Filmweb
 
 

Barndom

INNHOLD
Handlingsreferat
Filminformasjon
Oppgavesamling
 

HANDLINGSREFERAT

I ”Barndom” følger vi 1-7-åringene i Aurora barnehage på Nesodden gjennom et år. Tettest følger vi seksåringene, som gjennom et mangfold av inne- og uteaktiviteter, opplever høsten, vinteren, våren og sommeren med all sin variasjon og rikdom. Leken og dens betydning står i fokus, og filmen vektlegger hvor formativt barns sjette leveår er.    

FILMINFORMASJON

”Barndom” er en ny dokumentarfilm fra regissør og manusforfatter Margreth Olin. Olin gjorde sin debut som dokumentarfilmskaper i 1995, da med ”I kjærleikens hus”. I 1998 fikk hun mye oppmerksomhet for kinodokumentaren ”Dei mjuke hendene”, og det store gjennombruddet kom i 2002 med ”Kroppen min”. ”Ungdommens råskap” (2004), ”Engelen” (2009) og ”Mannen fra Snåsa” (2016) er filmer som i senere tid har befestet henne som en av Norges mest sentrale filmskapere.

Da Olin fikk tilskudd av NFI for å produsere ”Barndom”, skrev NFIs konsulent dette:

”Barndom er en klassisk observerende institusjonsfilm, innen Direkt Cinema-tradisjonen, en svært krevende form som Margreth Olin har dokumentert et særlig talent for gjennom ”Dei Mjuke hendane” og ”Ungdommens Råskap”. Olin har også som produsent av sin forrige film, ”De andre” (2012), vist at hun evner å sette dagsorden og skape vesentlig debatt og dialog. Jeg er overbevist om at samarbeidet mellom Olin, fotograf Øystein Mamen og klipper Michal Leszczylowski vil gjøre ”Barndom” til en vakker og poetisk filmopplevelse, med et underliggende tema som berøre oss alle: Hvilke menneskelige evner, egenskaper og muligheter dyrker vi hos de kommende generasjoner?”

Medietilsynet har ikke gitt ”Barndom” en nedre aldersgrense. Deres begrunnelse er at filmen ”inneholder ingen scener som antas å ha skadelig virkning på de yngste.”
 
Se filmens trailer her: filmweb.no/trailere/article1305090

Studieopplegget er egnet for: Pedagogiske studier på høyskole/universitet, men også på videregående.
Fag: Barnehagelærerutdanning og andre pedagogiske utdanninger rettet mot barn og unge.

Øvrige studieark knyttet til filmer skapt av Margreth Olin:

Kroppen min
Engelen
Ungdommens råskap
De andre

 

OPPGAVESAMLING

Dette studieopplegget er myntet på de som studerer barnehagelærerutdanning, samt andre pedagogiske utdanninger rettet mot barn og unge (på videregående, høyskoler og universitet).

Oppgavene under kommer ikke i en bestemt rekkefølge. Disse kan man selv velge fritt blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Merk: Det er ikke tenkt at det skal jobbes med samtlige oppgaver.

Velg selv om besvarelsene skal skje skriftlig eller muntlig. Imidlertid, mange av oppgavene passer best til gruppediskusjon.

Flere av spørsmålene/oppgavene kan nødvendigvis ikke besvares ut fra informasjon fra filmen alene. Å i tillegg benytte internett, faglitteratur, oppslagsverk o.a. vil være avgjørende. De færreste spørsmål har fasitsvar.

Noen av spørsmålene/oppgavene henspiller på mindre fremtredende – men sentrale – elementer i handlingen. Det bør derfor ikke være for stor avstand i tid mellom forarbeid, visning og etterarbeid.


A: DISKUSJONSOPPGAVER: Barn og lek


1) I Stortingsmelding 24 (2012-2013) skrev daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen følgende i sitt forord: ”En god barndom varer hele livet. Vi formes mest som mennesker når vi er yngst. Å bidra til at alle barn får en god start i livet er det viktigste vi kan gjøre som samfunn. Barn som vet hvordan de kan få venner og beholde venner, har trygghet og sosial kompetanse med seg resten av livet.

Barn som oppmuntres til nysgjerrighet og til stadig å forstå og lære noe nytt, har et godt utgangspunkt for videre utvikling. Barn som leker og lærer sammen med andre barn, har med seg verdier som respekt og toleranse for ulike mennesker.” Diskuter de ulike påstandene i dette avsnittet. Hvor vil en pedagog kunne møte begrensninger og utfordringer i sitt arbeid for å imøtekomme forventningene i dette tankegodset?

2) I et intervju med Dagsavisen (publisert desember 2016) sier Margreth Olin:  ”Stortingsmeldingen om barnehager, som kom i vår, heter «Tid til lek og læring» (Stortingsmelding 19, 2015-2016). Da har man misforstått noe grunnleggende. Lek er læring. Det er noe av det jeg vil vise med «Barndom».” Diskuter forholdet mellom barns lek og barns læring. Hva kan læres gjennom lek? Kan barn leke uten å lære?

3) I samme intervju (se forrige oppgave) sier Margreth Olin: ”Jeg har lagd denne filmen fordi den moderne barndommen trenger beskyttelse. «Tidlig innsats» er blitt et motebegrep. Tidens melodi er at barn må tilegne seg kunnskap tidligere. Jeg tror det er motsatt. Barna må få lov til å utfolde seg mer. De må få utvikle seg i fred.”

I en kronikk i VG (publisert mars 2017) spør Margreth Olin retorisk om barnehagen skal være en arena for skoleforberedelser. Drøft dette. I hvor stor grad, og hvordan, bør man vektlegge skoleforberedelse i barnehagen? Kommer tidlig ervervet akademisk kunnskap barnet selv til gode, eller er dette kun til fordel for forvaltningen av den voksne verden? Diskuter forholdet mellom regisserte barnehageaktiviteter og verdien av frilek («å utvikle seg i fred»).

4) I samme VG-kronikk (se over) skriver Olin: «Styringsdokumentene for barnehage og skole blir kaldere. Vi lever i en tid med fokus på målstyring. Som om alle barnets prosesser, og det å vokse opp kan gjennom-reguleres og sikres. Det er ikke nok å være barn lenger. Stadig yngre barn skal tilegne seg akademisk kunnskap. Jeg er bekymret for at allmenn menneskekunnskap har mistet sin forrang når systemer bygges og reformer gjennomføres.» Drøft disse påstandene, og i hvor stor grad det er grunn til nevnte bekymring.

5) I hvilke av de forskjellige situasjoner med lek, som vi ser i filmen, imiterer barna voksne handlinger? Lag en liste. Fordeles gutter og jenter ulikt på denne lista? Hvor mange av disse situasjonene preges av vold og action inspirert av voksen underholdningskultur (filmer, spill, litteratur o.a.)? Diskuter dette.

6) Margreth Olin har uttalt at hun ikke var opptatt av å nødvendigvis finne en barnehage til filmen sin som representerte Steine-pedagogikken, men hun ønsket å finne en barnehage som vektla frilek. I sin kronikk i VG (publisert mars 2017), omtaler Olin frilek slik: «Den livsnærende, kraftfulle leken som kommer fra barnet selv. (…) Den leken hvor barnet forestiller seg, gir liv og besjeler alle ting, leken hvor barn deler et indre scenario, leken som utvider og inkluderer flere, hvor barnet er lyttende til den andres forestillinger, forstår den andres mening og gjennom dette utvikler empati. For å leke på en slik måte må barnet være trygt, og ha nok tid. Det er derfor viktig at den voksne ikke avbryter. (…) Leken springer ut fra det indre livet, og utvikler barnets indre bilder. Lek er lystbetont, gjennom glede, uten bevisst anstrengelse utvikles sansene, grovmotoriske ferdigheter og koordinasjon, som er avgjørende for senere innlæring av tall og begreper. Gjennom leken bearbeider barnet opplevelser og følelser. (…)»

Gi eksempler på frilek og på aktiviteter med voksen regi, som man ser i filmen. Diskuter hva som vil kunne være en god vekting mellom disse to i løpet av en barnehagedag.

7) I FNs barnekonvensjon står det blant annet at ”alle barn har rett til lek, fritid og hvile”. Hva er vårt samfunns bekymringer om barn ikke får tid og rom til lek?
B: INDIVIDUELLE OPPGAVER: Barn og natur

1) Vi så Aurora barnehage gjennomføre mange ulike inne- og uteaktiviteter. Skriv ned de aktivitetene som du selv kunne ha tenkt deg å ta i bruk i eget virke som pedagog.

2) I filmen ser vi barn som klatrer, lager bål og spikker med kniv. Hvilke rammer kreves for at disse aktivitetene skal kunne være forsvarlige, med tanke på faren for at barna kan kunne komme til å skade seg? Hva med at barna for eksempel holder en stålorm, spiser maur eller håndterer døde fugler, er dette aktiviteter som er diskutable, pedagogisk sett? Drøft.

3) I Aurora barnehage ligger de fysiske rammene veldig godt til rette for mye aktivitet ute i naturen. Hva gjør man om en barnehages geografiske beliggenhet for eksempel er midt i en by? På hvilke måter kan man drive en barnehagepedagogikk som er på byens premisser, hvor man henter frem de naturlige fordelene en oppvekst i en by kan gi?

4) Hvilke filosofiske tanker kan et barn gjøre seg av å være i naturen? Gi eksempler.

5) Beskriv Kristoffer, den av Auroras ansatte som profileres mest i filmen. Hvilke av hans egenskaper gjør han godt egnet som ansatt i barnehage? Hvilke av hans egenskaper opplever du som viktigst om man jobber med barn? Hvordan kan slike egenskaper erverves?


C: ØVRIGE OPPGAVER: Ulike pedagogiske holdninger


1) Aurora barnehage er en Steinerbarnehage (les mer om Aurora her: aurorabarn.no). Hva kjennetegner Steiner-pedagogikken?

2) I filmens åpningssekvens kan vi lese ”Barnets sjette leveår er kongeåret i barndommen”. Finn begrunnelser for denne uttalelsen i pedagogisk teori.

3) I filmen ser vi ulike situasjoner hvor det oppstår uenigheter mellom barna. Tenk gjennom ulike slike situasjoner hvor det er riktig av en pedagog å gripe inn (og på hvilken måte), og når det er riktig å holde seg på avstand (og bare observere).

4) Vi ser at Aurora-barna feirer en syvåring, og ønsker han lykke til videre, ved å blant annet «samle gode ønsker og tanker i stearinlys.» Hvordan ville du ha forklart et barnehagebarn hva som legges i dette ritualet?

5) På hvilke ulike måter ser vi kristendommen representert i Aurora-barnas hverdag? Hvordan mener du man best lar barnehagebarn i Norge bli kjent med Norge som et historisk sett kristent land.

6) Vi ser barn øve på fremføringer (dukketeater o.l.). Diskuter på hvilke måter det er verdifullt at barn er underholdere foran et publikum. Hvor utbredt er det, i vårt samfunn i dag, at barn er blitt underholdning, og hva kan være fordeler og ulempe med dette?

7) Om barna i 6-årsklubben ikke hadde gått i Steinerbarnehage, hadde de sannsynligvis isteden hatt klasseromsundervisning i offentlig skole. Diskuter hvordan 6-åringen har mulighet til å utvikle seg i klasserom kontra i aldersblandede grupper i en barnehage. Det er i år 20 år siden 6-årsreformen ble innført. Hva vet vi om i hvor stor grad dette har ført til økt læringsutbytte for barna? Hva var kritikken mot 6-årsrefomen?

8) I filmen ser vi et bredt spekter av personligheter i barneflokken. Er det lettere å imøtekomme barns individualiteter i en barnehage enn i skolen? Diskuter.

9) Margreth Olin har hevdet at flere gutter enn jenter er ”tapere” i dagens skolesystem. Uten å oppsøke forskning på området, drøft i grupper hva som kan underbygge en slik påstand. Hvilke fortrinn gir dagens skolesystem jenter?

10) Gi eksempler fra filmen på barn som gir uttrykk for å oppleve mestring. Hva måtte til for at barnet skulle oppnå denne følelsen?

 

av Per Olav Heimstad
Per Olav Heimstad (f. 1973) er adjunkt og har undervist i ungdomsskolen siden 1999. Han driver også enmannsfirmaet POHphoto (pohphoto.com) hvor han bl.a. jobber som fotograf, film-/musikkanmelder, tegneserietegner, forfatter og statist/smårolleskuespiller. Han bor i Åsgårdstrand sammen med kone, to sønner og mange rettebunker og filmteoribøker.


 

Filmstudieark

Forfatter:Per Olav Heimstad
Klassetrinn: [Videregående, Høyskole]
Fag: Barnehagelærerutdanning og andre pedagogiske utdanninger rettet mot barn og unge
Tema:Barns rettigheter, Filosofi og etikk, Individ/gruppe, Konflikt/krig og menneskerettigheter, Miljøvern og naturvitenskap, Oppvekst/familie
 

Fakta

Originaltittel:Barndom
Regi:Margreth Olin
Nasjonalitet:Norge
Språk:norsk
Produsent:Margreth Olin
Produksjonsselskap:Spreanza AS
Lengde:1 t. 29 min.
Distribusjon:Norsk Filmdistribusjon
Produksjonsår:2017
Aldersgrense:Tillatt for alle
 
 
Filmplakat:

 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.