Filmweb
 
 

Exodus: Gods and Kings

Innhold
Handlingen
Om filmen
Oppgaver til filmen
Hva læreplanen sier

Handlingen
Exodus: Gods and Kings gjenforteller en av Det gamle testamentets mest kjente oldtidshistorier, om hvordan Moses bryter med sin familie i faraos hoff, og tar på seg oppgaven å få løslatt de flere hundre tusen israelitter som holdes som slaver i Egypt.

Moses finner inspirasjon og kraft hos Gud for å stå imot faraos voldsomme motverge og egypternes urokkelige empire. I tillegg ser til og med naturkreftene ut til å ønske slavefolket friheten til å reise til Det lovede land, Israel. Moses møter store mengder av både hat og kjærlighet på sin ferd for å fullføre denne tilsynelatende umulige oppgaven.
Om filmen
Exodus: Gods and Kings er regissert av den anerkjente filmskaperen Ridley Scott. Scott er fra før kjent for produksjoner som Alien: Den åttende passasjer, Blade Runner, Gladiator, Black Hawk Down og Prometheus.

Exodus: Gods and Kings er en filmatisering av bibelhistoriens kjente fortelling om Moses, hebreeren/israelitten som angivelig skal ha hjulpet sitt folk, jødefolket, ut av slaveri i Egypt for mer enn tre tusen år siden. Historien om hans liv og lære kan i sin helhet leses i Bibelens andre til femte Mosebok.

Både i Bibelen og i dette studiearket er begrepene hebreerne, israelittene og jødefolket, som henviser til samme folkegruppe, brukt om hverandre.

Filmversjonen omhandler den delen av Moses’ liv som dekkes av andre Mosebok, kapittel 2 til 14. Her møter vi Moses som har vokst opp i faraos (Setis) hoff i Egypt. Vi ser Moses som voksen bryte med sin fosterfamilie og ender opp som gjeter i fjellene. På dette tidspunktet var jødefolket slavefolk i Egypt, mer enn en halv million totalt. På oppdrag fra Gud påtar Moses seg ansvaret å konfrontere farao med å sette jødene fri fra slaveriet – for å la dem vende hjem til sitt hjemland Israel.

Farao nekter, men etter en lang rekke plager som rammer egypterne, lar farao jødene slippe fri, i håp om at forbannelsene skal gå over. Til tross for at farao kort tid etter angrer på å ha gitt etter, lykkes Moses i å føre horden i trygghet i Sinai-ørkenen. (I filmens siste sekvens berøres kun med få, korte scener hvordan Moses sammen med Gud utformer De ti bud, vi ser et glimt av gullkalven (symbolet på at jødefolket på ørkenvandringen var i ferd med å miste troen på Gud), og til slutt hvordan Moses som svært gammel mann nærmer seg slutten av den 40 år lange ferden gjennom ørkenen for å nå «Det lovede land».

Slik Bibelen formidler denne historien er Guds nærvær og Guds underverk vesentlige elementer. De ulike plagene som rammer egypterne (for eksempel at Nilen ble farget blodrød, gedigne gresshoppesvermer, pest og byller, og massebarnedød) er i Bibelen fremstilt som Guds inngripen. I Bibelen kan vi også lese om at Gud snakker direkte med Moses, og at Moses ser fysiske bevis på Guds overnaturlige egenskaper. Med andre ord, det er en historie som er avhengig av at leseren tror på Gud for at den skal kunne oppleves (ja, nettopp) troverdig.

I Ridley Scotts filmversjon har man valgt å fortelle historien på en slik måte at alt det som skjer av unormale fenomener kan ha hatt en naturlig og naturvitenskaplig forklaring. Eksempelvis: I Bibelen kan man lese at Moses møter Gud i form av en brennende og snakkende tornebusk. Like før denne hendelsen forekommer i filmen, ser vi at Moses blir tatt av et leirras og slår hodet mot en stein og besvimer. Med andre ord åpner filmen opp for at Moses sin opplevelse av dette gudommelige møtet kanskje skyldes et slag i hodet som fikk han til å fantasere/hallusinere.

Det egyptiske hoffet som Moses vokste opp i beskrives som det dynastiet faraoen Seti regjerte i, mens rikets hovedstad var Memfis. Hans sønn, Ramses (den II), var angivelig Moses sin adoptivbror i oppveksten. Både Seti og Ramses er faktiske historiske skikkelser.

I omtalte periode utgjorde hebreerne egypternes viktigste arbeidskraft for å få reist de gigantiske monumentene som skulle hylle og blidgjøre gudene, samt vitne om faraos enorme makt. I Bibelen står det at ved utreisen fra Egypt så utgjorde denne folkegruppen om lag 600.000 mennesker.

Som oppgavesamlingen under også legger opp til, er det naturlig å bruke klasseromstid på å diskutere guddommelige forklaringer versus naturvitenskaplige forklaringer på spektakulære, unaturlige hendelser. Hvilke elementer ved Bibelens fremstilling av historien om Moses tror man kan være sanne, og hvilke er oppdiktede eller bare symbolikk? Og hvilke elementer ved filmversjonen kan man tro at faktisk har skjedd, og hva er fantasi?

At man i forkant av filmvisningen bruker klasseromstid på å lese andre Mosebok, kapittel 2 til 14, vil være et godt pedagogisk grep.
For øvrig, Exodus: Gods and Kings er en påkostet produksjon, hvor mange digitale spesialeffekter bidrar til å fremstille spektakulære hendelser. Skuespillerstaben bugner også av kjente fjes, eksempelvis Christian Bale (American Psycho, Batman), Aaron Paul (Breaking Bad, Need for Speed), John Turturro (Transformers), Sigourney Weaver (Alien-filmene, Avatar) og Ben Kingsley (Gandhi, Shindler’s List, Iron Man 3).


Exodus: Gods and Kings har sin egen hjemmeside: http://www.exodusgodsandkings.com
Se filmens trailer her: http://www.filmweb.no/trailere/article1197786.ece?clip=1
Besøk filmens Facebook-side her: https://www.facebook.com/exodusmovie
Blant relaterte filmer er det naturlig å nevne 2014-innspilllingen av Noah (Basert på 1. Mosebok, kapittel 6-9: om Noa og syndefloden). Studieark til denne finnes her: http://www.filmweb.no/skolekino/incoming/article1167507.ece


Egnethet:
Filmens aldersgrense er satt til 15 år. Medietilsynet begrunner dette med at filmen ”skildrer katastrofer og inneholder flere volds- og kampscener. Noen av disse er nærgående skildret. Filmen antas å virke skremmende på 11-åringer og får derfor 15-årsgrense.”
I skolen er filmen godt egnet til visning på tiende klassetrinn og på videregående.

Ønsker man å sette fokus på Moses (og jødefolkets utvandring fra slaveriet i Egypt) på lavere klassetrinn, anbefales å bruke animasjonsfilmen Prinsen av Egypt (DreamWorks Pictures, 1998): http://www.filmweb.no/film/article903570.ece
Oppgaver til filmen
Oppgavene under kommer ikke i en bestemt orden. Disse kan ulike faglærere selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Merk: Det er ikke tenkt at det skal jobbes med samtlige oppgaver. Hver enkelt lærer må velge ut det som passer best for sine elever og fag.

Hver enkelt lærer må også, med utgangspunkt i egen elevmasse, vurdere (og eventuelt korrigere) vanskelighetsnivået/formuleringene til de ulike oppgaver.

Flere av spørsmålene/oppgavene kan nødvendigvis ikke besvares ut fra informasjon fra filmen alene. Å i tillegg gi elevene tilgang til internett og øvrige oppslagsverk vil være avgjørende.

Noen av spørsmålene/oppgavene henspiller på mindre fremtredende – men viktige – elementer i handlingen. Det bør derfor ikke være for stor avstand i tid mellom forarbeid, visning og etterarbeid.


* FORBEREDELSESOPPGAVER
I undervisningssammenheng er det mye å hente på å i forkant av filmvisningen ha brukt tid til å lese Moses’ historie slik den er fortalt i Bibelen. Det anbefales veldig!

Bibelens fem første bøker (i Det gamle testamentet) heter Mosebøkene. Dette betyr imidlertid ikke at alle disse omtaler Moses og hans liv. I Exodus: Gods and Kings er handlingen hentet ut fra andre Mosebok, kapittel 2 til og med 14., altså fra da Moses må bryte med sin fosterfamilie ved faraos hoff til han har ført hebreerfolket i sikkerhet i Sinai-ørkenen. Her ender filmens hovedhandling, men i siste sekvens ser vi korte trekk fra ørkenvandringen (hebreernes førti år lange reise til Israel) hvor Moses, underveis, utformer De ti bud - og at folket hengir seg til avgudsdyrkelse symbolisert av en gullkalv. Dette kan man henholdsvis lese om i 2. Mosebok, kapittel 19-20 og 2. Mosebok, kapittel 32.

Hvis man ikke har fysiske Bibler tilgjengelige på skolen, kan man bruke Bibelen.no.

Om man ikke har anledning til å lese alle disse kapitlene kan man velge ut enkelte tekstelementer. Her er en veiledning:


Andre Mosebok:
Kapittel 1: Om hvordan Israels-folket blir slavefolk i Egypt.
Kapittel 2: Om hvordan Moses som nyfødt blir en del av faraos hoff, og om hvordan han som voksen dreper en egyptisk slavedriver og må flykte til fjells. Her møter han Sippora, som han gifter seg med.
Kapittel 3-4: Moses er blitt gjeter og møter Gud i form av en brennende tornebusk. Gud ber Moses om å føre israelittene/hebreerne ut av Egypt.
Kapittel 5-6: Moses konfronterer farao, gjentatte ganger. Farao nekter å imøtekomme Moses sin oppfordring om løsgivelse av slavene.
Kapittel 7-10: Moses oppsøker farao på nytt, og forsøker å få han til å gi slipp på slavene ved å vise Guds makt gjennom ulike undre. Farao nekter fortsatt. Gud tyr til sterkere virkemidler og lar gjentatte plager ramme Egypt, for eksempel blir Nilen til blod, enorme mengder frosk inntar landbruket og byene, likeså svermer med mygg og gresshopper. 
Kapittel 11-12: Plagene som Gud rammer egypterne med fortsetter; alle førstefødte sønner (inkludert faraos egen tronarving) dør i løpet av én natt. (Denne hendelsen skal få stor betydning for etableringen av innholdet i jødenes påskefeiring.) Moses får til slutt faraos tillatelse til å føre folket sitt ut av Egypt.
Kapittel 13-14: Israelsfolket vandrer ut av Egypt. Farao angrer på at han ga slipp på slavene sine, og drar etter dem med soldater. Israelittene slipper unna på mirakuløst vis ved at Gud lar Moses åpne opp Sivsjøen slik at jødefolket kan gå tørrskodd på havbunnen, til den andre siden. Når de egyptiske soldatene drukner derimot, når vannmassene faller tilbake. 
* ETTERARBEIDSOPPGAVER
Ved samtaler rundt filmens personer og handling kan følgende oversikt over persongalleriet være behjelpelig.

Foruten Moses og fosterbroren Ramses har vi:

Seti: Ramses’ far og farao, hvis død overlater tronen til arvingen Ramses
Viceroy Hegep: Visekongen i byen Pitom
Sippora: Moses’ kone
Tuya: Ramses’ mor, Setis kone
Nun: Den gamle hebreeren i slavegettoen
Bithiah: Setis datter
Miriam: Moses’ søster
Aron: Moses’ storebror
Josva: hebreer, Moses sin medhjelper
Gershom: Moses’ eldste sønn
A: SAMMENLIGN FILM OG BIBELTEKSTER
Flere av disse spørsmålsformuleringene opererer i samme landskap hva tankerekker og konklusjoner angår. Velg derfor bare et par av disse spørsmålene til en og samme elevgruppe.

1) Snakk sammen om hvor godt denne filmen har klart å skildre de hendelsene som er beskrevet i andre Mosebok. Hvilke fremstillinger/scener er mest forskjellig fra bibeltekstene, og hvilke er mest tro mot historien slik den står i Bibelen?

2) Flere steder er handlingen annerledes fra hvordan det fremstår i Bibelen. Gi selv konkrete eksempler. Hvorfor tror du filmskaperne har valgt å gjøre disse endringene?

3) Hva tror du en sterkt troende (kristen, jøde eller muslim) vil si han/hun likte minst ved måten denne filmen formidler historien om Moses på? Begrunn svaret ditt.

4) I Bibelen står det hvordan Gud står bak ulike naturfenomener (den brennende tornebusken, Egypts ti plager, og Sivsjø-underet). På hvilke ulike måter antyder og forklarer filmen at disse hendelsene kan skyldes (uvanlige, men) naturlige årsaker? Lag en liste.

5) Når Moses snakker med Gud i fjellene ser vi han samtale med en liten gutt. I samme situasjoner, når Josva «spionerer» på Moses, ser vi fra Josva sin synsvinkel at Moses står og prater høyt helt alene. Hvorfor tror du filmskaperne har valgt å fremstille det slik?

B: MOSES
1) Hvorfor tror du Gud valgte akkurat Moses som sin profet?
2) Moses er ikke bare en viktig person i kristendommen, men også i islam og jødedommen. Hvor viktig/sentral er han i disse religionene?
3) Bruk internett og finn ut hvordan ulike kunstnere har tolket Moses innen billedkunsten.

4) Vi ser at Moses vier livet sitt for å føre sitt folk hjem til ”Det lovede land”, Israel. Selv døde Moses før de kom frem. Les om dette i femte Mosebok, kapittel 32, fra vers 48 til og med kapittel 34. Prøv å forstå hva Moses ønsker å si med sin velsignelse til israelittene i kapittel 33. Snakk sammen om innholdet.

C: DIVERSE
1) Hvilket forhold har Egypt og Israel i dag?
2) Hvorfor tror du filmskaperne har valgt å fremstille Gud som en liten gutt?

3) I filmen er visepresidenten (i byen Pitom) bekymret fordi hebreerne stadig blir flere og flere. Han snakker om fødselsrater og dødsrater. Hva betyr fødselsrate og dødsrate – og hva sier disse begrepene om befolkningstallet på et sted? Hvilke andre faktorer påvirker antall mennesker på et gitt geografisk område?

4) Opplever du selv at du tilhører et folk/en gruppe? Hvilke fordeler gir det et menneske som føler tilhørighet til andre?
5) Hva har kvinnene i denne historien å si for hendelsesforløpet? Hvilke kvinneskikkelser ser vi ha innflytelse på menns ulike avgjørelser?

6) Hva vil det si for en troende å snakke med Gud – eller å oppleve at Gud har noe å si til en? Gi ulike eksempler.
7) Hebreerne malte dørkarmene sine med lammeblod for at Dødsengelen ikke skulle drepe deres førstefødte (den tiende landeplagen). Dette spiller en viktig rolle i jødenes påskehøytid. Denne hendelsen er også blitt et symbol på Jesus sin rolle i Kristendommen. Finn ut av dette, og forklar med egne ord hvordan dette henger sammen.

8) Helt i slutten av filmen ser vi Moses som veldig gammel sitte i en vogn som også frakter en kiste. Dette er paktens ark, og inneholder steintavlene med de ti bud. Paktens ark er myteomspunnet, og i folkloren florerer det spennende sagn om hvor denne kisten er blitt av. Bruk internett og finn ut mer om dette … eller se filmklassikeren Indiana Jones and the Raiders of the Lost Ark (1981).
D: SPRÅK/ORD OG UTTRYKK
1) Hva er en profet?
2) Etymologi: Hva betyr eksodus? Hvilket språk kommer dette ordet opprinnelig fra? Kjenner du til andre ord med forstavelsen eks- som har innholdsmessige likhetstrekk med betydningen brukt i ordet eksodus.
3) Hva vil det si å begå høyforræderi?
4) Hvem er det som kaller Moses for Moshe i filmen, og hvorfor?
5) Jødefolket kalles både hebreere og israelitter. Hva er forskjellen på disse to benevnelsene?
6) Moses møter Gud i skikkelsen til en ung gutt. Når Moses spør «Hvem er du?» får han «I am» («Jeg er den jeg er») til svar. Hva tror du Gud mente med dette svaret?

E: EGYPTOLOGI (for spesielt interesserte?)

Få land sin historie er av forskere verden over studert mer inngående enn Egypts. Begrepet egyptologi omfatter den historiske kunnskapen om Egypt fra de om lag fire årtusenene f. Kr. og frem til etableringen av Egypt som romersk provins under Romerrikets ekspansjon.

Egyptologi innbefatter eksempelvis samfunnsliv/kulturliv, politiske forhold, mytologi/religionsutøvelse, krigføringer, kunst, arkitektur, legekunst, skrivekunst, landbruksteknikker og alt annet som preget epoken. Samfunnsdannelsen rundt Nil-deltaet i Egypt er et av de aller eldste eksemplene vi har på sivilisasjon, og egypternes eldgamle historie er breddfull av spennende forskningsområder.

De som er spesielt interesserte kan bruk internett og bøker - og finne ut stoff om følgende:

- Egypts historiske hovedtrekk fra dannelsen av den første sivilisasjonen til romernes inntog. (Hvilken periode var Egypts storhetstid?)

- Geografiske og geologiske forhold, og lokalisering av kjente byer som Memfis, Kairo Alexandria på kart.
- Hvilken rolle Nilen/Nil-deltaet har spilt i Egypts historie.
- Faraos politiske og religiøse rolle i oldtidens Egypt. Et slikt samfunn med et overhode på et så høyt religiøst nivå som farao kalles et teokrati. Finn ut hva dette begrepet innebærer.
- Egypternes rikholdige mytologi. Finn stoff om hva som kjennetegner egyptisk gudelære. Hvilke guder er mest sentrale?

- Hvilket syn egypterne hadde på livet etter døden.

- Hvorfor faraoer ønsket å reise slike enorme statuer og byggverk (templer og pyramider) i riket sitt.
- Tre av Egypts mest kjente byggverk er Keopspyramiden, statuene i Abu Simbel og Sfinksen i Giza. Bruk internett og finn ut hvordan disse ser ut. Hvorfor ble de bygd?

- I oldtiden benyttet egypterne hieroglyfer når de skulle utforme skriftlig informasjon. Hvordan ser dette skriftspråket ut? Hvordan leses det?
- Hva det vil si å bli mumifisert? Hva var hensikten med mumifisering?

- Når Ramses legger sin døde sønn ned i kista si, legger han en bille-skulptur (utformet i stein) oppå kroppen til gutten. Denne billen er en skarabé. Hva skulle denne symbolisere?

F: GENERELLE FILMSTUDIESPØRSMÅL
1) Hva er denne filmens budskap?
2) Hvilke ulike følelser ga filmopplevelsen deg? Gjorde noen av scenene i filmen deg glad? Ble du noen gang trist i løpet av handlingen? Flau? Sint? Hva fikk deg til å le? Gjorde noe deg redd? Reagerte andre i klassen på samme måte som deg?
3) Synes du denne filmen passet bra for klassen din? Begrunn svaret ditt.
4) Velg en scene fra filmen som du likte godt, og forklar hva du synes gjorde denne scenen bra.
5) Gjenfortell filmens handling med cirka femti ord.
6) Hvilke virkemidler har filmskaperne brukt for å få frem ulike stemninger? (Stikkord: klipp, musikk, lydeffekter, tempo, farger, lys/skygge m.m.)
7) Skriv en anmeldelse av filmen. Fortell om hva du likte og hva du ikke likte. Begrunn synspunktene dine.
Hva læreplanen sier
Det faglige arbeidet før og etter visningen av Exodus: Gods and Kings vil kunne bidra til å nå flere av lærerplanens kompetansemål. Her er eksempler:

RLE
Kompetansemål etter 4., 7. og 10. årstrinn innen hovedtemaene Kristendom, Jødedom og Filosofi og etikk.

SAMFUNNSFAG
Kompetansemål etter 4., 7. og 10. årstrinn innen hovedtemaene historie, og geografi, og etter VKII innen hovedtemaet Individ, samfunn og kultur

NATURFAG
Kompetansemål etter 4., 7. og 10. årstrinn innen hovedtemaene Forskerspiren, Mangfoldet i naturen og Fenomener og stoffer, og etter VKI innen hovedtemaet Forskerspiren. 

Les mer på http://www.udir.no/Lareplaner/


Send gjerne respons på dette filmstudiearket til poh@pohphoto.com. Takk!
Per Olav Heimstad (født 1973) er adjunkt og har undervist i ungdomsskolen siden 1999. Han driver også enmannsfirmaet POHphoto (pohphoto.com) hvor han bl.a. jobber som fotograf, film-/musikkanmelder, tegneserietegner, forfatter og statist/smårolleskuespiller. Han bor i Åsgårdstrand sammen med kone, to sønner og mange filmteoribøker.


 

Filmstudieark

Forfatter:Per Olav Heimstad
Klassetrinn: [10. trinn, Videregående]
Fag: Naturfag , Samfunnsfag , RLE-faget
Tema:Eventyr/fantasy, Historie, Konflikt/krig og menneskerettigheter, Kulturmøter/-konflikter, Litteratur på film, Miljøvern og naturvitenskap, Politikk og samfunn
 

Fakta

Originaltittel:Exodus: Gods and Kings
Regi:Ridley Scott
Roller:Christian Bale, Joel Edgerton, Aaron Paul, John Turturro, Sigourney Weaver, Ben Kingsley, Indira Varma, María Valverde, Hiam Abbass
Manus:Adam Cooper, Bill Collage, Steven Zaillian
Genre:Action / Eventyr
Nasjonalitet:USA
Produsent:Peter Chernin, Ridley Scott, Jenno Topping, Michael Schaefer, Mark Huffam
Produksjonsselskap:20th Century Fox, TSG Entertainment, Chernin Entertainment/Scott Free
Lengde:2 t. 30 min.
Distribusjon:Twentieth Century Fox Norway
Produksjonsår:2014
Aldersgrense:15 år
 
 
Filmplakat:

 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.