Skammerens datter 2: Slangens gave (bokmål)

Om filmen og bøkene

Slangens gave er film nummer to i serien om Skammarens dotter. Filmene bygger på Lene Kaaberbøls bøker, som kom ut i perioden 2000 til 2003. Bøkene foreligger på nynorsk både på papir, som e-bok og lydbok. Elever som har lest serien, vil ganske fort legge merke til at filmserien hopper rett fra første bok, Skammarens dotter, til bok nummer tre, Slangens gåve.

På det personlige planet handler bøkene og filmene mye om hvordan Dina finner seg selv som ei som har skammerkrefter (dvs. at hun kan se folk inn i øynene og få vite alt de skammer seg over), og fra og med bok tre at hun også har arvet visse krefter (slangens gave) etter faren sin, som var svartemester.

På det større planet handler bøkene og filmene om samfunnets lidelse under og kamp mot tyrannen Drakan, som har kjempet seg opp på tronen istedenfor den rettmessige tronarvingen Nico (demus Ravens). I motsetning til hva en kanskje kunne vente seg, er ikke Nico særlig interessert i å ta makten selv, selv om han ser hvordan folket lider under Drakans vanstyre.

Handlingen

Dina er på høstmarkedet sammen med familien og Nico. En mystisk mann følger dem. Til tross for at høstmarkedet er nøytralt, blir Davin (Dinas bror) og Nico tatt til fange av Drakans soldater. Den mystiske mannen viser seg å være Dinas far Sezuan, som er svartemester. Dinas mor vil ikke ha noe med ham å gjøre, men når han tilbyr seg å lære Dina hvordan hun kan få satt fri broren og vennen, trosser hun mora og følger ham.

Davin og Nico blir holdt fanget i Sagisborg, der fangene blir brukt som slaver til de ikke orker å jobbe mer og blir kasta til sjøormen. På vei til Sagisborg får Dina lære faren sin å kjenne, samtidig som hun blir kjent med kreftene hun har fra ham. Hun går fra å være ganske fiendtlig innstilt mot ham til å bli glad og takknemlig for å ha fått være sammen med ham.

På reisen blir de to fulgt av en soldat som er sendt ut av Drakan og mora hans for å drepe dem. En konfrontasjon oppstår, som våre venner vinner, men når de skal frigi fangene i Sagisborg viser det seg at Sezuan har blitt dødelig såret. Sammen med Davin og Nico frigir Dina alle fangene. På veg over sjøen bruker hun svartemesterkunstene sine til å redde alle fra sjøormen. Filmen slutter med at Dina, Davin og Nico kommer hjem til Melussina, Rosa og Melli.

Om aldersgrensa

Filmen har fått aldersgrense 12 år på bakgrunn av «flere partier med mørk stemning og enkelte scener med kortvarige skrekkeffekter». Dagens tolvåringer har vokst opp med en populærkultur som er full av skrekkeffekter. De kjenner vampyrer, zombier og varulver fra koselige situasjonskomedier. I Slangens gave er det som er nifst så å si skummelt på ordentlig, og karakterene på lerretet er i ordentleg fare. Sjøormen er i filmens univers virkelig nok, og de som ramler i vannet blir spist opp.

Om elevene og læreren kjenner f. eks. Zombielars (NRK 2017-2019) er de godt kjent med at figurer fra skrekkfiksjon og folketro kan brukes til å tenke på hva det vil si å være annerledes. Slangens gave har elementer av dette (Dina og Melussinas skammergaver gjør at de skiller seg markant ut fra normalbefolkningen, og Nico merker et sterkt forventningspress fordi han er fyrstesønn), men prøv også å snakke om hvordan Drakan bruker sjøormen og dragene sine som maktmiddel mot folket.

Norsk
Læreplanen i norskfaget har blant annet disse læreplanmålene:

Etter sjuende trinn:

• presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk

• vurdere tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold

Etter tiende trinn:

• lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk

• samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering

• gi eksempler på og kommentere hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter framstilles i oversatte tekster fra samisk og andre språk

• beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder

Som vi ser har norskfaget læreplanmål knyttet til forståelse av nabospråkene dansk og svensk. Vi viser til filmstudiearket for den første filmen i serien for en del gode oppgaver knyttet til nettopp dette. I forlengelsen av oppgavene der, føyer vi til disse:

Er det lett eller vanskelig å lære seg et av nabospråkene svensk og dansk? Er det lettere eller vanskeligere å lære seg å forstå dem muntlig? Å forstå dem skriftlig? Å lære å skrive dem? Å lære å snakke dem? (Er det vanskeligere for dansker å lære å snakke norsk enn for finner å lære å snakke dansk?)

Her er et knippe spørsmål som kan brukes i arbeidet med de andre læreplanmålene for norsk:

• En del av personene møter vi bare i starten og slutten av filmen. Hvordan tror du Melussina hadde det mens Dina var avgårde for å hente Davin og Nico? Hun er nok redd for Dina, Davin og Nico, men hun vet at de har kommet seg ut av kniper før. Skriv dagboka hennes fra dagen etter at Dina har reist.

• Andre personer møter vi bare midt i filmen. Hvordan gikk det videre for det paret som gav Dina og Sezuan mat mens de var på vei? Skriv hva som skjer neste gang de møter en sulten vandringsmann.

• Som oftest handler personene i filmen på en måte som vi kan forstå ut fra situasjonen, men av og til er det vanskelig å forstå hva som ligger bak. Dina er for eksempel sur og tverr mot Sezuan den første delen av reisen. Hvorfor det? Skriv dagboka hennes fra den kvelden hun har samla granbar til seng.

• Sezuan vil heller gå enn ri,og Dina erter ham for å være redd for hester. Kanskje han frykter dem fordi han ikke har samme makt over dem som over mennesker. Skriv om det som hendte for ti år siden som gjorde Sezuan så redd for de store dyrene.

Mer generelle spørsmål:

• Likte du filmen? Hvorfor? Hvorfor ikke?

• Var det deler av filmen du likte ekstra godt? Hvorfor? Hvorfor ikke?

• Hvem i filmen syntes du var mest spennende eller interessant? Var det en av de snille eller en av de slemme? Hva var det som gjorde at du ble nysgjerrig på akkurat hen?

• Filmen har aldersgrense 12 år på grunn av «flere partier med mørk stemning og kortvarige skrekkeffekter». Hvilke partier hadde mørk stemning? Syntes du det var nifst? Dersom du har yngre søsken, tror du de ville blitt redde?

• Dersom du ikke har lest bøkene om Dina før, fikk du lyst til å gjøre det nå? Hvorfor? Hvorfor ikke?

Bok og film

Elever og lærere i ungdomsskolen som er opptatt av adaptasjon kan svært godt bruke denne filmen og det litterære forelegget som studieobjekter. Filmen er nummer to i en serie på tre, men bygger på bok nummer tre i en serie på fire. Filmen Slangens gave er også på mange måter en ganske fri adaptasjon av bok nummer tre, samtidig som den i serien må bære en del av den byrden bok nummer to (Skammarteiknet) har bidratt med i bokserien. Her er noen punkter man kan ta med seg:

• Fra og med bok nummer to er hendelsene fortalt av både Dina og Davin. Filmen/filmene veksler også på hvem som er i sentrum av handlingen, men publikum får vite ting hovedpersonene ikke kan vite.

• I boka er det tydeligere at rikdommen til herskerklassen er frukten av arbeidet til en mye større gruppe slaver. På hvilke måter viser filmen likevel at samfunnet er i ubalanse?

• I filmen er Sezuans (og Dinas) evner ganske rett frem magiske, blant annet kan de gjøre seg usynlige. I boka er skildringa av Sezuans evner vagere og mer subtil (han kan bestemme hvem som kan legge merke til ham). I tillegg er morderen som følger etter Dina og Sezuan to ganske forskjellige personer i bok og film. Hva har dette å si for hvordan vi ser på Dina og Sezuan og forholdet mellom dem?

Samfunnsfag sjuende trinn

Læreplanen for samfunnskunnskap har en del læringsmål som kan være relevante i møte med denne filmen:

Etter sjuende trinn skal elevene blant annet kunne

• gjøre greie for hva et samfunn er, og reflektere over hvorfor menneske søker sammen i samfunn

• gjøre greie for de viktigeste maktinstitusjonene i Norge og deres hovedoppgaver og diskutere forskjeller mellom å leve i et demokrati og i et samfunn uten demokrati

• gjøre greie for hvilke muligheter, plikter og rettigheter barn og unge har til medvirkning

• presentere en aktuell samfunnskonflikt og drøfte forslag til løsning

Slangens gave er på mange måter en film om to samfunnsformer som står mot hverandre. Tyranniet er det Drakan og dama Lizea som viser fram. Deres samfunn er et der makt er rett, der det er store sosiale forskjeller og der det er strenge straffer for å skille seg ut. Motsatt ser vi, i scenen på høstmarkedet/tinget der Melussina må avgjøre om en som er beskyldt for sauetyveri er skyldig eller ikke, konturene av et samfunn der lovene er rettferdige og folk er forholdsvis likeverdige. Vi ser også at Drakan prøver å så splid mellom klanene.

Det er ikke helt klart om samfunnet Dina lever i er demokratisk på en måte vi ville kjenne igjen, men det er likevel grunnlag for å snakke om forskjellene mellom å leve i de to samfunnene. Tenk for eksempel på at de fattige i Sagisborg er fanger som må gjøre slavearbeid, mens alle vi møter fra Dinas samfunn produserer varer selv og selger dem på høstmarkedet.

Oppgaver

• Skriv dagboka til en av fangene på Sagisborg. Hvorfor havnet hen der? Hadde hen stjålet brød eller snakket stygt om Drakan? Er hen mer redd for sjøormen eller fangevokterne?

• Skriv dagboka til en av fangevokterne på Sagisborg. Har han medfølelse med eller forakt for fangene? Fortjener de straffen sin? Hvorfor? Er han selv redd sjøormen?

• Skriv dagboka til en som er til stede når Melussina frikjenner han som er anklagd for sauetyveri. Hvordan kom hen til markedet, og hva skulle hen kjøpe eller selge? Trodde hen at den anklagde var skyldig?

• Hadde Drakan greid å beholde makten uten dragene og sjøormen?

Det er ganske store forskjeller mellom hvordan barn i vårt samfunn kan og må påvirke og hva Dina (som er et barn) kan gjøre i sitt samfunn. Barn i Norge har verken skammer- eller svartemesterkrefter, men de har kanskje andre maktmidler. Diskuter hva disse kan være. Kan barn i Norge appellere til voksnes dårlige samvittighet for å få dem til å bremse klimaødeleggelsene? Hvordan? Kan barn påvirke på måter som overrasker voksne? Hvordan? Er det behov for noen som gir drømmer eller noen som vekker?

Dersom man snakker om dette i 2019 er svenske Greta Thunberg, som arrangerer skolestreik for klimaet (hun snakkar om saken selv her) et relevant forbilde. Hvordan skiller hun seg ut fra Dina, Nico og Davin, og hva har de felles?

Samfunnsfag tiende trinn:
Læreplanen for samfunnsfag har blant annet disse læreplanmåla knytt til utforskaren etter 10. trinn:

• vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning

Med såpass klare motsetninger som en ser i denne filmen, skulle det vere mulig å se hendelsene fra flere sider. Det store eksemplet fra denne filmen er at Dinas mor og far ser ulike ting i henne (mens det kanskje bare er hun sjøl som ser hele sannheten?), og Sezuan snakker ganske tydelig sjøl om dette når han får paret som i utgangspunktet avviser han og Dina til å likevel gi dem mat og musikk. La elevene sjøl finne eksempler på hendelser i filmen som kan ses på fra flere sider og så utdype hvert av syna.