For Sama

Om filmen

Akkurat idet det jublende opprøret stilner og bombene begynner å regne over Aleppo, trykker 21 år gamle Waad Al-Khateab på opptaksknappen. De neste fem årene dokumenterer hun det meste hun kommer over – i en by som hun knapt kommer til å kjenne igjen. I pusterommene fra krigens uutholdelige tilværelse, klarer Waad og legekjæresten Hamza å stifte en familie sammen. Men fødselen av lille Sama, et øyeblikk av total lykke, blir raskt avbrutt av den hjerteskjærende virkeligheten som herjer utenfor vinduet.

For Sama er ikke bare et virkelighetsbilde av en brutal og opprivende borgerkrig. Det er også en film om et liv som tvinges til å gå videre med selv det mørkeste av baktepper, om de konstante dilemma en ung familie står overfor under krigens herjinger. “Kommer du til å klandre meg for at vi blir her, eller for at vi drar?” spør Waad sin nyfødte. Det er et spørsmål som virker umulig å besvare.

Om regissøren

Waad Al-Khateab (f. 1991) er en syrisk journalist og filmskaper. Hun bor nå i London, England. Hun har jobbet som journalist for britiske Channel 4, der hun har dokumentert krigen i Syria. For Sama er hennes første dokumentar. Filmen vant nylig pris for beste film, regi, dokumentar og klipp under British Independent Film Awards. Den vant også BAFTA-prisen for beste dokumentar og var nominert til totalt fire priser, som gjør den til den mest nominerte dokumentarfilmen i BAFTA-prisens historie. Filmen ble i tillegg nominert til Oscar-prisen for beste dokumentarfilm.

Notat til oppgavene

Spørsmålene under er hentet fra og relatert til innholdet i filmen, men noen oppgaver krever også videre kildearbeid, fortrinnsvis på internett. De fleste av oppgavene har ingen fasitsvar, men oppfordrer snarere til diskusjon rundt de viktige temaene som filmen tar opp. Noen av oppgavene kan besvares ganske kort, mens andre legger opp til lengre besvarelser basert på videre kildearbeid.

Oppgavene kan løses individuelt eller i grupper etter visningen, men bør også gjennomgås før visning, slik at elevene vet hva de skal se etter i filmen. De kan inneholde noen veldig små spoilere, men ingenting som forringer filmopplevelsen nevneverdig. Det anbefales at man avslutningsvis diskuterer svarene fra enkeltelevene eller gruppene i plenum, slik at man kan dele forskjellige synspunkter fra hele klassen på temaene som presenteres i filmen.

Oppgaver før eller etter filmen

1. Hva vet du om Syria? Skriv en beskrivelse av landet og et sammendrag av deres historie.

2. Hva vet du om Aleppo? Skriv en beskrivelse av denne byen, hvor filmen foregår, og et sammendrag av dens historie.

Aleppo – Store norske leksikon

3. Hva vet du om borgerkrigen som fortsatt pågår i Syria i dag? Hva er bakgrunnen for konflikten? Hvem er de kjempende partene? Skriv et sammendrag av denne konflikten med et spesielt fokus på det som har skjedd siden den arabiske våren i 2011 fram til i dag.

4. Hva var den arabiske våren? Hvilke land var involvert i denne bevegelsen? Hva har utfallet av disse opprørene vært i de forskjellige landene fram til nå?

5. Hvem er Bashar al-Assad? Hvordan kom han og hans familie til makten i Syria? Hva har rollen hans vært i den syriske krigen? Hvem har vært hans allierte i denne krigen? Hvem har motstanderne hans vært?

Bashar al-Assad – Store norske leksikon

6. Hva er IS og hvilken rolle har de spilt i urolighetene som har pågått i Syria siden opprettelsen av deres såkalte kalifat i 2014? Hva er dette kalifatet? Hvordan oppstod IS og hvorfor i akkurat dette området? Skriv et sammendrag om begynnelsen og utviklingen av IS-gruppen siden 2014.

7. Hvilke andre land har vært involvert i konflikten i Syria? Hvilken rolle har Norge og andre vestlige hatt i denne konflikten, og hva slags involvering har disse landene i dag?

Oppgaver etter filmen

1. Beskriv med dine egne ord hva filmen handler om, uten å se på filmens synopsis.

2. Hva betyr navnet Sama? Hvorfor tror du at filmskaperne har valgt tittelen For Sama? Hvilken relevans har tittelen til filmen? Hva kan den fortelle oss om filmskapernes ønske med filmen?

Intervju med regissøren Waad al-Kateab – Middle East Eye

3. Hvilket hovedargument presenterer filmen? Hvordan opplever du filmens og filmskapernes troverdighet? Begrunn.

4. Hvordan stemmer filmens portrettering av krigen i Syria med det bildet som har blitt gitt av den syriske regjeringen under Bashar al-Assad? Hvordan stemmer det overens med bildet internasjonale medier har gitt av konflikten? Hva er det denne filmen viser oss som den syriske regjeringen ikke ønsker at omverdenen skal vite om?

5. Hva var filmskapernes hovedformål med å lage denne filmen? Hvordan ønsker de at filmen skal påvirke det internasjonale samfunnet? Hva håper de at effekten av denne filmen vil bli? I hvilken grad deler du håpet deres? Hva er det som gjør deg håpefull eller pessimistisk på deres og Syrias vegne?

Intervju med regissøren Waad al-Kateab – Middle East Eye

6. Regissøren Waad al-Kateab presiserer både i filmen og i intervjuer at konflikten i Syria ikke er en borgerkrig, som den kalles veldig mange steder, men en revolusjon. Hvorfor tror du at denne distinksjonen er så viktig for henne? Hva er forskjellen på en revolusjon og en borgerkrig? Hvorfor tror du at hun ikke ønsker at konflikten ikke skal kalles en borgerkrig? Hvorfor tror du at de fleste nyhetsmedier i verden allikevel omtaler konflikten som en borgerkrig?

7. Hvordan tror du all den oppmerksomheten filmen nå har fått gjennom Oscar-nominasjonen og alle prisene den har vunnet påvirker sjansen til at den faktisk vil kunne medføre en positiv endring i Syria-konflikten? Hvilke andre dokumentarfilmer vet du om som har lykkes i å skape en positiv endring i verden gjennom sitt budskap? På hvilke måter kan film og andre kunstneriske uttrykksformer være kraftfulle medier for å skape forandring?

8. Beskriv Hamza og Waad al-Kateab som personer. Hva er bakgrunnen deres? Hva er yrkene deres? Hva er deres største styrker? Hva er interessene og drømmene deres? Hva er de viktigste tingene i livet deres? Hva gjør dem glade og triste? Hva er målet eller målene deres i filmen? Hvordan utvikler de seg som personer i løpet av filmen? Hvordan utvikler forholdet deres til hverandre i løpet av filmen? Hvordan vises dette?

9. Beskriv hverdagen på det frivillige sykehuset der Hamza er lege og forholdet mellom de som jobber der. Hvordan utvikler dette seg gjennom filmen? Hva slags type mennesker er det som jobber på dette sykehuset, hva slags bakgrunn har de?

10. Hvordan forsøker familiene Hamza og Waad å skape et hjem midt i krigssonen de bor i, og slik normalisere situasjonen så godt de kan for Sama? Hvordan forsøker de andre gjenværende i Aleppo å fortsette et normalt liv? Hva tror du Waad mener når hun sier: «Å prøve å leve et normalt liv på dette stedet er å stå opp mot regimet?»

11. Gjennom filmen følger vi Hamza, Waad og etter hvert Sama, samt menneskene rundt dem, gjennom slaget om Aleppo. Slaget anses å ha vart fra juli 2012 til desember 2016 og involverte en rekke forskjellige grupper og land. Hvordan utspilte dette slaget seg? Hva er situasjonen i Aleppo i dag?

Battle of Aleppo – Wikipedia

12. I filmen ser vi at den største trusselen for innbyggerne i Aleppo virker å være bombingen fra russiske kampfly. Hva var Russlands rolle i den syriske krigen generelt, og slaget om Aleppo spesielt? Hvorfor tror du at Russland valgte å delta i denne konflikten og å kjempe ved Bashar al-Assads side?

13. Hva var grunnen til at Hamza og Waad valgte å bli i Aleppo så lenge som de gjorde? Hvilke vanskelige spørsmål stiller Waad seg i filmen rundt denne avgjørelsen og hvorvidt den er riktig for henne og familien? Hvordan forsvarer hun for seg selv det å bli?

To Watch For Sama is to Bear Witness – Just Security

14. Norske Jan Egeland, som var rådgiver for FNs spesialrepresentant for Syria, uttalte i november 2016: «We all feel strongly that the history of Aleppo through this war will be a 'black chapter' in the history of international relations. It took 4,000 years to build Aleppo, hundreds of generations, yet one generation managed to tear it down in four years. Aleppo, for three thousand years, gave to the world civilization and world civilization was not there to assist the people of Aleppo when they needed us the most.» Hvorfor tror du han her påpekte at det internasjonale samfunnet ikke hadde vært der for Aleppo når de trengte oss mest? Hva tror du er grunnen til at ingen av de vestlige landene valgte å gå inn i denne konflikten, når Russland og Iran allerede deltok i den? Hvordan tror du en vestlig involvering kunne ha endret utfallet av slaget om Aleppo og krigen i Syria?

15. FNs høykommisjonær for menneskerettigheter Zeid Ra’ad Al Hussein uttalte til The New York Times i mai 2019: «Most of our political leaders are morally weak, short-sighted, politically motivated and mediocre. It used to be that abuses were called out and many were stopped. Human rights violators had something to fear. But today, the silence of those public officials is astounding; their hypocrisy sickening. And, I fear, they are no longer able or willing to defend the human rights of all people. And, as a result, the worst human rights offenders are able to act with impunity.» Tror du det han sier her stemmer? Hvorfor tror du at det internasjonale samfunnet i mange tilfeller ikke griper inn i konflikter hvor man ser tydelige bevis på at menneskerettighetene til store folkegrupper blir brutt?

16. Idlib er byen hvor de største kampene i Syria utkjempes i dag. Hva er dagens situasjon i Idlib og hvilke grupper og land deltar i kampene der? Hvorfor tror du at det internasjonale samfunnet fortsatt velger å ikke involvere seg i denne konflikten? Hva skulle du ønske ble gjort for å bedre situasjonen i Syria?

17. Hva har noen av utfordringene vært i forbindelse med mediedekningen av krigen i Syria? Hvilke partiske vinklinger har man sett i denne mediedekningen? Hvorfor er det så viktig at media dekker konflikter som denne så korrekt og objektivt som overhodet mulig? Hvilke kilder har de fleste bildene og videoene av krigen kommet fra? Hvordan har moderne teknologi muliggjort dette? Hvordan opplever du medias dekning av den syriske konflikten i dag?

Media coverage of the Syrian Civil War – Wikipedia

18. Hva slags forhold ser vi Hamza og Waad har til media i filmen? Hvorfor tror du at Hamza risikerte så mye som han gjorde ved å stille til intervju med internasjonale medier? Hva håpet de å oppnå ved arbeidet de gjorde og ved å fortelle verden om hva som skjedde i Aleppo? I hvilken grad føler du at de lykkes med det de ønsket? Begrunn.

19. Hva har skjedd med Hamza, Waad og datteren Sama etter filmen? Hva jobber Hamza og Waad med i dag?

20. Hva var prosessen rundt det å lage denne filmen? Hvorfor filmet Waad al-Kateab så mye gjennom de fem årene hun og familien levde under kontinuerlige angrep i Aleppo? Hvordan samarbeidet filmens to regissører Waad al-Kateab og Edward Watts?

21. Hva føler du er de viktigste eller mest opprørende hendelsene vi blir vitne til i filmen? Hvilke inntrykk sitter du igjen med etter å ha sett denne filmen? Hva får det deg til å tenke om det internasjonale samfunnet, global politikk og hvordan verden fungerer i dag? Hva kan vanlige folk gjøre for å endre verden til det bedre, slik at vi ikke får en gjentakelse av det vi har sett i Syria og andre liknende konflikter?

22. Hva er organisasjonen Action for Sama? Beskriv deres viktigste formål og hvordan de jobber for å oppnå disse.

Action for Sama

Oppgaver for mediefag

1. Ifølge Aristoteles’ lære om retorikk bruker vi tre appellformer for å overbevise andre: etos, logos og patos. Etos kan vi definere som troverdighet, eller avsenderens troverdighet. Logos appellerer til publikums logiske sans eller fornuft. Patos er i retorisk sammenheng at man appellerer til publikums følelser. Hvilken av disse metodene mener du filmskaperne bruker mest av i filmen? Nevn tre scener i filmen som hovedsakelig appellerer til henholdsvis etos, logos og patos, og begrunn hvorfor.

2. Hva mener du er filmens hovedargument? Hvilke scener i filmen er med på å bygge opp under dette hovedargumentet? Appellerer disse scenene hovedsakelig til logos eller patos? På hvilke måter gjør de dette? Hvordan opplever du filmens etos, eller troverdighet? Beskriv hvorfor.

3. Den amerikanske filmteoretikeren Bill Nichols har definert seks kategorier eller metoder for hvordan innholdet i forskjellige typer dokumentarfilm blir framstilt. Hvilken kategori vil du plassere filmen som helhet under, og hvorfor? Hvorfor tror du at filmskaperne har valgt denne formen på filmen?

Forklarende – en allvitende forteller, for eksempel med bruk av voice-over, framstiller et argument ved hjelp av bilder og ord med fokus på objektivitet og logisk argument.
Observerende – en objektiv avfotografering av virkeligheten, iblant beskrevet som «cinéma verité», «direct cinema» eller «flue på veggen».
Deltagende – presenterer forholdet mellom filmskaperen og subjektet ved at filmskaperen deltar i filmens hendelser.
Refleksiv – problematiserer filmens tema og det å lage film om dette (ser på seg selv).
Performativ – setter spørsmål ved hva som er viten, fokuserer på spennet mellom den subjektive opplevelse og hva som faktisk skjedde.
Poetisk – formmessig fokus, søker å skape en stemning og tone fremfor å informere.

4. Hvilke scener i filmen bruker musikk og lyddesign som stemningssettende grep? Hvilken stemning skaper filmskaperne med disse grepene? Hvordan påvirker filmens bruk av musikk og lyddesign hvordan vi tar imot og tolker informasjonen vi får i filmen? Gi eksempler på scener med bruk av musikk og/eller lyddesign, og hvilken stemning eller følelse filmskaperne har forsøkt å løfte fram med dette grepet.

Flere intervjuer med filmskaperne

British Film Institute
Democracy Now!
Channel 4 News

Flere dokumentarfilmer om konflikten i Syria

The White Helmets
Last Men in Aleppo
City of Ghosts
Cries from Syria
Of Fathers and Sons
The Cave