Filmweb
 
 

iHuman

Om filmen

Dokumentarthriller om den største teknologiske revolusjonen noensinne - kunstig intelligens.

Menneskeheten står foran et veiskille. Kunstig intelligens er blitt så avansert at vi står overfor en rekke etiske dilemmaer. Er vi i ferd med å gjøre oss selv overflødige? Og hvordan sikrer vi at kunstig intelligens blir brukt i det godes tjeneste og ikke til overvåking, undertrykking og krigføring? Teknologifirmaene oppleves som de nye supermaktene, kommer teknologien til å ta strupetak på demokratiet?

Dokumentar-thrilleren iHUMAN tar oss med på en reise inn i den «usynlige revolusjonen», hvor kunstig intelligens forandrer oss som mennesker, samfunnet og fremtiden. Vi er besatt, avhengig og kontrollert av teknologi. Men, hvem har egentlig kontrollen? iHUMAN er den første internasjonale kinodokumentaren som viser den akselererende industriens politiske og sosiale konsekvenser gjennom møter med noen av de største pionerene i vår tid.

iHUMAN hadde verdenspremiere på prestisjetunge IDFA i Amsterdam før jul, med Edward Snowden i aftertalk. Filmen har også vært vist på FN-konferanse i Genève, presentert på G7-toppmøte og i EU, og skal vises på World Economic Forum Young Leaders i San Fran i april.

Om regissøren

Filmskaper Tonje Hessen Schei vant flere nasjonale og internasjonale priser for sin forrige dokumentarfilm “Drone”, som omhandler CIA sitt hemmelige program for drone-krigføring. Hessen Schei har siden 1996 jobbet med uavhengig dokumentarfilm, og hatt filmer på Netflix og TV-kanaler og festivaler over hele verden. Hun har figurert i nasjonal og internasjonal media, blant annet i The Guardian, Monocle, VICE og Wired, samt på CNN og BBC.

Notat til oppgavene

Spørsmålene under er hentet fra og relatert til innholdet i filmen, men noen oppgaver krever også videre kildearbeid, fortrinnsvis på internett. De fleste av oppgavene har ingen fasitsvar, men oppfordrer snarere til diskusjon rundt de viktige temaene som filmen tar opp. Noen av oppgavene kan besvares ganske kort, mens andre legger opp til lengre besvarelser basert på videre kildearbeid.

Oppgavene kan løses individuelt eller i grupper etter visningen, men bør også gjennomgås før visning, slik at elevene vet hva de skal se etter i filmen. De kan inneholde noen veldig små spoilere, men ingenting som forringer filmopplevelsen nevneverdig. Det anbefales at man avslutningsvis diskuterer svarene fra enkeltelevene eller gruppene i plenum, slik at man kan dele forskjellige synspunkter fra hele klassen på temaene som presenteres i filmen.

Oppgaver etter filmen

1. Beskriv med dine egne ord hva filmen handler om, uten å se på filmens synopsis.

2. Hvorfor tror du at filmskaperne har valgt tittelen iHuman, et begrep de selv har konstruert? Hvordan tror du de kom fram til denne tittelen? Hvilken relevans har tittelen til filmen?

3. Hvilket hovedargument presenterer filmen? Hva slags grunnleggende syn på kunstig intelligens oppfatter du at filmen kommuniserer? Hvilke deler av dette synet og argumentasjonen for det er du enig i? Hvilke deler er du uenig i, eller skeptisk til? Begrunn.

4. Filmen åpner med et sitat av Stephen Hawking: «Success in creating AI would be the biggest event in human history. Unfortunately, it might also be the last.» Hvem var Stephen Hawking? Hva tror du han mente med dette utsagnet?

5. Et annet sitat fra begynnelsen av filmen er: «In the age of AI, data is the new oil.» Hva tror du menes med dette?

6. Filmskaperne har intervjuet en rekke personer som jobber med kunstig intelligens. Hvem er disse personene og hva er de mest kjent for?

a. Max Tegmark
b. Ben Goertzel
c. Jürgen Schmidhuber
d. Ilya Sutskever
e. Michal Kosinski
f. Eleonore Pauwels
g. Zeynep Tufecki
h. Jack Poulson

7. Max Tegmark sier i begynnelsen av filmen at AI kommer til å bli det beste som noen gang har skjedd menneskeheten, eller det verste. Hva legger han i dette? Hva er de mange positive bruksområdene for kunstig intelligens som han nevner? På hvilke måter tror du kunstig intelligens kan løse problemer som sykdommer, klimaendringer og fattigdom? På hvilke måter tror du teknologien kan brukes til å skape «et brutalt globalt diktatur med enestående overvåkning, ulikhet og lidelse»? Hva er et diktatur? Hvorfor ville noen ønske å bruke kunstig intelligens på denne måten?

8. Filmen bruker flere begreper som det er viktig å ha kjennskap til for å forstå tematikken og problemstillingene som presenteres. Søk opp betydningen av disse begrepene på nett og skriv et sammendrag av hva de betyr i sammenhengen filmen bruker dem:

a. Intelligens
b. Kunstig intelligens (KI) (engelsk: artificial intellgience (AI))
c. Kunstig generell intelligens (engelsk: artificial general intelligence (AGI))
d. Algoritme (engelsk: algorithm)
e. Maskinlæring (engelsk: machine learning)
f. Dyp læring (engelsk: deep learning)
g. Autonom (engelsk: autonomous)
h. Ekkokammer (engelsk: echo chamber)
i. Falske nyheter (engelsk: fake news)
j. Deepfake eller deep fake

9. Hva er forskjellen på kunstig intelligens og maskinlæring? Hvordan forholder disse to begrepene seg til hverandre? Hvordan brukes algoritmer innenfor disse teknologiene?

10. Hvordan kan algoritmer brukes til å identifisere, klassifisere og forutsi mønstre, som det beskrives i filmen? På hvilke måter brukes dette av bedrifter i dag, rettet mot den generelle befolkningen? Hva kan denne informasjonen brukes til? Hvilke positive og negative bruksområder ser du for deg at denne teknologien kan ha? Hva er behovet for å regulere denne teknologien?

11. Ben Goertzel sier i filmen at de hovedområdene man i dag utvikler bruk av kunstig intelligens innen er dreping, spionering og hjernevasking. Hva tror du han legger i dette utsagnet? Hva tenker du om det han sier? Hva kan være problematisk med et slikt utsagn, dersom det ikke underbygges med fakta? Hvorfor tror du at Goertzel legger det fram på denne måten, som potensielt vil skape en del oppmerksomhet?

12. Hvordan sammenligner Jürgen Schmidhuber måten kunstig intelligens og menneskelige babyer lærer nye ting? Hvordan forklarer han at man kan få kunstig intelligens til å lære seg selv å lære, ved å få friheten til å skape sine egne oppgaver? Hvordan er dette likt med hvordan vi mennesker utvikler oss? Hvorfor tror du dette er en forutsetning for å skape en kunstig intelligens som kan bli veldig smart? Hvorfor sier han at utfordringen med dette er at det da blir vanskelig å forutsi hva de kommer til å gjøre?

13. Ilya Sutskever sier i filmen at han føler at det er mange likheter mellom teknologi og biologisk evolusjon, eller utvikling. Hva tror du han mener med dette? Hvordan henger dette sammen med tanken om at vitenskapsfolk kan oppfattes som om de leker Gud? Hva er OpenAI, bedriften Sutskever jobber for?

14. På hvilken måte er filosofi-faget tilknyttet kunstig intelligens? Sutskever stiller de filosofiske spørsmålene «hva er erfaring, hva er det å lære, hva er det å tenke, hvordan fungerer hjernen?» i filmen. Hva er dine svar på disse spørsmålene? Hvordan tror du at tilsynelatende enkle spørsmål som dette også kan være noen av de mest komplekse spørsmålene å finne svar på? Hvordan tror du at algoritmer kan hjelpe oss med å finne svar på disse spørsmålene?

15. Hva er de potensielle problemene med å skape en ny teknologisk livsform som er smartere enn mennesker? Hvorfor sier Sutskever at det er viktig at disse livsformenes mål er forenlige med menneskehetens mål? Hva tror du kan skje hvis de ikke er det? Hvorfor tror du noen mener at livsformer med kunstig intelligens på sikt potensielt vil kunne bety slutten for menneskeheten? Hvilke dystopiske historier kjenner du til som beskriver en slik virkelighet?

16. Sutskever beskriver at kunstig intelligens vil kunne gjøre problemer som falske nyheter og cyberangrep mye større, og mer alvorlige og at det vil kunne åpne muligheten for å skape fullautomatiserte AI-våpen og evigvarende diktaturer. Hvordan ser han for seg at disse tingene kan skje? Hvordan tror du at kunstig intelligens vil kunne brukes for å skape disse skremmende resultatene?

17. Sutskever sier senere i filmen at kunstig intelligens vil gjøre at mennesker ikke lenger vil være økonomisk nyttige eller attraktive i arbeidsmarkedet, fordi det vil finnes maskiner som kan gjøre arbeidet bedre, raskere og billigere. Han sier at hele formålet med all menneskelig vitenskap har vært å skape en ny livsform med kunstig intelligens, og avslutter resonnementet med å si at mennesker vil være overflødige hvis eller når vi oppnår dette. Hva tror du han mener med dette? Hvordan vil du argumentere mot denne konklusjonen? Hvordan vil du argumentere for den? Hva er til syvende og sist formålet med å skape en kunstig intelligens som kan overta alle arbeidsoppgaver vi mennesker gjør i dag? Hva skal vi mennesker da gjøre?

18. Hvilken rolle har falske nyheter eller såkalt «fake news» spilt i verden over de siste fem årene? Hvordan ser man for seg at såkalte deepfakes vil gjøre dette til et stadig voksende problem i samfunnet vårt? Hva er den ytterste konsekvensen av slik teknologi? Tror du at man til slutt vil kunne ende opp på et punkt der det ikke lenger er mulig å skille virkelige bilder, videoer og nyhetssaker fra forfalskninger? Hva vil i så fall effektene av dette være? Hva slags grep forsøker regjeringer og teknologiselskaper å ta for å begrense de potensielle skadene av slike forfalskninger? Tror du det er mulig å stoppe denne utviklingen?

19. Hvordan beskriver Michal Kosinski i filmen at algoritmer har blitt brukt og vil kunne brukes i stadig større grad for å påvirke samfunnet vårt negativt, spesielt i politiske sammenhenger? Hvilken kobling er det mellom hans arbeid og Cambridge Analytica?

20. Hva er Cambridge Analytica, som nevnes i filmen? Hvilken rolle spilte de i noen av de største politiske valgene i den senere tid, som Brexit-valget i Storbritannia, det amerikanske presidentvalget i 2016? Hvordan brukte de verktøy for å analysere data fra millioner av Facebook-brukere for å påvirke disse valgene? Hva skjedde med Cambridge Analytica i etterkant av disse aktivitetene?

21. Hva er farlig med de ekkokamrene vi allerede nå ser at algoritmebruk i sosiale medier som Facebook, YouTube og flere medfører? Hvilken effekt har vi i nyere tid sett på samfunnet vårt som en følge av denne bruken? Hvordan kan slike algoritmer være med på å skape mer såkalt polarisering, altså større avstand mellom forskjellige grupperinger, i samfunnet, politikken, trosretninger og andre viktige områder? Hvordan kan sosiale medier være med å skape større oppmerksomhet rundt, og dermed potensielt flere tilhengere av, ekstremisme og hatgrupper?

22. Zeynep Tufecki kaller i filmen Google og Facebook for overvåkningsmaskiner og reklamemeglere. Hva tror du hun legger i dette? Hva er det selskaper som Google og Facebook tjener penger på? Hvorfor har disse selskapene vokst til å bli blant de aller største i verden? Hva er produktet de egentlig selger

23. Hva tenker du om Michal Kosinskis teorier om hvordan man kan se ting som intelligens, seksuell legning, politisk og religiøst syn, tilbøyelighet til å begå kriminalitet eller selvmord, basert på ansiktene våre? Hva er farene med denne tankegangen? Hva er de logiske argumentene for og imot et slikt syn? Hvilke historiske presedenser eller forgjengere har dette synet? Hva er såkalt fysiognomi? Hvordan kan algoritmer brukes til å avsløre disse samme tingene om mennesker, men da basert på internettaktivitet? Hvordan kan dette være med på å forfølge folkegrupper basert på etnisitet, kulturell bakgrunn, seksuell legning og politisk og religiøst syn, eller opprettholde og forverre allerede store sosiale og økonomiske fors1kjeller blant disse gruppene?
24. En av de mange områdene kunstig intelligens eller algoritmer kan brukes er i bekjemping av kriminalitet. Man kan blant annet kartlegge områder med høy kriminalitet, menneskene som ofte begår denne og dermed sette inn økte politiressurser i disse områdene. Hva er de potensielle negative effektene som beskrives i filmen forbundet med en slik tilnærming? Hva er en såkalt «feedback loop», som nevnes i denne forbindelsen? Hvordan kan denne bruken av teknologi være med å forsterke allerede eksisterende sosiale ulikheter og systematiske urettferdigheter i samfunnet? Hva er fordelene og baksidene av et samfunn under kontinuerlig overvåkning? I hvilke land i verden har man allerede begynt å innføre slike systemer?

25. Hva er Project Maven, som nevnes i filmen? Hva er koblingene mellom den militære industrien og teknologibransjen, som den beskrives i filmen? Hva er de potensielle farene ved dette? Hva er problematisk ved at et enormt globalt selskap som Google er involvert i utviklingen av teknologi som skal brukes i moderne krigføring? Hvorfor tror du at de har holdt dette skjult for sine ansatte? Hvordan brukes kunstig intelligens i moderne krigføring av i dag? Hvordan kan denne teknologien også bli misbrukt overfor den sivile befolkningen?

26. Hvordan har det kinesiske samfunnet tatt i bruk kunstig intelligens? Hva er de positive og negative aspektene av dette? Hvorfor tror du at kinesiske myndigheter bruker mer penger på denne teknologien enn noe annet land i verden? Hvordan brukes teknologien til å opprettholde det politiske styresettet i Kina? Hvordan har andre land i verden reagert på den rivende teknologiske utviklingen i Kina de siste tiårene?

27. I et intervju med filmens regissør Tonje Hessen Schei forteller hun at kunstig intelligens vil forandre livene våre og samfunnet rundt, uten at vi i dag vet omfanget av dette på grunn av manglende informasjon. Derfor er det viktig at vi stiller de riktige spørsmålene, sånn at «vi kan være med å forsikre oss om at dette går riktig vei». Hva tror du hun legger i dette? Hva er de viktige og riktige spørsmålene vi må stille rundt kunstig intelligens? Hvorfor er det så viktig å stille spørsmål rundt bruken av ny teknologi generelt, og spesielt når det potensielt kan påvirke samfunnet vårt i så stor grad som kunstig intelligens?

28. Filmen retter i stor grad et kritisk blikk på kunstig intelligens, og fremstår til tider som en advarsel om det dystopiske samfunnet som kan bli resultatet av uregulert bruk av kunstig intelligens. Hvorfor valgte filmskaperne denne vinklingen på filmen? Hva slags vinkling på kunstig intelligens beskriver Schei at hun opplevde at mange andre hadde når de skrev eller laget film om dette temaet? Hva er et dystopisk samfunn?

29. Hvorfor tror du at filmens regissør kaller kunstig intelligens en potensiell trussel for demokratiet? På hvilke måter kan denne teknologien være en slik trussel? Hvordan kan man unngå at den blir det?

30. I intervjuet over trekker Schei fram noen av de viktigste problemstillingene i filmen, slik hun ser det:

a. At vi lever under total overvåkning
b. At det er et fåtall store selskaper som styrer all utviklingen og implementeringen av kunstig intelligens
c. At makten bak denne teknologien må tas på alvor og ikke samles hos noen få aktører

Hva tenker du rundt disse problemstillingene? Hvorfor er spesielt disse områdene så viktig å fokusere på? Hva er de potensielle farene rundt disse problemstillingene? Hvorfor tror du at man foreløpig har endt opp med disse problemene, uten at noen har lykkes i å ta ordentlig tak i dem? Hvordan spiller politiske og økonomiske interesser inn i dette?

31. Filmskaperne forsøkte å samarbeide med Facebook og Google i forbindelse med denne dokumentaren. Som regissøren sier i intervjuet over, og som nevnes i slutten av filmen, avslo de å delta i filmen. Hvorfor tror du at disse selskapene ikke ønsket å være involvert i dette prosjektet? Schei beskriver å ha blitt sjokkert over arrogansen, makten og informasjonskontrollen til de såkalte tech-gigantene, som Facebook og Google, i arbeidet med denne filmen. Hva er bakgrunnen for denne beskrivelsen av disse selskapene? På hvilke måter føler du at en slik beskrivelse stemmer? På hvilke måter mener du eventuelt at de ikke stemmer? Hva tror du kan gjøres for å begrense disse enorme teknologiselskapenes stadig økende makt? I hvilken grad mener du at slike tiltak er nødvendige? Hvem kan gjennomføre slike tiltak?

32. Schei og filmen forteller at det meste av pengene som brukes på kunstig intelligens i dag går til utvikling av teknologi rundt reklame, overvåkning og informasjonskontroll. Hvorfor tror du det er slik? Hvilke områder hadde det vært bedre å bruke mer penger og ressurser på i tilknytning til kunstig intelligens? Hvordan tror du man kan dreie dette i riktig retning?

33. Hvorfor er det for regissøren å treffe et ungt publikum med denne filmen, som hun selv sier at det er?

34. Hva mener du er de viktigste etiske utfordringene tilknyttet kunstig intelligens?

35. Hva er noen av de mange positive områdene kunstig intelligens kan brukes til?

36. I hvilke deler av ditt eget liv tror du kunstig intelligens spiller en rolle? Hvordan tror du denne teknologien påvirker de valgene du gjør? Hva slags personlig informasjon om deg tror du finnes tilgjengelig for forskjellige selskaper som oppsøker denne informasjonen? Hvordan kan du beskytte deg selv mot dette? Finnes det lenger noe som er privat? Lever vi snart i et post-privat samfunn, der ingen lenger har noen personlige hemmeligheter? Hva er i så fall de potensielle konsekvensene av dette?

37. Hva lærte du av denne filmen som du ikke visste fra før? Hvordan fikk filmen deg til å tenke om de nye teknologiene den beskriver? Hva tenker du om framtiden for deg selv og samfunnet vårt i lys av denne filmen? Hvordan tror du din egen framtid vil påvirkes av kunstig intelligens? Hvem tror du vil dra fordel av denne nye teknologien, og hvem vil den eventuelt gjøre livet verre for?

38. Hvilke jobber har allerede i stor grad blitt tatt over av maskiner som bruker en form for kunstig intelligens? Hva er automatisering eller automasjon? Hva er effektene av slike prosesser, der mange arbeidsplasser forsvinner på grunn av automatisering? Hvilke jobber tror du kommer til å bli overtatt av maskiner i de nærmeste tiårene, og i hvilke yrker vil det være vanskeligere å erstatte mennesker? Hvordan vil dette påvirke dine egne karrierevalg?

39. Hva er noen av de mest omfattende endringene i samfunnet vårt som potensielt kan skje som et resultat av en økende bruk av kunstig intelligens? Hvordan vil det kunne påvirke ting som arbeidsmarkedet, den globale økonomien og fordelingen av rikdom i verden?

40. Innen hvilke mulige områder ser du for deg at man kan bruke kunstig intelligens i framtiden, hvor det ikke brukes i dag? Hva er noen av utfordringene man står overfor når det kommer til å regulere utviklingen og bruken av kunstig intelligens? Hvorfor er dette så viktig? Hva slags samfunn tror du at vi mennesker egentlig ønsker å skape, med alle denne teknologien vi utvikler? Hvordan ser ditt ideelle samfunn ut, og hvilken rolle spiller teknologi i dette?

Oppgaver for mediefag

1. Ifølge Aristoteles’ lære om retorikk bruker vi tre appellformer for å overbevise andre: etos, logos og patos. Etos kan vi definere som troverdighet, eller avsenderens troverdighet. Logos appellerer til publikums logiske sans eller fornuft. Patos er i retorisk sammenheng at man appellerer til publikums følelser. Hvilken av disse metodene mener du filmskaperne bruker mest av i filmen? Nevn tre scener i filmen som hovedsakelig appellerer til henholdsvis etos, logos og patos, og begrunn hvorfor.

2. Beskriv kort hva filmen handler om og hvilket argument den presenterer. Hvor effektivt føler du at den gjør dette? Begrunn.

3. Hva mener du er filmens hovedargument? Hvilke scener i filmen er med på å bygge opp under dette hovedargumentet? Appellerer disse scenene hovedsakelig til logos eller patos? På hvilke måter gjør de dette? Hvordan opplever du filmens etos, eller troverdighet? Beskriv hvorfor.

4. Den amerikanske filmteoretikeren Bill Nichols har definert seks kategorier eller metoder for hvordan innholdet i forskjellige typer dokumentarfilm blir framstilt. Hvilken kategori vil du plassere filmen som helhet under, og hvorfor? Hvorfor tror du at filmskaperne har valgt denne formen på filmen?

  • Forklarende – en allvitende forteller, for eksempel med bruk av voice-over, framstiller et argument ved hjelp av bilder og ord med fokus på objektivitet og logisk argument
  • Observerende – en objektiv avfotografering av virkeligheten, iblant beskrevet som «cinéma verité», «direct cinema» eller «flue på veggen»
  • Deltagende – presenterer forholdet mellom filmskaperen og subjektet ved at filmskaperen deltar i filmens hendelser
  • Refleksiv – problematiserer filmens tema og det å lage film om dette (ser på seg selv)
  • Performativ – setter spørsmål ved hva som er viten, fokuserer på spennet mellom den subjektive opplevelse og hva som faktisk skjedde
  • Poetisk – formmessig fokus, søker å skape en stemning og tone fremfor å informere
     
5. Hvilke scener i filmen bruker musikk og lyddesign som stemningssettende grep? Hvilken stemning skaper filmskaperne med disse grepene? Hvordan påvirker filmens bruk av musikk og lyddesign hvordan vi tar imot og tolker informasjonen vi får i filmen? Gi eksempler på scener med bruk av musikk og/eller lyddesign, og hvilken stemning eller følelse filmskaperne har forsøkt å løfte fram med dette grepet.

6. Filmskaperne bruker også visuelle effekter i flere scener gjennom filmen, som blant annet virker å representere forholdet mellom mennesker og kunstig intelligens. Hva symboliserer disse bildene, for eksempel bildene av metalliske tråder som forsøker å ta menneskelig form? Hva tolker du at filmskaperne ønsker å si med disse bildene?
 

Relaterte filmer med filmstudieark

Videre fordypning



 

Filmstudieark

Forfatter:Thomas Wangsmo
Klassetrinn: [8. - 9. trinn, 10. trinn, Videregående]
Fag: Samfunnsfag , Matematikk , Mediefag , Engelsk , KRLE-faget
Tema:Filosofi og etikk, Identitet, Konflikt/krig og menneskerettigheter, Samfunn og individ, Teknologi
 

Fakta

Originaltittel:iHUMAN
Regi:Tonje Hessen Schei
Roller:Ilya Sutskever, Ben Goertzel, Max Tegmark, Jürgen Schmidhuber, Hao Li, Silvina Seres m.fl.
Manus:Tonje Hessen Schei
Genre:Dokumentar
Nasjonalitet:Norge
Språk:engelsk
Produsent:Jonathan Borge Lie, Torstein Parelius
Produksjonsselskap:UpNorth film
Musikk:Olav Øyehaug, Sølve Huse Amundsen
Lengde:1 t. 39 min.
Distribusjon:Euforia
Produksjonsår:2019
Aldersgrense:12 år
 
 
Filmplakat:

 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.