Filmweb
 
 

Jenta, mammaen og demonene

INNHOLD

Fakta
Handlingsreferat
Egnethet i skolen, læreplanreferanser
Filminformasjon
Oppgavesamling (til for- og etterarbeid)

 

FAKTA

Originaltittel: Flickan, mamman och demonerna
Regi: Susanne Osten
Medvirkende: Esther Quigley, Maria Sundbom, Maja Embrink m.fl.
Manus: Susanne osten, Erik Uddenberg
Genre: Drama, thriller
Nasjonalitet: Svensk
Språk: Svensk
Produksjonsselskap: Fundament Film
Lengde: 1 t. 32 min.
Produksjonsår: 2016

 

HANDLINGSREFERAT

Åtte år gamle Ti flytter med sin psykotiske mamma til en hemmelig adresse i Stockholm. Mammaen til Ti kan se og snakke med demoner, og gradvis hører hun mer og mer på hva de plagsomme demonene sier. Når mammaen til Ti er opptatt med demonene, må Ti ta vare på seg selv. Leiligheten blir mer og mer skitten og kaotisk, og til slutt får ikke Ti lov til å gå ut av den, selv om hun har begynt i en ny klasse som hun trives i. Ti begynner virkelig å savne Tamara, tanta si, som bekymret prøver å finne ut hvor Ti er blitt av.

 

EGNETHET I SKOLEN, LÆREPLANREFERANSER

* Klassetrinn: 7.-10.-trinn og videregående

Aldersgrense: ”Jenta, mammaen og demonene” er (i skrivende stund) ikke blitt vurdert av Medietilsynet, da den pr. mai 2016 ikke er satt opp på norske kinoer. Den vil imidlertid bli vist under Tromsø barnefilmfestival, i juni 2016, og her har den fått 12 års aldersgrense.

I Sverige, hvor filmen er produsert, har den fått 15-årsgrense.  Dette har vel å merke skapt debatt, siden filmens intensjoner i stor grad har vært å bidra til at unge mennesker med psykisk syke foreldre, skal kunne finne trøst, håp og veiledning. Les mer om denne debatten her: gp.se/nyheter/debatt/medier%C3%A5det-s%C3%A4nker-seri%C3%B6s-svensk-barnfilm-1.974738

Filmen er preget av flere skumle og urovekkende scener knyttet opp mot psykosene til hovedpersonens mor. I skolesammenheng bør den ikke vises uten å først ha forberedt elevgruppa på hva de skal se. (Se forberedelsesoppgavene under.)

* Relevante fag: Norsk, samfunnsfag, naturfag, KRLE og helsearbeiderfag (vgs)

Det faglige arbeidet før og etter visningen av ”Jenta, mammaen og demonene” vil kunne bidra til å nå flere av lærerplanens kompetansemål. Her er eksempler:

NORSK
Kompetansemål etter 10. grunnskoletrinn og på videregående innen hovedtemaene muntlig kommunikasjon.

SAMFUNNSFAG
Kompetansemål etter 10. årstrinn innen hovedtemaene utforskeren og samfunnskunnskap, og på videregående innen hovedtemaene utforskeren og individ, samfunn og kultur.

NATURFAG
Kompetansemål etter 10. årstrinn innen hovedtemaet kropp og helse, og etter Vg1 innen hovedtemaet ernæring og helse.

KRLE
Kompetansemål etter 10. årstrinn og videregående innen hovedtemaet filosofi og etikk.

HELSE- OG OPPVEKSTFAG/HELSEARBEIDERFAG (VGS)
Kompetansemål etter videregående innen hovedtemaene helsefremmende arbeid og kommunikasjon og samhandling.

Les mer på dir.no/Lareplaner

 

FILMINFORMASJON

«Jenta, mammaen og demonene» (org. «Flickan, mamman och demonerna») er en svensk film regissert av Suzanne Osten, basert på hennes egen bok «Flickan, mamman och soporna» fra 1998.

Suzanne Osten er en kjent person i svensk kulturliv, og har bidratt med mye velomtalt arbeid innen litteratur, teater og film med barn og ungdom som målgruppe. I 2015 utnevnte Svenska Filminstitutet henne til Sveriges første Barnefilmambassadør.

«Jenta, mammaen og demonene» hadde premiere i Sverige i april 2016, og vises her til lands under Tromsø Barnefilmfestival (30. mai – 5. juni 2016.)

Festivalarrangørene sikter seg inn på aldersgruppa 6.-7. klasse, og har dermed gitt filmen 12-årsgrense. Filmens har en tung tematikk, det å vokse opp med en alvorlig psykisk syk forelder, og filmspråket vektlegger mange dramatiske og skumle virkemidler. Av den grunn vil denne filmen kunne oppleves opprivende for mange. Å forberede elevgruppa grundig på hva slags film som skal vises vil derfor være nødvendig. 

Filmens tematikk, barns opplevelse av psykisk syke foreldre, er kanskje noe som ikke så alt for ofte er håndtert i filmer for barn og ungdom. Dette har imidlertid vært et av Suzanne Ostens kjennetegn, det å fremheve vanskelige (og kanskje tabubelagte) temaer. Hun har selv personlige erfaringer fra egen oppvekst knyttet til psykisk sykdom. Hun forteller selv:

«Da jeg var barn var det ingen som skjønte hva jeg opplevde. Aller minst meg selv. Bekgrunnen for denne historien («Jenta, mammaen og demonene») er min egen. Jeg vokste opp sammen med en mamma som led av schizofreni. Som barn hadde det hjulpet meg å vite at jeg ikke var alene, og at det fantes løsninger. Men hvordan forteller man en slik historie for barn? I 1998 skrev jeg en bok hvor jeg forvandlet sykdommen til demoner. Dette gjorde det mulig å beholde kjærligheten til mamma intakt. (…) Den egentlige historien ligger i å se alle barn som i virkeligheten faktisk tar hånd om sine syke foreldre. I hvert publikum, hvert klasserom, hver by så finnes det barn som ikke vet at det ikke er deres feil at foreldrene deres er syke.»

Boken fra 1998 ble også dramatisert, og senere fremført som teaterstykke i Sverige, Sør-Afrika, Canada, USA, Frankrike, Storbritannia o.a.

Esther Quigley som spiller rollen som hovedpersonen Ti, og Maria Sundbom, som spiller hennes mor, er datter og mor også i virkeligheten.

Se filmens trailer her: flickanmammandemonerna.se

Filmens offisielle Facebook-side: facebook.com/flickanmammanochdemonerna

Andre filmer med beslektet tematikk, med ferdig utarbeidede studieopplegg:

Dryads: filmweb.no/skolekino/incoming/article1232255.ece
Pyromanen: filmweb.no/skolekino/incoming/article1267017.ece
Beasts of the Southern Wild: filmweb.no/skolekino/incoming/article1072449.ece
Kråkeungen: filmweb.no/skolekino/incoming/article1182592.ece
Meg eier ingen: filmweb.no/skolekino/incoming/article1148016.ece

 

OPPGAVESAMLING

Oppgavene under kommer ikke i en bestemt rekkefølge. Disse kan ulike faglærere og elever selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Merk: Det er ikke tenkt at det skal jobbes med samtlige oppgaver.

Hver enkelt lærer må gjerne, med utgangspunkt i egen elevmasse, vurdere (og eventuelt korrigere) de ulike oppgavers vanskelighetsnivå og formuleringer. Velg også selv om besvarelsene skal skje skriftlig eller muntlig, og hvorvidt elevene skal jobbe individuelt eller i grupper. Mange av oppgavene passer imidlertid godt til klassediskusjon.

Flere av spørsmålene/oppgavene kan nødvendigvis ikke besvares ut fra informasjon fra filmen alene. Å i tillegg gi elevene tilgang til internett og øvrige oppslagsverk vil være avgjørende. Langt fra alle spørsmål vil ha klare fasitsvar.

Noen av spørsmålene/oppgavene henspiller på mindre fremtredende – men viktige – elementer i handlingen. Det bør derfor ikke være for stor avstand i tid mellom forarbeid, visning og etterarbeid.

 

1 ::: FORBEREDELSESOPPGAVER


A: HVA SLAGS FILM SKAL DERE SE?

1) Bruk litt tid på å sette dere inn i hva slags film dere skal se. Besøk gjerne filmselskapets infoside,fundamentfilm.se/flickan-mamman-och-demonerna, og se traileren på filmens egen webside,flickanmammandemonerna.se. På filmens offisielle Facebook-profil, facebook.com/flickanmammanochdemonerna, er det også mye stoff. Snakk sammen i klassen om hva man bør være forberedt på at denne filmen inneholder.

2) Helt i begynnelsen av filmen møter vi først de to skuespillerne som spiller hovedpersonene Ti (datter) og Siri (mor). De beroliger publikum med at til tross for at filmen kan være skremmende, så går det bra til slutt. De minner om at ”det er bare en film”. Hvorfor tror dere at de som har laget denne filmen ønsker å fortelle publikum dette?

3) Filmskapere bruker ulike virkemidler når de skal skape scener som er skumle. Hvilke ulike virkemidler kjenner du til? Snakk sammen i klassen om hva som gjør at en film kan oppleves ekstra skummel.

4) Hva kan man gjøre hvis man synes en film er skummel, eller hvis filmen gjør at man blir trist og opprørt?

 

B: PSYKISKE LIDELSER/DEMONER

I filmen ser vi at Siri (hovedpersonens mor) har selskap av flere demoner. Disse fremstilles som likbleke mennesker med skremmende blikk og fakter. De plager Siri konstant, med strenge instrukser om hva hun får eller ikke får lov til å gjøre. Slike demoner finnes ikke i virkeligheten, men hun som har skrevet fortellingen bak filmen, Suzanne Osten, bruker disse demonskuespillerne til å vise hva slags kaos det er i den psykisk syke Siris hode.

1) Snakk sammen i klassen om hva det vil si å være psykisk syk.

2) Hva slags hjelp kan man få for å kontrollere psykisk sykdom?

3) Hva er forskjellen på fysisk og psykisk sykdom?

2 ::: ETTERARBEIDSOPPGAVER


A: KARAKTERENE

1) Beskriv Ti. Hva er hennes fremste personlige egenskaper, synes du?

2) Beskriv Siri, mammaen. Hvilke av hennes personlighetstrekk tror du skyldes hennes psykiske sykdom, og hvilke personlighetstrekk tror du viser henne slik hun uansett ville ha vært, som frisk? Eller er det ikke mulig å skille? Diskuter i klassen.

3) På hvilke måter skjønner man at Ti er glad i moren sin, til tross for alt det ubehaget moren påfører henne?

4) Hvordan tror du Ti ville ha beskrevet tanta si, Tamara?

5) Hva tror du skjer med Ti videre? Hvem tror du vil ta seg av henne?

6) Beskriv Elja Lempi, Tis lærer. Gi eksempler på hva du mener hun gjør bra som lærer, og hva hun ikke gjør bra. Er det noe hun burde ha gjort annerledes, synes du?

7) Hva får vi vite om Tis pappa? Snakk sammen i grupper om det dere vet og tror, og lag en så grundig beskrivelse som mulig.

8) I sin nye skoleklasse blir Ti kjent med Maryam og Gaspar. Hvordan tror du disse to  ville ha beskrevet Ti? Hvor mange positive ting ville de ha sagt sammenlignet med negative?

9) Tis mormor har ikke fått se barnebarnet sitt på mange år. Siri kontaktet henne kun når hun trengte penger. Hva tror du Ti vet om mormora si? Hvis du skulle ha gitt mormora råd, etter at hun og Ti ble gjenforent, hva ville du ha sagt var lurt å gjøre for at de to skulle få et så godt forhold som mulig?

 

B: PSYKISKE LIDELSER

1) På hvilke ulike måter skjønner vi at mammaen til Ti ikke er frisk?

2) Tis mamma gjør og sier mye som man opplever som slemt. Men det er sykdommen som gjør at hun oppfører seg slik. Kan man si at hun ikke er slem, men syk? Diskuter.

3) Det er normalt at man kan bli psykisk syk, akkurat som at man kan bli fysisk syk. Men mange som sliter psykisk velger ofte å skjule dette. Hvorfor tror du at det er slik? Hvorfor holder mange sine psykiske lidelser for seg selv? Diskuter i klassen.

4) Siris sykdom fremstilles gjennom demoner som forteller henne hva hun skal si og gjøre. Hvor godt synes du denne fortellerteknikken fungerer for å gi et bilde av hvordan hun opplever sykdommen sin?

5) Filmskaper Suzanne Osten har laget denne fortellingen på bakgrunn av at hun selv vokste opp med en mor som led av schizofreni. Bruk internett og finn mer stoff om denne diagnosen. Ut fra det dere leser og lærer, diskuter i grupper om dere tror det er schizofreni Siri lider av.

6) Denne filmproduksjonen har mottatt økonomisk støtte fra (bl.a.) Schizofrenifonden (Schizofreniförbundet). Hvilken interesse tror du disse vil ha av denne filmen?

7) Stemmene Siri hører forteller henne at hun er verdiløs. Hun blir oppfordret til å drepe seg selv. Hva er det som avgjør hvor mye et menneske er verdt? Har mennesker ulik verdi? Hva kan man gjøre for at mennesker man har rundt seg føler seg verdifulle?

8) Hvilke sider ved Siris liv (måten hun lever på) tror du er med på å forsterke sykdommen? Hvis du skulle anbefalt henne å endre på noe ved tilværelsen sin, for å få det bedre i hodet sitt, hvilke anbefalinger ville du ha gitt?

9) Hva kan en lege gjøre for å hjelpe Tis mamma til å bli friskere?

10) Hva vil det si å være manisk?

11) Hva er en psykose?

 

C: OM Å HA DET VONDT SOM BARN

1) Hvis man ikke har det bra, så er det viktig å fortelle noen om dette. Kanskje er det noen i familien som oppfører seg ubehagelig og får deg til å føle deg elendig. Hva slags mennesker er det man kan snakke med om vonde og urovekkende ting? Lag en liste sammen i klasserommet, og så må hver enkelt tenke gjennom hvem man kan og bør kontakte når man trenger hjelp.

2) Vi ser at Ti noen ganger er både redd og trist når hun legger seg i senga si. Ikke alle dager i livet er like gode. Alle vil oppleve at man ikke alltid er fornøyd med hvordan man har det. Men som barn har man rett til å føle trygghet. Hva bør man gjøre om man stadig opplever frykt og tristhet?

3) I filmen ser vi Tamara ta kontakt med politiet fordi hun ikke vet hvor Ti bor og er bekymret for hvordan hun har det. Politiet ber henne kontakte ”sosialtjenesten”. Hva slags tjeneste er dette? Hva slags sosialtjenester kan man få i Norge? Bruk internett og finn ut.

4) Tis mor føler seg verdiløs. Den følelsen kan også barn og unge ha. Slike tanker kan lede til depresjoner, selvdestruktivitet og annet. Hva kan du gjøre for at mennesker rundt deg ikke skal føle seg verdiløse?

5) Naboene til Ti har skjønt at det ikke står bra til med Ti og mammaen. (Hun hører noen si: ”Der går den gale kvinnens datter.”) Likevel gjør de ikke noe for å hjelpe. Hvorfor ikke, tror du? Hva slags ansvar mener du at man har, hvis man skjønner at en nabo (som man egentlig ikke kjenner) har problemer? Hva ville du ha gjort om du bodde i Tis naboleilighet?

6) I oppveksten føler mange at mor og/eller far gjør at man ikke kan leve det livet man selv helst ønsker. Snakk sammen i klassen og gi (generelle) eksempler på foreldres oppførsel og avgjørelser som er rimelige, og hva som ikke skal kunne aksepteres. Finner dere eksempler på at det vanskelig å avgjøre om voksnes oppførsel mot barn er riktig eller uriktig? Diskuter.

7) Hva vil det si at en person har taushetsplikt? Gi eksempler på ulike yrkesgrupper med taushetsplikt.

 

D: KREATIVE AKTIVITETER

1) Siri lager kunst ved bl.a. å sette sammen knust porselen til nye bilder og skulpturer. Få tak i keramikk, porselen og lignende som dere i klassen får lov til å knuse. Bruk ulike skår til å sette sammen deres egne kunstverk!

2) Tenk tilbake på en gang du var syk på en eller annen måte. Lag en tegning der du fremstiller denne sykdommen som en demon, et monster, et dyr eller lignende. Gi tegningen en passende tittel.

3) Hva om du kunne tegne og male på din egen soveromsvegg? Lag en skisse over hva slags motiv du ville ha valgt. Prøv å la motivet si noe om din egen personlighet.

4) Under ser dere en oversikt over ulike scener fra filmen. Les over disse, og gjør én eller begge av følgende to oppgaver:

a) Velg en scene og gjenfortell situasjonen og stemningen som et dikt. (Om du skriver i jeg-form, kan du gi fortellerstemmen til hvilken som helst av karakterene i scenen.)

b) Velg en av scenene og lag en tegning eller et maleri av denne. Lag en passende tittel.

Scenene:

- Når Ti ligger våken om natta (før de flytter til Stockholm) og hører på at mammaen krangler med Ejnar.
- Når Ti og mammaen knuser glassveggen og serviset på kjøkkenet.
- Når Ti og Gaspar slåss i skolegården.
- Når Ti går ned til et vann og drømmer om at faren hennes, ”Sjøkongen”, skal komme opp fra vannet.
- Når Ti kommer inn i klassen, og alle de andre barna har malt Halloween-dekor i ansiktene sine.
- Når Siri gir Ti farens gamle dykkerklokke, og Ti sier hun har ”verdens beste mamma”.
- Når Ti blir med mammaen sin for å intervjue skuespilleren Ann Petrén (som spiller seg selv). Intervjuet går dårlig, og det hele ender med at Ti spyr.
- Når Siri besøker Tis klasse, søkkvåt, etter å ha hoppet i en elv.
- Når demonene forsøker å overbevise Siri om at Ti er et problem som må fjernes. Ti må bort!
- Drømmesekvensen hvor Ti (med veldig sorte øyne) går i en lilla skog med mange merkelige skapninger og mennesker.
- Når Tamara, politiet, mormora og flere i all hast ankommer leiligheten, når de til slutt har funnet ut hvor Ti og mammaen har bodd i skjul.
- Når Ti, mammaen og Tamara til slutt sitter på senga og trøster hverandre.

 

E: DIVERSE

1) Ti og moren flytter fra Föglö på Åland, til Stockholm. Finn disse to stedene på et kart. Hva tror du kan være de største forskjellene på å vokse opp i Föglö og i Stockholm?

2) I Stockholm bor Ti om mammaen på en hemmelig adresse. Mammaen har gitt skolen beskjed om at Ti ikke skal fotograferes i noen som helst sammenheng. Det er ikke uvanlig at noen mennesker må ta slike forhåndsregler. Hvem er det som kan ha behov for å leve i skjul på en slik måte? Gi ulike eksempler du kan tenke deg frem til.

3) På hvilke ulike måter har filmskaperne klart å skape skremmende og uhyggelige scener? Hvilke filmatiske virkemidler har de tatt i bruk? Snakk sammen i klassen og gi ulike eksempler.

4) Opp igjennom verdenshistorien er det mange som har hevdet at demoner faktisk finnes, og at disse har som hensikt å ødelegge for menneskers liv. I enkelte religiøse samfunn finnes det mennesker som tror at demoner kan ta bolig i en menneskekropp, og at man derfor må forsøke å få demonene ut (demonutdrivelse), når man skal behandle den syke. Bruk internett og finn mer faktastoff om dette.

5) Hva er det som har fått Ti til å tro på demoner, til tross for at hun selv aldri har sett eller hørt en? Snakk sammen i klassen og gi hverandre eksempler på overnaturlige fenomener. Hvem tror på hva?

6) En dag presenterer Tis lærerinne klassen for sin mann og datter. Da en av elevene spør om de to er gift, svarer de litt nølende, og gir et litt utydelig svar. Hvorfor tror du de ikke svarte ordentlig på dette spørsmålet?

 

F: GENERELLE FILMSTUDIESPØRSMÅL

1) Hvor bra synes du filmen var? Hva likte du godt og hva likte du dårlig?

2) Hvor godt synes du denne filmen passet for klassen din? Begrunn svaret ditt.

3) Hvilke ulike følelser ga filmopplevelsen deg? Gjorde noen av scenene i filmen deg trist? Ble du noen gang glad i løpet av handlingen? Flau? Sint? Redd? Hva fikk deg til å le eller gråte? Gjorde noe deg frustrert? Reagerte andre i klassen på samme måte som deg? Snakk sammen i klassen.

4) Hvorfor tror du de som har laget denne filmen hadde lyst til å fortelle akkurat denne historien?

5) Skriv en anmeldelse av filmen. Fortell om hva du likte og hva du ikke likte. Hvem passer denne filmen best for? Begrunn synspunktene dine.

 

 

Send gjerne respons på dette filmstudiearket til mail@pohphoto.com. Takk!
av Per Olav Heimstad

Per Olav Heimstad (f. 1973) er adjunkt og har undervist i ungdomsskolen siden 1999. Han driver også enmannsfirmaet POHphoto (pohphoto.com) hvor han bl.a. jobber som fotograf, film-/musikkanmelder, tegneserietegner, forfatter og statist/smårolleskuespiller. Han bor i Åsgårdstrand sammen med kone, to sønner og mange filmteoribøker.


 

Filmstudieark

Forfatter:Per Olav Heimstad
Klassetrinn: [8. - 9. trinn, 10. trinn]
Fag: KRLE-faget , Samfunnsfag , Norsk
Tema:Helse og rus, Individ/gruppe, Mobbing, Oppvekst/familie
 

Fakta

Forfatter:Per Olav Heimstad
 
 
 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.