Ninas barn

INNHOLD
Handlingsreferat
Egnethet i skolen, læreplanreferanser
Filminformasjon
Oppgavesamling (til for- og etterarbeid)

HANDLINGSREFERAT

Dokumentarfilmen "Ninas barn" forteller historien om den tysk-russiske barnepsykologen Nina Hasvoll, og hvordan hun reddet jødiske barnehjemsbarn i Oslo fra å bli drept av nazistene under Den andre verdenskrig.

Ved oppstart av Den andre verdenskrig påtok Nina Hasvoll seg ansvaret for en gruppe jødiske barn som da var skilt fra sine familier. I 1942 måte hun rømme sammen med disse barna over til Sverige, bare timer før statspolitiet ankom barnehjemmet for å ta dem alle til fange. Dette ville ha betydd tvangsutsendelse til Auschwitz, og den sikre død ettersom ingen kvinner og barn overlevde deportasjonen til utryddelsesleiren.

Bakgrunnen for at disse jødiske barna befant seg i Norge under krigen, skyldtes at de i 1938, på invitasjon fra Nansenhjelpen, etter Hitlers innmarsj i Østerrike, ble sendt fra sine foreldre i Wien for å delta på sommerleir i Oslo. Når det var på tide for barna å reise hjem fikk foreldrene, på grunn av den usikre situasjonen på kontinentet, tilbud om å heller la dem bli værende i Norge til det var trygt å vende tilbake. Fjorten av barna ble da igjen, og Nina Hasvoll påtok seg ansvaret for dem.

”Ninas barn” skildrer hvordan Hasvoll oppga mange år av sitt eget liv for å hjelpe disse krigstruede barna, og hun ble stående som den viktigste morsfiguren i deres oppvekst.

Filmen er fortalt med en personlig og dyptgående tilnærming av regissør Nina Grünfeld, som er datteren til Berthold Grünfeld, som var en av de jødiske barnehjemsbarna.

EGNETHET I SKOLEN, LÆREPLANREFERANSER

* Klassetrinn: 8.-10.-trinn og videregående

Medietilsynet har gitt Ninas barn 12 års aldersgrense. Deres begrunnelse er at filmen ”inneholder autentiske filmopptak fra en konsentrasjonsleir under 2. verdenskrig. Opptakene viser en massegrav og enkelte bilder av ofre og lik.”

* Relevante fag: Norsk, samfunnsfag (geografi/historie/samfunnskunnskap), KRLE og medie- og kommunikasjonsfag

Det faglige arbeidet før og etter visningen av Ninas barn vil kunne bidra til å nå flere av lærerplanens kompetansemål. Her er eksempler:

NORSK
Kompetansemål etter 10. årstrinn og videregående innen hovedtemaene muntlig kommunikasjon (her blir arbeid med film nevnt eksplisitt.) og språk, litteratur og kultur.

SAMFUNNSFAG
Kompetansemål etter 10. årstrinn innen hovedtemaene Utforskeren, Historie, Geografi og Samfunnskunnskap, og på videregående innen hovedtemaene Individ, samfunn og kultur, Politikk og demokrati og Internasjonale forhold.

KRLE
Kompetansemål etter 10. årstrinn og videregående innen hovedtemaene Jødedommen og Filosofi og etikk.

MEDIE- OG KOMMUNIKASJONSFAG
Kompetansemål etter Vg1 innen hovedtemaene Mediekommunikasjon, Mediedesign og medieuttrykk og Medieproduksjon.

Les mer på udir.no/Lareplaner

FILMINFORMASJON

Med ”Ninas barn” presenterer filmregissør Nina Grünfeld en side ved norsk krigshistorie som for mange har vært et ukjent kapittel, nemlig historien om Nina Hasvoll (1910-1999), som under Den andre verdenskrig påtok seg ansvaret for 14 jødiske barn. Disse barna ble Hasvold etter hvert nødt til å rømme sammen med over til Sverige, for å unngå at nazistene skulle arrestere dem og sende dem til konsentrasjonsleiren Auschwitz.

Filmskaper Nina Grünfeld har fra før stått bak en rekke dokumentarfilmer, flere av disse har hatt et klart personlig tilsnitt. De tre siste filmene, inkludert ”Ninas barn”, har alle tatt utgangspunkt i hennes fars liv, psykiateren Berthold Grünfeld. Berthold Grünfeld var selv ett av barna ved det barnehjemmet som ”Ninas barn” omhandler. Han oppkalte sin egen datter, nettopp filmskaperen, etter Nina Hasvoll.

”Ninas barn” blir fortalt gjennom et rikt utvalg intervjuer med overlevende og deres familiemedlemmer, filmarkivopptak, brev og memoarer, samt rekonstruksjoner av hendelser og samtaler. Foruten de historiske tilbakeblikkene forteller filmen også om hvordan det gikk med de ulike overlevende i tiden etter krigen.

I sammenheng med filmen ”Ninas barn” er det også utgitt en bok ved samme navn (Kagge forlag, 2015). Denne boka omhandler den samme historien om hvordan Nina Hasvoll tok seg av og reddet de jødiske barnehjemsbarna, men den går i tillegg mer i dybden i forhold til Hasvold og hennes families bakgrunnshistorie. Boka har Nina Grünfeld skrevet i samarbeid med forfatteren Espen Holm.

Foruten filmen og bokas vektlegging av sentrale historiske hendelser, og den verdien dette vil ha inn mot undervisning i skolen, vil tematikken i tillegg lett kunne aktualiseres opp mot vår moderne tid. I dagens Europa har den stadig økende mengden flyktninger (i stor grad på grunn av krigen i Syria) på nytt gitt næring til høyrevridde holdninger som kan minne om den antisemittisme som i så stor grad preget vårt kontinent i første halvdel av 1900-tallet.

Utover høsten 2016 vil ”Ninas barn” bli vist ved en del skoler i forbindelse med Den kulturelle skolesekken. I sin anmeldelse av filmen skrev Aftenposten at den er ”glimrende hvis man faktisk skal undervise i stoffet.”

Filmen er gjort tilgjengelig på nrk.no, i en 53 minutters lang versjon: tv.nrk.no/program/KMTE30002113/ninas-barn
Se filmens trailer her: filmweb.no/trailere/article1244843

Øvrige filmer med handling knyttet til Den andre verdenskrig, med ferdig utarbeidet studieopplegg:
Boktyven – filmweb.no/skolekino/incoming/article1145270
The Imitation Game - filmweb.no/skolekino/incoming/article1203585
Gutten i den stripede pyjamasen - filmweb.no/skolekino/incoming/article1198225
Schindlers liste - filmweb.no/skolekino/incoming/article1011722
Ni liv - filmweb.no/skolekino/incoming/article1128860
Sauls sønn: filmweb.no/skolekino/incoming/article1264932

OPPGAVESAMLING

Oppgavene under kommer ikke i en bestemt rekkefølge. Disse kan ulike faglærere og elever selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Merk: Det er ikke tenkt at det skal jobbes med samtlige oppgaver.

Hver enkelt lærer må gjerne, med utgangspunkt i egen elevmasse, vurdere (og eventuelt korrigere) de ulike oppgavers vanskelighetsnivå og formuleringer. Velg også selv om besvarelsene skal skje skriftlig eller muntlig, og hvorvidt elevene skal jobbe individuelt eller i grupper. Mange av oppgavene passer imidlertid godt til klassediskusjon.

Flere av spørsmålene/oppgavene kan nødvendigvis ikke besvares ut fra informasjon fra filmen alene. Å i tillegg gi elevene tilgang til internett og øvrige oppslagsverk vil være avgjørende. Langt fra alle spørsmål vil ha klare fasitsvar.

Noen av spørsmålene/oppgavene henspiller på mindre fremtredende – men viktige – elementer i handlingen. Det bør derfor ikke være for stor avstand i tid mellom forarbeid, visning og etterarbeid. Vær også oppmerksom på at enkelte av oppgavene under vil røpe elementer fra filmens slutt (spoilere). Disse kan man, for filmopplevelsens skyld, vurdere å tilbakehold til etter at visningen er over.

1 ::: FORBEREDELSESOPPGAVER

A: HVA SLAGS FILM SKAL DERE SE?

I forkant av filmvisningen, bruk litt tid på å sette dere inn i hva slags film dere skal se. Se gjerne traileren (filmweb.no/trailere/article1244843) for å finne informasjon. Snakk sammen i klassen om hva slags typer faglige forkunnskaper det kan være nyttige å ha når man ser denne filmen/en slik film.

B: FILM vs. BOK

I sammenheng med filmen Ninas barn er det også utgitt en bok ved samme navn (Kagge forlag, 2015). Denne har filmregissør Nina Grünfeld skrevet i samarbeid med forfatter Espen Holm. Boka omhandler den samme historien som i filmen, om hvordan Nina Hasvoll tok seg av og reddet de jødiske barnehjemsbarna, men den forteller også en hel del mer om Hasvoll og hennes families spennende bakgrunnshistorie. Boka byr på en hel del mer stoff om europeisk historie fra 1917 og frem til i dag, og går også mer i dybden av flere av karakterene som bodde på, eller var tilknyttet, barnehjemmet.

Hvis din skole har tilgang til boka, enten et enkelteksemplar eller et klassesett, så er det mye faglig vinning i å lese mer om filmhistoriens foranledninger og etterspill. Boka er delt inn i tre deler, som henholdsvis tar for seg årene 1918-1940, 1940-1945 og 1945-1990. Om man ikke har tidsressurser til å gå inn i hele boka, kan man også velge å lese bare en eller to av delene, alt etter hva man ønsker å fokusere mest på av faglig innhold. Da er det imidlertid en fordel å ha sett filmen først, for likevel å kunne fatte helhetsbildet.

C: DEN ANDRE VERDENSKRIG: HISTORIE/POLITIKK/GEOGRAFI

1) Snakk sammen i klassen om hva dere vet om Den andre verdenskrigs hovedtrekk. Hva utløste krigen, hvem var de ulike partene, når og hvor pågikk den og på hvilke måter påvirket krigen Norge?

2) Hitler hadde (blant annet) som mål å utrydde jødene. Hvorfor? Finn samtidig ut hva som menes med begrepet holocaust.

3) Det var ikke bare Hitlertyskland som anså jødene som en trussel. Fiendtlige, diskriminerende og hatefulle holdninger mot jødene (antisemittisme) var utbredt i hele Europa lenge før Den andre verdenskrig startet. Bruk internett og finn mer stoff om dette. Hva var årsaken til at jødene ble utsatt for dette?

4) Nazistene okkuperte Norge etter invasjonen den 9. april 1940. Finn stoff om hva slags nordmenn som var positive til tyskernes politikk. Stikkord: Nasjonal samling, Vidkun Quisling.

5) (I lys av oppgave 2 og 3:) Det var ikke tyske nazister alene som foretok arrestasjoner og utsendelser av norske jøder. Også norske myndighetspersoner, som støttet og underkastet seg det nå naziststyrte statsapparatet, bidro til gjennomføringen av dette arbeidet som førte til at et stort antall jøder ble sendt ut av Norge og til tyskernes konsentrasjonsleirer, hvor de fleste ble drept. Snakk sammen i klassen og diskuter hva slags menneskesyn dere tror disse nordmennene hadde, og hva som kan ha vært bakgrunnen for deres holdninger.

6) I filmen får vi høre at man kunne flykte fra Norge til Sverige for å unngå nazistene. Hva var det som gjorde Sverige til et fristed?

7) Fantes det tyske arbeidsleirer i Norge under Den andre verdenskrig? Finn stoff om dette i bøker og/eller på nettet.

8) Hvor gammel må man være i dag for å huske andre verdenskrig? Kjenner du mennesker som levde på den tiden? I så fall, snakk med dem og be dem fortelle om hva de husker.

9) Hva var Nansenhjelpen? Bruk internett.

10) Hva legges i det tyske begrepet Anschluss? Bruk internett.

2 ::: ETTERARBEIDSOPPGAVER

A: REPETISJON

1) Se over forberedelsesoppgavene knyttet til historie/politikk/geografi på nytt. Er det noen av spørsmålene du kan gi nye eller mer utfyllende svar på nå, etter å ha sett filmen?

B: NINA HASVOLL/KARAKTERSTUDIE

1) Filmen og boka «Ninas barn» gir oss mye informasjon om Nina Hasvoll. Samarbeid i grupper og lag en liste med ti punkter som dere mener beskriver Nina godt. Hvilke egenskaper hadde Nina Hasvoll som gjorde henne godt egnet til å ta på seg ansvaret for barnehjemsbarna?

2) Ut fra informasjonen som filmen (og boka) gir, hadde Nina noen svake sider? Diskuter i grupper hva disse i så fall var. Begrunn svarene dine.

3) Nina Hasvoll hadde faglig bakgrunn innen psykoanalyse. Hva er psykoanalyse? På hvilke måter kunne denne utdannelsen hjelpe henne til å utføre sin jobb som barnehjemsansvarlig?

4) Ninas innsats reddet livet til fjorten barn. På veien måtte hun ofre mye, over lang tid. Hvilke ofre tror du kostet henne mest? Begrunn svaret ditt.

5) Nina stilte som betingelse for å påta seg barnehjemsjobben, at hun ikke skulle ha ansvar for barnas religiøse oppdragelse. Hva tror du kan ha vært årsakene til dette?

6) I boka «Ninas barn» får vi vite mye mer om Ninas oppvekst og familiebakgrunn. Hvis skolen din har tilgang til boka «Ninas barn», så sett dere inn i del 1 (1918-1940). Denne delen forteller mye om Ninas liv frem til hun tok på seg den livsendrende oppgaven å være barnehjemsansvarlig. Når dere leser, tenk gjennom hvilke hendelser i Ninas oppvekst som senere skulle få konsekvenser for både hvordan hun påtok seg og gjennomførte jobben som barnehjemsansvarlig.

7) Hvordan tror du at Nina selv, på sine eldre dager, ville ha oppsummert livet sitt i sin helhet?

C: DOKUMENTARFILMSJANGEREN/KILDEKRITIKK

Innen film har dokumentarfilmsjangeren en helt spesiell rolle. Den er, naturlig nok, knyttet til virkeligheten på en helt annen måte enn fiksjonsfilmer. Dette krever langt flere kritiske holdninger hos både filmskaper og publikum. Denne oppgaveseksjonen forsøker å styrke bevisstheten rundt nettopp dette.

1) Snakk sammen i grupper og gi eksempler på ulike dokumentarfilmer dere (nylig) har sett. (Inkluder gjerne kortere informasjonsfilmer som det ligger mange av på YouTube etc.) Hva slags tanker sitter man igjen med etter å ha sett slike filmer? I hvor stor grad tror dere filmskaperne har hatt til hensikt at du satt igjen med akkurat disse tankene, og av hvilken grunn?

2) I Nina Grünfelds dokumentarfilm ser vi flere eksempler på rekonstruksjoner. Hva er en rekonstruksjon, og hva oppnår man med å bruke dette virkemiddelet? Snakk sammen i grupper og finn frem til tre punkter som dere mener er viktige regler å forholde seg til når man skal lage en rekonstruksjon.

3) Hva er en voiceover i en film? Hvilken funksjon har dette virkemiddelet i en filmfortelling? I «Ninas barn» er det regissør Nina Grünfeld, som er datter til en av dem som selv opplevde filmens hendelser som barn, som har lagt på voiceover. Hvilken effekt gir det fortellingen at det er henne som bokstavelig talt gir stemme til fimen?

4) I en film som «Ninas barn», som tar utgangspunkt i en historisk epoke, er det svært verdifullt å kunne intervjue mennesker som levde på den tiden de aktuelle hendelsene skjedde. Hvor lenge tror du det er til det ikke lenger finnes mennesker i live som husker tiden under Den andre verdenskrig? Hvordan tror du det at det en dag ikke lenger er flere ”tidsvitner” igjen, vil kunne påvirke fremtidige fremstillinger av det som skjedde under Den andre verdenskrig?

5) Foruten allerede nevnte virkemidler som personlig voiceover, rekonstruksjoner, og bruk av «tidsvitner», hvilke andre virkemidler er blitt brukt i «Ninas barn» for å forsterke filmens innhold? Gi eksempler.

6) Hva er kildekritikk? Snakk sammen og lag eksempler på situasjoner hvor manglende kildekritikk kan gi uheldige resultater. For eksempel, på internett, dukker det ofte opp samfunnskritiske påstander som er underbygget av fotobevis. Ser man nærmere på saken oppdager man ofte at disse fotografiene er tatt i fra helt andre sammenhenger.

7) Regissør Nina Grünfeld har laget en dokumentar om en tid og et menneske som hadde svært mye å si for hennes fars oppvekst og liv. Hvilken person ville du selv ha ønsket at det ble laget en dokumentarfilm om, hvis du kunne ha avgjort? Ta et begrunnet valg ut fra dine egne personlige interesser og med utgangspunkt i hva du tror kunne ha fenget et kinopublikum.

8) I «Ninas barn», og andre dokumentarfilmer som forteller om tidligere tider, må ofte filmskaperne lete lenge for å finne fotografier og filmklipp som kan brukes. Tenk deg at det om 70 år skal lages en dokumentar om deg og din oppvekst, og man har tilgang til det internettarkivet som eksisterer i dag. Hvilket inntrykk av deg og ditt liv vil man da kunne finne tilgjengelig? Vil dette materialet gi ettertiden et riktig bilde av hvem du var? Hvilke muligheter har man til å påvirke hvilke inntrykk som gis av seg selv på internett? Diskuter i grupper eller i klassen.

D: COEXISTA

I sammenheng med filmen og boka om Ninas barn har filmskaper Nina Grünfeld tatt initiativ til prosjektet Coexista. Formålet er å selge et spesialdesignet armbånd, og inntektene skal gå til ulike veldedige formål. Prosjektets hensikt er å bidra til bekjempelse av islamofobi, antisemittisme og ekstremisme.

Navnet Coexista kommer av det engelske ordet coexist, som betyr å sameksistere. Smykket viser tre symboler: halvmånen, davidsstjernen og korset. Disse symboliserer hver av de tre store verdensreligionene med utspring i Midtøsten, henholdsvis islam, jødedommen og kristendommen. Ved å forene disse tre ønskes det å appellere til ytringsfrihet, toleranse, forbrødring og fredelig sameksistens. Mer informasjon om Coexista kan leses på www.coexista.com/no

Oppgave til bruk i fagene kunst og håndverk og/eller musikk, og valgfagene produksjon av varer og tjenester og internasjonalt samarbeid:

Gå sammen i grupper og tenk ut et produkt som dere kan skape og få solgt til inntekt for et veldedig formål. Gi produktet et navn og en utforming som har en symbolikk knyttet til hva dere ønsker å oppnå med inntektene. Undersøk om produksjonen kan skje i samarbeid med andre aktører i lokalsamfunnet ditt. I planleggingsfasen er det lurt å legge vekt på at det skal være mulig å produsere et større antall eksemplarer av produktet. Alternativt kan man også tenke ut et kreativt/kunstnerisk verk som kan fremføres foran et betalende publikum, eksempelvis et musikkstykke, et skuespill eller poesi. Uansett, vær mottakerbevisste: Hvem er interessert i det dere skaper, og hva vil det være verdt? Hva koster produksjonen? Lag budsjett. Sett også av tilstrekkelig tid.

E: DIVERSE

1) Hvilke tanker tror du tyskere som lever i dag gjør seg om jødeforfølgelsene under Den andre verdenskrig? Diskuter med andre i klassen.

2) Hva kjennetegner jødedommen? Gi en kort beskrivelse. I ”Ninas barn» refereres det blant annet til de jødiske begrepene ”sabbat” og ”hanukka”. Hva innebærer disse? Kan du finne andre eksempler på jødisk kultur og religionsutøvelse i filmen?

3) Dagens flyktningsituasjon i Europa har fått stor oppmerksomhet. Synspunktene på at Norge skal ta imot mange flyktninger har variert i stor grad. Mange har vært motstandere av at mennesker fra en annen kultur skal finne seg til rette her i Norge. Mange av de mest ekstreme ytringene og holdningene i denne sammenhengen har kunnet minne om de antisemittiske strømningene som i så stor grad preget vårt kontinent i første halvdel av 1900-tallet. Snakk sammen i klassen om hvordan man best mulig skal kunne oppnå en god sameksistens med mennesker som har en helt annen samfunnsmessig bakgrunn enn deg selv.

4) I filmen ser vi at de jødiske barna dyrker mat i egen skolehage. Hvor viktig er det at man som ung lærer seg hvordan mat dyrkes? Var dette viktigere før enn nå? Gi eksempler på samfunnsmessige endringer som kan oppstå hvor det vil være viktig å dyrke egen mat. Er dette eksempler på situasjoner det er sannsynlig at du selv kan havne i noen gang? Diskuter i grupper eller i klassen.

5) I både filmen og boka er det gjengitt et sitat fra Talmud: ”Den som redder et menneske, redder en hel verden.” Snakk sammen i klassen om hva som kan menes med dette.

6) Filmmusikken i «Ninas barn» er komponert av Gaute Storaas. Storaas har bidratt med musikk til flere kjente filmer, TV-programmer og mye annet. Musikken til «Ninas barn» kan man bl.a. finne på Spotify. Lytt til denne og diskuter hva slags følelser de ulike elementene i musikken kan bidra til å skape og/eller forsterke.

7) I boka kan vi lese om at Nina innledet et proforma ekteskap. Hva vil det si å gifte seg proforma? Hvem er det som kan ha behov for å gjøre dette?

8) Lev deg inn i én eller flere av de tre situasjonene under. Skriv et dikt der du uttrykker hvordan du tror det føles å oppleve disse tingene.

- Å våkne opp om natta til lyden av en bombeflyalarm.

- At du i all hast må rømme en vinternatt for å unngå å bli arrestert og senere drept.

- At Norge er i krig, og at man ikke har datamaskiner, mobiltelefoner eller TV, og all informasjon du mottar om krigssituasjonen blir sendt på radio.

9) I filmen intervjues flere av de som bodde på Ninas barnehjem. Vi blir blant annet kjent med Siegmund Korn (f. 1929), Josef Fenster (f. 1930) og Edith Vanstone (f. 1931), alle opprinnelig fra Wien, Østerrike. De miste mange av sine aller nærmeste under krigen, men opplevde også at det fortsatt var noen av deres kjære som hadde overlevd. Se på de tre tilfellene under, og lev deg inn i hvordan det må ha vært å forholde seg til disse situasjonene følelsesmessig. Skriv så en skjønnlitterær tekst hvor du skildrer et møte mellom to familiemedlemmer som ikke har sett hverandre på lenge på grunn av krig:

- Etter krigen, som søttenåring, møtte Siegmund Korn igjen sine foreldre for første gang på ni år.

- Edith Vanstone mistet sine foreldre og fire søsken i Auschwitz, men etter krigen ble hun gjenforent med sin søster i Skottland.

- Josef Fenster fikk først ti år etter krigen vite at faren hans fortsatt var i live, og at han levde i Russland.

F: GENERELLE FILMSTUDIESPØRSMÅL

1) Hvor bra synes du filmen var? Hva likte du godt og hva likte du dårlig?

2) Hvor godt synes du denne filmen passet for klassen din? Begrunn svaret ditt.

3) Hvilke ulike følelser ga filmopplevelsen deg? Gjorde noen av scenene i filmen deg trist? Ble du noen gang glad i løpet av handlingen? Flau? Sint? Hva fikk deg til å le eller gråte? Gjorde noe deg frustrert? Reagerte andre i klassen på samme måte som deg? Snakk sammen i klassen.

4) Hvorfor tror du de som har laget denne filmen hadde lyst til å fortelle akkurat denne historien?

5) Skriv en anmeldelse av filmen. Fortell om hva du likte og hva du ikke likte. Hvem passer denne filmen best for? Begrunn synspunktene dine.

Send gjerne respons på dette filmstudiearket til poh@pohphoto.com. Takk!
av Per Olav Heimstad

Per Olav Heimstad (f. 1973) er adjunkt og har undervist i ungdomsskolen siden 1999. Han driver også enmannsfirmaet POHphoto (pohphoto.com) hvor han bl.a. jobber som fotograf, film-/musikkanmelder, tegneserietegner, forfatter og statist/smårolleskuespiller. Han bor i Åsgårdstrand sammen med kone, to sønner og mange filmteoribøker.