Filmweb
 
 

12 Years a Slave

Filmens utgangspunkt

Filmen bygger på en virkelig historie om den frie, fargede mannen Solomon Northup som i 1841 ble lurt i en felle og solgt som slave. Etter tolv år i fangenskap lyktes han å bli fri. I 1853 fortalte han historien sin i boka 12 Years a Slave.

 

Regissør

Steve McQueen (født 1969) er en britisk regissør og manusforfatter bosatt i Amsterdam.  Han har tidligere regissert filmene Hunger (2008) og Shame (2011). Med Hunger vant McQueen debutprisen Camera d'Or ved filmfestivalen i Cannes i 2008. Også filmen Shame oppnådde en rekke internasjonale priser.

 

12 Years a Slave hadde norgespremiere under Tromsø internasjonale filmfestival i januar 2014. På samme tid vant filmen prisen for beste film, beste kvinnelige birolle og best tilpassede manus under Critics Choice Movie Awards i Los Angeles. Dette er en pris som deles ut av en filmkritikerorganisasjon med nærmere 280 medlemmer fra USA og Kanada.   12 Years a Slave ble dessuten kåret til beste dramafilm under Golden Globe, en prisutdeling foretatt av utenlandske journalister bosatt i Hollywood. Filmen oppnådde hele ni Oscar-nominasjoner og vant tre Oscar-priser, den gjeveste prisen for "beste film", "beste kvinnelige birolle" og "beste tilrettelagte manus".

 

Handling

Solomon er i utgangspunktet en fri mann som utmerker seg som musiker og lever et velordnet familieliv i Saratoga i den amerikanske delstaten New York. En dag blir han kontaktet av to menn som vil ha ham med på en turné. Under en middag med de to mennene blir Solomon skjenket full. Når han våkner er han lenket fast i et mørkt rom. Han mishandles og tvinges til å tilpasse seg en ny identitet som slave. Han blir sammen med andre slaver fraktet til Louisiana, en delstat som tillater slaveri, og solgt til en godseier.

 

For Solomon begynner nå et nytt liv som ufri plantasjearbeider. Han utmerker seg i arbeidet og vinner godseierens tillit. Det liker ikke en av godseierens vakter, som provoserer fram en konflikt som nær fører til at Solomon blir hengt. Solomon havner deretter hos en ny slaveeier som behandler slavene brutalt.

 

Solomon bærer hele tiden på drømmen om å vende tilbake til familien sin, men det forutsetter at han får sendt en beskjed hjem om hva som har hendt ham. Gjentatte ganger prøver han å skrive et brev, men han mangler blekk. For å overleve på plantasjen prøver han å tilpasse seg den nedverdigende tilværelsen best mulig. Med en hvit manns hjelp lykkes han til slutt i å få varslet familie og venner. De sørger for at Solomon blir satt fri. Han saksøker mennene som bortførte ham og godseieren, men mislykkes i å få dem dømt.

 

Trailer: http://www.filmweb.no/trailere/article1113464.ece?clip=1

Dramaturgi

I filmens anslag (åpningsscene) ser vi en gruppe fargede menn som mottar instruksjoner om hvordan de skal utføre arbeidet på en plantasje. Av måten de instrueres på skjønner vi at de er slaver. Deretter følger bilder som viser slavene i arbeid og hvordan de ellers lever. En av slavene kommer vi tettere inn på. Han prøver å skrive et brev, men må gi opp fordi han ikke har blekk. På denne måten framheves filmens hovedkarakter og hans dilemma: Han er slave, men det finnes trolig noen utenfor plantasjen som kan hjelpe ham – derav behovet for å få skrevet og sendt et brev.

 

Etter den innledende scenen klippes det brått tilbake i tid. Vi møter Solomon som en dyktig musiker og lykkelig familiemann.  Filmens komplikasjonsdel innledes med at Solomon blir oppsøkt av de to mennene som vil ha ham med seg på turné. Når Solomon våkner opp etter en fuktig kveld på byen sammen med de to mennene, er livet han snudd fullstendig på hodet. Som publikum vet vi ikke nøyaktig hvordan dette er gått til. Gjennom kryssklipping mellom bilder av Solomon som forgjeves prøver å fri seg fra lenkene, og bilder fra samværet med mennene kvelden før, skjønner vi at noe må ha skjedd etter at Solomon sovnet.

 

Det neste vendepunktet i filmen inntreffer når Solomon blir solgt som slave. Han har til nå håpet å bli satt fri bare han får fortalt at han er en fri mann. Det er imidlertid ingen som vil høre hans historie. Godseieren som kjøper ham, viser seg å ha en viss omtanke for slavene sine. Men etter at Solomon har latt seg provosere til å banke opp en av hans voktere, selger godseieren Solomon til en ny og hensynsløs godseier. Godseieren skjønner at Solomon er en ressurssterk person og er hele tiden på vakt overfor hva han gjør og sier.

 

En dag blir Solomon sendt av sted for å handle for godseierens kone. Med det får han muligheten til å flykte. Underveis blir han oppdaget av hvite menn som har fanget noen rømte slaver. Slavene blir hengt, mens Solomon redder seg ved å vise til handleoppdraget sitt. Videre i handlingen blir Solomon stadig utsatt for trakassering. Det topper seg når han får orde av godseieren om å piske en ung jente som godseieren utnytter seksuelt. Solomon utfører ordren.

 

Det avgjørende vendepunktet i handlingen skjer når Solomon kommer i kontakt med en hvit mann fra Kanada som utfører byggearbeider på godset. Mannen er motstander av slaveriet og sier seg villig til å hjelpe Solomon etter å ha hørt hans historie. Solomons venner og slektninger blir varslet og Solomon satt fri. Spenningen øker fram mot scenen der godseieren blir tvunget til å gi fra seg Solomon. Solomons hjemkomst og gjenforening med familien utgjør deretter et klimaks i handlingen, før filmen avrundes med tekstplakater om hvordan det gikk videre med Solomon. Vi får blant annet vite at han saksøkte godseieren og mennene som overlot ham til slavehandlerne, men at han mislyktes i å få dem dømt.

Karakterframstilling

Solomon er filmens hovedkarakter, også kalt protagonist. Det er hans historie vi følger, og vi opplever historien gjennom hans øyne. Solomon blir tvunget til å opptre som en annen enn seg selv. Siden han i utgangspunktet er en fri mann og således ulovlig å selge som slave, er det spesielt viktig for slavehandlerne å stanse ethvert forsøk fra Solomon på å hevde hvem han egentlig er.

 

Under transporten til slavemarkedet i Louisiana er Solomon opptatt av å gjøre motstand. Andre slaver advarer ham og hevder at eneste utvei for å overleve er å tilpasse seg situasjonen og gjøre det beste ut av det. Det er denne linjen Solomon følger videre, selv om han og de andre slavene stadig utsettes for nedverdigende behandling. Men samtidig som Solomon utfører ordrer, leter han stadig etter muligheter for å få sendt et brev.

 

Solomon prøver også å holde motet oppe hos de andre slavene når de er nær ved å bryte sammen av fortvilelse. En av dem er en kvinne som ble solgt samtidig som Solomon og atskilt fra barna sine.  Hun gråter konstant over tapet av barna. Når Solomon ber henne slutte å gråte, kritiserer hun Solomon for å ha tilpasset seg for mye. En annen karakter som er nær ved å bryte sammen, er den unge jenta som blir seksuelt utnyttet av godseieren. Hun har et nært forhold til Solomon, og en kveld trygler hun ham om å drepe henne.  Solomon avslår.

 

For Solomon dreier alt seg om å holde seg i live i håp om at han en dag skal få varslet de hjemme om hva som har hendt ham. For å takle de mange påkjenningene og utfordringene han stilles overfor, er det viktig at han setter seg inn i godseierens tenkemåte.

 

Mer om Solomon:

http://www.filmweb.no/trailere/article1129501.ece?clip=1

Den første godseieren Solomon blir solgt til, er en sammensatt karakter. Selv om han driver en plantasje med slaver som arbeidskraft, viser han en viss forståelse for deres situasjon. Han prøver for eksempel å unngå at kvinnen han kjøper samtidig med Solomon, blir skilt fra barna sine. Han verdsetter også Solomons innsats og redder ham fra å bli hengt. Men når Solomon prøver å fortelle ham hvem han egentlig er, vil ikke godseieren høre. Han sier Solomon nå har fått et rykte som en opprørsk slave, og at han frykter konsekvensene hvis Solomon blir værende på godset.   

 

Den neste godseieren er en temmelig stereotyp (ensidig) karakter. Han opptrer brutalt og hensynsløst og viser ingen medlidenhet med slavene. Godseieren blir helt besatt av den unge jenta han utnytter seksuelt. I frustrasjon over sitt eget begjær, og i syk redsel for at hun skal havne i fanget på godseierens nabo, tvinger han Solomon til å piske henne. Godseieren er antagonisten (motspilleren) som hovedkarakteren Solomon må lære seg å takle hvis han skal overleve.

 

Godseieren kone bidrar til at mannen opptrer mer brutalt. Hun vet at mannen har sex med den unge jenta og er ivrer for at han skal behandle slavene strengere, særlig jenta. Samtidig er hun selv på mange måter en ufri person.  Når hun truer med å forlate godseieren fordi han har sex med andre, spør han bare hvor hun har tenkt å dra og at han i så fall gir blaffen. Måten han uttrykker dette på tyder på at hun kan ha giftet seg til velstand og ikke har noe å vende tilbake til.

 

Den kanadiske mannen som til slutt hjelper Solomon, er en katalysator for den videre handlingen. Med katalysator menes en karakter som setter fart i handlingen og påvirker dens utfall.  Det er takket være denne mannen at Solomon blir reddet ut av situasjonen.  Solomon hører at kanadieren stiller utfordrende spørsmål til godseieren om retten til å ha slaver, og han skjønner at dette er mannen som kan redde ham.

Filmatiske virkemidler

I filmen brukes mange nærbilder av Solomon, og han er med i alle scener i filmen. På denne måten framheves han som filmens hovedkarakter. Nærbilder av Solomons ansikt klippet sammen med bilder av omgivelsene, gjør at vi får følelsen av å oppleve handlingen gjennom hans øyne. Nærbildene skal også få fram hvilke følelser som rører seg i Solomon og andre sentrale karakter.  Oversiktsbilder brukes for å vise hvor handlingen finner sted og hva slags forhold slavene lever under.  Kontrastene mellom Solomons tilværelse som fri mann og slave vises gjennom kryssklipping, mens musikk og lys skaper stemninger som understøtter handlingen og utviklingen i Solomons tilværelse.

 

Tema og budskap

Filmen handler om slaveriet som eksisterte i flere delstater i USA, til det ble opphevet etter den amerikanske borgerkrigen (1861-65). Slavene på 1800-tallet var etterkommere av mennesker som kom til det amerikanske kontinentet fra Afrika under den transatlantiske slavehandelen som begynte på 1500-tallet.

 

På begynnelsen av 1800-tallet ble den transatlantiske slavehandelen forbudt. Land som Storbritannia og Frankrike forbød også slaveri. I USA var det mange som tok avstand fra slavehandel og slaveri, og i de nordlige statene ble slaveriet gradvis avskaffet. I sørstatene var derimot plantasjedrift med slaver som arbeidskraft grunnlaget for økonomien.

 

Selv om slaveri ble forbudt i USA etter borgerkrigen, fikk ikke den fargede befolkningen i sørstatene det så mye bedre fordi det ble innført diskriminerende lover. Slavehandel og slaveri fortsatte dessuten å eksistere i andre deler av verden til langt inn på 1900-tallet. Fortsatt opplever mennesker, også i den vestlige delen av verden, å havne i slaveliknende situasjoner der de tvinges til gjøre noe de ikke vil. Og fortsatt finnes det mennesker som tjener penger på å lure andre inn i en ufri tilværelse.

 

Filmen gir viktige perspektiver på hvor galt det er å ta fra andre mennesker deres frihet. Her ligger også et viktig budskap til oss: Alle har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet, slik det lyder i FNs Menneskerettighetserklæring.

 

 Filmen egner seg til bruk i fag som norsk og mediefag, historie, samfunnsfag og engelsk

Noen relevante kompetansemål:

Norsk etter 10. trinn:

  • beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder
  • skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

 

Norsk Vg1 og Vg2:

  • tolke og vurdere sammenhengen mellom innhold, form og formål i sammensatte tekster
  • skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål

 

Norsk Vg3:

  • tolke og vurdere komplekse sammensatte tekster
  • skrive kreative, informative og resonnerende tekster, litterære tolkninger og retoriske analyser på hovedmål og sidemål med utgangspunkt i norskfaglige tekster

 

Historie Vg2 og Vg3:

  • finne og vurdere historisk materiale som kilder og bruke det i historiske framstillinger
  • forklare drivkrefter bak den europeiske oversjøiske ekspansjonen og diskutere kulturmøter, sett fra ulike perspektiver
  • presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område på 1800-tallet, sett fra ulike perspektiver

 

Medie- og informasjonskunnskap 1 og 2:

  • forme ut eigne journalistiske medieuttrykk i ulike kanalar og grunngje val av målgruppe, kanal og teknologi
  • analysere form og innhald i ulike avis-, radio-, film- og fjernsynssjangrar

 

Medier og kommunikasjon Vg1:

  • drøfte sammenhengen mellom innhold, struktur og kommunikasjon i egne og andres medieprodukter
  • bruke ulike dramaturgiske modeller i egne produksjoner og drøfte dramaturgien i egne og andres produkter

 

Samfunnsfag etter 10. trinn:

  • drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv
  • gjere greie for hovudprinsippa i FN-pakta, FNs menneskerettserklæring og sentrale FN-konvensjonar, mellom anna ILO-konvensjonen om urfolks rettar, vise korleis dei kjem til syne i lovgjeving, og drøfte konsekvensar av brot på menneskerettar

 

Engelsk etter 10. trinn:

  • gjøre rede for trekk ved historie og geografi i Storbritannia og USA
  • lage, formidle og samtale om egne tekster inspirert av engelskspråklig litteratur, film og kulturelle uttrykksformer

Engelsk Vg1:

  • drøfte kultur og samfunnsforhold i flere engelskspråklige land
  • drøfte engelskspråklige filmer og andre kulturuttrykk fra forskjellige medier

 

Oppgaver til filmen:

  1. Hvordan skjønner vi ut fra filmens anslag hva den skal handle om?
  2. Lag en skisse over dramaturgien i filmen, der du markerer viktige vendepunkt.
  3. Hvilke filmatiske virkemidler brukes for å framheve Solomon som hovedkarakter?
  4. Hvorfor er det så viktig for slavehandlerne å påtvinge Solomon en ny identitet?
  5. Hva er Solomons strategi for å overleve og bli fri igjen?
  6. På et seminar om filmen under Tromsø internasjonale filmfestival 2014 mente en amerikansk filmkritiker at man ikke blir godt nok kjent med karakteren Solomon, og at han ikke gjennomgår en tydelig indre utvikling slik man forventer av en hovedkarakter. Hva mener du? 
  7. Hvorfor kan den første godseieren Solomon blir solgt til, betegnes som en sammensatt karakter? Diskuter hvorfor han ikke tør å ha Solomon på godset sitt lenger, og hvorfor han ikke vil høre historien hans.
  8. Hvordan er den andre godseieren som Solomon kommer til, framstilt i filmen? Hvorfor kan han kalles en antagonist til Solomon?
  9. Godseierens kone er på sett og vis også ufri i filmen. Forklar hvorfor.
  10. Hva menes med en katalysator? Hvilken karakter er en viktig katalysator i filmen?
  11. Gi eksempler på noen viktige filmatiske virkemidler i filmen. Velg deretter en scene du syntes var spesielt sterk eller god, og forklar hvorfor.
  12. Hva er filmens tema? Hvorfor har temaet aktualitet også i vår tid?
  13. Hva mener du er filmens budskap?
  14. Undersøk hvilken aldersgrense filmen har fått i Norge. Hva er Medietilsynets begrunnelse? Se http://www.medietilsynet.no/no/Film-pa-kino/Filmdatabasen/

Oppgaver til videre arbeid

 

Norsk og mediefag

  1. Sammenlikn to anmeldelser av filmen der anmelderne har ulike oppfatninger av filmens kvalitet. Hvordan begrunner de synspunktene sine?
  2. Skriv din egen anmeldelse av filmen.
  3. I Italia ble det lagd en egen filmplakat for 12 Years s Slave. Den førte til sterke protester og rasismeanklager i USA. Finn ut hvorfor: http://www.dagbladet.no/2013/12/27/kultur/12_years_a_slave/film/brad_pitt/chiwetel_ejiofor/31024393/
  4. 12 Years a Slave og Django Unchained (Quentin Tarantino 2012) er to høyst ulike filmer med samme tema. Finn ut hva som skiller dem.

 

Historie

  1. Hva menes med den transatlantiske slavehandelen?
  2. Hva slags plantasjer brukte man slaver som arbeidskraft på?
  3. Hvilken betydning hadde slavehandelen for økonomien i europeiske land som var involvert?
  4. Hva gjorde at den transatlantiske slavehandelen tok slutt?
  5. Hva var grunnlaget for økonomien i de amerikanske sørstatene?
  6. Finn ut hvor mange delstater i USA som tillot slaveri på tidspunktet for denne filmens handling.
  7. Undersøk hvilken betydning uenighet om slaveriet hadde for utbruddet av den amerikanske borgerkrigen.
  8. Hvorfor fikk fargede mennesker i sørstatene det vanskelig etter den amerikanske borgerkrigen?
  9. Hvorfor tror du historien om slaveriet er et følsomt tema i USA?
  10. En kilde som beskriver noe som har skjedd i fortiden, kalles en beretning. Forutsetningen for at vi skal kunne bruke kilden som beretning er at historien er sann. Diskuter om boka og filmen 12 Years a Slave kan brukes som beretninger.

Samfunnsfag

  1. Hva er definisjonen på en slave, og hva menes med rasisme?
  2. Hvilke fenomener som likner slavehandel og slaveri kjenner du til fra vår tid?
  3. Undersøk hvordan FN har engasjert seg i kampen mot slaveri og rasisme.
  4. Hva menes med menneskehandel, og hva sier den norske straffeloven om dette?

 

Engelsk

  1. Undersøk hvilken mottakelse filmen 12 Years a Slave har fått i amerikanske medier. Skriv et essay eller en annen tekst der du med utgangspunkt i filmen reflekterer rundt amerikanernes forhold til denne delen av landets historie.
  2. Hvilke utfordringer mener du en filmskaper står overfor når han eller hun skal filmatisere en bok? Les boka 12 Years a Slave og sammenlikn handlingen med filmens versjon. Hva kan være årsaken til eventuelle forskjeller?
  3. Diskuter denne påstanden: En bok vil alltid være bedre enn filmen.


 

Filmstudieark

Forfatter:Trond Heum
Klassetrinn: [10. trinn, Videregående]
Fag: Engelsk , Mediefag , Samfunnsfag , Historie , Norsk
Tema:Konflikt/krig og menneskerettigheter, Individ/gruppe, Politikk og samfunn, Historie
 

Fakta

Originaltittel:12 Years a Slave
Regi:Steve McQueen
Roller:Chiwetel Ejiofor, Michael Fassbender, Brad Pitt, Lupita Nyong'o, Benedict Cumberbatch, Garret Dillahunt, Sarah Paulson, Paul Dano, Paul Giamatti, Michael Kenneth Williams
Manus:John Ridley
Genre:Biografi / Drama
Nasjonalitet:USA
Språk:Engelsk
Produsent:Brad Pitt, Anthony Katagas, Dede Gardner
Produksjonsselskap:Regency Enterprises, River Road Entertainment, Plan B Entertainment
Musikk:Hans Zimmer
Lengde:2 t. 14 min.
Distribusjon:SF Norge
Produksjonsår:2013
Aldersgrense:15 år
 
 
Filmplakat:

 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.