som du likte godt, og forklar hva du synes gjorde denne scenen bra.
- Gjenfortell filmens handling med så få ord som mulig.
- Skriv en anmeldelse av filmen. Fortell om hva du likte og hva du ikke likte. Begrunn synspunktene dine.
Send gjerne respons på dette filmstudiearket til poh@pohphoto.com. Takk!
1) Fordi hun er alene, ikke føler seg elsket og fordi hun mangler et sted å bo, sier Celestine at hun er ”fordømt”. Hva betyr dette?
2) Hva mener man med ”å følge drømmen sin”?
3) Hva vil det si å være etterlyst?
4) Hva er en gnager, og hva kjennetegner denne?
5) Hvilken rolle har en dommer i en rettsak?
F: DIVERSE
1) Hvis denne filmen ikke hadde handlet om dyr men om mennesker, hvilke mennesker kunne da ha forestilt musene og hvilke mennesker kunne ha forestilt bjørnene? Begrunn svaret ditt.
2) Hva tror du de som har laget denne filmen ønsker å fortelle oss? Ønsker de bare å underholde, eller har de et budskap?
3) I musebyen forventes det at Celestine skal bli tannlege, men selv har hun mest lyst til å bli kunstner. Ernest sine foreldre ville at han skulle bli dommer, men han har mer lyst til å være skuespiller og musiker. Hvem og hva er det som påvirker hva du skal bli når du blir stor? Hvem er det du lytter mest til og hvem sine meninger bryr du deg ikke om?
4) I barnehjemmet får musebarna høre en skummel godnatthistorie. Liker du å høre skumle historier før du legger deg? Hvordan skal en bra godnatthistorie være?
5) Celestine ber Ernest stå modell når hun skal male. Stå modeller på omgang, to og to, og tegn eller mal hverandre.
6) Hvilke mennesker tror du blir gatemusikanter?
7) Hvordan tror du det gikk med Ernest og Celestine etter slutten av filmen?
G: GENERELLE FILMSTUDIESPØRSMÅL/-OPPGAVER
- Hva tror du filmskaperne ønsker å formidle med denne filmen?
- Hva synes du om måten filmen slutter på? Begrunn svaret ditt.
- Hvilke virkemidler har filmskaperne brukt for å få frem ulike stemningene? (Stikkord: klipp, musikk, tempo, farger, lys/skygge m.m.)
- Velg en scene/sekvens fra filmen som du likte godt, og forklar hva du synes gjorde denne scenen bra.
- Gjenfortell filmens handling med så få ord som mulig.
- Skriv en anmeldelse av filmen. Fortell om hva du likte og hva du ikke likte. Begrunn synspunktene dine.
Send gjerne respons på dette filmstudiearket til poh@pohphoto.com. Takk!
Hva læreplanen sier:
Ernest og Celestine gir anledning til å jobbe med mange tema fastlagt i læreplanen. I det følgende har jeg hentet ut ulike eksempler fra norsk, samfunnsfag, RLE og Kunst og håndverk.
NORSK
* Kompetansemål etter 2. årstrinn
Sammensatte tekster
Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster. Å kunne lese en sammensatt tekst dreier seg om å finne mening i helheten av ulike uttrykksformer.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Sammensatte tekster
Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster. Å kunne lese en sammensatt tekst dreier seg om å finne mening i helheten av ulike uttrykksformer.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Sammensatte tekster
Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster. Å kunne lese en sammensatt tekst dreier seg om å finne mening i helheten av ulike uttrykksformer.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
SAMFUNNSFAG
* Kompetansemål etter 4. årssteget
Samfunnskunnskap
Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap.
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
Samfunnskunnskap
Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap.
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK
* Kompetansemål etter 4. årstrinn
Filosofi og etikk
Hovedområdet filosofi og etikk omfatter filosofisk tenkemåte og etisk refleksjon. Noen sentrale filosofer inngår, og grunnleggende livsspørsmål, moralske verdivalg og etiske begrunnelser står sentralt. Området omfatter også holdninger og aktuelle etiske problemstillinger i barns og unges liv, i lokalsamfunnet og i den globale verden. Innenfor hovedområdet behandles sammenhenger mellom etikk, religion og livssyn.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Filosofi og etikk
Hovedområdet filosofi og etikk omfatter filosofisk tenkemåte og etisk refleksjon. Noen sentrale filosofer inngår, og grunnleggende livsspørsmål, moralske verdivalg og etiske begrunnelser står sentralt. Området omfatter også holdninger og aktuelle etiske problemstillinger i barns og unges liv, i lokalsamfunnet og i den globale verden. Innenfor hovedområdet behandles sammenhenger mellom etikk, religion og livssyn.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
KUNST OG HÅNDVERK
* Kompetansemål etter 2. årstrinn
Visuell kommunikasjon
I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge og komposisjon samt idéutvikling, problemløsning og symbolbehandling er sentrale emner i hovedområdet. Eksperimentering med visuelle virkemidler står sentralt i arbeid visuell kommunikasjon i ulike medier.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Visuell kommunikasjon
I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge og komposisjon samt idéutvikling, problemløsning og symbolbehandling er sentrale emner i hovedområdet. Eksperimentering med visuelle virkemidler står sentralt i arbeid visuell kommunikasjon i ulike medier.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Visuell kommunikasjon
I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge og komposisjon samt idéutvikling, problemløsning og symbolbehandling er sentrale emner i hovedområdet. Eksperimentering med visuelle virkemidler står sentralt i arbeid visuell kommunikasjon i ulike medier.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Ernest og Celestine gir anledning til å jobbe med mange tema fastlagt i læreplanen. I det følgende har jeg hentet ut ulike eksempler fra norsk, samfunnsfag, RLE og Kunst og håndverk.
NORSK
* Kompetansemål etter 2. årstrinn
Sammensatte tekster
Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster. Å kunne lese en sammensatt tekst dreier seg om å finne mening i helheten av ulike uttrykksformer.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser
- samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier
Sammensatte tekster
Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster. Å kunne lese en sammensatt tekst dreier seg om å finne mening i helheten av ulike uttrykksformer.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- finne opplysninger i en sammensatt tekst ved å kombinere ord og illustrasjon
- lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde
- drøfte noen estetiske virkemidler i sammensatte tekster
Sammensatte tekster
Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster. Å kunne lese en sammensatt tekst dreier seg om å finne mening i helheten av ulike uttrykksformer.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- forstå, tolke og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst
- bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon
- vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne egne medievaner
SAMFUNNSFAG
* Kompetansemål etter 4. årssteget
Samfunnskunnskap
Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap.
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- samtale om oppgåvene til familien og om variasjonar i familieformer, inkludert åleineforsørgjarfamiliar, storfamiliar, familiar der dei føresette har same kjønn, og familiar med fleire sett føresette
- lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om konsekvensar ved å bryte normene
- samtale om toleranse og om korleis møte mellom ulike kulturar kan vere både gjevande og konfliktfylte
Samfunnskunnskap
Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap.
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- beskrive roller i sin eigen kvardag og undersøkje kva forventningar som knyter seg til desse rollene
- gjere greie for kva eit samfunn er, og reflektere over kvifor menneske søkjer saman i samfunn
- samtale om kva vi meiner med identitet og kultur, kjenne att kulturelle symbol og lage ein visuell presentasjon av dei
RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK
* Kompetansemål etter 4. årstrinn
Filosofi og etikk
Hovedområdet filosofi og etikk omfatter filosofisk tenkemåte og etisk refleksjon. Noen sentrale filosofer inngår, og grunnleggende livsspørsmål, moralske verdivalg og etiske begrunnelser står sentralt. Området omfatter også holdninger og aktuelle etiske problemstillinger i barns og unges liv, i lokalsamfunnet og i den globale verden. Innenfor hovedområdet behandles sammenhenger mellom etikk, religion og livssyn.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker
- føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier
- gjengi gjensidighetsregelen og vise evne til å gjøre bruk av den i praksis
Filosofi og etikk
Hovedområdet filosofi og etikk omfatter filosofisk tenkemåte og etisk refleksjon. Noen sentrale filosofer inngår, og grunnleggende livsspørsmål, moralske verdivalg og etiske begrunnelser står sentralt. Området omfatter også holdninger og aktuelle etiske problemstillinger i barns og unges liv, i lokalsamfunnet og i den globale verden. Innenfor hovedområdet behandles sammenhenger mellom etikk, religion og livssyn.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- samtale om etikk i forbindelse med ulike familieformer, forholdet mellom kjønnene, ulik kjønnsidentitet og forholdet mellom generasjonene
- samtale om filosofi, religion og livssyn som grunnlag for etisk tenkning og kunne drøfte noen moralske forbilder fra fortid og nåtid
KUNST OG HÅNDVERK
* Kompetansemål etter 2. årstrinn
Visuell kommunikasjon
I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge og komposisjon samt idéutvikling, problemløsning og symbolbehandling er sentrale emner i hovedområdet. Eksperimentering med visuelle virkemidler står sentralt i arbeid visuell kommunikasjon i ulike medier.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- uttrykke egne opplevelser gjennom tegning
- eksperimentere med form, farge og rytme i border
Visuell kommunikasjon
I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge og komposisjon samt idéutvikling, problemløsning og symbolbehandling er sentrale emner i hovedområdet. Eksperimentering med visuelle virkemidler står sentralt i arbeid visuell kommunikasjon i ulike medier.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer
- identifisere og samtale om bruk av symbolfarger
Visuell kommunikasjon
I visuell kommunikasjon er praktisk skapende arbeid med todimensjonal form og digitale bildemedier vektlagt. Form, farge og komposisjon samt idéutvikling, problemløsning og symbolbehandling er sentrale emner i hovedområdet. Eksperimentering med visuelle virkemidler står sentralt i arbeid visuell kommunikasjon i ulike medier.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- bruke fargekontraster, forminsking og sentralperspektiv for å gi illusjon av rom i bilder både med og uten digitale verktøy
- lage tegneserier og redegjøre for sammenhenger mellom tegneserier og film
Filmstudieark
Forfatter:Per Olav HeimstadKlassetrinn: [1. - 4. trinn]
Fag: Norsk , Samfunnsfag , RLE-faget , Kunst og håndverk
Tema:Eventyr/fantasy, Individ/gruppe, Kulturmøter/-konflikter, Oppvekst/familie, Vennskap/respekt
Fakta
Originaltittel:Ernest et CelestineRegi:Benjamin Renner, Stéphane Aubier, Vincent Patar
Roller:Pauline Brunner, Lambert Wilson
Manus:Daniel Pennac
Genre:Animasjon / Familiefilm
Nasjonalitet:Frankrike
Språk:Norsk
Produksjonsselskap:Maybe Movies, Studiocanal, France 3 Cinema, La Parti Productions, Melusine Productions, RTBF
Musikk:Thomas Fersen, Vincent Courtois
Lengde:1 t. 19 min.
Distribusjon:Arthaus
Produksjonsår:2012
Aldersgrense:Tillatt for alle
Filmplakat: