Ni liv

Innhold
Handlingen
Om filmen
Arne Skauen, mini-biografi
Oppgaver til filmen
Hva læreplanen sier

Handlingen
Senvinteren 1943 reiser Jan Baalsrud og hans 11 medsammensvorne motstandsfolk med fiskebåten Brattholm fra Shetland til Toftefjorden nord for Tromsø. De er på sabotasjeoppdrag, og blant mennene om bord er det soldater fra Kompani Linge, samt eksplosiver og annet utstyr fra hjemmefronten. Målet var blant annet å sprenge Bardufoss flyplass og sjøflyhavna Skatøyra utenfor Tromsø.

Mennene blir imidlertid angitt, og tyskerne angriper dem. Jan Baalsrud, som da er 26 år, er den eneste som unnslipper angrepet, til tross for at en tysk kule har revet av den ene stortåa hans. Han får likevel svømt i sikkerhet over et sund med isvann, og setter kursen videre østover i retning det nøytrale Sverige.

Underveis får han hjelp av lokalbefolkning, fra jordmødre til fiskere, men siden han er ettersøkt av nazistene prøver han å komme seg østover alene. De patruljerende tyskerne søker etter all mistenkelig aktivitet, og Baalsrud bør ikke bli sett sammen med andre mennesker. Han får imidlertid lånt et par ski, og tar fatt på ferden over fjellet.

På ferden blir han imidlertid snøblind, og til slutt helt avhengig av hjelp fra andre. Og senere, under en snøstorm, må han holde seg i ly i to uker. Her blir han nødt til å skjære av seg tærne sine for å unngå å dø av koldbrann.

Nærmere svenskegrensa må Baalsrud bli fraktet i en kjelke. Fryktelig uvær, logistikkproblemer nabodalene i mellom og et sterkt tysk nærvær setter på nytt en stopper for progresjonen. Baalsrud må gjemmes i en snøhule, og her blir han liggende i flere uker alene før han kan få mer hjelp.

Imponerende nok overlever Baalsrud disse påkjenningene, og til slutt, etter flere mislykkede forsøk, lykkes det samer å få fraktet han over grensa i skjul av en reinsdyrflokk.

Om filmen
I 2013 er det gått hundre år siden filmregissør Arne Skouen ble født, og i den anledning vies hans omfattende filmografi ny oppmerksomhet. En av hans mest sentrale bragder er Ni Liv fra 1957, en film som foruten Oscar-nominasjon (i 1957) senere er blitt kåret til Norges beste film gjennom tidene (både i 1991 og i 2005.).

Ni Liv forteller den sanne historien om motstandsmannen Jan Baalsrud som etter et mislykket sabotasjeoppdrag ved kysten i Troms i 1943 må flykte fra nazistene og komme seg over fjellene og i sikkerhet i Sverige. Baalsrud spilles av Jack Fjeldstad (1915-2000), som var en velrennomert teaterskuespiller så vel som filmskuespiller. I 1985 ble han slått til ridder av St. Olavs-ordenen for sin innsats innen norsk filmkunst.

Ni liv er basert på boka ”We die alone”, en gjenfortelling av Jan Baalsruds flukt, skrevet av den britiske forfatteren David Howarth, utgitt i 1955.

Det som har bidratt til å gjøre filmen så verdsatt er at selv om filmens hovedperson, Jan Baalsrud, er en real hardhaus, så er han avhengig av hjelp fra alminnelige mennesker.

Helt til tross, han har sin tålegrense. Skuddskade, snøblindhet, koldbrann og uvær setter en stopper for hans muligheter til å klare flukten til Sverige alene. Vanlige norske kvinner og menn kommer ham til unnsetning, og i en felles strabasiøs og farefull dugnad lykkes de i å få transportert krigshelten i sikkerhet.

Regissør Arne Skouen forteller altså ikke primært en historie om en norsk helt, men vel så mye en historie om norsk risikovillighet og hverdagsfolks oppofrende krigsinnsats.

I tillegg er Skouens mesterverk en visuell ambassadør for den storslåtte norske natur, selv om opptakene er i sort/hvitt.

Egnethet: Medietilsynet har gitt filmen 11-årsgrense.
I skolesammenheng kan Ni liv fint benyttes på femte til tiende alderstrinn, samt på videregående. Men siden filmen er fra 1957, men et visuelt uttrykk og en fortellerstil som ikke ligner veldig på det filmspråket ungdom i dag er vant med, så anbefales det å sette visningen i en tydelig faglig sammenheng. Da vil en størst mulig del av elevgruppen kunne få et bredt utbytte. Forarbeid vil kunne være like viktig som etterarbeidet.

Arne Skouen, mini-biografi
Arne Skouen: Filmskaperen, forfatteren og journalisten

Arne Skouen (18. oktober 1913 – 24. mai 2003) levde et svært kreativt og produktivt liv. Han vokste opp i Oslo, og hans foreldre stimulerte han tidlig til å fatte interesse for litteratur, skuespill og musikk.

Bare 19 år gammel fikk han utgitt sin første bok, ungdomsromanen ”Gymnasiast”. I årene som fulgte, samtidig som han var ansatt i ulike stillinger i Dagbladet og Verdens Gang, skrev han enda flere romaner, samt skuespill.

Skuespillet ”Gullstolen” skulle oppføres i 1943, men det ble stoppet av nazistene. Samme år rømte Skouen til Sverige, han var da en aktiv hjemmefrontkjemper. I Sverige ble hans kreativitet ytterligere stimulert i det kunstneriske miljøet i Stockholm. Det var her han fikk sine første erfaringer med filmarbeid.

I krigsårene oppholdt han seg en del i London, Washington og New York, men også i Hollywood hvor han tilegnet seg mye informasjon rundt filmproduksjon. Etter hans retur til Norge i 1946 tok det bare tre år før han, sammen med sin makker Ulf Greber, regisserte debutfilmen ”Gategutter”, basert på Skouens egen roman.

Etter dette skulle Skouen skrive og regissere en rekke filmer, og han ble raskt en av tidens aller mest fremtredende filmskapere. Flere av filmene hans har til felles at han ønsker å på ulike vis fortelle om enkeltindividers kamp mot overmakten. Den svakes rett har gjentatte ganger stått i sentrum, enten det har vært formidlet med humor eller alvor.

Selv om han raskt etablerte seg som en prisbelønt og bejublet filmskaper fortsatte han livet ut med å skrive bøker i forskjellige sjangre.

Med filmatiseringen av Johan Falkbergets roman ”An-Magritt” avsluttet Arne Skauen sitt regivirke så tidlig som i 1969. Hans innflytelse på norsk filmhistorie har imidlertid ikke blitt glemt, og han og hans filmer er gjentatte ganger i ettertid blitt hedret for sin betydning.

Oppgaver til filmen
Spørsmålene/oppgavene under kommer ikke i en bestemt orden. Disse kan ulike faglærere selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Hver enkelt lærer må også vurdere (og eventuelt korrigere) vanskelighetsnivået til de ulike spørsmål/oppgaver med utgangspunkt i egen elevmasse.

Noen av spørsmålsformuleringene vil avsløre elementer fra filmens slutt. Disse kan derfor med fordel presenteres først etter at filmen er vist.

A: DEN ANDRE VERDENSKRIG, I NORGE

1) Hva er sabotasje – og hva ville nordmenn (og deres allierte) oppnå med å drive sabotasje i Norge?

2) Hvorfor var det så viktig for Nazi-Tyskland å få kontroll over Nord-Norge?

3) Hva var Sveriges rolle under Den andre verdenskrig?

4) Når Jan Baalsrud og hans kompanjonger om bord i båten blir beskutt av tyskerne tar de seg tid til å heise det norske flagget til topps i masta. Hvorfor var dette så viktig for dem?

5) Kjenner du noen som er cirka 80 år eller eldre? Disse har kanskje mange minner fra Den andre verdenskrig. Dra på besøk og be om å få høre historier!

6) Hva tror du de unge, tyske soldatene som ble sendt til Nord-Norge syntes om den arbeidsoppgaven de var blitt satt til? Gi eksempler på ulike måter du tror de kan ha tenkt på.

7) Hvilken rolle spilte samene under frigjøringen av Norge?

8) Hva tror du var den største forskjellen på vinterklær og vinterutstyr for 70-80 år siden og i dag?

B: OM KARAKTERENE

1) Beskriv Jan Baalsrud. Hva er hans sterke og svake sider?

2) Hva tror du Baalsrud i ettertid husket best fra denne flukten?

3) Beskriv ekteparet Martin og Agnes. Hvorfor tror du de er villige til å risikere så mye ved å hjelpe Baalsrud?

3) I starten av filmen ser vi Baalsrud svømme med skuddskade over et sund med mange isflak. Deretter må han løpe gjennomvåt i snøen. Hva tror du gjorde at han klarte å gjennomføre dette? Folk flest ville ikke ha overlevd.

4) Hvilke karakterer i filmen gjorde størst inntrykk på deg? Begrunn svarene dine.

C: GEOGRAFI

1) Ta i bruk kart i atlas eller på internett og finn ut hvor denne historien utspant seg. Her er noen nøkkelsetninger:

- Båten som Baalsrud og de andre sabotørene ankom med hadde reist fra Shetland.

- De skulle sprenge Bardufoss flyplass.

- De ankom Toftefjorden nord for Tromsø. Der ble de angrepet av tyskerne.

- Baalsrud blir snøblind i Lyngsalpan/Lyngsfjellan.

- Han ble liggende i flere uker i skjul i en snøhule i Manndalen.

- Til slutt ble Baalsrud fraktet over riksgrensen og videre til et sykehus i Boden, Sverige.

2) Hvor er Lappland? Hva kjennetegner dette landområdet geografisk?

3) Når Jan Baalsrud blir snøblind fortsetter han å gå ved hjelp av å kaste snøballer foran seg, slik at han kan høre om han nærmer seg et stup, en fjellvegg eller noe annet. På denne måten går han cirka to kilometer per dag. Mål på kartet hvor langt dette utgjør på flukt mot svenskegrensa.

4) Hvilke værforhold er det som gjør at snøskred oppstår?

D: DIVERSE

1) Hvis noen av de som hjalp Baalsrud hadde blitt oppdaget av tyskerne hadde de blitt tatt til fange (og mest sannsynlig drept). Hvorfor tror du folk likevel valgte å hjelpe til, til tross for den store risikoen?

2) Hva vil det si å bli snøblind?

3) Hva vil det si å få koldbrann? Hvorfor skjærer Baalsrud av seg tærne sine?

4) Før Baalsrud skjærer av seg tærne for å unngå koldbrann, vasker han hendene med brennevin og holder knivbladet inn i flammen på stearinlyset. Hvorfor gjorde han dette?

5) Når Baalsrud blir overlatt til seg selv i snøhula får han beskjed om å tenne et bål hvis han hører ulv. Hvorfor?

6) Når Baalsrud dag etter dag blir liggende alene i snøhula begynner han å snakke høyt med seg selv. Har du noen gang vært alene og snakket høyt med deg selv? I hvilke situasjoner gjør folk dette?

7) På hvilken måte holder Baalsrud oversikt over hvor mange dager han må være i den forlatte hytta eller i snøhula?

8) Et øyeblikk ser det ut til at Baalsrud skal skyte seg selv med pistolen sin. Hvorfor tror du han vurderer dette?

9) Hvilke ulike typer kjærlighet finner du eksempler på i filmen?

10 Kan du fjellvettreglene? Hva skal man gjøre om man er på fjellet og blir overrumplet av en snøstorm?

E: ORD/UTTRYKK
1) Hvor kommer uttrykket ”ni liv” fra? Hvem er det man sier har ni liv, og hvorfor?

2) Hva betyr det å gi full rapport?

3) Hva er en tyster/angiver?

4) Skomakeren i begynnelsen av filmen bruker uttrykket ”provokatører”. Hva vil dette si i sammenheng med andre verdenskrig?

4) Hva vil det si å ha gode eller dårlige manerer?

5) Når Martin og Agnes graver Baalsrud frem fra snøhula, tror de først at han er død. Men han sier: ”Nei. Du lurer ikke en gammel rev.” Hva betyr dette uttrykket?

F: FILMSPRÅKET

1) Hvilke andre sort/hvitt-filmer har du sett? Hvor viktig er det for en film at den har farger? Begrunn svaret ditt.

2) Filmen starter med at vi ser Jan Baalsrud i trygghet på et svensk sykehus. Dermed skjønner vi at han komme til å overleve den dramatiske flukten på tur mot grensa. Hvorfor tror du filmskaperne har tatt med denne avsløringen i begynnelsen av filmen?

3) Sammenlign filmens skytescener med skytescener du har sett i andre filmer. Hvordan tror du disse scenene hadde sett ut om de hadde blitt laget i dag?

4) Fikk du med deg hvordan filmmusikken var? Beskriv.

5) Hva inneholder Ni liv av humor? Er det noen personer eller hendelser som er tilført filmen for at publikum skal le?

6) Ni liv har to drømmesekvenser. I den ene ser Baalsrud for seg en kvinne i en telefonboks, i den andre ser han seg selv gå med krykker og to trebein. Hva tror du disse drømmene betyr?

7) La du merke til landskapsfilmingen? Hvor godt synes du norsk natur er fremstilt til tross for at filmen er i sort/hvitt?

8) Hvilke kvalifikasjoner synes du skuespilleren Jack Fjeldstad har som gjør han godt egnet til å spille rollen som Jan Baalsrud?

G: GENERELLE FILMSTUDIESPØRSMÅL/-OPPGAVER
1) Hvor bra syntes du filmen var? Hva likte du godt og hva likte du dårlig?
2) Hvilke ulike følelser ga filmopplevelsen deg? Gjorde noen av scenene i filmen deg glad? Ble du noen gang trist i løpet av handlingen? Flau? Sint? Hva fikk deg til å le? Gjorde noe deg redd? Reagerte andre i klassen på samme måte som deg?
3) Synes du denne filmen passet bra for klassen din? Begrunn svaret ditt.
4) Hvorfor tror du de som har laget denne filmen hadde lyst til å fortelle akkurat denne historien?
5) Hva har du lært av å se denne filmen? Gi ulike eksempler.
6) Velg en scene fra filmen som du likte godt, og forklar hva du synes gjorde denne scenen bra.
7) Gjenfortell filmens handling med cirka femti ord.
8) Hva synes du om måten filmen slutter på? Begrunn svaret ditt.
9) Hvilke virkemidler har filmskaperne brukt for å få frem ulike stemninger? (Stikkord: klipp, musikk, tempo, farger, lys/skygge m.m.)
10) Skriv en anmeldelse av filmen. Fortell om hva du likte og hva du ikke likte. Begrunn synspunktene dine.

Hva læreplanen sier
Det faglige arbeidet før og etter visningen av Ni liv vil kunne bidra til å nå flere av læreplanens kompetansemål. Her er eksempler:

Samfunnsfag
Kompetansemål etter 7. og 10. årstrinn innen hovedtemaene historie, geografi og samfunnskunnskap, og kompetansemål etter Vg1/Vg2 innen hovedtemaene utforskeren, individ, samfunn og kultur, politikk og demokrati og internasjonale forhold.

Naturfag
Kompetansemål etter 7. og 10. årstrinn innen hovedtemaene kropp og helse, og kompetansemål etter Vg1/Vg2 innen hovedtemaene ernæring og helse.

Norsk
Kompetansemål etter 7. og 10. årstrinn og etter Vg3 innen hovedtemaene muntlig kommunikasjon og språk og litteratur og kultur.

Les mer på http://www.udir.no/Lareplaner/

Send gjerne respons på dette filmstudiearket til poh@pohphoto.com. Takk!

Ni liv

Filmstudieark

Fakta