Filmweb
 
 

Fluefangeren

HANDLINGSREFERAT

Handlingen er lagt til filmskaper Izer Alius barndoms landsby i Makedonia. Fluefangeren ser ved første øyekast ut som en film om barndom, men den er først og fremst dypt politisk. Handlingen foregår i en liten landsby hvor politikk og etnisitet skaper skarpe skillelinjer.

Fortellingen spilles ut på en skole med etniske og politiske motsetninger både mellom lærerne og i klasserommet. Hendelsene på skolen blir et bilde på konfliktene som preger et ungt demokrati på Balkan.

I åpningssekvensen har det vært valg i landet. Det påvirker alle – langt inn i klasserommet. Den idealistiske læreren Ghani er i ferd med å miste jobben fordi valgvinnerne vil ha inn sine egne folk i lærerstillingene - uavhengig av deres kvalifikasjoner. Ghani nærmest ber på sine knær for å beholde jobben, men lærerstillingene er politikk. "Winner takes it all” - det handler om belønning av lojale partifeller, og da må den erfarne og kompetente vike for den som har partiboka i orden. Den nye rektoren vil skifte ut hele lærerstaben med sine egne partifeller.

Midt oppe i dette personlige ragnaroket kjemper Ghani videre for å løse opp de etniske konfliktene i klasserommet. Han nekter elevene å forlate klasserommet og stenger dem alle inne – hele dagen, kvelden og natten i et desperat forsøk på å løse motsetningene. Izer Aliu balanserer alvor og satire i denne skildringen av unggutter som reproduserer sine fedres strider, i et samfunn hvor kompromiss og samarbeid virker å være fremmedord.

Traileren kan du se her.


KORT OM REGISSØREN

Izer Aliu er vokst opp i Makedonia, Sverige og Norge, og er utdannet ved filmskolen på Lillehammer. Han slo gjennom med et brak med novellefilmen Å vokte fjellet, som var hans eksamensfilm fra filmskolen. Den stakk blant annet av med Amanda for beste kortfilm i 2013. Fluefangeren er Izer Alius første spillefilm. Filmen fikk sin verdenspremiere i Discovery-seksjonen under den internasjonale filmfestivalen i Toronto i 2016, der debutfilmer av  fremtidens regissører med et særskilt filmtalent vises.

 

VIRKELIGHET OG FIKSJON

Filmens handling utspiller seg i Makedonia, men handlingen kunne gjerne vært hentet fra et hvilket som helst land med store etniske, politiske eller religiøse motsetninger. 

Regissør og manusforfatter Izer Aliu lar skolen være et bilde på Balkans problemer. Det handler om belønning, korrupsjon, etniske og religiøse konflikter som har preget Balkan gjennom århundrer. Fluefangeren er Balkan opplevd på mikronivået; en metafor for vår tid, og drøfter på en kløktig måte relevante samfunnsspørsmål.

Fluefangeren er spilt inn med amatører i alle roller, utenom rollen som læreren. Handlingen er basert på et manus med ferdigskrevne replikker. Filmen kan derfor betraktes som en fiksjonsfilm som henter sitt materiale fra virkeligheten.

Skoleelevene i filmen spiller roller tilnærmet sitt eget liv, samtidig som de fleste også lever midt i den virkeligheten filmen handler om. At en film er realistisk betyr i korte trekk at den beskriver, ligner eller henter handling fra en virkelighet som eksisterer - i motsetning til for eksempel en fantasy film eller en science fiction film som bygger på fantasi. Izer Aliu både beskriver og henter materialet fra en verden han kjenner til; den er laget uten kulisser og uten proffe skuespillere (utenom lærerrollen). Derfor kan man si at denne filmen er til en stor grad realistisk.

Mange av konfliktene som utforskes i filmen er også sentrale i dagens problematiske virkelighet i Irak/Syria og resten av Midtøsten. Også i Europa preger etnisitet og religion den politiske debatten. Det var en del av den underliggende konflikten i forbindelse med Brexit – avstemningen om Storbritannias utmeldelse av EU. Konflikten i Ukraina har både etniske, politiske og religiøse undertoner. I flere vesteuropeiske land er det valg i år – også i Norge. I valgkampen i Nederland har Geert Wilders innvandrings- og islamkritiske parti PPV stor fremgang. Størst fremgang frem mot valget i Tyskland har det innvandringskritiske partiet Alternativ for Tyskland.

 

FILM SOM VIRKEMIDDEL

Regissøren lar klasserommet være et bilde på den etniske, religiøse og politiske tilstanden i sitt barndoms Makedonia og Balkan. Derfor kan man også si at dette er en politisk film; den har et budskap som er et viktig innlegg i diskusjonen om mellommenneskelig forhold. Selv om ikke regissøren har sagt at dette er hans mål, så kan filmen tolkes som et virkemiddel der målet er å bidra til å endre på urettferdigheter. Samtidig er det også en film full av humor – noe som gjør at vi opplever at det også er håp.

Filmer vil ofte bevisst eller ubevisst formidle holdninger basert på filmskaperens egen politiske, religiøse og/eller etniske bakgrunn.

Hvis man ser på en typisk amerikansk underholdningsfilm for eksempel, så vil de fleste si at meningen som oftest er å underholde oss på en eller annen måte. Mange filmteoretikere og filmkjennere påpeker likevel at enhver film bærer i seg et politisk budskap eller en ideologi - ett sett tanker - som vi mer eller mindre ubevisst tar inn over oss.
 

OPPGAVESAMLING

Oppgavene under kommer ikke i en bestemt rekkefølge. Disse kan ulike faglærere og elever selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker.
Merk: Det er ikke tenkt at det skal jobbes med samtlige oppgaver.

Hver enkelt lærer må gjerne, med utgangspunkt i egen elevmasse, vurdere (og eventuelt justere) de ulike oppgavers vanskelighetsnivå og formuleringer.  Besvarelsene kan skje skriftlig eller muntlig, og det er valgfritt hvorvidt elevene skal jobbe individuelt eller i grupper. Mange av oppgavene passer også godt til klassediskusjon.

Flere av spørsmålene/oppgavene kan nødvendigvis ikke besvares ut fra informasjon fra filmen alene. Å i tillegg gi elevene tilgang til internett og øvrige oppslagsverk, vil være avgjørende for å oppnå utdypende besvarelser. Langt fra alle spørsmål vil ha klare fasitsvar, men kan invitere og inspirere til filosofiske diskusjoner.
-  I filmen mister alle lærerne jobben etter valget. Også i Norge kan folk miste jobben etter politiske vedtak (eks: nedleggelsen av flybasen på Andøya). Er det noe forskjell på det som skjer i Norge og i filmen?

- I filmen er ikke lærerne organiserte. Hver lærer kjemper sin egen kamp. Er organisering i arbeidslivet viktig for politisk stabilitet og rettferdig behandling av arbeidstakere?

- Det er Stortingsvalg i Norge i år. Kan du nevne eksempler på at religion og etnisitet er blitt en del av den politiske debatten her i landet?

- Vi opplever mobbing av den psykisk utviklingshemmede gutten i filmen. Hvilke mekanismer er det som gjør at det er nettopp han som blir offeret? Fetteren hans stiller opp for ham. Hvor langt er du villig til å gå for å stille opp for andre?

- Makedonia var tidligere en del av Jugoslavia. Hva var årsakene til at Jugoslavia gikk i oppløsning?

- Filmen er en metafor for en diktators vei til makt og fall. Historisk sett ser vi at en diktator kommer til makt oftere gjennom frie demokratiske valg enn med et militært kupp. Hva kan være grunner til at en demokratisk valgt leder blir til en diktator, og kom gjerne med eksempler på slike statsledere vi har i verden idag, eller har hatt tidligere?

- Hvilke virkemidler/institusjoner må vi ha i et demokratisk samfunn for å hindre at en folkevalgt leder misbruker sin makt og blir autoritær?

- I filmen gjør elevene et opprør mot læreren. Hva er forskjellen mellom opprør og revolusjon?

- Tror du det lages/har blitt laget filmer som utgir seg for å være dokumentarfilm (fra virkeligheten), men som i virkeligheten er fiksjon (oppdiktet)? Hva tror du er hensikten med slike filmer? Kjenner du til noen eksempler?

- Hva forbinder du med en fiksjonsfilm, og hva kjennetegner en dokumentarfilm?

- Synes du det er viktig at en film er enten dokumentar eller fiksjon? Kan du i så fall begrunne det?

- Tror du film har stor påvirkningskraft? Begrunn hvorfor/hvorfor ikke.

- Hvilken mener du har sterkest påvirkningskraft – en spillefilm eller en dokumentarfilm?

- Kan du tenke deg noen tilfeller der det kan være ”farlig” eller uetisk å ikke la tilskueren få vite om det er fiksjon eller virkelighet som presenteres?

- Hvorfor tror du eksempelvis at terrorgruppen IS har bygget opp en egen medieavdeling og bruker filmmediet aktivt?

- I den siste tiden har begreper som "fake news/falske nyheter" og propaganda blitt flittig brukt av politiske motstandere. Hvordan påvirkes din tillit til nyheter når politiske motstandere beskylder hverandre og nyhetsformidlere for å spre falske nyheter?

- Ser du noen forskjell på tv og film når det gjelder deres påvirkningskraft mot oss? Tror du at det ene mediet er sterkere enn det andre?

- Synes du det er greit at en film har et budskap? Eller mener du at en god film bare skal underholde og/eller være stilig å se på?

Film kan være et virkemiddel for å skape endring og gi oss ny innsikt. Dette er positivt hvis vi tenker oss at hensikten er god, og budskapet er viktig og/eller riktig.
- Kan du gi eksempler på det motsatte?

- Synes du at det høres kjedelig ut når man omtaler en film som politisk?

- Har du noen gang blitt påvirket av en film du har sett? Eller mener du at film ikke gir en langsiktig påvirkning av våre oppfatninger eller handlinger?


 

Filmstudieark

Forfatter:Geir Kamsvåg
Klassetrinn: [8. - 9. trinn, 10. trinn, Videregående]
Fag: Samfunnsfag , Historie , Religion, livssyn og etikk
Tema:Individ/gruppe, Kulturmøter/-konflikter, Politikk og samfunn, Filosofi og etikk , Religion, Konflikt/krig og menneskerettigheter, Oppvekst/familie
 

Fakta

Originaltittel:Hunting Flies
Regi:Izer Aliu
Roller:Burhan Amiti, Jasin Mustafa, Besar Guta, Behar Djemali, Hadis Aliu, Suad Jakupi, Regaib Arifi
Manus:Izer Aliu
Genre:Drama
Nasjonalitet:Norge
Språk:albansk
Produsent:Khalid Maimouni
Produksjonsselskap:Storyline Pictures
Musikk:Roy Westad
Lengde:1 t. 49 min.
Distribusjon:Europafilm
Produksjonsår:2016
Aldersgrense:Tillatt for alle
 
 
Filmplakat:

 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.