Kampen om fjordane

INNHOLD

Fakta
Handlingsreferat
Egnethet i skolen, læreplanreferanser
Filminformasjon
Oppgavesamling (til for- og etterarbeid)

FAKTA

Originaltittel: Kampen om fjordane
Regi: Vigdis Nielsen
Medvirkende: Synnøve Kvamme, Hans Uglenes, Johan Fredrik Odfjell m.fl.
Manus: Vigdis Nielsen
Genre: Dokumentar
Nasjonalitet: Norsk
Språk: Norsk
Produksjonsselskap: Hardingfilm AS
Lengde: 1 t. 17 min.
Produksjonsår: 2015
Norsk distribusjon: Hardingfilm AS

HANDLINGSREFERAT

Dokumentarfilmen ”Kampen om fjordane” handler om da regjeringa vedtok å la Statnett bygge enorme kraftledningsmaster gjennom det vakre fjordlandskapet i Hardanger. Bygdefolk forsøkte på flere måter å protestere, men opplevde at deres demokratiske rettigheter ble satt til side

EGNETHET I SKOLEN, LÆREPLANREFERANSER

* Klassetrinn: 8.-10.-trinn og videregående
Kampen om fjordane har ingen nedre aldersgrense ("tillatt for alle”), men på grunn av filmens tema og formspråk er den i skolesammenheng best egnet i ungdomsskolen og på videregående.

* Relevante fag: Norsk, samfunnsfag, naturfag, KRLE og medie- og kommunikasjonsfag
Det faglige arbeidet før og etter visningen av ”Kampen om fjordane” vil kunne bidra til å nå flere av lærerplanens kompetansemål. Her er eksempler:

NORSK
Kompetansemål etter 10. årstrinn og videregående innen hovedtemaene muntlig kommunikasjon (her blir arbeid med film nevnt eksplisitt) og språk, litteratur og kultur.

SAMFUNNSFAG
Kompetansemål etter 10. årstrinn innen hovedtemaene Utforskeren, Geografi og Samfunnskunnskap, og på videregående innen hovedtemaene Individ, samfunn og kultur og Politikk og demokrati.

KRLE
Kompetansemål etter 10. årstrinn og videregående innen hovedtemaet Filosofi og etikk.

NATURFAG
Kompetansemål etter 10. årstrinn innen hovedtemaene Mangfold i naturen og Teknologi og design, og etter videregående innen hovedtemaene Forskerspiren, Bærekraftig utvikling og Energi for fremtiden.

MEDIE- OG KOMMUNIKASJONSFAG
Kompetansemål etter Vg1 innen hovedtemaene Mediekommunikasjon, Mediedesign og medieuttrykk og Medieproduksjon.

Les mer på udir.no/Lareplaner

FILMINFORMASJON

Dokumentarfilmen ”Kampen om fjordane” forteller om hvordan bygdefolk i Hardanger forsøkte, i en årrekke, å stanse regjerningen og Statnetts utbygging av kraftlinjer i luftspenn over fjellandskapet i Hardanger. Til tross for betydelige protester og aksjoner, lyktes ikke demonstrantene i å redde naturlandskapet. ”Monstermastene” sto ferdig utbygd i 2013.

Filmen dokumenterer hvordan alle som engasjerte seg i kampen mot statens planer, enten det var naturelskere, grunneiere, lokalpolitikere eller andre, kontinuerlig opplevde at deres demokratiske rettigheter ikke ble tatt hensyn til. ”Kampen om fjordane” dreier seg ikke derfor kun om å kjempe for urørt natur, men også om å kjempe for demokratiet.

Naturvernforbundet har utgitt boka «Norske miljøkamper – Hundre års historie og dagens frontlinje». Her har naturverneren Synnøve Kvamme, som er en av aktivistene som portretteres grundigst i filmen, skrevet kapittelet «Kampen mot monstermastene i Hardanger» (side 125-128). Boka kan lastes ned som PDF her: naturvernforbundet.no

Øvrig bakgrunnsmateriale:

- En artikkel om filmen i nettavisa Framtida: framtida.no/articles/da-demokratiet-svikta-naturen#.VyuqFnDl_Ir
- Wikipedia-artikkel om kraftledningene: no.wikipedia.org/wiki/Kraftledningen_i_Hardanger
- Statnetts egne sider: statnett.no/nettutvikling/sima-samnanger
- Regissør og manusforfatter Vigdis Nielsen kommer selv fra Ulvik i Hardanger.
- ”Kampen om fjordane” vant i år (2016) publikumsprisen under Eurodok i Oslo.
- Se filmens trailer her: https://vimeo.com/118995641 (med engelsk tekst)
- Filmens offisielle Facebook-side: facebook.com/Kampen-om-fjordane-186433291392110

OPPGAVESAMLING

Oppgavene under kommer ikke i en bestemt rekkefølge. Disse kan ulike faglærere og elever selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Merk: Det er ikke tenkt at det skal jobbes med samtlige oppgaver.

Hver enkelt lærer må gjerne, med utgangspunkt i egen elevmasse, vurdere (og eventuelt korrigere) de ulike oppgavers vanskelighetsnivå og formuleringer. Velg også selv om besvarelsene skal skje skriftlig eller muntlig, og hvorvidt elevene skal jobbe individuelt eller i grupper. Mange av oppgavene passer imidlertid godt til klassediskusjon.

Flere av spørsmålene/oppgavene kan nødvendigvis ikke besvares ut fra informasjon fra filmen alene. Å i tillegg gi elevene tilgang til internett og øvrige oppslagsverk vil være avgjørende. Langt fra alle spørsmål vil ha klare fasitsvar.

Noen av spørsmålene/oppgavene henspiller på mindre fremtredende – men viktige – elementer i handlingen. Det bør derfor ikke være for stor avstand i tid mellom forarbeid, visning og etterarbeid.

1 ::: FORBEREDELSESOPPGAVER

A: HVA SLAGS FILM SKAL DERE SE?

I forkant av filmvisningen, bruk litt tid på å sette dere inn i hva slags film dere skal se. Se gjerne traileren (https://vimeo.com/118995641). Gjør søk på internett opp mot Statnetts utbygging av kraftledninger i Hardanger og Hardangeraksjonen. Snakk sammen i klassen om hva slags typer faglige forkunnskaper det kan være nyttige å ha når man ser denne filmen. (Se også tips til bakgrunnslitteratur i seksjonen «Filminformasjon» lenger opp i dette dokumentet.)

B: GEOGRAFI

1) Kraftledningene som omtales i filmen strekker seg fra Sima kraftverk i Eidfjord til Samnanger transformatorstasjon. Finn et kart over dette området, og studer hva slags natur og bosetninger som befinner seg i området.

2) På hvilke måte utmerker naturen i Hardanger-området seg nasjonalt og internasjonalt? Hvordan tror dere turistnæringer presenterer Hardanger overfor turister?

C: DIVERSE

1) Hva er Statnett, og hva er deres oppgaver?
2) Hva er en grunneier?
3) Hva slags oppgaver har Riksantikvaren?
4) Hva er et DNA-register?
5) Hva vil det si, juridisk sett, å få et ferdselsforbud?

2 ::: ETTERARBEIDSOPPGAVER

A: ENGASJEMENT

1) De menneskene som dere så aksjonerte mot Statnetts utbygging av kraftledningene, tapte kampen. Hva mener du at de kunne ha gjort annerledes for å ha vunnet?

2) Hvilke personlige egenskaper mener du Synnøve Kvamme har for at hun gjorde seg egnet til å lede an Hardangeraksjonens kamp?

3) Snakk sammen i klassen og gi eksempler på ulike politiske saker i Norge i dag som det går an å engasjere seg i. På hvilke forskjellige måter kan man å uttrykke engasjement? Hvilke måter er mest effektive, hvis man ønsker endring?

4) Har du noen gang gått i et demonstrasjonstog? I så fall: Hvilket? Hvorfor? Hva ble oppnådd med denne demonstrasjonen, tror du?

5) Hva kunne du ha vært villig til å kjempe for, og samtidig vært forberedt på at konsekvensen kunne ha blitt arrestasjon, varetektsfengsling, bøteleggelse, pålagt ferdselsforbud med mer?

6) I flere tilfeller opp gjennom verdenshistorien finner vi eksempler på at hverdagsmenneskers kamp mot autoriteter har fått store konsekvenser. Snakk sammen i grupper og finn ulike historiske eksempler på dette.

7) Har denne filmen gjort noe med ditt personlige engasjement i forhold til bevaring av norsk natur? I så fall: På hvilke måter tror du at du kan komme til å uttrykke dette engasjementet?

8) Hva synes du om graden av engasjement blant menneskene i din omgangskrets? Kjenner du noen som er skikkelig politisk aktive, noen som bruker mye tid på å få til samfunnsendringer? Snakk sammen i klassen om i hvor stor grad samfunnet dere lever i preges av mennesker som er engasjerte.

B: NORGE – ENERGI OG NATUR

1) Hva er en fjord? Hvor i verden finner man flest fjorder?

2) Hva er de mest vanlige måtene å hente ut energi til strøm fra naturen vår på?

3) Hvilke ulike innordninger i et moderne samfunn trenger man strøm til? Er strøm så viktig at man må være villig til å ofre norsk natur for å ta vare på industrien som produserer og transporterer strøm? Hvor går grensen? Diskuter i klassen.

4) Vi hører at regjeringens motivasjon bak kraftlinjeutbyggingen er å sikre strømforsyning til Bergen. Motstandere hevder at det egentlig dreier seg om å kunne selge norsk energi til utlandet, for å tjene penger. Snakk sammen i klassen om dette. Er det galt av regjeringen å tjene penger på energieksport? Finn ut hvor viktig eksport av energi er for norsk næringsliv og økonomi.

5) I filmen er det noen som påstår at kraftledninger i luftstrekk er «gammeldags». Diskuter dette.

6) Hvordan tror du at kabelmastene påvirker dyrelivet i nærområdet? Snakk sammen i grupper.

7) Hva er det som kjennetegner naturen på ditt hjemsted? Hvilke deler av naturen rundt deg setter du mest pris på? Hvor viktig er det for deg at naturen på hjemstedet ditt blir bevart i fremtiden? Begrunn svarene dine.

8) I filmen hører vi Jan Ivar Rødland (tidligere AP-ordfører i Granvin) spørre: ”Hva er det norske landskap verdt? Hvordan kan vi måle verdien av dette?” Er det mulig å svare på dette? Snakk sammen i grupper.

9) I filmen ser vi flere som går tur i fjellene. Hvilke ulike utbytter kan et menneske få av å være ute i naturen?

10) Som enkeltindivider har vi selvfølgelig veldig forskjellige forhold til naturen, men på hvilke måter tror du nordmenn generelt har forandret sitt syn på naturen, i takt med at vi har blitt et mer og mer modernisert samfunn? Hvilke forhold tror du vi har til norsk natur om femti år? Snakk sammen i klassen.

C: POLITIKK/DEMOKRATI

De fire første spørsmålene her kan gjerne benyttes til forberedelsesarbeid.

1) Hva vil det si at et land er demokratisk?

2) Hva innebærer begrepene ytringsfrihet og forsamlingsfrihet?

3) Hva betyr begrepet «sivil ulydighet»?

4) Hva ligger i begrepet «uavhengig klageinstans»?

5) Hvorfor kan det beskrives som udemokratisk at de som ønsket å protestere på Statnetts utbygginger måtte gjøre dette overfor Olje- og energidepartementet?

6) I filmen refereres det til Alta-aksjonen. Hva var Alta-aksjonen, og på hvilke måter kan denne knyttes opp mot konflikten i ”Kampen om Fjordane”?

7) Lars Helge Ljone, lederen i Hardangeaksjonen, mener denne saken «er det politiske systemets fallitterklæring», og hevder regjeringa og Statnett har brutt følgende lovverk: Oreigningsloven, forvaltningsloven, grunnloven og kulturminneloven, samt den europeiske landskapskonvensjonen. De med spesiell interesse for jus kan sette seg inn i hva disse ulike lovene skal forvalte.

8) I filmen hevdes det at regjeringen nå forsøker å få endret loven slik at omfattende kraftlinjeprosjekter kan utføres gjennom naturreservat i Sogn og i verneverdige samiske områder i Nord-Norge. Bruk internett og se om det er mulig å finne mer stoff om disse planene. Hvor er det mulig å finne slik informasjon?

9) Kan det noen gang forsvares at en regjerning tilsidesetter synspunktene til enkeltindivider, for å kunne imøtekomme interessene til et flertall? Snakk sammen i grupper, og finn ulike eksempler.

10) Lag en debattsituasjon i klassen, hvor én part skal forsvare regjeringen/Statnetts interesser, og en annen part skal forsvare Hardangeraksjonens interesser. Før dere begynner må partene diskutere med hver sin halvdel av klassen hvilke argumenter man kan ta i bruk. La en elev i klassen være ordstyrer under debatten.

D: DOKUMENTARFILMSJANGEREN/KILDEKRITIKK

Innen film har dokumentarfilmsjangeren en helt spesiell rolle. Den er, naturlig nok, knyttet til virkeligheten på en helt annen måte enn fiksjonsfilmer. Dette krever langt flere kritiske holdninger hos både filmskaper og publikum. Denne oppgaveseksjonen forsøker å styrke bevisstheten rundt nettopp dette.

1) Hvor mye makt har en dokumentarfilmskaper? I hvor stor grad kan en dokumentarfilm påvirke mennesker? Diskuter i klassen.

2) Det er mange viktige saker i vår verden som fortjener, og behøver, oppmerksomhet. Hvilken sak (eller person) ville du ha ønsket at det ble laget en dokumentarfilm om, hvis du kunne ha avgjort? Ta et begrunnet valg ut fra dine egne personlige interesser og med utgangspunkt i hva du tror kunne ha fenget og engasjert et kinopublikum.

3) Hvilke ulike virkemidler har skaperne av «Kampen og fjordane» brukt for at du som seer skal innta de samme synspunkt og holdninger som det de selv har?

4) Hva er kildekritikk? Snakk sammen og lag eksempler på situasjoner hvor manglende kildekritikk kan gi uheldige resultater.

5) «Kampen og fjordane» fremstiller regjerningen og Statnett som «bad guys» og motstanderne av kraftlinjeutbyggingen som «good guys». Hadde det vært mulig å lage en dokumentarfilm om samme tema hvor rollene var motsatt? Snakk sammen i grupper, og skriv et fiktivt sammendrag (synopsis) av en slik dokumentarfilm.

6) I filmen hevdes det at det ligger an til lovendringer som vil gjøre det enklere å gjennomføre tilsvarende kraftlinjeutbygginger gjennom naturreservat i Sogn og gjennom

verneverdige samiske områder i Nord-Norge. Helt til slutt i filmen kan vi lese på skjermen at «Hardangerlinja er den første i en rekke omstridte kraftlinjer over norske fjorder, fjell og kystlandskap.» Gjør filmskaperne noe forsøk på å oppfordre seerne til å engasjere seg i disse fremtidige utbyggingsplanene? Kan man si at filmen forsøker å påvirke den norske befolkningen til å sette seg opp mot myndighetene? Diskuter i klassen.

E: GENERELLE FILMSTUDIESPØRSMÅL

1) Hvor bra synes du filmen var? Hva likte du godt og hva likte du dårlig?

2) Hvor godt synes du denne filmen passet for klassen din? Begrunn svaret ditt.

3) Hvilke ulike følelser ga filmopplevelsen deg? Gjorde noen av scenene i filmen deg trist? Ble du noen gang glad i løpet av handlingen? Flau? Sint? Hva fikk deg til å le eller gråte? Gjorde noe deg frustrert? Reagerte andre i klassen på samme måte som deg? Snakk sammen i klassen.

4) Hvorfor tror du de som har laget denne filmen hadde lyst til å fortelle akkurat denne historien?

5) Skriv en anmeldelse av filmen. Fortell om hva du likte og hva du ikke likte. Hvem passer denne filmen best for? Begrunn synspunktene dine.

Send gjerne respons på dette filmstudiearket til mail@pohphoto.com. Takk!
av Per Olav Heimstad

Per Olav Heimstad (f. 1973) er adjunkt og har undervist i ungdomsskolen siden 1999. Han driver også enmannsfirmaet POHphoto (pohphoto.com) hvor han bl.a. jobber som fotograf, film-/musikkanmelder, tegneserietegner, forfatter og statist/smårolleskuespiller. Han bor i Åsgårdstrand sammen med kone, to sønner og mange filmteoribøker.