Filmweb
 
 

Amatører

Kort om filmen

Det lille stedet Lafors prøver å lokke til seg den tyske lavpriskjeden Superbilly, noe som vil skape mange etterlengtede arbeidsplasser. Kommunen utlyser en videokonkurranse og venninnene Dana og Aida går i gang med pågangsmot, smarttelefon og selfiestang. Filmen jentene lager om hjemstedet samsvarer imidlertid ikke med det glansbildet kommunen ønsker å vise frem.

Gabriela Pichler følger opp Spise, sove, dø (2012) med en hjertevarm, morsom og sjarmerende film om tilhørighet og fellesskap. Amatører vant hovedprisen både på Göteborg filmfestival og Oslo Pix.
Trailer

Notat til oppgavene

Spørsmålene under er hentet fra og relatert til innholdet i filmen, men flere oppgaver krever også videre kildearbeid, fortrinnsvis på internett. Det anbefales at man tar notater under filmen for å kunne besvare oppgavene. De fleste av oppgavene har ingen fasitsvar, men oppfordrer snarere til diskusjon rundt de viktige temaene som filmen tar opp. Noen av oppgavene kan besvares ganske kort, mens andre legger opp til lengre besvarelser basert på videre kildearbeid. Oppgavene kan løses individuelt eller i grupper etter visningen, men bør også gjennomgås før visning, slik at elevene vet hva de skal se etter i filmen. De kan inneholde noen veldig små spoilere, men ingenting som forringer filmopplevelsen nevneverdig. Det anbefales at man avslutningsvis diskuterer svarene fra enkeltelevene eller gruppene i plenum, slik at man kan dele forskjellige synspunkter fra hele klassen på temaene som presenteres i filmen.

Oppgaver etter filmen

1. Beskriv med dine egne ord hva filmen handler om, uten å se på filmens offisielle synopsis.

2. Hva betyr egentlig ordet amatør? Hvilken relevans har tittelen Amatører for historien som fortelles i filmen? Hvorfor tror du at filmskaperne har valgt akkurat denne tittelen?
3. Hvem vil du si er filmens hovedkarakter(er) og hvorfor?

4. Hvordan vil du beskrive Aida og Dana? Hvilke forskjeller og likheter ser du mellom dem? Hvordan utvikler forholdet mellom de to seg gjennom filmen? Hvilke forskjellige ting lærer de to i løpet av filmen?

5. Hvordan vil du beskrive Musse? Hvordan er Musses forhold til familien sin, og til kollegaene og vennene sine? På hvilke måter er han forskjellig fra kollegaene sine? Hvordan utvikler Musse seg gjennom filmen, og hva tror du han har lært eller innsett ved filmens slutt?
6. Filmens handling er satt til en liten bygd som heter Lafors i Sverige. Hva får vi vite om bygda i løpet av filmen? Hvordan synes du filmen portretterer bygda? Er det en positiv eller negativ portrettering? Lafors er en fiktiv bygd som er skapt for filmen, hvorfor tror du at filmskaperne ikke brukte en virkelig bygd? Hva tror du filmen ønsker å si om livet i en typisk liten bygd som dette? Hvor lik eller forskjellig føler du at Lafors er en tilsvarende norsk bygd?

7. Hva føler du er hovedtematikken i filmen? Forklar hvorfor og gi eksempler på scener som viser denne tematikken.

8. Hva føler du at filmen sier om det multikulturelle svenske samfunnet og forholdet mellom innvandrere og etniske svensker? Hvordan viser filmen dette forholdet på en annerledes måte enn mange andre filmer som handler om innvandrere i vestlige land? Hvilke positive og negative sider ser du ved disse framstillingene?

9. I et intervju om filmen har regissøren Gabriela Pichler og forfatteren Jonas Hassen Khemiri sagt at filmen handler om forholdet mellom kameraet og makt. På Svensk filminstitutts nettside for filmen beskrives handlingen slik: Kameraet - et våpen med uendelig ammunisjon men begrenset batteri. Hva tror du de mener med dette? Hvilke eksempler fra verdenssamfunnet i dag kan du finne på at kameraer blir brukt som et slags våpen? Kan vi for eksempel kalle propagandafilmer og mediekanaler som sender propaganda for en våpengjøring av kameraer? I hvilke land og samfunn brukes film og andre medier på denne måten, og hvordan gjøres dette?
10. På grunn av den voldsomme utviklingen av teknologi på 2000-tallet så har veldig mange i dag alltid med seg et foto- og videokamera i form av mobiltelefonen sin. På hvilken måte kan man si at dette kan være med på å flytte makten i et samfunn, og gjøre at mennesker som tidligere hadde liten makt og var usynlige i samfunnet, potensielt kan få langt større makt? Hvilke eksempler kjenner du til der dette har skjedd i nyere tid? Hva har mobilkameraet og sosiale mediers rolle vært i noen av de viktigste hendelsene i verden på 2000-tallet? Hva er noen av de positive og negative sidene ved at nesten alle går rundt med et kamera til enhver tid, klare til å filme og ta bilder av det som skjer rundt dem?

11. Gabriela Pichler har også sagt om filmen at hun ønsket å vise ansikter, kropper og personligheter man ikke alltid får se i svensk film. Hva tror du hun mente med dette? Hvorfor er det viktig at man viser forskjellige typer mennesker på film, at man viser samfunnets mangfold? Hvordan føler du at situasjonen er i norske filmer og serier - vises alle typer ansikter, kropper og personligheter like mye her? Hvordan tror du at man kan sørge for at filmer, serier og medier generelt representerer alle som bor i et land, og ikke bare de mest privilegerte?

12. Om temaet representasjon på film har Pichler sagt at "hvis mennesker i et medialisert samfunn aldri ser seg selv speilet så oppstår en følelse av at de ikke finnes eller er verdt å skildre." Hva tror du hun mener med dette? Hvorfor tror du at det er viktig for oss mennesker å se andre mennesker som ligner på oss i media? Hva tror du det gjør med et menneske dersom man aldri ser noen som ligner på seg selv, både fysisk og som person, bli framstilt som et forbilde og en ressurs for samfunnet? Hvem er det som bestemmer hvordan et samfunn skildres, og hvem sine historier vi får høre? Danas og Aidas filmatiske skildring av samfunnet i Lafors er veldig annerledes enn reklamefilmen bygda får laget. Hvorfor er den det, og på hvilke måter? Hvem er det som blir inkludert og hvem blir ekskludert i de to filmene?
Medialisering - Store norske leksikon

13. I en av scenene i filmen viser filmskaperen Roland noen dokumentarfilmer han har laget om "Afrika", som han kaller det. Roland forklarer etter visningen at han ønsket å gi en stemme til de utsatte med disse filmene. Han sier også at det er viktig med et moralsk kompass som filmskaper, og at man ikke må krenke andre mennesker i prosessen. Like etter nevner en i klassen at noen har filmet nakne gutter i dusjen, som Roland mener er krenkende og umoralsk. Dana påpeker at Roland selv filmet nakne mennesker i Afrika, som da også må ha blitt krenket. Rolands forsvar er at de han filmet ikke bor i Europa, og dermed ikke ville se filmen. Dana sier så at med YouTube kan alle se alt som filmes i hele verden. Er du enig eller uenig med Dana og Aidas synspunkter i denne diskusjonen? Hva tror du denne scenen forsøker å si om forholdet mellom det vestlige samfunnet og andre, mindre privilegerte samfunn i verden? Hvordan framstilles for eksempel Afrikanske land og samfunn ofte i vestlige medier? I hvilke sammenhenger kan du huske å ha sett, hørt eller lest nyheter om Afrikanske land? Hvorfor er det så viktig at dokumentarfilmskapere, spesielt vestlige, som skal lage filmer eller reportasjer om andre kulturer og folkeslag lar menneskene de filmer snakke selv, og selv vise fram livene, samfunnet og kulturen deres? Hvilke filmer eller serier kommer du på der dette har blitt gjort på en god måte? Hvilke filmer eller serier kjenner du til der mennesker og samfunn har blitt vist kun gjennom øynene på de vestlige filmskaperne?

14. I en annen scene i filmen skal Musse stå foran kamera under innspillingen av reklamefilmen om Lafors. Representanten fra selskapet som skal bygge det nye tyske kjøpesenteret føler ikke at Musse er riktig representant for bygda. Hva tror du er grunnen til at mannen ikke vil at Musse skal representere bygda? Hvordan virker dette å påvirke Musse der og da? Hvordan ser vi at situasjonen har påvirket Musse senere i filmen? Hvordan vises motsetninger mellom forskjellige etnisiteter i Lafors gjennom filmen? Hvilke andre scener kommer dette til uttrykk i?

15. Et annet tema filmen berører er klasser i samfunnet. Både det norske og svenske samfunnet liker å kalle seg klasseløse, men i virkeligheten er de jo ikke det. Familiene til Aida og Dana har åpenbart ikke samme økonomiske situasjon, noe som påvirker livene deres i stor grad. Dette kommer spesielt tydelig fram i scenen der Aida og tanten hennes er på middag hos Danas familie. Aidas tante jobber med rengjøring og tjener lite. Hun er redd for at jentenes oppførsel skal skape problemer for henne, at hun kanskje vil miste jobben sin i kommunen. Danas mor er idealist og berømmer jentenes mot og opprørsvilje. Hun sier at hun har jobbet hardt for at Dana skal kunne si og gjøre som hun ønsker. Hva forteller diskusjonen i denne scenen oss om hvordan menneskers økonomiske situasjon kan prege hvordan de ser samfunnet og sine egne liv i forhold til det? Hvorfor tror du at de som har mindre ressurser og dårligere økonomi ofte er mer redde for å heve stemmen sin og snakke mot de som har makt? Hvordan og hvor ofte ser du arbeiderklassen eller de med mindre ressurser representert i filmer og serier? Hvordan og hvor ofte ser du middelklassen eller overklassen representert? Hvorfor tror du at hovedkarakterene i filmer og serier ofte tilhører de mer privilegerte delene av samfunnet?

16. Hva tror du at filmskaperne ønsker å fortelle oss med denne filmen? Skriv ned alle temaene og observasjonene om samfunnet vårt som du mener at filmen belyser. Skriv også hvordan disse framstilles og i hvilke scener.

Relaterte filmer med filmstudieark

Spise sove dø
Brev til kongen
Hva vil folk si
Moonlight
The Florida Project


 

Filmstudieark

Forfatter:Thomas Wangsmo
Klassetrinn: [8. - 9. trinn, 10. trinn, Videregående]
Fag: Samfunnsfag , Mediefag , KRLE-faget , Norsk
Tema:Filosofi og etikk, Individ/gruppe, Kulturmøter/-konflikter, Nordisk, Oppvekst/familie, Samfunn og individ, Tenår/skole og seksualitet, Vennskap/respekt
 

Fakta

Originaltittel:Amatörer
Regi:Gabriela Pichler
Roller:Yara Aliadotter, Fredrik Dahl, Zahraa Aldoujaili
Manus:Jonas Hassen Khemiri, Gabriela Pichler
Genre:Drama / Komedie
Nasjonalitet:Sverige
Språk:arabisk/bosnisk/engelsk/tysk/kurdisk/svensk
Produsent:Anna-Maria Kantarius
Lengde:1 t. 38 min.
Distribusjon:Arthaus
Produksjonsår:2018
Aldersgrense:Tillatt for alle
 
 
Filmplakat:

 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.