No Word for Worry

OM FILMEN

No Word for Worry tar publikum med på en enestående sjøreise som skaper forståelse for, og stiller spørsmål omkring hva det vil si å være menneske satt utenfor det moderne samfunn av i dag. En stor film om det lille mennesket både i uttrykk og innhold, som beviser dokumentarfilmers kraft til å forandre verden. Vi får lov til å være med inn i scenene, og blir gitt rom til å puste - selv under vann.

Filmen handler om Moken-folket, som er verdens aller siste sjø-nomader, og lar oss bli kjent med Hook og hans stamme. Deres øyrike i Mergui-Arkipelet utenfor Myanmar (tidl. Burma) og sør-Thailand, har siden Hook ble født blitt invadert av militære, fisketrålere og nå turister.

Stammen hans er tvunget iland på de sydligste øyene i arkipelet (Mu Koh Surin), som har blitt gjort om til nasjonalpark. Myndighetene har således gjort det nesten umulig for dem å fortsette livet på havet, slik de har levd i tusener av år. De får ikke lenger lov til å høste trær til å bygge sine unike Kabang-båter, og som statsløse lever de nå i fattigdom uten mulighet til å krysse landegrensen som skiller dem fra sine slektninger. Om ikke situasjonen raskt forbedres, kan Moken-kulturen dø ut før vi i det hele tatt har blitt kjent med dette enestående vinduet inn til vår felles fortid og opphav.

At Moken-folket er truet gir grunn til bekymring, ikke kun for menneskene det gjelder, men også for oss som er en del av den moderne verden basert på erobring av ressurser og over-forbruk. Lar vi stammefolket i oss selv dø helt, står vi maktesløse i møte med naturens overveldende kraft i fremtiden.

Hook strever med å innrette seg i det moderne samfunnet, før han gir opp og drar på en risikabel sjøreise inn i militærdiktaturet Myanmar på jakt etter ett eneste tre til å bygge en Kabang båt, selve symbolet på en levedyktig Moken-kultur. Han kjemper med å gi mening til sine alternativer.

For oss som lever en landbundet eksistens, brukes havet kun til matauk, transport og lek, og det er vanskelig for oss å forstå et helt liv på dets bølger. Ved å vise havet som mektig, dog rolig, enormt, dog tilgjengelig, vilt, dog beroligende, kaster filmen oss ut i Moken-folkets verden.

FAKTA

Originaltittel: No Word for Worry
Regi: Runar Jarle Wiik
Roller: Ngok (Hook) Katale
Manus: Runar Jarle Wiik
Genre: Dokumentar
Nasjonalitet: Norsk
Språk: Moken, Thai
Produsent: Mette Cheng Munthe-Kaas & Christian Lien Jensen
Produksjonsselskap: Ten Thousand Images AS, Hallum & Jensen AS
Lengde: 89 min.
Distribusjon: Off The Fence, Toril Simonsen, NFI
Produksjonsår: 2014
Aldersgrense: ingen

OM SJØNOMADENE MOKEN

Moken-folket er verdens siste gjenlevende befolkning som ser havet som et sted. Man blir født, lever og dør på bølgene. Da tsunamien traff land i det Indiske hav i 2004, overlevde Moken-folket og alle som var i nærheten av dem. De kjenner naturens forvarsler: Fisk trakk ned i dypet, dyr trakk inn i jungelen, shamanen fikk visjoner om "laboon" (den store bølgen), og da havet trakk seg tilbake før den store bølgen kom, sjøsatte de sine båter eller kom seg opp i høyden. På havet er bølgen bare en heving og senking av båten, for det er mot land kreftene slippes løs.

Levesettet til Moken-folket har vært uforandret i beviselig langt over 3500 år. De har alltid bodd ombord i sine spesielle havgående stokkebåter som de kaller Kabang, og levd i ett med havet og naturen. De har ivaretatt våre felles egenskaper som fridykkere siden tidenes morgen, og kan til og med se under vann uten maske. Men Moken-folkets tradisjoner forsvinner etter hvert som den moderne verden presser sitt levesett på dette folket som selv har et veldig lett fotavtrykk.

Uten nasjonalitet, uten eiendeler eller muligheten til å bruke sin tradisjonelle kunnskap, er Moken-folket fanget, maktesløse uten borgerskap og rettigheter. Som Hook forteller i filmen: ”Folk kan gjøre hva de vil med oss uten at det får konsekvenser”. Moken-folket er blitt presset til kanten av sub-menneskelig eksistens, holdt som gisler, og redusert til tilskuere av ødeleggelsen av det en gang så rike havet som var deres hjem.

De resterende Moken, anslått til mellom 2000 og 3000 personer, bor i Mergui-arkipelet i Andaman-havet som ligger utenfor sørvestkysten av Myanmar, med den sydligste øygruppen utenfor sør-Thailand. Rundt 200 Moken lever på Surin-øyene i Andamanhavet hvor Hook bor, 50 kilometer utenfor kysten. Allerede i 1981 ble de 5 øyene erklært som nasjonalpark, sammen med Richelieu Rock som er et av de mest berømte dykkestedene i verden, kjent for sine lilla koraller og etter sigende ”oppdaget” av Jacques-Yves Cousteau.

Moken bor like mye på vannet, om ikke mer, enn på land. De ser derfor havet som sitt hjem. De kan jakte og samle mat ned til 20-30 meters dybde uten dykkerutstyr, og de fleste Moken kan svømme før de kan gå. Den tradisjonelle Moken seilbåten, Kabang, er oppkalt etter deler av menneskekroppen, inkludert la-kae (mage), ta-bin (kinnet), Tokoh (Halsen), ba-hoy (skulder), og ta-bing (ribbeina).

Moken har ikke noe skriftspråk, og kun en muntlig historie. Siden kulturen deres er basert på å dele og gi, har de ikke noe begrep for personlig eiendel. Revet rundt Surin øyene inneholder mer enn 128 arter av koraller, 205 arter av fisk, og 118 arter av andre marine organismer. I Moken-folkets trossystem, animisme, er der ikke noe skille mellom den åndelige og materielle verden. Sjeler finnes ikke kun i mennesker, men også i dyr, planter, steiner og andre element i naturen.

Moken har stor kunnskap om naturen, og bruker 80 plantetyper til mat, 28 til medisinske formål og 105 til byggingsmateriale og håndverk. Hver april feirer Moken Lobong, åndefestivalen, hvor de tilber sine forfedre ved ofre gaver inkludert rismel, kaker, alkohol, nøtter og torv.

Tradisjonelt under monsunsesongen, bygger Moken midlertidige bungalower. Jordskjelvet og tsunamien som rammet 26. desember 2004, i viteskaplige kretser kjent som Sumatra-Andaman jordskjelvet, etterlot 123.000 døde og store materielle ødeleggelser. Moken, som bor ved Andemanhavet, forutså denne katastrofen. Gamle Moken historier forteller om Laboon; ”bølgen som spiser mennesker”. I følge denne fortellingen trekker havet seg tilbake og sikadene slutter å synge. Da det ble stille i 2004, og de observerte havets tilbakketrekking, søkte de høyere grunn, og ingen Moken ble skadet.

EGNETHET I SKOLEN, LÆREPLANREFERANSER

* Klassetrinn: 8.-10. klasse og videregående
Dette studieopplegget vektlegger i størst grad oppgaver egnet for ungdomsskole og videregående, ikke mellomtrinnet.

* Relevante fag: Samfunnsfag, KRLE
Det faglige arbeidet før og etter visningen av ”No Word for Worry” vil kunne bidra til å nå flere av lærerplanens kompetansemål. Her er eksempler:

SAMFUNNSFAG
* Kompetansemål etter 7. og 10. årstrinn og på videregående innen hovedtemaene Historie, Geografi og Samfunnskunnskap.

KRISTENDOM, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK
* Kompetansemål etter 7. og 10. årstrinn innen hovedtemaet Filosofi og etikk.

Les mer på udir.no/Lareplaner

LENKER TIL PROJECT MOKEN CROSS PLATFORM PROSJEKT

Om hvordan filmen No Word for Worry ble laget (bakomfilm):
https://vimeo.com/132420763
Passord: Kindred

Om Kabang-båtene sett gjennom en ekspedisjon opp sørøstkysten av Norge:
https://vimeo.com/132415852
Passord: Origins

Om opprinnelsen til Project Moken (Blog fra filmens regissør)

Om å overlevende fra Tsunami, og leve på havets vilkår (The New York Times)

Moken: Havsigøynerne av Myanmar (National Geographic)

Om konsekvensene for menneskeheten av overfiske (Marine Science Today)

Facebook ”Project Moken”

Filmens hjemmeside

Facebook side ”Moken News” – Project Moken initiativ om nyheter fra og om Moken selv

DISKUSJONSPUNKTER

1 – Hadde du hørt om Moken-folket før du så ”No Word For Worry”? Har du kjennskap til andre urfolkgrupper?

2 - Har du noen gang vært i Thailand eller Burma? Hvis ja, diskuter inntrykk. Om ikke, har du nå lyst til å besøke denne delen av verden?

3 - Surin øyene - hvor mange av Mokene lever - har vært en nasjonal park siden 1981, med internasjonale turister. Ville du vært interessert i å besøke parken? Kan turister hjelpe Moken-folkets situasjon, eller fører turisme kun til ødeleggelse?

4 - Moken overlevde 2004 tsunamien på grunn av en intuitiv forståelse av naturen. På hvilke måter har det moderne liv truet vårt overlevelsesinstinkt? Tror du den moderne verden er et åndelig utsultet sted, eller et rikere sted på grunn av vitenskapelig fremskritt?

5 – Ettersom den tradisjonelle Moken livsstilen er under et enormt press, sliter mange Moken med identitetsfølelsen sin. Hva er din identitet knyttet opp mot? Hva definerer deg? Er identiteten din truet av krefter utenfor din kontroll?

6 – Spiser du fisk? Vet du hvor den fisken du spiser kommer fra, og hvordan den er fanget? Er globalt overfiske noe du er bekymret for?

7 – Har du tilbrakt mye tid ved eller i havet? Kan du beskrive ditt forhold til havet?

8 - Diskuter forestillingen om den åndelige verden og ideen om sjelen. Tror du andre vesener, annet enn mennesker, har en sjel?

9 - Hva, om noe, kommer verden til å miste om Moken-folket forsvinner?

10 - Moken språket har ingen ord for bekymring, ingen ord for hei eller farvel, og ingen ord for takk. Hva sier dette om Moken kultur? Hva gjenspeiler ditt språk om din kultur?

FILMTEAMET

"Project Moken” ble grunnlagt av filmens regissør og fotograf Runar Jarle Wiik, og har som hovedmål å inspirere og skape entusiasme om sjønomadene Moken. Gjennom film, interaktive produksjoner, og miljøturisme jobber vi mot en bærekraftig fremtid for Mokens livsstil. Vi invitere deg til å se verden gjennom Mokens øyne, og har fokusert på den unike og fascinerende natur, og deres 3500 år gamle havbaserte kultur.

Finn ut mer om alle gruppemedlemmene her: www.projectmoken.com/the-team

HVA KAN DU GJØRE?

1. Gjør det kjent med Moken-folkets verden gjennom www.projectmoken.com. Her fins flere initiativer du kan delta på:

a. Hovedmålet med Project Moken er å sikre at Moken-kulturen og dens arv blir anerkjent, og en ledende kraft i utviklingen av Mergui’s skjærgård - deres hjem. Vi håper deres enorme kunnskap om havet blir delt med verden. Gjennom MAP programmet vårt ønsker vi å etablere et levedyktig liv for Moken på havet, samtidig som de bidrar til vår alles fremtid. Gå inn her og les mer om prosjektet.

b. Når ”The Moken Tree” prosjektet har samlet 10.000 underskrifter, vil det bil sendt inn en begjæring til den Thailandske regjeringen som krever at det gjennomføres reformer som ivaretar Mokens urbefolkningsrettingheter. Signer her.

c. Vurder å doner penger til ”The Moken fund”. De jobber med å skape lønnet arbeid med å bevare Mokenkulturen.

2. Survival, en global bevegelse som kjemper for stammefolks rettigheter, har et galleri av Mokene relaterte prosjekter og organisasjoner. Les mer her.

3. Human Rights Watch har en kampanje for Moken-folket. Lær mer her, og vurdere å donere til deres sak.