In Between

Handlingen er et drama fra et storbymiljø i Israel med tre kvinner i hovedrollene. En vakker partyløve, en kul DJ-lesbe og en konservativ og forlovet student. De lever med et høyt forbruk av rusmidler.

Forberedelse

Målsettingen med forarbeidet er å gi elevene mulighet til å drøfte og utvikle forståelser av hvordan identitet dannes, slik at når de ser filmen, kjenner de igjen problemstillinger de har snakket om i forkant.

For at elevene skal få størst mulig utbytte av filmen/prosjektet, bør de få en dobbeltime før filmvisningen til arbeid med oppgaven beskrevet under. Etterarbeid, etter sesjonen på kinoen, er ikke nødvendig — men helt sikkert interessant for mange. Lærerne bør tilpasse prosjektet etter klassens behov. Elevene vil få tilbud om å delta i en premiert konkurranse der de skal lage en «ytring» om identitet.

De tre kvinnene i filmen har palestinsk bakgrunn. Èn er kristen og to er muslimer. Èn har religiøst preget livsførsel, to har det ikke. Filmen får liv i hvordan de tre kvinnene lever sammen og forholder seg til hverandre.

Begreper som identitet, livsmestring, grensesprenging, skam og livssyn/religion er sentrale i forståelsen av filmen.

* Filmen inneholder en voldtektsscene og også andre situasjoner som kan virke støtende.

Forarbeidet starter med at elevene ser traileren som er laget til filmen. Deretter forklarer læreren de to begrepene «religion» og «identitet». Under følger korte forklaringer av begrepene.

Hva er «religion»?

Verden er en vrimmel av kulturer med særegenheter — store og små. Vi er forskjellige fordi verden gir mennesker ulike forutsetninger å utvikle seg under.

«Religion» er betegnelsen vi bruker på trosforestillingen at virkeligheten er mer enn den fysiske verden. Langt de fleste mennesker mener det er en absolutt sannhet at virkeligheten er mer enn den fysiske verden. Mindretallet, som ikke tror på en verden bortenfor den fysiske verden, har også en tro; troen på at verden kun er det vi ser.

Avhengig av hvor vi lever og hvem som omgir oss, slutter vi oss til måter å forstå verden på som er farget av tid og sted. Troen er blant de sterkeste kulturfaktorene vi har.

Livssynenes lærer griper inn i menneskers liv. Det er vanlig å forstå religiøs praksis som en forbindelseslinje mellom det enkelte mennesket og en annen dimensjon der en absolutt sannhet, noe hellig, finnes.

Religiøs tro går an å kategorisere

1. Religiøs tro danner et fellesskap. Det er en sosial institusjon.
2. Dernest har troen et læremessig innhold i form av filosofi eller myter.
3. Religionen har praktisk side. Det kan være en rituell handling som for eksempel å synge en salme eller si en bønn. Og/eller det kan være en handling i dagliglivet, inspirert av hva religionen lærer er rett og galt. I islam er det for eksempel en plikt å hjelpe fattige.
4. Religionen tilfører mennesker opplevelser. Sentralt er opplevelsen av samhørighet med det som er hellig.

I mange religioner finnes forestillingen om én eller flere guder. Dette definerer ikke ideen religion, for det finnes religioner uten vekt på forståelsen at det finnes en gud.

Folks tro er sterkt identitetsdannende. Filmen In Between viser hvordan ulike livssyn griper inn i våre liv, enten vi slutter oss til dem eller tar avstand fra dem. Filmen viser også hvordan enkle forståelser av tro alltid er feil, og hvordan troen kan bryte ned og bygge opp.

Hva er «identitet»?*

Vår identitet er det som gjør oss til dem vi er. Identitet er noe ved oss som gjør at vi skiller oss fra andre mennesker. Det kan være mange, og helt personlige ting: Utseende, kunnskaper, tro, smak, holdninger, osv. Alt dette skaper identitet.

Men mennesket er mer enn seg selv, det er også sosialt. Vi hører til i fellesskap. Vi har en sosial identitet ut over den som er helt personlig. Vi tilhører geografiske, sosiale og kulturelle fellesskap. Vi bor et sted, har interesser sammen med andre, vi utfører aktiviteter og lever i samfunn der vi lærer av de vi lever sammen med.

De to brikkene i identitetsbyggingen utfyller hverandre og det er nødvendig å se dem i sammenheng.

Ulike forståelser av identitet
Det finnes ulike teorier om identitet, og vi kan i hovedsak skille mellom to grunnleggende oppfatninger:

1. Identitet er medfødt. Identitet er en kjerne inni mennesket, den er fast, forandrer seg ikke og lar seg ikke påvirke av ytre forhold.
2. Mennesket har ingen kjerne og identiteten utvikler seg over tid. I Henrik Ibsens drama Peer Gynt finner vi en slik identitetsoppfatning. Peer skreller av lag etter lag av en løk, men kommer aldri inn til noen kjerne.

Vi kan også tenke oss et tredje alternativ: en kombinasjon av disse to identitetsforståelsene. Deler av vår identitet er uforanderlig, mens andre deler er i forandring. Se for deg en elv og et elveleie: Elven er den delen av identiteten som er i forandring, mens elveleiet er den stabile og konstante delen av identiteten. Elveleiet kan imidlertid forandre seg etter bevegelsene som skjer i elven.

I møte med andre oppdager vi vår egen identitet. Jeg-et ser seg i forhold til hvordan andre oppfatter henne/ham. Det foregår en vekselvirkning mellom jeg- et og andres oppfatning av jeg-et.

Vi kan oppleve at andre tillegger oss egenskaper vi ikke kjenner oss igjen i. Vi kan få en uønsket identitet. Noen kan for eksempel beskrive deg på en måte som du ikke synes stemmer overens med din identitet. Samtidig finnes egenskaper ved mennesket vi ikke kommer vekk fra. For eksempel kjønn, alder og etnisitet.

* Kilder:
ndla/hva er identitet
Institut for antropologi
kulturida/blogg

Oppgave

Etter at de to begrepene er forklart, skal klassen gjøre følgende oppgave:

Formuler tre grunnsteiner om din identitet
Elevene får tre tykke pappkort hver til å skrive på som de merker med navnet sitt. Alle elevene skal, uavhengig av hverandre, med ett eller et fåtall ord ord, formulere tre grunnsteiner i sin identitet. En til hvert kort. Grunnsteinene kan være: Familie, idrett, vennskap, skole, tro/ livssyn, språk, nasjonalitet, speideren, friluftsliv, etc. Det vesentlige er at grunnsteinene reflekterer det som betyr mye for oss.

Gruppearbeid
Når alle elvene har definert sine tre grunnsteiner, deles klassen i grupper på tre og tre. I de klassene det er mulig, skal gruppene deles inn slik at elever med ulik kulturell bakgrunn kommer i samme gruppe. Det er en fordel om gruppene ikke er homogene mht. etnisitet, kjønn etc.

Gruppene skal hver for seg enes om tre grunnsteiner ut fra de ni som er brakt inn i gruppen. Hver elev skal argumentere for sine valg og deretter skal elevene enes om tre som er felles, som er viktige for, eller kan aksepteres av, alle individene i gruppen.

Presentasjon
Deretter skal gruppene presentere sine tre grunnsteiner for klassen. Klassen skal i samtale, styrt av læreren, samles om kun tre grunnsteiner. Fra alle tankene som elevene i utgangspunktet bringer inn, skal kun tre bli stående igjen.

Ideen er at denne prosessen skal drive fram meningsutveksling og drøfting av hva identitet er og livssynets rolle i identitetsbygging. Arbeidsprosessen vil føre til uenighet. Det vil være ulike preferanser.

Avslutning
Øvelsen skal vise hvordan det noen ganger er nødvendig å samle seg om enkle grunnprinsipper som gjelder for alle. Det finnes grunnsteiner alle må forholde seg til og respektere. Alle mennesker har noe som er felles.

Læreren forklarer at øvelsen eksemplifiserer hva som skal til for at samfunn skal fungere. Samfunn er sammensatte. Ikke bare religiøsitet, etnisitet og kultur skiller, vi er også ulike som individer. Naboer som har levd hele livet på Byåsen er forskjellige. Noen går i kirka mens andre går på ski. Dersom samfunn skal fungere, må vi kunne samarbeide og samle oss om grunnsteinene som er gyldig for alle.

Men det må også utvises respekt for menneskers behov for egne grunnsteiner og preferanser. Om vi mennesker må søke mot felles forståelser, må vi også respektere at vi ikke er like og aldri kommer til å bli like. Tvert imot er det slik at ulikhetene gjør samfunnet rikere. Det gir oss flere farger å spille på.

Læreren har i løpet av øvelsen samlet inn alle kortene bortsett fra de tre som «vant». Alle elevene får nå sine tre personlige grunnsteiner tilbake. De er deres, og har krav på respekt.

Til slutt, er det noen som har endret syn? Er det noen som kunne tenke seg å justere på sine tre grunnsteiner?

In Between

Forberedelse

Hva er «religion»?

Hva er «identitet»?*

Oppgave

Filmstudieark

Fakta