Villmarksbarna

FILMINFORMASJON

Villmarksbarna er kjent fra NRK Super, hvor man i fire sesonger har kunnet bli kjent med familien Krempig, som er villmarkinger på sin hals! De fire barna og foreldrene har opplevd mer natur, og sett mer av den norske faunaen, enn folk flest. I denne filmen følger vi familien på deres nyeste reise, inn i det nordvestlige Grønlands ville, unike og arktiske natur.

Dette er en tur som byr på mange opplevelser i nærkontakt med mange slags dyr. Grønlands villmark og inuittenes fangstkultur byr på spenning, utfordringer og mange nye erfaringer. (Denne filmomtalen er produsert av distributøren, men er noe redigert.)

Se episoder fra TV-programmet om Villmarksbarna på NRK Super her.
Se filmtraileren her.

EGNETHET I SKOLEN, LÆREPLANREFERANSER

Medietilsynet har ikke gitt filmen en nedre aldersgrense. Begrunnelsen er at ”denne dokumentarfilmen inneholder ingen scene som antas å være skadelig for barn”. I skolesammenheng, med utgangspunkt i filmens formspråk og formidlingsnivå, kan den sies å egne seg aller best på barne- og mellomtrinnet.

Filmens lengde er 1 time og 22 minutter. All tale er primært norsk, men vi hører også inuitter bruke sitt eget språk – samt noe dansk. Filmen er kategorisert i sjangrene eventyr/dokumentar/familiefilm.

Det faglige arbeidet før og etter visningen av Villmarksbarna vil kunne bidra til å nå flere av lærerplanens kompetansemål. Her er eksempler:

Norsk: Kompetansemål etter 2., 4. og 7. årstrinn innen hovedtemaene ’muntlig kommunikasjon’ og ’språk, litteratur og kultur’.
Samfunnsfag: Kompetansemål etter 4. og 7. årstrinn innen hovedtemaene ’utforskeren’ og ’historie’.
Kristendom, religion, livssyn og etikk: Kompetansemål etter 4. og 7. årstrinn innen hovedtemaet ’filosofi og etikk’.
Naturfag: Kompetansemål etter 2., 4. og 7. årstrinn innen hovedtemaene ’forskerspiren’ og mangfold i naturen’.

Fra høsten av (2020) introduseres nye læreplaner gjennom fagfornyelsen. Her vil tre tverrfaglige temaer bli viet mye plass: demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring - og bærekraftig utvikling. Filmer som Villmarksbarna vil kunne egne seg godt til bruk opp mot disse temaene, spesielt de to siste.

Les mer på udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/

OPPGAVESAMLING

Oppgavene under kommer ikke i en bestemt rekkefølge. Disse kan ulike faglærere og elever selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Merk: Det er ikke tenkt at det skal jobbes med samtlige oppgaver.

Hver enkelt lærer må gjerne, med utgangspunkt i egen elevgruppe (alder etc.), vurdere og eventuelt korrigere de ulike oppgavers vanskelighetsnivå og formuleringer. Velg også selv om besvarelsene skal skje skriftlig eller muntlig, og hvorvidt elevene skal jobbe individuelt eller i grupper. Mange av oppgavene passer også godt til klasse-/gruppediskusjon.

Flere av spørsmålene/oppgavene kan nødvendigvis ikke besvares ut fra informasjon fra filmen alene. Å i tillegg gi elevene tilgang til internett og ulike oppslagsverk vil være avgjørende. Langt fra alle spørsmål vil ha klare fasitsvar.

Noen av spørsmålene/oppgavene henspiller på mindre fremtredende – men viktige – elementer i handlingen. Det bør derfor ikke være for stor avstand i tid mellom forarbeid, visning og etterarbeid.

FORARBEIDSOPPGAVER

Det er ikke nødvendig å jobbe med disse forarbeidsoppgavene for å få et godt (faglig) utbytte av å se filmen, men det vil heller ikke skade …

1) I filmen reiser familien Krempig fra Alta i Norge til Grønland, hvor de blant annet besøker stedene Kangerlussuaq, Qaanaaq og Siorapaluk. Kan dere finne disse stedene på et kart? Se gjerne sammen på et interaktivt kart i klasserommet (Google Earth el.l.), for sammen å få et inntrykk av hvor på kloden disse geografiske områdene befinner seg, samt avstanden mellom dem.

2) Kjenner dere til Villmarksbarna (Narve, Rune, Ida og Guro) fra før? I forkant av visningen av kinofilmen kan man introdusere dem med en eller flere av de korte episodene som ligger på NRK Super, her: https://nrksuper.no/serie/villmarksbarna/

3) Vurder om noen av de utvalgte ordene i oppgaveseksjon E (ord/uttrykk/språk) bør gjennomgås i forkant av filmvisningen, alt etter hva klassen har jobbet med tidligere.

ETTERARBEIDSOPPGAVER

A: GEOGRAFI

1) Om dere ikke allerede har gjort forberedelsesoppgave nummer 1 (se over), så ta en titt på den.

2) I filmen lærer vi ulike fakta om innlandsisen på Grønland. Husker du noen opplysninger om denne isen? Hvor gammel er den? Hvor stor er den? Kommer den alltid til å være der? Snakk sammen i klassen, bruk internett og lag en liste med fakta om Grønlands innlandsis.

3) Hvorfor er det lys midt på natta på Grønland de ukene villmarksbarna er der?

4) Vi får vite at det er for korte somre i Qaanaaq til at de kan ha husdyr der. Forklar hvordan du tror dette henger sammen.

B: MENNESKET OG NATUREN

1) Mennesker kan bruke dyr man har jaktet til mer enn bare mat. I filmen ser vi inuittene lager smykker av selklør. Har du andre eksempler på hvordan mennesket kan nyttiggjøre seg av drepte dyr, utover å spise de?

2) Inuittene bruker hunder og hundesleder når de drar ut på jakt i innlandet. De har ikke lov til å bruke snøskuter. Hvorfor ikke, tror du?

3) Villmarksbarna har mye forskjellig utstyr med seg på tur. Tenk deg til at dere som klasse skal tilbringe tre døgn ute i naturen, uten kontakt med resten av verden. Hva ville dere ha tatt med dere av proviant og utstyr? Del klassen inn i grupper som hver for seg lager en liste over de aller mest nødvendige tingene man ville ha tatt med. Sammenlign listene deres etterpå.

4) Vi kan ikke se at villmarksbarna har med noen mobiltelefoner, nettbrett eller lignende på turen til Grønland. Derimot har de med andre leker og aktiviteter for å få fritiden til å gå. Hva er ditt forhold til digitale skjermer? Hvor lett ville det ha vært for deg å dra på en slik tur om du ikke hadde med noen digitale enheter? Snakk sammen i klassen.

5) Inuittene spesielt, og mennesket generelt, har drevet med jakt av dyr i tusenvis av år. Vi har spist dyr fordi vi har behøvd disse som matkilde. I filmen hører vi villmarkbarnas far si at dette er naturlig, at sau, gris og fisk må dø for at vi mennesker skal få leve. Men i vår tid er det stadig flere og flere mennesker som ikke ønsker å spise dyrekjøtt. Dette er vegetarianere og veganere (og andre benevnelser), som ønsker å kun spise plantebasert mat, akkurat slik som de aller første menneskene i historien, som utelukkende levde av ulike plantevekster i naturen. Det er i dag (i Norge) fullt mulig å leve sunt og godt uten å spise kjøtt. Hvordan kan man da forsvare å drepe dyr, når man vet at dette ikke er nødvendig? Snakk sammen i klassen.

6) I filmen ser vi inuitter drepe dyr, tilberede kjøtt og spise kjøtt fra dyr de selv har jaktet. I Norge er vi mest vant til å spise mat vi kan kjøpe i butikken. Men er det noen i klassen som kjenner noen som selv dreper de dyrene de spiser? Snakk sammen om dette.

7) Verden i dag preges av klimaendringer. Er disse forårsaket av oss mennesker? Hva vet dere om dette i klassen? Snakk sammen. På hvilke måter kan vi mennesker endre vanene våre for å behandle jorda så godt og bærekraftig som mulig?

C: DYRELIV

1) I filmen ser og hører vi om mange eksempler på ulike dyr som lever på Grønland (i havet, i lufta og på landjorda). Eksempler er narhval, reinsdyr, moskus, hare, isbjørn, villhunder, strandlo, fjellrev, alkekonge og kobbe. Hvilke av disse dyrene kjenner du til fra før? Hvilke av disse dyra vet du ikke så mye om? Bruk internett og finn bilder av, og informasjon om, de artene du ikke kjente så godt til fra før.

2) Ut fra det du lærer av filmen, hvilke tegn kan man finne på at moskus har vært et sted, selv om man ikke får se selve moskusen? (Finnes det moskus i Norge?)

3) Villmarksbarna ser en hare som har en pels som går i ett med terrenget. Fargene til haren kamuflerer den! Hvilke andre dyr kjenner dere til som går i ett med omgivelsene? Vet dere om denne kamuflasjen kan forandre seg med årstidene?

4) Lag en liste i klassen over dyr som dere er vant til å spise. Hvilke av disse dyrene lever i norsk natur og må jaktes på for å kunne bli til mat? Hvilke får man kun tak i i butikk, etter at de er blitt produsert i matindustrilokaler?

5) Fikk du med deg forklaringen på hva som er forskjellen på horn og gevir? Snakk sammen i klassen.

6) I filmen ser vi at strandlo-moren later som om hun er skadd for å lokke menneskene unna ungene sine. Kan du forklare hva tanken bak fuglens strategi er?

7) I filmen lærer vi ulike fakta om fuglearten alkekonge. Hva husker du? Snakk sammen i klassen og lag en liste med informasjon om denne fuglearten.

8) Hva slags dyreliv finnes i ditt nærmiljø? Hvilke dyr kan du se med jevne mellomrom i løpet av året? Hva kan dere som klasse gjøre for å komme tettere på ville dyr i kommunen deres?

9) En kikkert er et godt redskap når man skal observere dyreliv, men å få stilt inn en kikkert riktig, slik at man kan se skarpt, går ikke nødvendigvis av seg selv. Dette må læres. Har skolen noen kikkerter dere kan bruke til å øve på å stille inn riktig? Har du en kikkert hjemme? Lær deg å bruk kikkert, og ta den med ut i naturen.

D: LAG EGNE NATURFILMER (GRUPPEARBEID)

Denne filmen er laget ved hjelp av en god del utstyr og mange mennesker, ikke bare ved hjelp av villmarksbarna og foreldrene deres. Likevel er det mulig for få mennesker å lage spennende filmopptak i naturen kun ved hjelp av et mobiltelefonkamera.

Del dere inn i grupper og tilbring et par timer ute i naturen i skolens nærmiljø. Her filmer dere noe dere synes er vakkert, spennende, tankevekkende, forunderlig eller annet.

Bestem på forhånd hvem på gruppa som skal filme, hvem som skal snakke og så videre. La opptaket vare i to-tre minutter.

Vis de ferdige ”naturprogrammene” for hverandre i klasserommet.

E: ORD/UTTRYKK/SPRÅK

(Vurder gjerne å gjennomgå noen av disse oppgavene i forkant av visningen.)

1) Inuitter er urfolk. Hva er et urfolk?

2) Det har vært flere istider på jorda. Hva er en istid?

3) Mange inuitter på Grønland snakker dansk. Hvorfor det? Bruk internett og finn ut.

4) Hva er flo og hva er fjære?

5) I en sekvens i filmen får vi vite at på grunn av klimaendringer i arktiske strøk kan man oppleve jordskred fordi temperaturøkningen fører til at permafrosten forsvinner. Snakk sammen om hva denne informasjonen betyr. Hva er en klimaendring? Hva er arktiske strøk? Jordskred? Permafrost? Finn disse ordenes betydning, slik at dere forstår sammenhengen mellom økning av temperaturen og at jordmasser kan skli ut.

6) Villmarksbarna snakker ikke samme språk som inuittbarna, men de spiller likevel fotball sammen. Kan man si at fotballspilling kan være en form for kommunikasjon?

7) Inuitten Henriksen synger en sang på sitt eget språk. Vi forstår ikke ordene han synger, men hva kan man likevel få ut av å høre på sangen hans? Kan sang formidle noe, selv om man ikke forstår teksten? (Gi gjerne eksempler på sanger du liker godt, selv om du kanskje ikke helt forstår teksten.)

F: DIVERSE

1) I starten av filmen ser vi familien kikke på fotografier som foreldrene Inger og Lars tok da de var på Grønland i 1998. Bildene er ikke digitale slik som bilder flest i dag, men de eksisterer som lysbilder (også kalt dias). Hvordan fungerer en lysbildefremvisning? Spør en (godt) voksen, eller bruk internett.

2) Barna i filmen er veldig flinke til å tørre å smake når de får tilbudt mat de ikke har smakt før. Mange andre ville ha takket nei til veldig mye av det vi ser villmarksbarna spise. Hva tror du kan være årsaken til av noen ikke tør å prøve fremmede smaker, mens andre gjør seg vant til å spise all slags mat?

3) Villmarksbarna besøker inuitten Pauline. Hun er mer enn 60 år gammel. Hva tror du Pauline har satt mest pris på ved å bo på Grønland? Skriv ned tre punkter og sammenlign disse med hva andre i klassen har skrevet.

4) I filmen var det et sjeldent syn å se inuitter bruke redningsvest om bord i båtene og kajakkene sine. Familien Krempig derimot brukte redningsvester flittig. Hvorfor tror du denne forskjellen har oppstått?

G: GENERELLE FILMSTUDIESPØRSMÅL

1) Hva handlet denne filmen om? Beskriv med bare noen få ord.

2) Hvor bra synes du filmen var? Hva likte du godt og hva likte du dårlig? Begrunn synspunktene dine.

3) Hvilke ulike følelser ga filmopplevelsen deg? Gjorde noen av scenene i filmen deg glad? Ble du noen gang trist i løpet av handlingen? Flau? Sint? Hva fikk deg til å le? Gjorde noe deg redd? Følte du på noe tidspunkt ubehag? Reagerte andre i klassen på samme måte som deg? Snakk sammen om dette.

4) Hvorfor tror du de som har laget denne filmen hadde lyst til å fortelle akkurat denne historien?

5) Skriv en anmeldelse av filmen. Fortell om hva du likte og hva du ikke likte. Begrunn synspunktene dine.

Send gjerne respons på dette filmstudiearket til mail@pohphoto.com. Takk!
Per Olav Heimstad

Per Olav Heimstad (f. 1973) er adjunkt og har undervist i ungdomsskolen siden 1999. Han driver også enmannsfirmaet POHphoto (pohphoto.com) og har bl.a. jobbet som fotograf, film-/musikkanmelder, tegneserietegner, forfatter og statist/smårolleskuespiller. Han bor i Åsgårdstrand sammen med kone, to sønner, to hunder og mange filmteoribøker.