Filmweb
 
 

Maur i rompa

Innhold:
Handlingen
Om filmen
Oppgaver til filmen
Hva læreplanen sier

Handlingen
Bram skal begynne i første klasse. Han gleder seg veldig fordi han er en nysgjerrig gutt som elsker å undersøke hvordan ting er satt sammen, tenke ut egne oppfinnelser og samle på rare ord. Men han blir veldig skuffet når han får en streng lærer som alltid ber han om å sitte stille på pulten sin og jobbe med skriftlige arbeidsoppgaver. For Bram synes det er umulig å sitte stille! Bram trodde han kom til å elske skolen, men nå ser alt ut til å rase sammen.

Om filmen
Den nederlandske Maur i rompa (Brammetje Baas) forteller om 6-åringen Bram. Ikke ulikt mange andre 6-åringer sliter han med å sitte stille. Dette blir imidlertid kravet fra hans strenge lærer når han begynner i første klasse på skolen. Bram er full av liv og lærelyst, men oppdager fort, til sin store sorg, at skolehverdagen ikke er tilpasset hans behov for å være fysisk aktiv.

Filmen er full av humor og følelser, og dubbet med norske stemmer vil den fungere som utmerket underholdning på de yngste klassetrinn. I tillegg rommer den en hel del ettertanke, noe filmstudieoppgavene under vier mye plass. Merk, her er det ikke bare unge elever som vil få mye å tenke på, men filmen har også mye på hjertet til de lærere og foreldre som har litt ekstra aktive barn under sine vinger.

Maur i rompa er regissert av Anna van der Heide, og dette er hennes spillefilmdebut. Hun har fra før erfaring fra teater- og TV-regi.
Forut for filmens kinooppsetting er den blitt vist under barnefilmfestivaler både i Kristiansund og Tromsø.

Maur i rompa vant tittelen ”årets barnefilm” i Nederland i 2012. Produksjonsselskapet BosBros har vært med på å sette i gang en bølge av barne- og ungdomsfilmer fra Nederland. Blant disse foreligger studieopplegg til følgende titler:
Operasjon Froskeegg (http://www.filmweb.no/skolekino/incoming/article1011796.ece)
Hest er best (http://www.filmweb.no/skolekino/incoming/article1012314.ece)
Tony 10 (http://www.filmweb.no/skolekino/incoming/article1089428.ece).

Den norske distributøren har en egen presentasjon av filmen på sine hjemmesider: http://www.kontxtfilm.com/no/
Filmen har en egen offisiell hjemmeside, http://www.brammetjebaas.nl/ Denne er imidlertid på nederlandsk. Uansett, her kan man finne ulike bilder og klipp (inkl. musikkvideo) fra filmen … og kanskje oppdage at mange nederlandske ord er veldig like de norske!

Se filmens trailer her: http://www.filmweb.no/trailere/article1113016.ece?clip=1

Rolleliste/de norske stemmene:
Bram: Kevin Haugan
Brams mor: Charlotte Frogner
Brams far: Rune Hekkelstrand
Brams lillesøster Kim: Linnea Aksnes-Pehrson
Lærer Fisk: Johannes Joner
Liseore: Selma Buer
Rektor: Christin Borge
Vikarlærer Mark: Erik Skøld
Peer Fisks mor: Kari Simonsen

Egnethet: Maur i rompa har ingen nedre aldersgrense. Den er tillatt for alle. I skolesammenheng, med tanke på filmens tematikk, tar dette filmstudieopplegget utgangspunkt i at den ideelle målgruppa er mellom 5 og 9 år (se utdragene fra læreplanen nederst på denne siden). Egnet for førskolegruppa i barnehagen.
Oppgaver til filmen
Spørsmålene/oppgavene under kommer ikke i en bestemt orden. Disse kan ulike faglærere selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Hver enkelt lærer må også vurdere (og eventuelt korrigere) vanskelighetsnivået til de ulike spørsmål/oppgaver med utgangspunkt i egen elevmasse.
Noen av spørsmålsformuleringene vil avsløre elementer fra filmens slutt. Disse kan derfor med fordel presenteres først etter at filmen er vist.


A) OM FILMOPPLEVELSEN
1) Hvor bra syntes du filmen var? Hva likte du godt og hva likte du dårlig?
2) Hvilke ulike følelser ga filmopplevelsen deg? Gjorde noen av scenene i filmen deg glad? Ble du noen gang trist i løpet av handlingen? Flau? Sint? Hva fikk deg til å le? Gjorde noe deg redd? Reagerte andre i klassen på samme måte som deg?
3) Synes du denne filmen passet bra for klassen din? Begrunn svaret ditt.
4) Hvorfor tror du de som har laget denne filmen hadde lyst til å fortelle akkurat denne historien?
5) I filmen forklarer Bram om hvordan et flueøye virker. Visste du dette fra før? Har du lært noe annet av å se denne filmen? Hva da?



B) OM KARAKTERENE
1) Beskriv Bram. Hvilken type gutt er han? Hva er han flink til, og hva synes du han ikke er flink til?
2) Hvis Bram hadde gått i klassen din, tror du han ville ha vært en god venn for deg? Hva kunne du ha tenkt deg å funnet på sammen med Bram?
3) Hva lærer Bram i løpet av filmen? Gi eksempler.
4) Beskriv Brams foreldre. Synes du de er flinke til å være foreldre for Bram? Gi eksempler fra filmen.
5) Beskriv Brams lærer, ”Lærer Fisk”. Hva er han flink til, og hva synes du han ikke er flink til?
6) Hva er det den unge vikarlæreren (Mark) gjør som får Bram til å like seg bedre på skolen?
7) På hvilke måter forandrer ”Lærer Fisk” seg i løpet av handlingen? Hvordan er forholdet mellom Bram og læreren på slutten av filmen sammenlignet med filmens start? Hvordan ble det slik?
8) Synes du noen av de andre karakterene i filmen var spennende? Hvem? Hvorfor?
C: DIVERSE
1) Bram elsker oppfinnelser. Hva er dine favorittoppfinnelser? Lag en liste.
2) I filmen river Bram ned en av morens vaser slik at den knuses. Han river også ned dusjforhenget, søler med mat og lignende ting. Hvordan reagerer moren hans på alt dette? Hva synes du om måten hun reagerer på?
3) Hvem kan man snakke med hvis man er trist og lei seg? Gi ulike eksempler. Hvorfor er det viktig å snakke med noen når man har vonde følelser?
4) Bram tenker på mange forskjellige ting: Hvorfor gråter man? Hvorfor er melk hvit? Hvorfor lever vi? Hvorfor snuser hunder hverandre i rompa? Hvem har funnet opp fluene, Gud eller naturen? Kan du svare på noen av disse spørsmålene? Har du lignende spørsmål du pleier å tenke på?
5) Hvilke ulike typer kjærlighet finner du eksempler på i filmen?
6) Var det Bram sin skyld at læreren brakk beinet? Hvordan kunne ulykken ha vært unngått?
7) Syntes du synd på læreren når han brakk beinet, eller følte du noe annet? Fortell om hvordan du reagerte på lærerens ulykke.
8) Foreldrene til Bram lager en tavle hvor de setter opp røde prikker hvis Bram gjør dumme ting, og grønne prikker hvis han gjør gode ting. Hva synes du om denne måten å lage oversikt over Brams oppførsel på? Hva syntes foreldrene selv til slutt?
9) I filmen krangler Brams foreldre om hvordan de skal oppdra Bram. Hva er de uenige om?
10) Bram er redd for at læreren skal tro at han er dum bare fordi han ikke klarer å sitte stille og jobbe i klasserommet. Har du opplevd dette? Hvordan føltes det?
11) Hvordan ville du ha reagert om en medelev ved et uhell hadde revet buksa av læreren i gymsalen?
12) Hvorfor ble Bram til slutt glad i å gå på skolen?

D: PÅ SKOLEN
1) Hva husker du best fra første skoledag i første klasse?
2) Når er det lett å sitte stille på plassen sin, og når er det vanskelig? Hvor mye får du rørt deg i løpet av en skoledag? Synes du det er nok?
3) Hva likte du best med å begynne på skolen? Hva likte du minst?
4) Bram sliter med å gjøre regnestykker når han har en løs tann. Har du noen gang hatt en løs tann eller noe annet som har forstyrret deg i klasserommet?
5) Brams lærer ber han om å sette seg alene på gangen for å jobbe, mens de andre elevene er i klasserommet. Hvorfor tror du læreren velger å gjøre dette? Synes du dette er en bra måte å få Bram til å jobbe på? Begrunn svaret ditt.
6) Hvordan synes du en rektor skal være?
7) Hvis du har hatt en dårlig dag på skolen kan det være fint å snakke med noen om dette. Hvem kan du snakke med om slike ting?
8) Gi eksempler på lekser du synes er morsomme, og gi eksempler på lekser du ikke liker.
9) Hvorfor ønsker lærerne at du skal rekke opp hånda hvis du har lyst til å si noe i klasserommet? Er du flink til å rekke opp hånda? Hvorfor kan dette noen ganger være vanskelig?
10) Hva bør en lærer gjøre for at du skal ha det fint i timene?
11) Hva synes du forandret seg mest fra å gå i barnehagen til å begynne på skolen? Hva savner du mest fra barnehagetiden?
12) Bram later som om han er syk for å slippe å gå på skolen. Synes du det var en god idé? Hva bør man gjøre hvis man ikke har lyst til å gå på skolen? Hvem kan hjelpe deg?
E: ORD/UTTRYKK
1) Hva betyr ”å ha maur i rompa”?
2) Bram samler på morsomme ord. Hvilke ord liker du godt? Skriv ned noen ord som du synes er morsomme.
3) Kan du dikte opp egne ord? Hvordan skrives de? Hva betyr de?
4) Noen ord kan være vanskelige å skjønne og vanskelige å forklare. Hva betyr ”konsentrasjon”, ”selvtillit” og ”motivasjon”?
5) Hva betyr det ”å tilpasse seg skolen”?
6) Hva vil det si å ”bli lei av seg selv”?
7) Hva vil det si å si unnskyld til noen? Kan du gi eksempler på når man bør si unnskyld til noen?
8) Bram sier: ”Inne i hodet mitt blir det aldri stille.” Hva mener han med dette?

F: GENERELLE FILMSTUDIESPØRSMÅL/-OPPGAVER

1) Syntes du noe i filmens handling var skummelt/spennende? Gi eksempler. Hva var det med disse scenene som gjorde at det ble spennende?

2) Velg en scene fra filmen som du likte godt, og forklar hva du synes gjorde denne scenen bra.

3) Gjenfortell filmens handling med cirka femti ord.

4) Hva synes du om måten filmen slutter på? Begrunn svaret ditt.

5) Hvilke virkemidler har filmskaperne brukt for å få frem ulike stemninger? (Stikkord: klipp, musikk, tempo, farger, lys/skygge m.m.)

6) Skriv en anmeldelse av filmen. Fortell om hva du likte og hva du ikke likte. Begrunn synspunktene dine.

Send gjerne respons på dette filmstudiearket til poh@pohphoto.com. Takk!
Hva læreplanen sier
I det følgende kan du lese utdrag fra læreplanens kompetansemål i samfunnsfag, norsk, naturfag og religion/livssyn/etikk, etter 2. og 4. årstrinn. Alle disse kompetansemålene vil man kunne tilnærme seg i forbindelse med arbeid før og etter visningen av Maur i rompa.

* SAMFUNNSFAG

Kompetansemål etter 2. og 4. årssteget (utdrag)

Utforskaren

Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider med mål frå andre hovudområde. Hovudområdet handlar om korleis ein byggjer opp samfunnsfagleg forståing gjennom nysgjerrigheit, undring og skapande aktivitetar. (…)

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

- formulere spørsmål om samfunnsfaglege tema, reflektere og delta i fagsamtalar om dei
- gje døme på korleis menneske meiner ulikt, at møte mellom ulike menneske kan vere både gjevande og konfliktfylte, og samtale om empati og menneskeverd

Samfunnskunnskap

Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. (…)

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

- samtale om oppgåvene til familien og om variasjonar i familieformer, inkludert åleineforsørgjarfamiliar, storfamiliar, familiar der dei føresette har same kjønn, og familiar med fleire sett føresette
- gje døme på ulike forventningar til gutar og jenter og drøfte korleis forventningane kan opplevast
- lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om konsekvensar ved å bryte normene
- drøfte oppfatningar av rettferd

* NORSK

Kompetansemål etter 2. og 4. årstrinn (utdrag)

Muntlig kommunikasjon

Hovedområdet muntlige tekster dreier seg om muntlig kommunikasjon, det vil si å lytte og tale og utforskning av muntlig tekst. (…)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

- lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler
- fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer
- sette ord på egne følelser og meninger
- forklare hvordan man gjennom språk kan krenke andre
- begrunne egne tekstvalg, og gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TV-programmer

Språk, litteratur og kultur

Hovedområdet språk, litteratur og kultur handler om norsk og nordisk språk- og tekstkultur, også med internasjonale perspektiver. (…) Elevene skal få kunnskap om språket som system og språket i bruk. De skal lese og reflektere over et stort og variert utvalg av eldre og nyere tekster i ulike sjangere og fra ulike medier. (…)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

- samtale om opphavet til og betydningen av noen kjente ordtak, begreper og faste uttrykk
- samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier
- samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger
- samtale om innhold og form i sammensatte tekster
- gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, film, dataspill og TV-program

Sammensatte tekster

Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk. Det innebærer arbeid med tekster som bildebøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sangtekster, film og teater. Hovedområdet omfatter både elevens egen tekstproduksjon og opplevelse, kritisk vurdering og analyse av sammensatte tekster. Å kunne lese en sammensatt tekst dreier seg om å finne mening i helheten av ulike uttrykksformer.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

- finne opplysninger i en sammensatt tekst ved å kombinere ord og illustrasjon
- lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde
- drøfte noen estetiske virkemidler i sammensatte tekster

* NATURFAG

Kompetansemål etter 2.  årstrinn (uttdrag)

Kropp og helse

Hovedområdet dreier seg om hvordan kroppen er bygd opp, påvirkes og endres over tid. (…) Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området.

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

- sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen
- samtale om grensesetting, forståelse og respekt for egen og andres kropp

Kompetansemål etter 4. årstrinn (uttdrag)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

- observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner
- samtale om ulike følelsesmessige opplevelser og reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk

* RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK

Kompetansemål etter 4. årstrinn (utdrag)

Filosofi og etikk

Hovedområdet filosofi og etikk omfatter filosofisk tenkemåte og etisk refleksjon. Noen sentrale filosofer inngår, og grunnleggende livsspørsmål, moralske verdivalg og etiske begrunnelser står sentralt. Området omfatter også holdninger og aktuelle etiske problemstillinger i barns og unges liv, i lokalsamfunnet og i den globale verden. (…)

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

- uttrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andres tanker
- føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier
- gjengi gjensidighetsregelen og vise evne til å gjøre bruk av den i praksis
- bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter (…)

av Per Olav Heimstad
 

 




 

 


 

Filmstudieark

Forfatter:Per Olav Heimstad
Klassetrinn: [Barnehage, 1. - 4. trinn]
Fag: Norsk , Samfunnsfag , RLE-faget , Naturfag
Tema:Oppvekst/familie, Vennskap/respekt, Individ/gruppe, Kulturmøter/-konflikter,
 

Fakta

Originaltittel:Brammetje Baas
Regi:Anna van der Heide
Roller:Coen van Overdam, Katja Herbers, Tjebbo Gerritsma, Roosmarijn van der Hoek, Isabelle Smit, René Groothof og Egbert Jan Weeber
Manus:Tamara Bos
Genre:Familiefilm
Nasjonalitet:Nederland
Språk:Norsk
Produksjonsselskap:Bos Bros. Film & Tv-Productions
Lengde:1 t. 23 min.
Distribusjon:Uavhengig distribusjon
Produksjonsår:2012
Aldersgrense:Tillatt for alle
 
 
Filmplakat:

 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.