Filmweb
 
 

Gunda

På en idyllisk gård følger vi grisen Gunda og hennes nyfødte grisunger. Vi blir også kjent med noen kuer og en kylling med ett bein som prøver å fly. Gunda er en sanselig, lavmælt og rørende dokumentar om dyras hverdagsliv.

Filmen er produsert av Anita Rehoff Larsen i Sant & Usant, har regi av den prisbelønte filmskaperen Victor Kossakovsky, og foto av Egil Håskjold Larsen. Joaquin Phoenix er eksekutiv produsent, og har blant annet uttalt at filmen er «fundamentalt viktig og et fabelaktig kunstverk». Med Gunda gir de oss en usedvanlig vakker og betimelig påminnelse om hvor verdifullt livet er for alle levende vesener.

Trailer.

Filmens hjemmeside.

Wikipedia.


Notat til oppgavene

Spørsmålene under er hentet fra og relatert til innholdet i filmen, men noen oppgaver krever også videre kildearbeid. De fleste oppgavene har ingen fasitsvar, men oppfordrer snarere til diskusjon rundt temaene filmen tar opp. Noen av oppgavene kan besvares kortfattet, mens andre legger opp til lengre besvarelser basert på videre kildearbeid.

Oppgavene kan løses individuelt eller i grupper etter visningen, men bør også gjennomgås før visning, slik at elevene vet hva de skal se etter i filmen. De kan inneholde noen veldig små spoilere, men ingenting som forringer filmopplevelsen nevneverdig. Det anbefales at man avslutningsvis diskuterer svarene fra elevene i plenum, slik at man kan dele forskjellige synspunkter fra hele klassen på temaene som presenteres i filmen

Oppgavene er delt inn i tre deler:
Del 1: Dyrenes liv på gården – tilrettelagt for alle årstrinn, spesielt 1. – 7 trinn
Del 2: Kjøttindustrien, miljøet og samfunnet – tilrettelagt for 8. – 10. trinn og videregående
Del 3: Oppgaver tilrettelagt for mediefag

 

Oppgaver om filmen

Del 1: Dyrenes liv på gården – tilrettelagt for alle årstrinn, spesielt 1. – 7 trinn
1. Beskriv med dine egne ord hva filmen handler om, uten å se på filmens synopsis.

 

2. Hvorfor tror du at filmskaperne har valgt tittelen Gunda? Hvordan tror du de kom fram til denne tittelen? Hvilken relevans har tittelen til filmen? Hvordan vet vi hvem Gunda er? Hvordan påvirker tittelen måten publikum ser filmen og dyrene i den?

 

3. Hva slags dyr møter vi i denne filmen? Hvorfor tror du filmskaperne har valgt å fokusere på akkurat disse dyreartene? Hvilket forhold har du til dyreartene vi ser i filmen? Hvilken rolle eller funksjon har som oftest disse dyrene i samfunnet vårt?

 

4. Åpningsbildet i filmen viser grisen Gunda, som ligger og sover i det vi antar er låven hvor hun bor. På lydsporet hører vi først fuglekvitter og svak bakgrunnsstøy som kan minne om biltrafikk. Etter en stund ser vi en liten grisunge dukke fram fra mørket, så en til, så en til. De krabber over Gunda, og etter hvert fyller griselyder mer og mer av lydbildet. Kameraet beveger seg langsomt mot Gunda og grisungene, som kan virke som om de beveger seg ut i dagslyset for første gang. Hva tror du filmskaperne ønsker å vise publikum med dette lange åpningsbildet, som sakte observer Gunda og hennes unger som våkner fra en fredfull søvn? Hva fikk åpningsbildet deg til å tenke og føle om grisene og livet deres?
 
5. I neste klipp ser vi en nyfødt grisunge, og vi forstår at Gunda faktisk er i ferd med å føde et kull med unger. Så ser vi dem kjempe om morsmelken, den nyfødte krangler seg til en plass blant pattene. Hvordan kan vi se allerede i disse første øyeblikkene i grisungenes liv det vi kaller «kampen for tilværelsen», altså idéen om at det er de sterkeste som overlever i naturen? Hva tenkte du da de andre grisungene begynte å krabbe over de minste, mest nylige fødte ungene? Hva slags bånd tror du oppstår mellom Gunda og ungene i disse første øyeblikkene av livet deres sammen? Hvilke likheter og forskjeller ser du mellom dette og båndet mellom mødre og barn hos oss mennesker?

 

6. På et litt senere tidspunkt ser vi en av grisungene alene blant høyet. Den virker litt søkende. Plutselig kommer Gunda inn i bildet og tråkker dramatisk på ungen, som blir liggende og skrike og sprelle under foten hennes. Hvorfor tror du at dette skjer? Vet Gunda at hun risikerer å skade ungen sin? Kan hun ikke se og høre ungen under seg? Hva tror du er årsaken til det som skjer, og hva følte du om denne hendelsen?
7. Allerede fra begynnelsen av filmen legger man åpenbart merke til at dette er noe så uvanlig som en naturdokumentar i sort-hvitt. Hvorfor tror du filmskaperne har valgt dette grepet? Hvordan tror du at det endrer måten vi ser denne filmen på, sammenlignet med andre naturdokumentarer? Hvorfor tror du at naturdokumentarer flest er i farger, og gjerne så sterke farger som mulig?

 

8. Den neste delen av filmen viser noen høns i et bur. Vi hører lyden av en bil, og forstår at de er i ferd med å transporteres et sted. Bilen stopper, og hønsene blir sluppet ut i en eng eller et lite skogholt. Igjen viser filmen dyrene i et tett utsnitt, med et stille og observerende kamera. Lyden av det som skjer utenfor bildet lar oss orientere oss litt, men først og fremst ser vi kun dyrene og deres oppførsel. Hva tror du filmskaperne ønsker å skape med dette begrensede perspektivet, tett fokusert på dyrene? Hva er verdien i en slik stille observasjon, hvor vi kan lære dyrene å kjenne i uspektakulære, stille øyeblikk? Hva skjer med en film når den ikke fokuserer på det spektakulære, men heller på det stille og intime livet til dyrene? Hva skjer med oss seere? Hvorfor tror du at de fleste naturdokumentarer heller fokuserer på de spektakulære øyeblikkene i dyrenes liv, fulle av fart og fare?

 

9. Senere i sekvensen med hønsene ser vi en høne med bare ett bein. Hvordan tror du denne høna hadde klart seg fritt i naturen, i stedet for et beskyttet miljø som den virker å leve i? Hva fikk denne skadede høna deg til å føle når den strevde med å fly og komme seg rundt? Hva skjer ofte med dyr som har slike alvorlige skader i naturen?
10. Neste gang vi ser Gunda har ungene blitt litt eldre. Hvor gamle tror du at de er i denne delen av filmen, når de kanskje for første gang kan følge moren sin ut og gå rundt på gården der de bor? Hvordan har forholdet deres utviklet seg nå? På hvilke måter viser Gunda kjærlighet og omsorg for barna sine? Hva tror du er formålet til grisene gjør når de går rundt på gården på denne måten? Utforsker de? Leker? Koser seg? Leter de etter mat? Hvordan tror du denne atferden er med på å utvikle grisungene?

 

11. Hvordan vil du beskrive Gunda og ungene hennes med menneskelige karakteristikker? Hvilke adjektiver ville du har brukt for å beskrive utseendet deres, oppførselen deres og kanskje til og med personlighetene deres? Hvordan vil du beskrive Gunda som mor? Hvilke forskjellige personligheter ser du blant grisungene i filmen? På hvilke måter fremstår grisene som unike individer, med egne personligheter og oppførsel?
12. Neste del av filmen viser en flokk med kuer som slippes fri på en stor gresseng, hvor de får lov til å løpe rundt. Hva slags inntrykk får du av disse kuene? Synes du det virker som om de har det bra?

 

13. Hvordan forandrer filmens visuelle stil seg i denne delen? Hvorfor tror du at filmskaperne nå bruker større bilder og et kamera som henger over kuene? Hvordan endrer dette forholdet vi seere får til kuene, sammenlignet med grisene og hønsene? Hva skjer når vi så kommer ned på kuenes nivå igjen, og tettere på individene?
14. Hvordan vil du sammenligne de forskjellige dyrene vi ser i filmen, grisene, hønsene og kuene? Hvilke dyr synes du har mest personlighet? Hvilke dyr synes du er mest interessant å se på? Hvorfor tror du at du er mer engasjert eller interessert i noen av dyrene enn andre?

 

15. Hva skjer i den siste scenen i filmen? Hvordan virker dette å påvirke Gunda? Hvordan viser hun følelsene sine i denne scenen? Hva føler du at blikket til Gunda forteller oss, når hun ser rett inn i kameraet? Hva følte du da du så denne scenen? Hva tror du skjer videre med Gunda i livet hennes?

 

16. Hva tror du filmskaperne ønsker at publikum skal ta med seg fra denne filmen? Hvordan vil de at vi skal begynne å se på og tenke om disse dyrene? Tror du at de vil at alle skal slutte å spise kjøtt og andre dyreprodukter, eller tror du de vil at dyrene i landbruket skal få bedre liv? Vil denne filmen endre dine matvaner, tror du? Hvorfor eller hvorfor ikke? Hvordan vil i så fall din nye diett se ut? Hva vil være viktig når du velger hva du skal spise?

En kort innføring i et kjøttfritt kosthold – Optimalt kosthold

Spis mindre og bedre kjøtt – Framtiden i våre hender

Del 2: Kjøttindustrien, miljøet og samfunnet – tilrettelagt for 8. – 10. trinn og videregående
1. Hvilket hovedargument presenterer denne filmen? Hva slags grunnleggende syn på dyr, dyrevelferd og landbruk oppfatter du at filmen kommuniserer? Hvilke deler av dette synet er du enig i? Hvilke deler er du uenig i eller skeptisk til? Begrunn.

 

2. Hvilken dyrefamilie og orden tilhører grisen? Hva er grisenes opphav og historikk? Hvor lever de i verden og hvor mange er de? Hvilke forskjellige griseraser finnes det og hva kjennetegner disse? Hva slags kosthold har svin i industrielt og økologisk landbruk? Hva ser vi grisene i filmen spise? Hva skiller griser fra andre arter av svin?

Gris – Store norske leksikon

Svin – Store norske leksikon

 

3. Hvor mye svinekjøtt produseres årlig i Norge? Hvor mange griser blir slaktet? Hvor mye svinekjøtt spiser vi gjennomsnittlig i Norge?

Aldri produsert mer kjøtt i Norge – Statistisk sentralbyrå

 

4. Hvilken dyrefamilie og orden tilhører kua? Hva er kuenes opphav og historikk? Hvor lever de i verden og hvor mange er de? Hvor mange forskjellige storferaser finnes det og hva kjennetegner noen av disse? Hva slags kosthold har storfe i industrielt og økologisk landbruk? Hva ser vi kuene i filmen spise? Hva skiller kuer fra andre arter av storfe?

Storfe – Store norske leksikon

Bør bort fra soyadopet kjøtt og fisk – DN

 

5. Hvor mye storfekjøtt produseres årlig i Norge? Hvor mange storfe blir slaktet? Hvor mye storfekjøtt spiser vi gjennomsnittlig i Norge? Hvilke andre produkter får vi fra storfe og hva er de årlige mengdene av disse? Hvor mye storfekjøtt produseres årlig i verden? Hvor mange storfe tror du blir slaktet for å produsere dette? Ta utgangspunkt i de norske tallene fra Store norske leksikon og gjør et anslag for tallene i hele verden.
6. Hvilken dyrefamilie og orden tilhører høns? Hva er hønsenes opphav og historikk? Hvor lever de i verden og hvor mange er de? Hvor mange forskjellige hønseraser finnes det og hva skiller disse? Hva slags kosthold har storfe i industrielt og økologisk landbruk? Hva ser vi hønsene i filmen spise? Hvor lenge lever vanligvis høns i Norge? Hvilke andre typer fjørfe enn høns finnes det? Hva skiller fjørfe fra andre fuglearter?

Høns – Store norske leksikon

Fjørfe – Store norske leksikon

 

7. Hvor mye fjørfekjøtt produseres årlig i Norge? Hvor mange fjørfe tror du blir slaktet for å produsere dette? Hvor mye fjørfekjøtt spiser vi gjennomsnittlig i Norge? Hvilke andre produkter får vi fra fjørfe og hva er de årlige mengdene av noen av disse? Hvor mye fjørfekjøtt produseres årlig i verden? Hvor mange fjørfe tror du blir slaktet for å produsere dette? Ta utgangspunkt i tallene fra Store norske leksikon over mengden kjøtt som blir produsert, anslå vekten av kjøttet en fugl gir (rund gjerne av til 1 kg) og gjør et anslag av antall slaktede fugler (tallet blir veldig stort).

 

8. Hvorfor tror du at vi mennesker spiser andre dyr? Hva er opprinnelsen til kostholdet vi har i dag? Hvordan har menneskets kosthold utviklet seg gjennom historien?

Mennesket – en alteter – Helsemagasinet

 

9. Den kjente indiske frigjøringslederen og statsmannen Mahatma Gandhi sa en gang at «En nasjons storhet og dens moralske framskritt kan måles etter hvordan den behandler sine dyr.» Hva tror du han mente med dette?

Mahatma Gandhi – Wikipedia

 

10. Hvorfor er det viktig at vi tar hensyn til dyrevelferd både i matproduksjon og ellers? Hvordan tror du at dyrenes livskvalitet bevares i moderne industriell kjøttproduksjon?
11. Gårdene som dyrene i «Gunda» bor på er såkalt økologiske gårder. Gården som Gunda og grisungene bor på er en norsk gård som heter Grøstad, mens kuene og hønsene bor på gårder i Storbritannia og Spania. Les mer om Grøstad gård på internett. Hva er egentlig en økologisk gård? Hva skiller økologisk landbruk fra vanlig industrielt landbruk? Hvorfor tror du at så få bønder velger å drive økologisk, selv om de vet at det er bedre for blant annet dyrene? Hvorfor tror du det finnes langt færre økologiske matprodukter i butikken enn ikke-økologiske? Hvordan kan du vite om produktene du kjøper i butikken er økologiske eller ikke?

Grøstad gris

Debio

Økologisk Norge

Økologisk jordbruk går tilbake – Statistisk sentralbyrå

 

12. Hva tror du er forskjellene mellom hvordan Gunda og grisungene har det på den økologisk drevne gården der de lever, og hvordan griser på en vanlig ikke-økologisk gård som driver med griseavl har det? Hvordan tror du livet til de grisene som har det aller verst i norsk landbruk har det? Se fra 03:40 til 10:15 av NRK-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter», som er lenket til under. Hvorfor tror du at mange griser i norsk landbruk har liv som ligner mer på det du ser i «Griseindustriens hemmeligheter» enn det vi ser i «Gunda»? Hvorfor tror du at de store aktørene i industriell kjøttproduksjon ikke vil gi dokumentarfilmskapere og journalister innsyn i deres produksjonsmetoder?  Hva tror du må til for at dyrene i norsk og internasjonalt landbruk skal få det bedre?

Griseindustriens hemmeligheter – NRK

Bryter loven med vitende og vilje – NRK

Bullshit om gris – DN

 

13. Hva tenker du om landbruksindustri og kjøttproduksjon etter å ha sett «Gunda»? Synes du at det er greit at vi mennesker spiser dyr? Hvis vi skal spise dyr, hvordan synes du at produksjonen av kjøtt bør foregå? Er det greit at gårder drives på en industriell måte, hvor dyrene er stengt inne i store låver og aldri får gå ut? Eller bør dyrene kunne bevege seg fritt ute, sånn som dyrene i «Gunda»? Hvor de får gå fritt rundt på gården og leve sine liv på best mulig måte, inntil de skal slaktes? Hvorfor tror du at ikke en større del av landbruket kan drives på måten vi ser i «Gunda», slik matindustrien fungerer i dag? Hvilken rolle tror du krav til lave produksjonskostnader og lave butikkpriser spiller i dette? Hvilke framskritt har kjøttindustrien allikevel gjort i nyere tid, gjennom samarbeid med interesseorganisasjoner for dyrevelferd og miljøet?

Landbruksdyr – Dyrevernalliansen


14. Se NRK-programmet «Folkeopplysningen» sin episode om kjøtt. Hvilke nye ting lærte du av dette programmet? Hva får det deg til å tenke om ditt eget forhold til kjøtt? Hva er de positive og negative sidene av å spise kjøtt? Hva kan vi som forbrukere gjøre for å påvirke kjøttindustrien til å ha et større fokus på dyrevelferd? Hvis det er slik at det er mange negative aspekter ved å spise kjøtt, tilknyttet både miljøet og dyrevelferd, hvorfor tror du at vi allikevel spiser stadig mer kjøtt, i alle fall inntil for et par år siden?

Folkeopplysningen – Kjøtt – NRK

 

15. Hva tenker du om det faktum at flesteparten av mennesker spiser dyr? Hvor plasserer kostholdet til mennesker oss i dyreverdenen, er vi plantespisere, kjøttspisere eller altetende? Hvordan har kostholdet til mennesker utviklet seg gjennom historien?

Hvorfor er noen kjøttetere og noen planteetere? – Forskning.no

Spise – UiO Institutt for biovitenskap

Mennesket – en alteter – Helsemagasinet

 

16. Hva er noen av utfordringene vi ser i verden i dag som en følge av blant annet måten vi mennesker produserer og konsumerer mat? Hvordan påvirker verdens landbruk, spesielt kjøttproduksjonen, miljøet vårt?

FNs klimapanel slår matalarm – NRK

Kjøttkutt gir enorm klimaeffekt – NRK

 

17. Hvordan har produksjonen og forbruket av kjøtt utviklet seg i Norge de siste seksti årene? Bla gjennom de fire forskjellige statistikkene på nettsiden til Animalia under for å finne historisk utvikling av kjøttforbruk i Norge. Se også den noe eldre oversikten fra Statistisk sentralbyrå.

Kjøttforbruk i Norge – Animalia

Landbruket i Norge 2009 – Statistisk sentralbyrå

 

18. Den store nyhetssaken i 2020 har åpenbart vært koronaviruset, eller COVID-19. Svært mange slike store og alvorlige virusutbrudd oppstår som et resultat av at et virus fra dyreriket har blitt overført til mennesker. Dette var tilfellet med blant andre HIV, SARS, ebola, fugle- og svineinfluensa og nå korona. Hvordan kan slik smitte mellom mennesker og dyr oppstå? Hvordan startet koronapandemien? Hva er forholdet mellom landbruksindustrien og smittefare fra dyr? Hvorfor gjøres det ikke mer for å stoppe slike mulige smittefarer? Hvilke tiltak bør gjøres for å redusere faren for nye pandemier?

Hva betyr dyrehold for utviklingen av nye virus og epidemier? – Matprat

Korona – Store medisinske leksikon

Svineinfluensa – Store medisinske leksikon



Del 3: Oppgaver tilrettelagt for mediefag

1. Beskriv kort hva filmen handler om og hvilke(t) argument(er) den presenterer.


2. Ifølge Aristoteles’ lære om retorikk bruker vi tre appellformer for å overbevise andre: etos, logos og patos. Etos kan vi definere som troverdighet, eller avsenderens troverdighet. Logos appellerer til publikums logiske sans eller fornuft. Patos er i retorisk sammenheng at man appellerer til publikums følelser. Hvilken av disse metodene mener du filmskaperne bruker mest av i filmen og hvordan gjøres dette?

 

3. Hva mener du er filmens hovedargument? Hvor effektivt føler du at den presenterer dette? Hvilke scener i filmen er med på å bygge opp under dette hovedargumentet? Appellerer disse scenene hovedsakelig til logos eller patos? På hvilke måter gjør de dette? Hvordan opplever du filmens etos, eller troverdighet? Beskriv hvorfor.

 

4. Den amerikanske filmteoretikeren Bill Nichols har definert seks kategorier eller metoder for hvordan innholdet i forskjellige typer dokumentarfilm blir framstilt:

Forklarende – en allvitende forteller, for eksempel med bruk av voice-over, framstiller et argument ved hjelp av bilder og ord med fokus på objektivitet og logisk argument

Observerende – en objektiv avfotografering av virkeligheten, iblant beskrevet som «cinéma verité», «direct cinema» eller «flue på veggen»

Deltagende – presenterer forholdet mellom filmskaperen og subjektet ved at filmskaperen deltar i filmens hendelser

Refleksiv – problematiserer filmens tema og det å lage film om dette (ser på seg selv)

Performativ – setter spørsmål ved hva som er viten, fokuserer på spennet mellom den subjektive opplevelse og hva som faktisk skjedde

Poetisk – formmessig fokus, søker å skape en stemning og tone fremfor å informere

 

En dokumentarfilm kan gjerne bruke flere av disse framstillingsmåtene, men en av dem vil ofte oppleves som dominerende i filmen. Hvilke av disse metodene bruker denne filmen? Hvilke scener bruker hvilke fortellermetoder? Hvilken kategori vil du plassere filmen som helhet i, og hvorfor?

 

5. En dokumentarfilms visuelle stil er en viktig del av hvordan publikum opplever filmen. Noen av begrepene man bruker for å beskrive visuell stil er:

Objektiv – kameraet holder seg ofte mer på avstand og observerer hendelsene i filmen («Flue på veggen» er et eksempel på objektiv stil)

Subjektiv – kameraet er ofte tett oppi hendelsene i filmen, gjerne håndholdt, og kan iblant oppleves som en konkret persons synsvinkel

Cinematisk – ligner estetisk mer på fiksjonsfilm, ofte mer polert og konvensjonelt penere enn tradisjonell dokumentarisk stil

Poetisk – bruke ofte visuelle metaforer for å reflektere filmens tematikk

Skjult kamera – kameraet har vært skjult, eller oppleves slik av publikum

«Flue på veggen» – en observerende, ofte litt upolert visuell stil

«Talking heads» – bruk av et statisk kamera på et intervjuobjekt

 

En film kan ofte kombinere flere av disse stilene, gjerne i en og samme scene. Allikevel har de fleste filmer en dominerende visuell stil som brukes oftest og mest framtredende. Hvilke av disse visuelle stilene bruker denne filmen? Gi eksempler på hvordan disse er brukt og hvilke scener de brukes i. Velg tre scener og beskriv hvorfor de er spesielt representative for filmens visuelle stil. Hva er spesielt unikt med denne filmens visuelle stil innenfor sjangeren naturdokumentar? Hvorfor tror du at filmskaperne har valgt denne uvanlige stilen på filmen?

 

6. Også lyd og musikk er viktige elementer i en dokumentarfilm, og kan blant annet være med på å skape riktig stemning, økt troverdighet og underbygge filmens tematikk. Noen av begrepene man bruker for å beskrive lyd og musikk er:

Diegetisk – lyd eller musikk som eksisterer i filmens verden, altså kan den høres av personene i filmen

Ikke-diegetisk – lyd eller musikk som eksisterer utenfor filmens verden, altså kan den ikke høres av personene i filmen, kun av publikum

Fortellerstemme – en ikke-diegetisk fortellerstemme som henvender seg til filmens publikum, ofte kalt «voice-over»

Lyddesign – et samlebegrep for den kunstneriske utformingen av lyden i en film, som blant annet består av lydeffekter og atmosfærelyd

Lydeffekter – lyd som legges til en scene for å lydlegge konkrete hendelser i eller utenfor bildet (såkalt diegetisk lyd), eller lyd som ikke er knyttet til noe konkret i en scene, men brukes som et stemningssettende grep (såkalt ikke-diegetisk lyd)

Atmosfærelyd – lyd som legges til en scene for å lydlegge atmosfæren eller noe som skjer i bakgrunnen i en scene (såkalt diegetisk lyd), eller lyd som ikke er knyttet til noe konkret i filmen, men brukes som et stemningssettende grep (såkalt ikke-diegetisk lyd)

 

Hvordan brukes lyddesign i denne filmen? Hvilke scener bruker lyddesign for å fortelle seeren om ting som skjer utenfor bildet? Hvordan påvirker dette hvordan publikum opplever det vi ser i bildene? Hvilke viktige hendelser i filmen fortelles i vel så stor grad gjennom lydbildet som visuelle bilder? Gi eksempler på scener med framtredende bruk av lyddesign og hvilken stemning eller følelse filmskaperne har forsøkt å løfte fram med dette grepet.

Nettressurser om filmen og regissør Victor Kossakovsky

Viktor Kossakovsky’s 10 Rules of Filmmaking – Desktop Documentaries

Filmmaker Victor Kossakovsky – IDFA

How ‘Gunda’ Director Victor Kossakovsky Found Joaquin Phoenix – IndieWire

Documentary Director Victor Kossakovsky on Surprise Hit "Gunda" – YouTube

Victor Kossakovsky on Gunda, Respecting Nature, and Filmmaking Ethics – YouTube


 

Filmstudieark

Forfatter:Thomas Wangsmo
Klassetrinn: [1. - 4. trinn, 5. - 7. trinn, 8. - 9. trinn, 10. trinn, Videregående]
Fag: Naturfag , Samfunnsfag , KRLE-faget , Mediefag
Tema:Familie, Filosofi og etikk, Identitet, Miljøvern og naturvitenskap, Naturfag, Politikk og samfunn, Samfunn og individ, Teknologi
 

Fakta

Originaltittel:Gunda
Regi:Victor Kossakovsky
Roller:Gunda, grisunger, høner og kuer
Manus:Ainara Vera og Victor Kossakovsky
Genre:Dokumentar
Nasjonalitet:Norge
Produsent:Anita Rehoff Larsen og Joslyn Barnes
Produksjonsselskap:Sant & Usant
Lengde:1 t. 33 min.
Distribusjon:Arthaus
Produksjonsår:2020
Aldersgrense:Tillatt for alle
 
 
Filmplakat:

 
 
 
Norsk Filminstitutt
Adresse Oslo: Dronningens gate 16 0152 Oslo, +47 22 47 45 00
Adresse Bergen: Media City Bergen, Lars Hilles gate 30, 5008 Bergen