Filmweb
 
 

Alt det jeg er

Kort om filmen

Hva om du ikke fikk snakke om det vondeste i livet ditt, men allikevel fortalte alt?

Emilie er 18 år og bærer på en barndom preget av seksuelle overgrep, frykt og taushet. Hun ønsker å ta et oppgjør med den vonde barndommen, men møter en vegg av stillhet. Nå er hun myndig og ønsker å leve et vanlig liv. Men er det mulig for henne å gå videre i livet uten å bli sett eller hørt?

Alt det jeg er viser for første gang konsekvenser av seksuelle overgrep fra barndommen sett utelukkende gjennom øynene til et ungt menneske. Dette er historien om en usedvanlig modig ung kvinne på vei til forsoning.

Notat til oppgavene

Spørsmålene under er hentet fra og relatert til innholdet i filmen, men noen oppgaver krever også videre kildearbeid, fortrinnsvis på internett. Det anbefales at man tar notater under filmen for å kunne besvare oppgavene. De fleste av oppgavene har ingen fasitsvar, men oppfordrer snarere til diskusjon rundt de viktige temaene som filmen tar opp. Noen av oppgavene kan besvares ganske kort, mens andre legger opp til lengre besvarelser basert på videre kildearbeid.

Oppgavene kan løses individuelt eller i grupper etter visningen, men bør også gjennomgås før visning, slik at elevene vet hva de skal se etter i filmen. De kan inneholde noen veldig små spoilere, men ingenting som forringer filmopplevelsen nevneverdig. Det anbefales at man avslutningsvis diskuterer svarene fra enkeltelevene eller gruppene i plenum, slik at man kan dele forskjellige synspunkter fra hele klassen på temaene som presenteres i filmen.

Oppgaver etter filmen

Du finner mye informasjon som kan hjelpe deg med oppgavene på filmens hjemmeside.

1. Beskriv med dine egne ord hva filmen handler om, uten å se på filmens synopsis.

2. Hva tror du tittelen betyr, og hvilken relevans har den for Emilie og hennes historie? Hvorfor tror du at filmskaperne har valgt akkurat denne tittelen?

3. Filmen åpner med et poetisk bilde av fallende snø og deretter et snøkledt landskap, før Emilie begynner å fortelle sin historie i en voice-over. Hvorfor tror du at filmskaperne har valgt å åpne filmen på denne måten? Hvorfor tror du at vi introduseres for Emilies stemme før vi får se henne? Hvordan tolker du kontrasten mellom det fredfulle vinterlandskapet og den turbulensen Emilie forteller om i åpningen?
4. Hvordan vil du beskrive Emilie som person? Hva er hennes største styrker og talenter? Hva er interessene og drømmene hennes? Hva er de viktigste tingene i livet hennes? Hva gjør henne glad og trist? Hva er målet eller målene hennes i filmen? Hvordan utvikler hun seg som person i løpet av filmen? Hvordan vises dette?

5. Hvordan vil du beskrive forholdet mellom Emilie og moren hennes? Hvordan utvikler dette seg i løpet av filmen? Hvordan vises dette?

6. Hvordan vil du beskrive forholdet mellom Emilie og søsteren Danielle, og deres halvsøsken Marco og Ariana? På hvilke måter er Emilies forhold til de forskjellige søsknene like, og hvordan er de forskjellige? Hvordan utvikler forholdet hennes til søsknene seg i løpet av filmen? Hvordan vises dette?

7. Hvordan reagerer Emilie og moren på å se Emilies far utenfor tinghuset i en tidlig scene i filmen? Hvordan reagerer de forskjellig?

8. Hva er en såkalt sivilsak, som den rettssaken vi får se i filmen er? Hvordan gjennomføres slike saker? Hvordan er dette forskjellig fra en såkalt straffesak?

9. Når Emilies advokat legger fram saken i begynnelsen av rettssaken forklarer han at hun har PTSD, eller posttraumatisk stressyndrom, som en følge av seksuelle overgrep. Hva vet du om PTSD? Hvordan kan en slik posttraumatisk stresslidelse oppstå? Hvordan kan det påvirke livet til den som lider av dette?

10. Hva vet du om seksuelle overgrep? Hva er noen av de forskjellige formene for seksuelle overgrep? Hvor vanlig eller utbredt er slike overgrep? Hvorfor tror du at det er vanskelig å vite nøyaktig hvor stort omfanget er? Hva er såkalte mørketall, som blant annet er forbundet med statistikk om seksuelle overgrep, og hvorfor antar man at de er så store på akkurat dette området? Hva er noen symptomene og helseplagene som kan oppstå i forbindelse med seksuelle overgrep?

11. Hva vil det si at et barn aldri kan gi samtykke til seksuell aktivitet, som Emilie sier i filmen? Hvorfor er det slik?

12. Emilies advokat beskriver at hun har fått ødelagt hele sin barndom og oppvekst som en følge av det som har skjedd, og på dette grunnlaget har hun rett til erstatning. Hvordan tror du dommerne i en slik sak veier for og imot hvorvidt saksøkeren har rett på erstatning eller ikke? Hva tror du er noen av utfordringene i å avgjøre en sak som Emilies?

13. Hvordan tror du det påvirker Emilie at det er en mulighet at hun kan møte tilfeldig på stefaren når hun er ute. Hvorfor tror du at Emilie sier til moren om faren at «det virker som om han får det lettere enn meg»? Hva tenker du om at ofre for vold og overgrep kan møte på sine overgripere etter at disse har sonet dommen sin, hvis de i det hele tatt må sone en dom? Hvordan tror du dette påvirker ofrene? Hvilke tiltak tenker du kan gjøres for å bedre denne vanskelige situasjonen? Hvilke tiltak har blitt gjort for at Emilie skal føle seg litt tryggere? Hvordan har disse hjulpet henne?

14. Hvem er Nanna og hvilken bedrift kommer hun fra? Hva slags rolle har hun i Emilies liv? Hvordan vil du beskrive forholdet mellom Nanna og Emilie? Hvordan snakker Nanna med Emilie om karrieremulighetene hennes? På hvilke måter synes du det virker som om Nanna hjelper Emilie? Er det noe av det Nanna gjør eller sier i arbeidet med Emilie du er uenig med eller synes ikke er så bra? I så fall hva og hvorfor, og hvordan føler du at hun kunne gjort dette bedre?

15. Hvorfor tror du at Emilie er engstelig for å skulle begynne i en ny jobb? Hva kan de positive sidene av å begynne på en arbeidsplass med kollegaer rundt seg være for Emilie? Hva kan de negative sidene være? Hva synes du om de rådene Emilie får rundt det å finne seg en jobb på veien mot å klare å bli forfatter? Hva slags jobb er det Emilie finner ut i løpet av filmen at hun godt kunne tenke seg, og hvorfor?
16. Emilie leser et utdrag fra en av tekstene sine i filmen. Der beskriver hun å stå gjemt på badet med hendene under rennende varmt vann for å kjenne på den tryggheten det varme vannet gir henne. Hun sier at hun gjennom mange år stod på samme måte og tvang seg til å holde hendene under iskaldt vann så lenge hun orket, bare for å glemme smerten hun bar på. Hva tenker du om denne beskrivelsen? Hvorfor tror du at Emilie har låst seg inne på badet og brukt vannet på denne måten, først ved å dempe smerten gjennom å påføre hendene en slags nummenhet med det vonde, iskalde vannet, så for å føle tryggheten gjennom det behagelige varme vannet? Hvorfor tror du det ofte er sånn at vi mennesker gjemmer oss bort når vi har det vondt, eller forsøker å håndtere vanskelige tanker og følelser? Hva kan alternativet til dette være?

17. Hvorfor ønsker Emilie å fortelle sin historie gjennom bøker? Hva håper hun å påvirke gjennom dette? Hvor viktig tror du det generelt er at historier som Emilies og mange andre fortelles i bøker, filmer, serier og andre steder det kan treffe et stort publikum? Hvorfor er dette viktig? Hvilke bøker, filmer, serier eller andre fortellinger kjenner du til som tar opp seksuelle overgrep? Hva synes du var bra med disse, og hva var ikke så bra?

18. Emilie forteller at overgrepene mot henne startet da hun var seks år gammel, og at hun først fortalte om dette da hun var tolv. Hvorfor tror du at det gikk seks år før Emilie fortalte noen om hva som skjedde med henne? Hva tror du gjorde at hun endelig var sterk nok til å si ifra da hun var tolv? Hva kan noen av grunnene til at mange barn og unge som opplever overgrep ikke klarer eller våger å si ifra om overgrep? Hvordan tror du man kan komme over den frykten og allikevel tørre å si ifra til noen? Hvorfor er dette så viktig, ikke bare for personen som opplever overgrep, men for hele samfunnet vårt?

19. Hvordan vil du beskrive Emilies forhold til venninnen sin, som hun drar på besøk til? Hvordan er måten Emilie snakker med venninnen forskjellig fra hvordan hun snakker med familien sin? Hva tror du er viktigheten av dette vennskapet i Emilies liv? Hva er noen av de tingene Emilie kan snakke med venninnen sin om, som vi ikke hører hun fortelle til andre? Hvorfor tror du at det er slik? Hva er viktigheten av å ha et såkalt nettverk rundt seg, som Emilie nevner i samtalen med venninnen?

20. Emilie forteller at en av vanskelighetene med å bo hjemme hos familien er at de ikke greier å forstå og sette seg inn i det som har skjedd med henne, at det derfor oppstår mange misforståelser og at de i familien egentlig ikke ønsker å snakke så mye om det som har skjedd. Hvorfor tror du det er sånn? Hva kan man gjøre for å prøve å snakke mer åpent med hverandre i en slik situasjon? Hvorfor er det viktig å snakke med hverandre, selv om det kan oppleves vanskelig og ubehagelig? Hvorfor tror du at Emilie opplever denne situasjonen som utmattende, og derfor heller ønsker å bo for seg selv?

21. I samarbeidsmøtet på NAV i Sandefjord får vi vite at Emilies vedtak om arbeidsavklaringspenger er i ferd med å gå ut. Hva er arbeidsavklaringspenger, og hvorfor får Emilie dette? Hva er grunnen til at hun nå ikke lenger vil få denne støtten, og hva må hun gjøre for å opprettholde støtten? I møtet diskuteres det en rapport fra sakkyndige om Emilies tilstand og hvorvidt hun er klar til å gå inn i arbeidslivet. Dette opplyser representanten fra NAV at de ikke vektlegger i vurderingen av om Emilie skal fortsette å få arbeidsavklaringspenger. Hva tror du står i denne rapporten som er viktig for vurderingen av hvorvidt Emilie er klar til å gå ut i arbeid eller ikke? Hvorfor tror du at NAV ikke vektlegger rapporten? Hva synes du om denne avgjørelsen og det at en saksbehandler uttaler seg om viktigheten av en slik sakkyndig rapport uten å ha lest den? Hva tenker du om måten representanten fra NAV opptrer på og uttaler seg i møtet? Hvordan påvirker dette Emilie?

22. Hvordan framstiller filmen Emilies samtale med politiet fra da hun var tolv år? Hvorfor tror du at filmskaperne bruker et slikt vinterbilde og de faktiske opptakene fra denne samtalen? Hva tror du er grunnen til at denne scenen er plassert halvveis ut i filmen, rett etter møtet med NAV? Hvilken effekt har det at vi bare hører stemmene til Emilie og politikvinnen, mens det ikke skjer noe spesielt i bildet? Hva tenkte og følte du da du fikk høre denne samtalen?

23. Hva er et besøksforbud? Hva er grunnen til at Emilies stefar ikke har fått forbud mot å besøke Emilies familie? Hvilke vilkår må oppfylles for å få besøksforbud i slike saker? Hvorfor tror du at advokaten til Emilie råder henne til å «ikke tenke så mye på det»? Hvor lett tror du dette er for Emilie? Hva er grunnen til at hun ønsker at stefaren får besøksforbud?

24. Hvordan reagerer Emilie på å få sin egen bolig? Hvorfor tror du hun blir så glad for dette? Hva slags forhold virker hun å ha til Daniel, som hun flytter sammen? Hvordan vil du beskrive ham?
25. Hvordan reagerer Emilie på introduksjonen til den videregående skolen hun skal begynne på? Hva tror du hun tenker på når hun går gjennom gangene der?

26. Mot slutten av filmen forteller Emilie moren sin om en gang hun prøvde å fortelle noen om overgrepene som da skjedde mot henne. Hun hadde sagt til lærerne sine at hun følte seg morgenkvalm. Læreren hennes hadde svart med at barn som henne ikke kunne være morgenkvalm, fordi hun ikke var gravid. Hva tenker du om måten læreren reagerte i denne situasjonen? Mener du at vedkommende burde tatt Emilie mer på alvor og forsøkt å følge opp saken? Hvorfor tror du at læreren valgte å ikke gjøre noe? Hva tror du er noen av utfordringene med å oppdage når barn blir utsatt for vold eller overgrep? Hvorfor er det så viktig at lærere og andre som jobber med barn får opplæring i mulige symptomer på at et barn blir utsatt for vold eller overgrep og hvordan man håndterer slike saker på en god måte? I hvilken grad tror du at lærere har god nok kunnskap om disse tingene i dag? Hvilke tiltak tenker du at kan man iverksette for at flere barn som blir utsatt for vold eller overgrep blir sett av voksne?

27. Moren sier til Emilie at det er vondt for henne at hun ikke så eller oppdaget noe av det som skjedde. Hvorfor tror du at det kan være vanskelig, selv for de som bor i samme hus, å oppdage slike overgrep?

28. Hva er Barnehuset, eller Statens barnehus, som Emilie snakker om i slutten av filmen? Hvordan tror du at de kan hjelpe Emilie og familien når hun nå skal fortelle søsknene sine om det stefaren gjorde mot henne? Hvorfor tror du at Emilie føler at det kommer til å bli en veldig vanskelig samtale?

29. Hva skjer under det siste møtet Emilie har hos NAV i filmen? Hvorfor tror du at Emilie reagerer som hun gjør i dette møtet? Hvordan fortoner Emilies forhold til NAV seg slik det framstilles i filmen? Hvorfor tror du det er sånn?

30. Filmens siste bilde er av Emilie, som ser rett i kamera og smiler, ut mot publikum. Hvordan tolker du dette bildet? Hvorfor tror du at filmskaperne valgte å avslutte med dette bildet?

31. Alt det jeg er, er mer enn en dokumentarfilm – det er ifølge filmskaperne «et nasjonalt endringsprosjekt», som inkluderer et omfattende undervisningsopplegg og en nettside med mye informasjon rundt dette. Gå inn på altdetjeger.no og les mer om prosjektet. Beskriv med dine egne ord hva dette prosjektet er og hva menneskene bak forsøker å gjøre. Hva er de viktigste målene for prosjektet?

32. Hva er grunnen til at filmens regissør Tone Grøttjord-Glenne ønsket å sette i gang med dette prosjektet? Når og hvordan startet denne prosessen? Hva er noen av de viktigste tingene hun ønsker å fortelle om og belyse med dette prosjektet? Hvordan fant hun Emilie og hva var grunnen til at hun valgte å fortelle akkurat hennes historie?

33. Hvordan har Emilies opplevelse av å jobbe med dette prosjektet vært? Hva har vært de viktigste tingene for henne i dette arbeidet? Hva var noen av utfordringene med det å bli fulgt så tett av et filmteam gjennom så lang tid? Hva var det som fikk henne til å fortsette med filmen, selv da hun tvilte på om hun ville klare det? Hva har rollen hennes vært i kunnskapsprosjektet rundt denne filmen?

Oppgaver for mediefag

1. Beskriv kort hva filmen handler om og hvilket argument den presenterer. Hvor effektivt føler du at den gjør dette?

2. Ifølge Aristoteles’ lære om retorikk bruker vi tre appellformer for å overbevise andre: etos, logos og patos. Etos kan vi definere som troverdighet, eller avsenderens troverdighet. Logos appellerer til publikums logiske sans eller fornuft. Patos er i retorisk sammenheng at man appellerer til publikums følelser. Hvilken av disse metodene mener du filmskaperne bruker mest av i filmen? Nevn tre scener i filmen som hovedsakelig appellerer til henholdsvis etos, logos og patos, og begrunn hvorfor.

3. Hva mener du er filmens hovedargument? Hvilke scener i filmen er med på å bygge opp under dette hovedargumentet? Appellerer disse scenene hovedsakelig til logos eller patos? På hvilke måter gjør de dette? Hvordan opplever du filmens etos, eller troverdighet? Beskriv hvorfor.

4. Den amerikanske filmteoretikeren Bill Nichols har definert seks kategorier eller metoder for hvordan innholdet i forskjellige typer dokumentarfilm blir framstilt:

- Forklarende – en allvitende forteller, for eksempel med bruk av voice-over, framstiller et argument ved hjelp av bilder og ord med fokus på objektivitet og logisk argument.
- Observerende
– en objektiv avfotografering av virkeligheten, iblant beskrevet som «cinéma verité», «direct cinema» eller «flue på veggen».
- Deltagende – presenterer forholdet mellom filmskaperen og subjektet ved at filmskaperen deltar i filmens hendelser.
- Refleksiv – problematiserer filmens tema og det å lage film om dette (ser på seg selv).
- Performativ – setter spørsmål ved hva som er viten, fokuserer på spennet mellom den subjektive opplevelse og hva som faktisk skjedde.
- Poetisk – formmessig fokus, søker å skape en stemning og tone fremfor å informere.

En dokumentarfilm kan gjerne bruke flere av disse framstillingsmåtene, men en av dem vil ofte oppleves som dominerende i filmen. Hvilke av disse metodene bruker denne filmen? Hvilke scener bruker hvilke fortellermetoder? Hvilken kategori vil du plassere filmen som helhet under, og hvorfor?

5. En dokumentarfilms visuelle stil er en viktig del av hvordan publikum opplever filmen. Noen av begrepene man bruker for å beskrive visuell stil er:

- Objektiv – en visuell stil og fortellerteknikk der kameraet holder seg mer på avstand og observerer hendelsene i filmen («Flue på veggen» er et eksempel på objektiv stil).
- Subjektiv – en visuell stil og fortellerteknikk der kameraet er tett oppi hendelsene i filmen, gjerne håndholdt, og kan iblant oppleves som en konkret persons synsvinkel.
- Cinematisk – en visuell stil som ligner mer på fiksjonsfilm, ofte mer polert og estetisk penere enn tradisjonell dokumentarisk stil.
- Poetisk – en visuell stil som ofte forsøker å bruke visuelle metaforer for å reflektere filmens tematikk.
- Skjult kamera – kamerabruk der publikum opplever at kameraet har vært skjult.
- «Flue på veggen» – en observerende, ofte litt upolert visuell stil.
- «Talking heads» – bruk av et statisk kamera på et intervjuobjekt.

En film kan ofte kombinere flere av disse stilene, gjerne i en og samme scene. Allikevel har de fleste filmer en dominerende visuell stil, som brukes oftest og mest framtredende. Hvilke av disse visuelle stilene bruker denne filmen? Gi eksempler på hvordan disse stilene er brukt og hvilke scener de brukes i. Velg tre scener og beskriv hvorfor de er spesielt representative for filmens visuelle stil.

6. Også lyd og musikk er viktige elementer i en dokumentarfilm, og kan blant annet være med på å skape riktig stemning, økt troverdighet og underbygge filmens tematikk. Noen av begrepene man bruker for å beskrive lyd og musikk er:

- Diegetisk – lyd eller musikk som eksisterer i filmens verden, altså kan den høres av personene i filmen.
- Ikke-diegetisk – lyd eller musikk som eksisterer utenfor filmens verden, altså kan den ikke høres av personene i filmen, kun av publikum.
- Fortellerstemme – en ikke-diegetisk fortellerstemme som henvender seg til filmens publikum, ofte kalt «voice-over».
- Lyddesign – et samlebegrep for den kunstneriske utformingen av lyden i en film, som blant annet består av lydeffekter og atmosfærelyd.
- Lydeffekter – lyd som legges til en scene for å lydlegge konkrete hendelser i eller utenfor bildet (såkalt diegetisk lyd), eller lyd som ikke er knyttet til noe konkret i en scene, men brukes som et stemningssettende grep (såkalt ikke-diegetisk lyd).
- Atmosfærelyd – lyd som legges til en scene for å lydlegge atmosfæren eller noe som skjer i bakgrunnen i en scene (såkalt diegetisk lyd), eller lyd som ikke er knyttet til noe konkret i filmen, men brukes som et stemningssettende grep (såkalt ikke-diegetisk lyd).

Hvilke scener i filmen bruker musikk som et stemningssettende grep? Hvilke scener i filmen bruker ikke-diegetisk lyddesign, altså lyder som ikke hører til noe konkret som skjer i filmen, men som er lagt til for å skape en stemning for publikum? Gi eksempler på scener med bruk av musikk og/eller ikke-diegetisk lyddesign, og hvilken stemning eller følelse filmskaperne har forsøkt å løfte fram med dette grepet.

Viktig informasjon

Dersom du trenger noen å snakke med om temaene som blir tatt opp i filmen, eller andre ting du synes er vanskelig å sette ord på, kan du snakke med din lærer, helsesykepleier eller en annen voksen du stoler på. Du kan også kontakte en av disse støttetilbudene, hvor du kan ringe, chatte eller sende epost og ta opp det som er viktig for deg. Her får du snakke med en voksen du kan stole på, og du trenger ikke å si hvem du er. Du kan fortelle om alt, både de gode tingene og det du synes er vondt og vanskelig.

Kors på halsen: korspaahalsen.rodekors.no er Røde Kors sitt samtaletilbud for alle opp til 18 år. Du kan ringe 800 333 21, eller gå på nettsiden deres og finne kontaktinformasjon for å chatte eller sende epost, lese og poste i nettforumet deres, eller lese mer om tilbudet deres og finne informasjon om hva de kan hjelpe deg med.

Din utvei: dinutvei.no er en nettside med mye informasjon rundt vold og overgrep. De har en stor oversikt over tilgjengelige hjelpetilbud i hele landet, og et kontaktskjema dersom du vil spørre dem om noe. Tilbyr også informasjon på en rekke språk utover norsk.

Jeg vil vite: jegvilvite.no er en nettside som ble opprettet av Stine Sofies stiftelse, som også har mye informasjon rundt vold og overgrep. Tilbyr også informasjon på en rekke språk utover norsk.

VOlinjen: volinjen.no har også svar på mange spørsmål rundt vold og overgrep. De har også en hjelpetelefon du kan ringe på 116 006.

Alarmtelefonen for barn og unge: 116111.no er også et nettsted med informasjon og en hjelpetelefon du kan ringe på 116 111. Tilbyr også informasjon på andre språk enn norsk.

FMSO: fmso.no (Fellesorganisasjonen mot seksuelle overgrep) er støttesentrenes paraplyorganisasjon. På nettsiden deres finner du en oversikt over alle landets støttesentre mot incest og seksuelle overgrep. Det finnes et støttesenter i hvert fylke, hvor det gratis å ta kontakt, du kan være anonym og trenger ingen henvendelse.

Alle disse tilbudene er tilgjengelige for dem som ønsker å benytte seg av dem. De er alle gratis, og du kan være anonym når du tar kontakt med dem.


 

Filmstudieark

Forfatter:Thomas Wangsmo
Klassetrinn: [10. trinn, Videregående]
Fag: Norsk , Samfunnsfag , Mediefag , KRLE-faget
Tema:Familie og søsken, Filosofi og etikk, Identitet, Individ/gruppe, Kjønn og kjønnsroller, Nordisk, Oppvekst/familie, Samfunn og individ, Seksualitet, Vennskap/respekt
 

Fakta

Regi:Tone Grøttjord-Glenne
Genre:Dokumentar
Nasjonalitet:Norge
Språk:norsk
Produsent:Anita Rehoff Larsen
Produksjonsselskap:Sant & Usant
Musikk:Ola Fløttum
Lengde:1 t. 15 min.
Distribusjon:Uavhengig distribusjon
Produksjonsår:2020
Aldersgrense:Tillatt for alle
 
 
Filmplakat:

 
 
 
Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: 22 47 45 00 / Faks: 22 47 46 99.