Med hjertet i dansen

KORT OM FILMEN

Med hjertet i dansen handler om dans og om vennskap, om gleden ved å danse og om hvor fint og viktig det er å ha en trofast venn når man ønsker å bli virkelig god til noe. I tre kapitler med variert form og virkemidler viser den oss tre jenter som alle elsker å danse, og den gir innblikk i tre ganske så ulike livssituasjoner.

Norske Vilde (12) er fra Telemark, danser halling og vil bli norgesmester en dag. Hun trener konstant for å nå opp i et dansemiljø dominert av gutter, og hennes fremste støttespiller i dansen og i livet er bestefaren, som er blitt syk av kreft. Svenske Ruth drømmer om å bli cheerleader, og setter tålmodigheten til mor og resten av familien på prøve når hun skal delta i svensk mesterskap med laget sitt. Russiske Nastya (12) går sammen med lillesøster Polina (7) på et anerkjent ballettinstitutt i St. Petersburg, hvor undervisningen er krevende både for kropp og psyke.

Med hjertet i dansen er en film om å ville uttrykke seg selv gjennom dans, om lidenskap og ambisjoner, om samhold, familiebånd og generasjonsforskjeller. Filmen er den første helaftens dokumentarfilmen for barn som er satt opp på kino i Norge.

Se trailer av filmen her: filmweb.no/trailere/article1283492.ece

KORT OM FILMSKAPERNE

Erlend E. Mo (f. 1967) er filmutdannet ved Høgskulen i Volda. Han har tidligere laget en rekke dokumentarfilmer for barn, om barn med ulike slags utfordringer. Moe er selv fra Telemark og har vokst opp med folkemusikk.

Viktor Kossakovskij (f. 1961) er en av vår tids fremste russiske filmskapere. Han har regissert en rekke prisvinnende fiksjons- og dokumentarfilmer.

Hanna Heilborn (f. 1968) er regissør, manusforfatter og animasjonslærer. Hun er en erfaren dokumentarfilmskaper og er partner i det anerkjente svenske produksjonsselskapet Story.

De tre filmskaperne er bragt sammen av det norske produksjonsselskapet Sant&Usant, i samarbeid med danske Final Cut for Real og svenske Story. Sant&Usant ved Anita Rehoff Larsen og Tone Grøttjord-Glenne har tidligere produsert filmer som Kari Anne Moes Til Ungdommen.

EGNETHET I SKOLEN

Med hjertet i dansen har ingen aldersgrense, men er tillatt for alle – den inneholder ingen scener som antas å ha skadelig virkning på de yngste barna. Filmen kan brukes i undervisning i alle trinn på grunnskolen, men passer trolig best for 1. til 7. trinn. Den kan hjelpe elever å oppnå kompetansemål i henhold til læreplanene i flere fag – under følger noen eksempler.

Relevante fag:

MUSIKK
Kompetansemål etter 4., 7. og 10. trinn, hovedområdene Musisere / Komponere / Lytte. Filmen er et godt utgangspunkt for dans i praksis.

NORSK
Kompetansemål etter 4., 7. og 10. trinn innen Muntlig og skriftlig kommunikasjon.

SAMFUNNSFAG
Kompetansemål etter 4. og 7. trinn innen Utforskaren og Samfunnskunnskap

KRLE
Kompetansemål etter 4., 7. og 10. trinn innen Filosofi og etikk

KROPPSØVING
Kompetansemål etter 4., 7. og 10. trinn innen Idrettsaktivitet og trening og livsstil.

Les mer om læreplaner her: udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket

OPPGAVESAMLING

Oppgavene under kommer ikke i en bestemt rekkefølge, men er knyttet til ulike momenter og tema i filmen. De er inndelt i bolker der oppgavene kan passe inn i ulike fag, og faglærere og elever kan fritt velge oppgaver for å oppnå det faglige utbyttet som passer. Elevene kan jobbe skriftlig eller muntlig, individuelt eller i grupper. Det er ikke meningen at det skal jobbes med samtlige oppgaver.

Formuleringer kan selvsagt endres av faglærer for å tilpasses andre vanskelighetsgrader. Ikke alle oppgaver har fasitsvar eller kan besvares ut fra filmen alene – andre læringsressurser på internett eller andre oppslagsverk kan med fordel trekkes inn.

A: TRE JENTER, TRE LIV, EN FILM

1) Hvem er hovedpersonene i filmen? Forsøk å beskrive dem med egne ord. Hva har de til felles, og hva er forskjellig?

2) Hva slags inntrykk får du av Vilde, Nastya og Ruth? Forsøk å finne fem ord – adjektiv, substantiv eller verb – som passer for hver av dem. Sitt gjerne sammen i grupper og se om dere får noen stikkord til felles.

3) Filmen lar oss ikke få vite så mye om hvordan Nastya og søsteren har det utenfor ballettskolen. Hvorfor tror du filmskaperne har valgt å fortelle historien på denne måten?

4) Denne filmen har tre deler laget av tre ulike filmskapere, og er laget på forskjellige måter. Hvordan lar filmen oss bli kjent med de tre jentene? Trekk frem en eller flere scener fra hver del og prøv å finne forskjeller og likheter i fortellemåte.

5) Med hjertet i dansen er en dokumentarfilm. Hva er forskjellen på dokumentarfilm og spillefilm? Diskuter i klassen og finn argumenter for hvorfor denne filmen er en dokumentar. Er det noen av kapitlene som får dem til å ligne mer på spillefilm?

6) Et av kjennetegnene ved dokumentarer er at de handler om virkelige mennesker i situasjoner som ikke er oppdiktede. Velg en scene fra hver del og dikt videre på det som skjer. Hva ville skjedd med Ruth, Nastya og Vilde dersom filmen var en spillefilm og du var regissøren?

7) Se for deg at du er journalist og kommer til dansetreningen til Nastya, Vilde eller Ruth for å intervjue dem og finne ut mest mulig om livet deres. Hva slags spørsmål ville du stille? Jobb gjerne i grupper og lag tre spørsmål for hver karakter.

B: TRE SLAGS DANS

1) Hva kalles de tre formene for dans som skildres i filmen? Vet du om flere typer dans? Er det noen i klassen som driver med dans på fritida?

2) Hva synes du er den største forskjellen mellom dansene i filmen? Er det noen likheter også, for eksempel like bevegelser? Diskuter i grupper hvilken dans dere liker best, og hvilken dere synes virker vanskeligst å få til.

3) Halling kalles gjerne for folkedans, og felemusikken som spilles til kalles folkemusikk. Hva menes med disse uttrykkene? Hvordan vil du beskrive musikken som spilles til ballettdans og cheer-dansing?

4) Hvilket ord synes du passer best på de ulike typene av dans i filmen – kunst, underholdning eller idrett?

5) Hva slags rolle har folkedans, ballett og cheerleading spilt henholdsvis i Norge, Russland og Sverige, før og nå? (Her kan Sverige byttes ut med USA.) Bruk internett, lærebøker eller andre hjelpemidler og sett opp noen stikkord for hver type dans.

6) Omtrent hvor ofte tror du de tre jentene trener dans? Begrunn svaret ut fra ting som kommer frem i filmen om dem, enten i bilder eller i det som blir sagt av dem selv eller lærerne deres.

7) «Målet mitt er å bli Norges beste en gang», sier Vilde i filmen. Er konkurranse viktig for å bli flink i noe eller for å trives med det? Hva er gode og dårlig sider ved å konkurrere, i dans eller i andre ting?

8) «Man skal få det til å se lett ut» sier danselæreren til Vilde. Gjelder det like mye for alle de tre formene for dans? Og er du enig i at det ser lett ut når Vilde og læreren danser?

9) Filmskaperne har valgt å filme deler av danseopplæringen til Vilde ute i naturen. Hva kan det fortelle oss om halling-dansen?

10) «Jeg er så glad for livet mitt, og det synes jeg at jeg viser i dansingen min» sier Vilde i filmen. Når lillesøsteren spør Nastya om hvorfor hun danser, svarer hun: «Fordi det gjør meg lykkelig!» Synes du jentene i filmen er lykkelige, det motsatte eller litt av begge deler? Hvorfor kan man bli glad av å danse, og hvorfor tror du noen synes det er lettere å uttrykke seg selv gjennom dans enn gjennom ord?

11) Alle de tre jentene begynner å gråte på et tidspunkt i filmen. Når og hvorfor? Hva forteller det deg om hvordan dans kan være vanskelig ikke bare kroppslig men også psykisk?

12) På hvilken andre måter viser filmen at dans også er krevende for hva vi føler og tenker? Begrunn med ting som blir vist eller sagt i filmen.

13) Hvilke av dansene i filmen er for grupper, og hvilke for enkeltindivider? Har noen av dem elementer av begge deler?

14) Hva synes du om dansen i filmen? Og om musikken?

C: DANS I PRAKSIS

Bruk kroppsøvingstimen til å prøve dere på dansene fra filmen – hallingdans, cheerleading og ballettøvelser (eller et ballettdansenummer). Bruk internett eller andre filmer til å finne klipp av disse typene av dans, forsøk å finne ut rekkefølgen eller gangen i dansen og lær deg noen av de viktigste bevegelsene. Kan dere sette sammen deres egne dansenumre?

Se for dere de tre hovedpersonene i filmen, måten de er på og humøret deres. Hvis du skulle forsøke å uttrykke hvordan de er ved hjelp av dans – hva ville du gjøre da? Del inn i grupper og bytt på å utrykke Vilde, Nastya og Ruth ut fra en scene i filmen om hver av dem, eller dans fritt.

Organisasjonen Dans i skolen har mange ressurser for lærere som ønsker å jobbe med dans. Les mer på deres nettsider: dansiskolen.no

D: BARNA OG DE VOKSNE

1) Alle de tre jentene i filmen har eldre eller yngre søsken. Hvordan synes du de er mot søsknene sine? Har du eller noen du kjenner noen søsken, og kan du kjenne deg igjen i søskenforholdet i filmen?

2) Å ha en venn som støtter deg kan være både fint og viktig. Både Nastyas søster og Ruths bror støtter søsknene sine i dansingen. Hva er likt og hva er ulikt i måten de uttrykker det på?

3) Skriv en dagbokside hvor du later som du er søsken til en av jentene i filmen. Fortell hva du tenker og føler om det dere gjør sammen og hver for dere.

4) Hva synes du om måten Ruth og foreldrene snakker til hverandre på? Hva tror du moren og faren til Ruth synes om at hun driver med cheerleading? Sammenlikn med Vilde og foreldrene hennes. Hva synes du om måten familien til Ruth og Vilde engasjerer seg i dansingen deres på?

5) Bestefaren er Vildes fremste støttespiller, sier hun selv. Kan det noen ganger være lettere å snakke med besteforeldre om ting enn med foreldre? Hvorfor eller hvorfor ikke?

6) I filmen er Vilde lei seg fordi bestefaren er syk. «Sorgen er den prisen vi må betale for kjærligheten», svarer bestefaren. Hva er sorg? Forsøk å si med egne ord hva tror du bestefaren mente med det han sa.

7) Er det andre måter å vise sorg på enn å bli lei seg? Kan man også bli sint, eller le, og hva kan man si til noen som er i sorg? Har noen i klassen opplevd å bli lei seg for noe, som at en i familien ble syk? Diskuter eller arbeid én og én.

8) Hvem synes du er Ruths viktigste støttespiller i filmen? Diskuter.

9) I filmen møter vi danselærerne til jentene. Hva synes du om måten de lærer fra seg på? Hvem av dem ville du helst hatt som din egen danselærer, og hvorfor? Jobb i grupper, og sett opp noen stikkord for hvordan forholdet mellom lærer og elev bør være. Hva vil det si å kritisere andre? Bør lærere kritisere elevene sine?

10) Hvor flinke synes du danselærerne er til å få frem at dans kan få en til å være glad? Er det bra eller dårlig? Tenk tilbake på en scene i filmen som begrunner det du mener.

11) Hvor stor rett bør barn ha til å bestemme hva de skal lære på fritida og hvordan? Diskuter i klassen.

12) Ved slutten av sesongen blir Nastya veldig lei seg fordi hun ikke får toppkarakter på ballettskolen. Hva synes du om måten lærerne og medelevene reagerer på? Sammenlikn med hvordan Ruth og lagvenninnene hennes snakker sammen før og etter konkurransen.

13) Noen idretter og kunstarter utøves i grupper, og noen av enkeltindivider – for eksempel kan vi bruke uttrykk som lagidrett og individuell idrett. Hva synes du gjelder for dansene som skildres i filmen? Er Ruth og Vilde individualister eller lagspillere, synes du?

E: KROPP, KJØNN, UTSEENDE

1) Hvert avsnitt i filmen begynner med å vise hvordan jentene pynter seg før de skal opptre. Hva forteller det deg om de ulike danse-typenes krav til utseende? Er det bra eller dårlig, synes du? Og er det likt for alle? Finnes det andre idretter med liknende krav til utseende?

2) «Når jenter skal danse halling, blir det ofte sånn... ballett-halling», sier Vilde i filmen. Hva mener hun med det? Hva slags inntrykk gir filmen av hvorfor halling vanligvis har vært en dans for menn? Synes du Vilde danser på en «jentete» måte, og hva betyr i så fall det?

3) Laget til Ruth deltar i en konkurranse der dommerne gir dem minuspoeng for å «vise for mye rumpe». Hvorfor det? Prøv å gjenfortell noe av diskusjonen om minuspoengene mellom Ruth og lærerne hennes etter konkurransen.

4) Hva synes du om måten cheerleading-danserne er kledd på? Sammenlikn med ballett-kapittelet og diskuter i klassen.

5) Skriv en tekst, formet som et leserinnlegg i avisa – eller lag en videoblogg med mobilkamera eller lignende – om hvorfor du synes dans er en god og sunn fritidsaktivitet for barn og unge.

F: GENERELLE FILMSTUDIESPØRSMÅL

1) Hvor bra synes du filmen var? Hva likte du godt, og hva likte du dårlig? Hvilke av de tre delene av filmen likte du best?

2) Hvor godt synes du filmen passet for klassen din? Begrunn svaret.

3) Hva fikk filmen deg til å føle og tenke? Var det noen spesielle scener som gjorde deg glad, sint, lei deg, nysgjerrig, frustrert, flau? Reagerte noen i klassen annerledes enn deg? Diskuter.

4) Hva tror du de som har laget filmen, har villet fortelle?

5) Skriv en anmeldelse av filmen. Fortell hva du likte og ikke likte, hva som fungerte og hva som ikke fungerte. Begrunn synspunktene dine.

RELATERTE FILMER MED FILMSTUDIEARK

Undervisning om Med hjertet i dansen kan også trekke inn andre nylige filmer med liknende tema dersom elevene har sett disse tidligere. Se andre ferdig utarbeidede studieopplegg for disse filmene:

Drømmen om MGP Junior: filmweb.no/skolekino/incoming/article1245963.ece
Idol: filmweb.no/skolekino/incoming/article1271281.ece
Kvar song ei soge: filmweb.no/skolekino/incoming/article1280909.ece
Sangen fra havet: filmweb.no/skolekino/incoming/article1250027.ece
Magnus: filmweb.no/skolekino/incoming/article1284541.ece

Send gjerne tilbakemelding på filmstudiearket til
Cato Fossum
catofon@gmail.com

Med hjertet i dansen

KORT OM FILMEN

KORT OM FILMSKAPERNE

EGNETHET I SKOLEN

OPPGAVESAMLING

Filmstudieark

Fakta