The Good Lie

OM FILMEN
The Good Lie er basert på en sann historie som utspilte seg i det krigsherjede Sudan på 1980-tallet. På grunn av store krigskonflikter begynte mer enn 20 000 barn av folkegruppene Nu og Dinka å vandre fra sine utbombede og beskutte landsbyer, over til nabolandene, for å søke beskyttelse fra krigen. Mange av barna døde underveis, bare de sterkeste overlevde. Filmen følger fire av disse, tre gutter og en jente, i flukten fra landsbyen til redningen i flyktningeleiren. Siden de hadde mistet mor og far, søsken og annen familie, holder de fire hovedkarakterene sammen og vokser etter hvert opp i en flyktningeleir i Kenya, drevet av FN. Som unge voksne får de muligheten til å komme ut av leiren og flytte til USA. Vel fremme, med bare en plastpose som bagasje, blir jenta skilt fra guttene og sendt til en annen by – hvor hun skal bo, til guttenes og jentas store sorg og forskrekkelse. I USA blir de møtt av et frivillig hjelpeapparat, de får et sted og bo og etter hvert også jobb. Alt må de lære på nytt: Sove i senger, like maten og lære språket. Et nytt liv begynner – med sine sorger og gleder og stor forvirring i forhold til mange kulturforskjeller.

OM FILMENS SYNSVINKEL
«Synsvinkel» i film er et analytisk begrep som sier noe om hvordan holdninger i en film kan skapes. Fortelles filmen «utenfra» eller «innenfra»? Hvordan blir hovedkarakterene skildret? Er det med respekt eller er det med klisjeer og fordommer? Særlig interessant kan det være å diskutere «synsvinkel» når filmen skildrer historier om etniske folkegrupper og deres historier. Og særlig kan vi være oppmerksomme på dette når filmen er laget i et annet land eller verdensdel enn hvor disse menneskene kommer fra.

SPØRSMÅL OM SYNSVINKEL OG HOLDNINGER

På hvilken måte fortelles den første delen av filmen, der barna rømmer?
Hvor viktig er det at de får snakke på sitt eget språk?
Hva slags egenskaper har de ulike barna, og hvordan henter filmen dette opp igjen der det handler om livet flyktningene forsøker å etablere i USA?
Når flyktningene kommer til USA – hva slags «synsvinkel» inntar filmen da?

Med hvilke «øyne» oppfatter vi den frivillige hjelperen Carry (Reese Winterspoon)
Hva er hennes mest dominerende karaktertrekk?
Hva forteller hennes karakter om forskjellen mellom den amerikanske levemåten og måten de afrikanske ungdommene lever på og oppfatter sine verdier?
Hva er Carrys store sorg/svakhet og hva tenker Mamere om dette?
Hvorfor blir Mamere og de andre så lykkelige når de får være sammen med kuene på gården?
Hva lærer Carry av forholdet som Mamere, Paul, Jeremiah og Abital har sammen?

SPØRSMÅL OMKRING KRIGEN I SUDAN

Filmen er basert på virkelige hendelser og på konsekvensene av krigskonfliktene i Sudan. Frem til 2011 var Sudan det største landet i Afrika. Etter en folkeavstemming ble landet delt i to og Sør-Sudan ble et eget land. Før dette har en rekke konflikter herjet landet i mange, mange år. Både etniske, religiøse og politiske konflikter har hindret folket i landet i å leve i fredelig sameksistens. På 1980-tallet raste noen av de verste konfliktene, da regjeringen forsøkte å innføre shar’ia (islamsk lov) i hele landet. Det er å anta at filmens første del henspeiler på konfliktene som rådde i denne perioden, hvor borgerkrigen førte til at så mange barn mistet familiene sine.

Hvordan skildres angrepet på landsbyen der barna vi følger i filmen bor?
Hva opplever barna under angrepet?
Hvorfor kommer de bort fra familiene sine?
Hvem av barna tar ansvar for de andre?
Sjekk nettkilder og finn ut av bakgrunn og historie for krigene i Sudan. Her vil dere også finne et kart som forteller noe om den store avstanden barna gikk for å komme til flyktningeleiren i Kenya. http://www.globalis.no/Land/Sudan
Diskuter hva slags psykiske traumer barn som opplever krig kan få.
Hva er et ‘psykisk traume’?
Kan vi si at noen av karakterene i filmen har traumer og hvordan viser filmen dette?
Hva er viktig for oss som ser filmen å tenke på, i møte med flyktninger fra land med krig og kriser?
Hvordan kan vi som er oppvokst i et fredelig Norge være med på å gjøre overgangen for våre flyktninger bedre?

SPØRSMÅL OM FORENTE NASJONER (FN) OG FLYKTNINGER

Verdenssamfunnet har utviklet en rekke konvensjoner som skal beskytte mennesker som er utsatt for kriger og forfølgelser. FN – eller Forente Nasjoner - ble etablert i 1945, etter den 2. verdenskrig, for å hindre at krig og kriser skulle utvikle seg mellom land i verden. Dette har ikke lyktes helt, men FN har bidratt til å utvikle en rekke konvensjoner som medlemslandene i utgangspunktet er forpliktet til å følge ved kriger og krise.

Sjekk: https://snl.no/FN/Forente_nasjoner for følgende spørsmål:

Hvorfor var det viktig at ungdommene i filmen kom til en flyktningeleir drevet av FN?
Hvordan vurderes flyktninger som skal få muligheter til å starte et nytt liv i et annet land? Hva forteller filmen om dette?
Hva er forskjellen på flyktninger og på asylsøkere?
Hva betyr det å komme fra et land som ‘anerkjent flyktning’?
Hvilke organer i samfunnet eller hvilke organisasjoner er det som avgjør hvem som er ‘anerkjente flyktninger’?
Nevn noen organisasjoner i Norge som hjelper flyktninger til å integreres til samfunnet vårt.
Hva betyr egentlig «integrering»?
Diskuter hvor mye flyktninger bør og skal integreres til det samfunnet de skal bosette seg i, som ikke er deres opprinnelige land.
Hvor viktig er det å forstå ny kultur?
Hvor viktig er det å beholde sin egen opprinnelige, kulturelle identitet?
Hvordan viser filmen en balansegang mellom disse spørsmålene?
Hva var den «gode løgnen» i filmen – og hva ligger det i dette budskapet?

Andre filmer med lignende tematikk:

Rebell (War Witch) - http://www.filmweb.no/skolekino/incoming/article1098969.ece

FOREDRAG OM FLYKTNINGER

Ta kontakt med William Paintsil i IOM for muligheter til å knytte filmen opp mot foredrag om flyktninger.

International Organization for Migration (IOM) er en global, mellomstatlig organisasjon som jobber med migrasjonstematikk. IOM består av 156 medlemsland, og arbeider innen fire brede felt; migrasjon og utvikling, tilrettelegging av migrasjon, regulering av migrasjon, og flyktningarbeid og menneskehandel.

I Norge implementerer IOM et kulturorienteringsprogram for overføringsflyktninger som skal bli bosatt i Norge. Her møtes overføringsflyktningene av IOM før de ankommer Norge, og får opplæring i norsk samfunn og kultur. I The Good Lie kan man se IOM holde kulturorientering for de sudanske flyktningene, og man kan også se litt av hvordan IOM tilrettelegger selve reisen til deres nye hjemland.

http://www.iom.int/cms/en/sites/iom/home.html

Hva læreplanen sier
Det faglige arbeidet før og etter visningen av The Good Lie vil kunne bidra til å nå flere av lærerplanens kompetansemål. Her er eksempler:

SAMFUNNSFAG
Kompetansemål etter 7. og 10. årstrinn innen hovedtemaene historie, geografi og samfunnskunnskap, og kompetansemål etter Vg1/Vg2 innen hovedtemaene individ, samfunn og kultur, politikk og demokrati og internasjonale forhold.

NORSK
Kompetansemål etter 7. og 10. årstrinn og etter Vg3 innen hovedtemaene sammensatte/muntlige tekster og språk, litteratur og kultur.

RLE
Kompetansemål etter 7. og 10. årstrinn og etter Vg3 innen hovedtemaene filosofi og etikk. Les mer på http://www.udir.no/Lareplaner/

The Good Lie

Filmstudieark

Fakta