Opprørske oldemødre

Innhold
Handlingen
Om filmen
Oppgaver til filmen
Hva læreplanen sier

Handlingen
I dokumentarfilmen Opprørske oldemødre møter vi de to samfunnsengasjerte og miljøbevisste damene Shirley Morrison (91) og Hinda Kipnis (84), begge bosatt i Seattle, USA. På sine eldre dager er Shirley og Hinda blitt mer og mer skeptiske til den stadig økende forbrukskulturen i vår verden.

De to hører at det hele tiden sies at for å sikre landets økonomiske vekst, så er det viktig med et høyt forbruk; man bør shoppe og konsumere mest mulig. Men Shirley og Hinda stiller spørsmålstegn ved hvor viktig det er med økonomisk vekst, og kan man uansett forvente en økonomisk vekst for all fremtid? Og vil i så fall miljøet vårt tåle dette?

Venninnene, til tross for skrøpelig helse, legger hardnakkede ut på en reise hvor de utfordrer hjemløse, studenter, professorer, økonomer, Wall Street-milliardærer og mange andre med sine kritiske spørsmål til verdensøkonomiens tilstand. Shirley og Hinda ønsker at sine barn, barnebarn og oldebarn skal kunne gå en bærekraftig fremtid i møte.

Om filmen
Opprørske oldemødre er produsert av det norske produksjonsselskapet Faction Film, som holder til i Trondheim. Faction Film har laget flere dokumentarfilmer for det internasjonale markedet, blant annet den kritikerroste serien Abrahams barn og de prisbelønte filmene En vakker tragedie og Blod & Ære. Faction Film eies av Håvard Bustnes, som også er Opprørske oldemødres regissør. Bustnes står også, sammen med Christian Falch, som filmens produsent. Begge har fått vist flere av sine tidligere arbeider for et bredt publikum over hele verden.

Filmen ønsker å belyse tilstanden til vår verdens økonomiske situasjon. Mange hevder at den beste måten å komme seg ut av finanskrisen på er ved å stimulere til økt produksjon av varer og tjenester – og økt forbruk av disse. De to oldemødrene Shirley Morrison (91) og Hinda Kipnis (84) aksepterer ikke dette som en løsning. De tror ikke at økonomisk vekst er løsningen på økonomiske problemer, snarere årsaken.

Shirley og Hinda er gamle nok til huske de verdensomfattende økonomiske nedgangstidene på 1930-tallet (The Great Depression). Vil deres egne barnebarn og oldebarn kunne oppleve en kollaps i verdensøkonomien? Gjennom deres møter med forskjellige amerikanere belyser filmen mange ulike synspunkter rundt verdensøkonomiens tilstand.

Shirley Morrison (f. 1923), bosatt i Seattle, har vært aktiv i aktivistorganisasjonen Raging Grannies i mer enn ti år. Raging Grannies jobber for å fremme blant annet sosial og økonomisk rettferdighet. For sitt politiske arbeid er Shirley blitt arrestert tolv ganger. I sitt yrkesaktive liv var hun førskolelærer – samt at hun har jobbet med teater.

Hinda Kipnis (f. 1929), også bosatt i Seattle, har bakgrunn som politisk aktiv, og har deltatt i Raging Grannies sitt arbeid siden 1999. Hennes foreldre, som var jødiske, flyktet til USA fra Russland under den russiske revolusjonen (1917). Hun har studert dans og rådgivning.

Kinopremiere: 11. april 2014.

Filmens engelske tittel er Two Raging Grannies.

Trailer: http://www.filmweb.no/trailere/article1157306.ece?clip=1

Offisielle hjemmeside: http://www.opprørskeoldemødre.no/

Facebook-side: https://www.facebook.com/opprorskeoldemodre

Egnethet: Filmen er tillatt for alle. Som skolefilm er den imidlertid best egnet i ungdomsskolen (niende/tiende trinn) og på videregående. Opprørske oldemødre berører en del begrep og fagområder knyttet til økonomi, miljøvern o.a. som i utgangspunktet kan være litt vanskelig å håndtere for en del elever. Imidlertid, filmens to hovedpersoner legger vekt på at det er mye de selv ikke forstår i disse faglandskapene, så i sine intervjuer med eksempelvis utdannede økonomer er de ikke redde for å spørre på nytt dersom de synes de har fått en forklaring som ikke er forståelig nok. Med andre ord: Shirley og Hinda er et godt selskap å ha når disse – til tider krevende - temaene skal forstås.

Oppgaver til filmen
Oppgavene under kommer ikke i en bestemt orden. Disse kan ulike faglærere selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Merk: Det er ikke tenkt at det skal jobbes med samtlige oppgaver. Hver enkelt lærer må velge ut det som passer best for sine elever og fag.

Hver enkelt lærer må også, med utgangspunkt i egen elevmasse, vurdere (og eventuelt korrigere) vanskelighetsnivået/formuleringene til de ulike oppgaver.

Flere av spørsmålene/oppgavene kan nødvendigvis ikke besvares ut fra informasjon fra filmen alene. I tillegg å gi elevene tilgang til internett og oppslagsverk vil være avgjørende.

Noen av spørsmålene/oppgavene henspiller på mindre fremtredende – men viktige – elementer i handlingen. Det bør derfor ikke være for stor avstand i tid mellom forarbeid, visning og etterarbeid.

A: SPRÅK/ORD/UTTRYKK

Disse oppgavene kan med stor fordel gjennomgås i forkant av filmvisningen.

1) Hva er fornybare ressurser og ikke-fornybare ressurser? Gi ulike eksempler.

2) Hva menes med begrepet bærekraftig utvikling?

3) Hva innebærer en finanskrise?

4) Finn ut hva følgende ord betyr: forbruk, marked, inflasjon, resesjon.

5) Hva vil det si at noe vokser eksponentielt? Bruk informasjon fra matematikkundervisningen, og tegn en graf som er eksponentiell.

6) Hva er ”The Wall Street” (innen amerikansk økonomi og politikk)?

7) Hva er BNP (Bruttonasjonalprodukt)? (På engelsk: GDP, Gross Domestic Product.)

8) Hva menes med at land som USA og Kina er store økonomier?

9) Hva kjennetegner den historiske epoken Den store depresjonen/The Great Depression? Når var den, og hvilke land ble rammet?

10) Hva innebærer det når vi kaller Norge et velferdssamfunn?

B: KARAKTERENE
1) Beskriv Shirley og Hinda. Hva er deres sterke og svake sider? Hva gjør de to mest like, og hva er de tydeligste forskjellene på de to?

2) Hinda sier til Shirley: ”I love you dearly, but sometimes we don’t agree on things”. Hvilke vennskap tror du takler uenigheter best, og når er det uenigheter kan ødelegge vennskap?

3) Når Shirley og Hinda (i filmens første del) er i en butikk hvor det selges leker, sier de at alt som befinner seg på hyllene er søppel – og at hele landet er fullt av rask og avfall. Hva mener de med dette? Hvilket forhold tror du disse to har til å eie gjenstander? Hvordan tror du en lekebutikk så ut da Shirley og Hinda var barn?

4) Shirley forteller om da faren hennes ble arbeidsledig da USA fikk store økonomiske problemer på 1930-tallet. Da reiste de til Wisconsin, hvor de jobbet på gården til noen slektninger, og dyrket maten sin selv. På hvilke måter tror du denne oppveksten har vært med på å prege Shirleys personlighet og holdninger?

C: ØKONOMISK VEKST

1) Et land/samfunn har økonomisk vekst når produksjonen av varer og tjenester øker, og når forbruket av disse varene og tjenestene også går opp. Denne veksten måles ofte i BNP (bruttonasjonalprodukt). På hvilke ulike måter kan dermed du være med på å øke BNP/den økonomiske veksten i Norge?

2) I Opprørske oldemødre ser vi at Shirley og Hinda hører på en tale av senator Robert F. Kennedy (fra 1968). Denne talen er berømt, og handler om hva Robert F. Kennedy synes om BNP som målestokk på hvor vellykket et land er. Hør talen på nytt på YouTube (søk på ”Robert F. Kennedy challenges Gross Domestic Product”). Du kan også søke etter en nedskrevet versjon av talen. Hva er Kennedys tanker rundt BNP? På hvilke måter tror du denne talen er med på å inspirere Shirley og Hinda til å utfordre de som ønsker økt økonomisk vekst? Kan man si at jo høyere bruttonasjonalproduktet er, jo mer velstand er det i landet?

3) Shirley og Hinda hevder at økonomisk vekst ikke er løsningen, men problemet. Fortell med egne ord hva som menes med dette.

4) Verdensøkonomien er avhengig av vekst innen både primær-, sekundær- og tertiærnæring. I lys av dette, hvilke ulike konsekvenser vil økonomisk vekst kunne få for naturen/miljøet?

5) Shirley og Hinda snakker bl.a. med PhD Joshua Farley (med doktorgrad i økologisk økonomi). Han snakker om ”the steady state system” og tre regler for bærekraftig utvikling. En: Ikke forbruk fornybare ressurser fortere enn de kan fornye seg. To: Ikke tilfør økosystemet mer avfall enn det det klarer å absorbere. Tre: Ikke forbruk ikke-fornybare ressurser raskere enn man klarer å utvikle erstatninger. Når Hilda hører dette sier hun at dette er jo sunn fornuft! Snakk sammen i klassen om hvor selvfølgelige dere synes disse punktene er.

6) Shirley og Hinda snakker med John Sterba, som er investeringsrådgiver. Han har stor tro på at den økonomiske veksten vil fortsette. Et av hans argumenter er at vi (i den vestlige verden) har hatt en økonomisk vekst i mange hundre år, og han ser ikke for seg at denne veksten skal slutte (med mindre ikke jorda ”blir rammet av en asteroide eller tilsvarende katastrofe”). På hvilke måter bruker Sterba her statistikk for å underbygge sine argumenter? Diskuter hvor pålitelig denne formen for fremtidsberegninger er.

7) Professor Albert Bartlett (professor Emeritus, fysikk) er opptatt av at verdens ressurser ikke er ubegrensede. Verdensøkonomien kan ikke vokse for alltid, hevder han. Vi hører han forklarer (den matematiske funksjonen) eksponentiell vekst med et eksempel hvor en bakteriekultur vokser i en flaske (fordobling per minutt). Snakk sammen om hvordan han beskrev dette eksemplet, og hvordan dette kan illustrere hvordan verdensøkonomien plutselig kan nå et metningspunkt, rett etter at man først har følt seg helt trygg.

8) Professor Albert Bartlett sier også at hvis alle mennesker på jordkloden skulle forbruke like mye som den nordamerikanske befolkningen, så vil dette kreve tilsvarende 4-5 jordkloder for å dekke behovet for ressurser. Forklar med egne ord hva som menes med dette.

9) I filmen ser vi klipp fra USA hvor husløse lever i telt og arbeidsledige står i matkø. Vi hører om at boligpriser faller og at gamle ikke får utbetalt pensjonene sine. Unge mennesker er i tvil om de noen gang kommer til å eie et eget hjem, eller en bil. Hva tror du måtte til for at en tilsvarende situasjon ville ha funnet sted i Norge, når du er blitt voksen?

10) Norge er et av de rikeste landene i verden. Hvor sikkert er det at Norge fortsatt er rikt når du er blitt voksen? Finn eksempler på land i verdenshistorien som tidligere har vært veldig rike (og dominert store landområder), men som i dag har svak og utrygg økonomi. Hvilke garantier har vi for at Norge ikke en gang skal bli utsatt for (varige) økonomiske nedgangstider?

D: DIN FREMTID. DITT ENGASJEMENT

1) I hvilken grad har denne filmen økt din interesse for vår verdens økonomiske tilstand? Har denne filmen på noe vis inspirert deg til å engasjere deg for hva slags type forbrukssamfunn du ønsker at Norge skal være i fremtiden? Begrunn svaret ditt.

2) I filmen ser vi at det aldri er for sent å engasjere seg i saker man brenner for, for eksempel miljøspørsmål og bærekraftig utvikling. Når i livet ditt tror du at du kommer til å være mest engasjert i slike ting? Begrunn svaret ditt.

3) Hvor mange gjenstander hjemme der du bor er helt nødvendige for å kunne overleve? Hvor viktige er ting for deg? Hvilke av dine eiendeler er du mest glad i, og hvorfor? La oss si at du ble hjemløs. Hvilke av tingene dine ville du da ha valgt å bære med deg – og hvorfor?

4) La oss si at Norges økonomi ble utsatt for en krise, slik at du som voksen aldri kunne regne med å eie egen bil, eget hus eller ha en fast jobb. Gi et eksempel på en god og en dårlig måte å takle dette på.

5) Hva tror du er forskjellene på, og likhetene mellom, hva unge og gamle mennesker opplever som mest verdifullt i livene sine?

6) Forestill deg at butikklokalene i landet en dag var tomme for varer og/eller at pengene dine ikke var verdt noe, slik at du ikke fikk kjøpt mat. Imidlertid, du kunne stå fritt til å bosette deg ved kysten, på fjellet eller hvor som helst hvor man kunne drive primærnæring. Hvilke egenskaper har du som ville ha gjort deg i stand til å dyrke eller fange maten din selv – og på den måten overlevd?

7) I filmen snakkes det om å håpe på at mennesket (menneskeheten) forandrer seg til det bedre. Tror du at vi en dag kommer til å oppleve en verden uten krig, fattigdom, matmangel og uten at vi ødelegger naturen? Begrunn svaret ditt.

E: DIVERSE

1) Etter at Shirley er blitt kastet ut av Wall Street-middagen, snakker Hinda med noen unge mennesker som jobber med registreringen av gjestene. Hinda uttrykker sin bekymring rundt verdensøkonomien, og en av de unge ber henne om ikke å ta livet så seriøst. Argumenter for at dette kan være både et godt og et dårlig råd.

2) I hvor stor grad opplever du at elever på din egen alder respekterer gamle mennesker? Hvor mye kontakt har du og dine venner med mennesker som er mer enn 70 år gamle? Gi eksempler på hva du kan lære av å snakke med eldre mennesker? Hva kan eldre mennesker lære av unge i dag?

3) Gjør intervjuer med eldre mennesker. Spør om hvilke tanker de gjør seg rundt hvor mye vi i Norge forbruker av ressurser. Hvordan tror de livet i Norge vil være om tjue år?

4) Shirley sier at ”vårt imperium er døende, håper det dør med verdighet”. Hva tror du hun mener med dette?

5) Da Shirley avbryter under Wall Street-middagen, blir hun etterpå truet av en mann (som vi ikke får vite hvem er). Han sier ting som ”You better die of a fucking heart attack, you old fucking bitch,” og ”I will find you and track you to Oregon, and I will cause you fucking harm.” Hvorfor tror du han ble så provosert av Shirley? Hva synes du hadde vært en passende konsekvens for denne mannen og hans trusler?

6) Hvorfor er Norge blitt et så rikt land? På hvilke måter kan man si at Norges rikdommer ikke er bærekraftige?

7) Hvor i Europa i dag kan man best se eksempler på økonomiske kriser?

8) Opprørske oldemødre er laget av norske filmskapere. Hvorfor tror du disse nordmennene valgte å dra til USA for å lage en dokumentarfilm om problematikken rundt økonomisk vekst?

9) Hinda og Shirley diskuterer hva som skjer etter døden. Hinda mener at når man dør er alt over, mens Shirley tror man bare begynner på et nytt kapittel. Hva tror du? Hva tror de andre i klassen din?

F: GENERELLE FILMSTUDIESPØRSMÅL
1) Hvor bra syntes du filmen var? Hva likte du godt og hva likte du dårlig?
2) Synes du denne filmen passet bra for klassen din? Begrunn svaret ditt.
3) Hvilke ulike følelser ga filmopplevelsen deg? Gjorde noen av scenene i filmen deg glad? Ble du noen gang trist i løpet av handlingen? Flau? Sint? Hva fikk deg til å le? Gjorde noe deg frustrert? Reagerte andre i klassen på samme måte som deg?
4) Hvorfor tror du de som har laget denne filmen hadde lyst til å fortelle akkurat denne historien?
5) Velg en scene fra filmen som du likte godt, og forklar hva du synes gjorde denne scenen bra.
6) Hvilke virkemidler har filmskaperne brukt for å få frem ulike stemninger? (Stikkord: klipp, musikk, tempo, farger, lys/skygge, spesialeffekter m.m.)
7) Gjenfortell filmens handling med cirka femti ord.

8) Skriv en anmeldelse av filmen. Fortell om hva du likte og hva du ikke likte. Begrunn synspunktene dine.

Hva læreplanen sier
Det faglige arbeidet før og etter visningen av Opprørske oldemødre vil kunne bidra til å nå flere av lærerplanens kompetansemål. Her er eksempler:

SAMFUNNSFAG
Kompetansemål etter 10. årstrinn innen hovedtemaene historie, geografi og samfunnskunnskap, og på videregående innen hovedtemaene individ, samfunn og kultur, politikk og demokrati og internasjonale forhold.

NORSK
Kompetansemål etter 10. årstrinn og videregående innen hovedtemaene muntlig kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. (Her blir arbeid med film nevnt eksplisitt.)

MATEMATIKK

Kompetansemål etter 10. årstrinn og videregående innen hovedtemaene statistikk, sannsyn og kombinatorikk.

NATURFAG
Kompetansemål etter 10. årstrinn innen hovedtemaene forskerspiren, mangfold i naturen og kropp og helse, og på videregående innen hovedtemaene forskerspiren, bærekraftig utvikling og energi for fremtiden.

RLE
Kompetansemål etter 10. årstrinn og videregående innen hovedtemaet filosofi og etikk.

Les mer på http://www.udir.no/Lareplaner/

Send gjerne respons på dette filmstudiearket til poh@pohphoto.com. Takk!

Per Olav Heimstad

Per Olav Heimstad (f. 1973) er adjunkt og har undervist i ungdomsskolen siden 1999. Han driver også enmannsfirmaet POHphoto (pohphoto.com) hvor han bl.a. jobber som fotograf, film-/musikkanmelder, tegneserietegner, forfatter og statist/smårolleskuespiller. Han bor i Åsgårdstrand sammen med kone, to sønner og mange filmteoribøker.

Opprørske oldemødre

Filmstudieark

Fakta