Filmweb
 
 

Lumiére! Eventyret begynner

FILMINFORMASJON

Fra Filmweb (redigert): ”Dette er en storartet, morsom og underholdende filmvarieté som tar oss med til filmens fødsel og barndom! Det franske brødreparet Auguste og Louis Lumière er mest kjent for å ha stått for den første offentlige filmvisningen noensinne (1895, Paris) med sin ”Toget ankommer stasjonen”, men produserte sammen med teamet sitt også over 1400 andre korte filmer fra hele verden.

Thierry Frémaux, som både er direktør for filmfestivalen i Cannes og Institut Lumière, har sett igjennom filmene til pionerbrødrene Lumière og plukket ut og restaurert de 108 beste til denne kompilasjonsfilmen. Resultatet er ikke bare en uvurderlig filmhistorie-leksjon, men byr også flere fantastiske korte skildringer fra Frankrike og resten av verden på sent attenhundretall og tidlig nittenhundretall. ”Lumière! Eventyret begynner” er kort sagt et must for alle film- og historieinteresserte!”

Se filmens trailer her

Filmens offisielle Facebook-side

 

EGNETHET I SKOLEN, LÆREPLANREFERANSER

* Klassetrinn: 8.-10.-trinn og videregående

Denne filmen inneholder ingen scener som vil kunne virke skadelig på de yngste, og den blir derfor tillatt for alle. Skolefaglig sett, på grunn av filmens tema og formspråk, egner den seg imidlertid best til bruk i ungdomsskolen og på videregående.

* Relevante fag: Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, medieproduksjon, medie- og informasjonskunnskap

Det faglige arbeidet før og etter visningen av ” Lumière! Eventyret begynner” vil kunne bidra til å nå flere av lærerplanens kompetansemål. Her er eksempler:

NORSK
Kompetansemål etter 10. årstrinn og på videregående innen hovedtemaene Muntlig kommunikasjon og Språk, litteratur og kommunikasjon.

SAMFUNNSFAG
Kompetansemål etter 10. årstrinn innen hovedtemaene Geografi og Historie.

HISTORIE (VGS)
Kompetansemål etter VG2 studieforberedende utdanningsprogram innen hovedtemaet Historieforståelse og metoder.

MEDIER OG KOMMUNIKASJON/MEDIEPRODUKSJON/MEDIE- OG INFORMASJONSKUNNSKAP
Ulike kompetansemål knyttet til bildekommunikasjon, bildeproduksjon, mediesamfunnet, medieutvikling o.a.

Les mer på udir.no/Lareplaner


 

OPPGAVESAMLING

Oppgavene under kommer ikke i en bestemt rekkefølge. Disse kan ulike faglærere og elever selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Merk: Det er ikke tenkt at det skal jobbes med samtlige oppgaver.

Hver enkelt lærer må gjerne, med utgangspunkt i egen elevmasse, vurdere (og eventuelt korrigere) de ulike oppgavers vanskelighetsnivå og formuleringer. Velg også selv om besvarelsene skal skje skriftlig eller muntlig, og hvorvidt elevene skal jobbe individuelt eller i grupper. Mange av oppgavene passer imidlertid godt til klassediskusjon.

Flere av spørsmålene/oppgavene kan nødvendigvis ikke besvares ut fra informasjon fra filmen alene. Å i tillegg gi elevene tilgang til internett og øvrige oppslagsverk vil være avgjørende. Langt fra alle spørsmål vil ha klare fasitsvar.

Noen av spørsmålene/oppgavene henspiller på mindre fremtredende – men viktige – elementer i handlingen. Det bør derfor ikke være for stor avstand i tid mellom forarbeid, visning og etterarbeid.

 

A: FORBEREDELSESOPPGAVER

1) I forkant av filmvisningen, bruk litt tid på å sette dere inn i hva slags film dere skal se. Les filmomtale (over), se eventuelle klipp fra filmen. (Et søk på ”The Lumière Brothers” på YouTube, vil gi mange treff.)

2) Lumière-brødrene skapte sine filmer på sent 1800-tall og tidlig 1900-tall. Hvor lenge siden er dette? Snakk sammen om andre historiske hendelser som fant sted på den tiden, som dere kjenner til.

3) Lumière-brødrene trodde ikke selv at deres oppfinnelse av kinematografen kom til å ha stor betydning i fremtiden. Snakk sammen om i hvor stor grad livene til mennesker i dag blir påvirket av ulike typer filmer.

 

B: ORD/UTTRYKK
(Disse oppgavene kan også vurderes å brukes til forberedelsesoppgaver.)

1) Hva vil det si å ”ha regi” på en filminnspilling?

2) Flere av bildene i Lumières filmer beskrives som perfekt ”komponerte”. Hva vil det si å komponere et bilde?

3) Hva menes med at film er ”den syvende kunstform”?

4) Vi får vite at Lumières kamera ikke hadde søker. Hva er søkeren på et kamera?

5) Hva er dybdeskarphet (depth of field)? Hvilke nytte kan man ha av å kontrollere lav og høy dybdeskarphet?

6) I filmen ”Kortspillerne” får vi høre at den ene som deltar ikke spiller, men overspiller. Hva menes med dette?

 

C: KREATIVE/PRAKTISKE GRUPPEOPPGAVER

I dag filmes det meste digitalt, noe som gir en kameramann nesten ubegrenset lagringsplass til opptakene sine. Lumière-brødrene hadde 17-metersruller (med 35 millimeter bred film,) som ga en total spilletid på om lag 50 skunder. Nå skal dere lage filmer med kun 50 sekunders varighet. Bruk gjerne mobiltelefoner til å filme med. Dere skal kun filme fra én vinkel. Ingen av filmene skal ha lydspor. Gjør opptaket om til sort/hvitt i det digitale etterarbeidet. Velg en eller flere av følgende oppgaver:

- Lag en film med et humoristisk poeng. Scenen skal inneholde regisserte skuespillere.

- Lag en film hvor dere filmer noen som utfører et arbeid. Dette skal ikke være regissert, arbeiderne må være genuine. (Men spør helst på forhånd om lov til å filme.)

- Lumière-brødrene lagde en film hvor vi så rivningsarbeidere rive ned en mursteinvegg. Etterpå ble filmen spilt baklengs, noe publikum den gang syntes var fantastisk – å se veggen reise seg igjen. Vi ser også en film hvor en person (tilsynelatende) mister armer og bein i en trafikkulykke, etterpå får han limt på lemmene sine igjen. Lag en film med en tilsvarende ”spesialeffekt”.

- Gjenskap en av Lumière-brødrenes filmer, gjerne som en parodi.

- La læreren bestemme en konkret situasjon som hver gruppe skal filme. Prøv å filme situasjonen på en så kreativ og vakker måte som mulig – og sammenlign resultatet med de andre gruppene etterpå.

- Lag en film av et eller flere passerende kjøretøy. Finn en så spennende og kreativ komposisjon som mulig.

- Film en hverdagssituasjon på en så spennende måte, slik at den fremstår mer interessant enn det den vanligvis gjør.

Til slutt: vis alle resultatene for hverandre! (Kan dere sette et utvalg av filmene sammen til en forestilling for andre på skolen?)
D: FILM SOM DOKUMENTASJON

1) Hva vil det si at noe dokumenteres?

2) Hva kan man lære om Frankrike for rundt 120 år siden ved å se Lumière-brødrenes filmer? (Tenk rundt de ulike yrkesgrupper, transportmidler, antrekk etc. som disse filmene skildrer.) Hvor viktig er det at denne informasjonen er blitt tatt vare på?

3) Lumière-brødrene filmet mange ulike scener fra Frankrike og andre Europeiske land for mer enn hundre år siden. De og deres samarbeidspartnere reiste også ut i verden til land som Tyrkia, Israel, Egypt, Russland, USA, Mexico, Vietnam og Japan. Hvilket land og hendelser kunne du ha tenkt deg å sett mer enn hundre år gamle filmopptak fra, om du kunne velge fritt? Begrunn svaret ditt.

4) Hvor gamle er de eldste filmopptakene fra Norge? Finn informasjon om starten på norsk filmhistorie.

5) Vi ser at Lumière-brødrene dokumenterte både barn som spiser, lærer seg å gå, leker, med mer. I dag er det veldig vanlig at foreldre filmer og fotograferer barna sine, og at dette materialet publiseres på sosiale medier o.a. Mange mener at foreldre alt for ofte bruker mobiltelefonen når de er sammen med barna sine. Diskuter dette i klassen. Hva er nødvendig mengde dokumentasjon av en oppvekst? Hva kan være ulempene med å dokumentere for mye?

6) Hvor mye av ditt liv er dokumentert på film? Snakk sammen om hvilke bilder og filmer fra livet som er fint å ha, og hva som er unødvendig.

 

E: DIVERSE

1) Finn ut hvordan Lumière-brødrenes kinematograf så ut. Hvordan fungerte den?

2) Hvilke prosesser måtte til for å feste kameramotivene til den type filmrull som Lumière-brødrene benyttet den gang?

3) Finn mer stoff om Lumière-brødrene. Hvilke personlige egenskaper tror du de to hadde for å kunne lykkes så godt med å utvikle kameratekniske nyvinninger?

4) Selv lenge etter at fargefilmen er blitt oppfunnet er det mange som foretrekker foto og film i sort/hvitt. Diskuter i klassen hvordan og hvorfor noen billeduttrykk kan egne seg best uten farger.

5) Hvor viktig er lydspor i filmene du/dere pleier å se? Gi eksempler på filmer som kan fungere bra (/best) uten lyd.

6) Da Lumière-brødrene viste filmen ”Toget ankommer stasjonen” ble publikummere redde; de opplevde det møtende toget som en fare. På hvilke måter kan man skremme et filmpublikum i dag?

 

F: GENERELLE FILMSTUDIESPØRSMÅL

1) Hvor bra synes du filmen var? Hva likte du godt og hva likte du dårlig?

2) Hvor godt synes du denne filmen passet for klassen din? Begrunn svaret ditt.

3) Hvorfor tror du de som har laget denne filmen hadde lyst til å fortelle akkurat denne historien?

4) Skriv en anmeldelse av filmen. Fortell om hva du likte og hva du ikke likte. Hvem passer denne filmen best for? Begrunn synspunktene dine.

 

Send gjerne respons på dette filmstudiearket til mail@pohphoto.com. Takk!

av Per Olav Heimstad

Per Olav Heimstad (f. 1973) er adjunkt og har undervist i ungdomsskolen siden 1999. Han driver også enmannsfirmaet POHphoto (pohphoto.com) hvor han bl.a. jobber som fotograf, film-/musikkanmelder, tegneserietegner, forfatter og statist/smårolleskuespiller. Han bor i Åsgårdstrand sammen med kone, to sønner og mange filmteoribøker.


 

Filmstudieark

Forfatter:Per Olav Heimstad
Klassetrinn: [8. - 9. trinn, 10. trinn, Videregående]
Fag: Norsk , Samfunnsfag , Medier og kommunikasjon , Historie , Fremmedspråk
Tema:Historie, Manusskriving/praktisk filmkunnskap, Media, Språk og uttrykksmåter
 

Fakta

Originaltittel:Lumière! L'aventure commence
Regi:Louis Lumière, Auguste Lumière, Thierry Frémaux
Roller:Aktører i Lumiere-brødrenes kortfilmer, inkl. brødrene selv.
Manus:Thierry Frémaux
Genre:Dokumentar
Nasjonalitet:Frankrike
Produsent:Thierry Frémaux, Bertrand Tavernier
Produksjonsselskap:Institut Lumière
Musikk:Camille Saint Saëns
Lengde:1 t. 30 min.
Distribusjon:Fidalgo Filmdistribusjon
Produksjonsår:2016
Aldersgrense:Tillat for alle
 
 
Filmplakat:

 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.