Det røde eplet

Innhold
Handlingen
Om filmen
Oppgaver til filmen
Hva læreplanen sier

Handlingen
Dokumentarfilmen Det røde eplet portretterer rusmisbrukermiljøet i Fredrikstad. Her møter vi syv forskjellige mennesker som på ulike vis har kommet i uføre på grunn av rusmidler. Forskjellige skjebner til tross, de har alle til felles at de jobber som selgere av gatemagasinet ”= Fredrikstad”. Ved salg av dette magasinet får de muligheten til å tjene penger på lovlig vis, samt ha en disiplinerende og sosial aktivitet i livet sitt.

Vi får se og høre de narkomanes livshistorier og livsanskuelser, både fargerike og begredelige sådanne, og være vitner til deres hverdag full av både oppturer og nedturer – både psykisk og fysisk. Narkomaniens pris kaster de avhengige inn i et turbulent følelsesliv, der avstanden mellom ensomhetsfølelse og øyeblikk fulle av nærhet og kjærlighet ikke er lang.

Det røde eplet forteller historien om at hvem som helst i samfunnet vårt, hvis tilfeldigheter vil det slik, kan falle ut på skråplanet.

Om filmen
Dokumentarfilmen Det røde eplet setter søkelyset på narkomane og narkotikamisbruk. Med utgangspunkt i rusmiljøet i Fredrikstad, og de menneskene som selger gatemagasinet ”= Fredrikstad”, lar filmskaperne de narkomane selv få formidle tanker og hendelser fra sin hverdag. Dette skjer på en nær og personlig måte som får frem fargerike personligheter og menneskelig varme fra et sosialt segment mange kun møter som tall i en statistikk – eller som skygger i bybildet man bare haster forbi.

Mange av filmopptakene er gjort på distribusjonssentralen til gatemagasinet ”= Fredrikstad” – eller ute på gata hvor de prøver å få solgt bladene sine. Syv av selgerne følger vi tettere enn de andre, og flere av deres utsagn og scener er ment for å advare unge mot å selv havne borti en tilsvarende løpebane.

Filmen er ærlig på hvor mange utfordringer man møter i et liv på skråplanet. Et bredt register av følelser blir formidlet, og vi kommer innpå menn og kvinner som bærer tydelige preg av et liv med mange ulike fysiske og psykiske sår og arr.

Det røde eplet er laget av regissør og manusforfatter Fredrik Nielsen (1991) og produsent og regissør Vanja Larsen (1975). De jobber til daglig i filmproduksjonsselskapet Modern Angle Film, og har en rekke kortfilmproduksjoner bak seg – samt spillefilmen Brente Popkorn (2010).

Det tok Fredrik Nielsen og Vanja Larsen tre år å fullføre Det røde eplet. Filmen ble ferdig i 2013. Siden den gang er den blitt vist på filmfestivaler som Kortfilmfestivalen (2013), Festival international Signes de Nuit (2013) i Paris, Bergen Internasjonale Filmfestival (2013), og dokumentarfilmfestivalen Nordic/Docs (2013). Under sistnevnte festival vant den publikumsprisen.

Det røde eplet er for øvrig blitt vist i mange videregående skoler i Østfold. Fredrikstad kino har ved flere anledninger satt den opp som skolekinovisning – og det er (fra høsten 2014) planer om å få arrangert skolevisninger i flere større byer i Norge.

Skoleåret 2014-2015 turnerer denne filmen som en del av Den kulturelle skolesekkens tilbud i Østfold. Oppgavene i dette filmstudieopplegget kan gjerne brukes i sammenheng med en DKS-visning på din skole. Link til Den kulturelle skolesekkens Østfold-katalog: http://ostfold.ksys.no/pub/ostfold/main/?aid=13678&cid=1001

Trailer til Det røde eplet kan sees her: www.filmweb.no/trailere/article1138320.ece?clip=1

Filmen har egen Facebook-side: https://www.facebook.com/DetRodeEpletFilmen

Egnethet: Medietilsynet har gitt denne filmen 11-årsgrense. Deres begrunnelse er filmens ”vanskelig tematikk og en nærgående skildring av sprøytemisbruk”.

For å være mer presis: Omlag 46 minutter ut i filmen ser vi nærgående filming av to narkomane som setter heroinsprøyter på hverandre. Dette vil noen i ethvert normalt filmpublikum garantert komme til å oppleve som opprivende, kanskje spesielt yngre mennesker. Filmen forøvrig inneholder for mye verdifullt til at denne scenen alene gjør at man bør styre unna en skolevisning. Det bør derfor heller advares på forhånd om at man under dette partiet av filmen (for øvrig den eneste sekvensen som vises i farger istedenfor sort/hvitt) godt kan holde seg litt for øynene om man er redd for at man skal oppleve ubehag ved å se på sprøytestikkingen. (Skjønt, en av selgerne av = Fredrikstad-magasinet har selv uttalt, etter å ha sett filmen: "(…) Den tøffeste scenen håper jeg unger ser i skolen, for da kan det hindre at de tar det valget vi tok.")

Oppgaver til filmen
Oppgavene under kommer ikke i en bestemt orden. Disse kan ulike faglærere selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Merk: Det er ikke tenkt at det skal jobbes med samtlige oppgaver. Hver enkelt lærer må velge ut det som passer best for sine elever og fag.

Hver enkelt lærer må også, med utgangspunkt i egen elevmasse, vurdere (og eventuelt korrigere) vanskelighetsnivået/formuleringene til de ulike oppgaver.

Flere av spørsmålene/oppgavene kan nødvendigvis ikke besvares ut fra informasjon fra filmen alene. Å i tillegg gi elevene tilgang til internett og oppslagsverk vil være avgjørende.

A: KARAKTERENE
1) Hvilke av de ulike menneskene du så i filmen gjorde mest inntrykk på deg? Begrunn svaret ditt.

2) Noen av de som ble portrettert i filmen fortalte litt om bakgrunnen for at de utviklet et rusproblem. Her er noen eksempler:

- Tore på 47 år forteller han har ruset seg siden han var åtte år gammel. Faren hans var alkoholiker, og han stjal farens alkohol.

- Tenåringen Michelle har selv en mor som har slitt med rus. Mora fikk henne da hun var kun 16 år gammel. Faren har sittet i fengsel.

- Per ble, da han var ca. 22 år gammel, utsatt for en fallulykke på jobb. Han brakk en hofte og en ankel. For å stille smertene brukte han mange smertestillende medisiner. Han forteller at før ulykken hadde han ”aldri tatt en Paracet engang”, men sykehuset sendte han hjem med ”en haug med resepter”.
Snakk sammen om disse tilfellene. Gi ulike eksempler på at det kan skje ting i livene til folk som resulterer i en rusavhengighet.

3) På hvilke forskjellige måter kan man se og høre at menneskene som blir portrettert har levd et liv preget av rusmisbruk?
4) Kan noen av personene du så i filmen på noen områder være eksempler på gode forbilder? Begrunn svaret ditt.
5) Ole Morten forteller om at han har vært hekta på heroin og amfetamin, begått ran, nesten skutt en venninne med pistol, sittet 14 år i fengsel, med mer. Likevel er han full av godt humør. Hvordan tror du han selv vil beskrive livet sitt slik det er i dag?
6) Roy forteller om at han (på nytt) er blitt sammen med henne som han for lenge siden fikk en datter med. Han har fridd til henne – og han ser veldig forelska ut. På hvilke ulike måter tror du rusmisbruk kan bidra til å ødelegge kjærligheten mellom mennesker?
7) Vi følger André når han får sin domsavsigelse i rettslokalet. Hvordan beskriver han seg selv overfor dommeren? Hva tror du André vil oppgi som det mest verdifulle i livet sitt akkurat nå?
8) Vi ser Marieth og en venn sette heroinsprøyter på seg selv i et skogholt. Marieth sier: ”Nåla har ekstrem makt. Man kan sitte og skyte vann om man ikke har annet. Det er psykisk.” Snakk sammen om hva hun mener med dette. Lev deg inn i en narkomans hverdag, og skriv et dikt som heter ”Nålas makt”.

B: RUS/HELSE
1) Hvilke psykiske opplevelser tror du en narkotisk rus gir, som gjør at enkelte mennesker på nytt og på nytt søker rusmidler?

2) Hvordan påvirker narkotiske midler en menneskekropp? (Hva skjer rent medisinsk? Her kan det være store forskjeller på ulike stoffer.)

3) Hva vil det si å være narkoman? Skriv din egen definisjon.

4) Hvilke typer mennesker misbruker rusmidler?

5) Hvilke rusmidler er tillatt i salg (her i Norge), og hvilke er det ikke? Gi ulike eksempler. Hva er forskjellene på disse, og hvorfor er bruk av enkelte rusmidler sosialt akseptert, mens andre er det ikke?

6) I filmen er det en som sier at det kan være nok å ta to piller (med narkotisk stoff), så er man avhengig. Beskriv, med egne ord, hva avhengighet er. Hvordan er det mulig å ikke klare å slutte med noe, til tross for at man vet at man ødelegger både seg selv og for mennesker en har rundt seg?

7) Hvordan beskriver narkomane i filmen det å være heroinsyk?

C: HJELP
1) Det finnes flere organisasjoner o.a. som kan hjelpe mennesker som har rusproblemer. (Enten egen avhengighet/misbruk, eller avhengighet/misbruk blant venner/familie.) Finn eksempler på slike organisasjoner, og undersøk hvilke typer hjelp de tilbyr.
2) Gatemagasiner tilsvarende ”= Fredrikstad” selges også i mange andre norske byer (og i mange byer ellers i verden). Finnes det noen som selger et slikt blad i nærheten av der hvor du bor? Få i så fall tak i et eksemplar, og sett dere inn i hva slags innhold bladet har.

3) Hvis det finnes et ”erlik”-magasin i nærheten av deg, kunne klassen din ha tilbudt stoff til redaksjonen? Et dikt, en artikkel, en novelle, en fotoreportasje, et intervju? Diskuter hva klassen din kunne ha bidratt med.

4) Hvilke forskjellige typer mennesker, som ikke er rusmisbrukere, ser du i filmen at hjelper ”de sosialt utstøtte, fattige, rusmisbrukere og andre vanskeligstilte” som selger ”= Fredrikstad”? Gi eksempler på ulike måter man kan bidra på for å gjøre hverdagen til disse menneskene bedre.

5) Vi ser at flere av de narkomane selv ønsker å hjelpe til slik at unge mennesker blir advart mot å begynne med narkotika. Hvor mye tror du denne filmen kan ha å si i forhold til å forhindre at flere ungdommer prøver ut rusmidler? Begrunn svaret ditt.

D: ORD/UTTRYKK
Ord og uttrykk fra filmen. Hva betyr disse?

- Nykter
- Å få abstinenser
- Resept
- Nedverdigende
- Samfunnsstraff
- Domsavsigelse

E: DIVERSE
1) Hvilke ulike typer kjærlighet finner du eksempler på i filmen?

2) Hva tror du kan være likheter og forskjeller på det å være glad i/avhengig av et menneske og det å være glad i/avhengig av et rusmiddel?

3) En av selgerne forteller at noen forbipasserende lyver når de oppgir grunner til å ikke kjøpe bladet. Hvorfor tror du enkelte velger å snakke usant til disse selgerne?
4) Filmtittelen Det røde eplet kommer fra et dikt som en narkoman har skrevet. I filmens start får vi høre dette diktet. Jeg-personen i diktet føler hun/han kan sammenlignes med et rødt eple som er markspist. Snakk sammen om hvordan dere tror forfatteren hadde det da han skrev disse ordene.

5) Hvorfor tror du filmskaperne har valgt å lage filmen i sort/hvitt? Hvilken sekvens er den eneste i farger? Hvorfor tror du filmskaperne har valgt å vise akkurat denne delen av filmen i farger?

6) Når rulleteksten kommer kan vi lese at filmen er laget ”til minne om Andreas, Morten, René og Trine”. Hvem tror du disse fire var?

7) I filmen ser vi at det blir arrangert en fest hvor det feires at ”= Fredrikstad” har registrert 100 selgere. Hvor mange mennesker bor det i Fredrikstad? Hva forteller disse tallene deg?

8) Ole Morten gjør seg noen tanker rundt det å begå selvmord for å slippe unna all frustrasjonen rundt sitt narkomani. Snakk sammen om hva dere husker av det Ole Morten sa om dette. Hvilke tanker hadde han for selvmord og hvilke tanker hadde han mot selvmord?

9) Har denne filmen på noen måte forandret eller utvidet ditt syn på rusavhengige? Begrunn svaret ditt.

F: GENERELLE FILMSTUDIESPØRSMÅL
1) Hvor bra syntes du filmen var? Hva likte du godt og hva likte du dårlig?
2) Hvilke ulike følelser ga filmopplevelsen deg? Gjorde noen av scenene i filmen deg glad? Ble du noen gang trist i løpet av handlingen? Flau? Sint? Hva fikk deg til å le? Gjorde noe deg frustrert? Reagerte andre i klassen på samme måte som deg?
3) Synes du denne filmen passet bra for klassen din? Begrunn svaret ditt.
4) Hvorfor tror du de som har laget denne filmen hadde lyst til å fortelle akkurat denne historien?
5) Velg en scene fra filmen som du likte godt, og forklar hva du synes gjorde denne scenen bra.
6) Gjenfortell filmens handling med cirka femti ord.
7) Hvilke virkemidler har filmskaperne brukt for å få frem ulike stemninger? (Stikkord: klipp, musikk, tempo, farger, lys/skygge m.m.)
8) Skriv en anmeldelse av filmen. Fortell om hva du likte og hva du ikke likte. Begrunn synspunktene dine.

Hva læreplanen sier
Det faglige arbeidet før og etter visningen av Det røde eplet vil kunne bidra til å nå flere av lærerplanens kompetansemål. Her er eksempler:

SAMFUNNSFAG
Kompetansemål etter 10. årstrinn innen hovedtemaet samfunnskunnskap, og kompetansemål etter Vg1/Vg2 innen hovedtemaet individ, samfunn og kultur.

RLE
Kompetansemål etter 10. årstrinn og etter Vg3 innen hovedtemaet filosofi og etikk.

NATURFAG
Kompetansemål etter 10. årstrinn innen hovedtemaet kropp og helse, og etter Vg1 innen hovedtemaet ernæring og helse.

Det røde eplet vil også kunne brukes opp mot norskfaget, både i ungdomsskolen og i videregående. I videregående kan den også knyttes til fagene medier og kommunikasjon (VG 1 og 2, yrkesfaglig studieretning), medie- og informasjonskunnskap, helse og oppvekstfag (VG 1) og helsearbeiderfag, barne- og ungdomsarbeiderfag og ambulansefag (VG 2)

Les mer på http://www.udir.no/Lareplaner/

Send gjerne respons på dette filmstudiearket til poh@pohphoto.com. Takk!

Per Olav Heimstad (f. 1973) er adjunkt og har undervist i ungdomsskolen siden 1999. Han driver også enmannsfirmaet POHphoto (pohphoto.com) hvor han bl.a. jobber som fotograf, film-/musikkanmelder, tegneserietegner, forfatter og statist/smårolleskuespiller. Han bor i Åsgårdstrand sammen med kone, to sønner og mange filmteoribøker.

Det røde eplet

Filmstudieark

Fakta