Odelsgut og fantefølge

Kort om filmen

Kvam er ei lita bygd imellom de storslåtte fjellene i Gudbrandsdalen, som tidligere var et fast stoppested for reisende mellom sør og Nord-Norge. Bygda sliter med fraflytting, og når E6 blir lagt i tunnel og unngår den populære veikroa Sinclair, frykter de 793 innbyggerne for levebrødet sitt. Så får de nye besøkende…

Arkitekten Joar Nango og kunstkollektivet FFB lager stedsspesifikke installasjoner som utforsker nomadiske tradisjoner via samtidsarkitektur. FFB er invitert til Kvam av fylkeskommunen som med kunstprosjektet "Veiskille" vil bringe nye impulser til bygda.

Det viser seg at kvamværingene ikke er så glad for uroen de tilreisende bringer med seg, og gir høylytt uttrykk for sin skepsis. I tumultene som oppstår mellom kunstnerne og bygdefolket, viser det seg at førsteinntrykket ikke alltid er dekkende.

"Odelsgut og fantefølge" er en film å møte det ukjente - og om å lage gull av gråstein.

Se trailer.

Kort om regissøren

Merethe Offerdal Tveit (f. 1985 i Rosendal) jobber med dokumentarfilm og kunstfilm. Skildringer av bygde-Norge ligger hjertet hennes nært og hun har produsert og regissert flere kortfilmer frå Hardangerfjorden, der hun bor. Hennes film "Absalon Beyersgate 10", en eksperimentell kortfilm på Super 8, ble vist på Nordisk Panorama i 2010. Hun er utdannet i regi fra Nordland kunst- og filmskole og OsloMet.

Notat til oppgavene

Spørsmålene under er hentet fra og relatert til innholdet i filmen, men noen oppgaver krever også videre kildearbeid. De fleste oppgavene har ingen fasitsvar, men oppfordrer snarere til diskusjon rundt temaene filmen tar opp. Noen av oppgavene kan besvares kortfattet, mens andre legger opp til lengre besvarelser basert på videre kildearbeid.

Oppgavene kan løses individuelt eller i grupper etter visningen, men kan gjerne gjennomgås før visning, slik at elevene vet hva de skal se etter i filmen. De kan inneholde noen veldig små spoilere, men ingenting som forringer filmopplevelsen nevneverdig. Det anbefales at man avslutningsvis diskuterer svarene fra elevene i plenum, slik at man kan dele forskjellige synspunkter fra hele klassen på temaene som presenteres i filmen.

Oppgaver etter filmen

1. Beskriv med dine egne ord hva filmen handler om, uten å se på filmens synopsis.

2. Filmens tittel er "Odelsgut og fantefølge". Hva er odel eller odelsrett, og hva er en fant? Hva er opprinnelsen og den historiske bruken av begrepene odelsrett og fant? Hvorfor tror du at kunstnerne i filmen har valgt akkurat denne tittelen på verket sitt?

3. Filmen åpner med noen stemningsfulle, mørke bilder, som nesten antyder at vi er i ferd med å se en spenningsfilm eller thriller. Hvorfor tror du at filmskaperne har valgt å åpne filmen på denne måten? Hva slags film forventet du å se etter denne åpningen? Hvordan brukes musikk og dialog til å skape spenning i åpningssekvensen?

4. I begynnelsen av filmen får vi vite at verket "Odelsgut og fantefølge" er en del av kunstprosjektet "Veiskille", igangsatt av Oppland fylkeskommune. Hvorfor har de satt i gang dette prosjektet? Hva er de oppgitte formålene med kunstverket?

5. Hva får vi vite i filmen er en av de store utfordringene Kvam som samfunn står overfor? Hva er bakgrunnen for at de nå befinner seg i denne situasjonen? Hvor vanlige tror du at Kvams utfordringer er blant andre tilsvarende småbygder i Norge? Hva tror du er grunnen til at slike steder opplever fraflytting av både folk og bedrifter?

6. Hvordan tror du at innbyggerne i Kvam og de andre kommunene som samarbeider om "Veiskille"-prosjektet håper at det skal være med på å snu den negative trenden med mindre gjennomfart, færre innbyggere og dårligere grunnlag for bedrifter i bygda?

7. På hvilke måter kan man si at innbyggerne i Kvam nesten så på kunstnerne bak "Odelsgut og fantefølge" som et lite fantefølge i seg selv? Hvordan blir på denne måten tilblivelsen av dette verket nesten like viktig som verket selv, og en kommentar på den samme skepsisen fanter eller tatere sannsynligvis møtte på i tidligere tider?

8. Hvilke objekter bestod det opprinnelige kunstverket av og hvordan var de satt sammen?

9. Hva er grunnen til at innbyggerne i Kvam mente at det uferdige verket, som vist i bildet over, ikke var et kunstverk? Hvordan karakteriserte de verket? Hvordan vil du karakterisere mediedekningen rundt denne saken, slik vi ser det i filmen?

10. En av de eldre kvinnene i bygda bruker i filmen noen av maleriene hun har på veggen som eksempler på kunst. Dette er da relativt enkle, figurative malerier av norsk natur. Hvorfor tror du at hun mener at det er kunst, mens verket "Odelsgut og fantefølge" ikke er kunst? Hva mener du selv?

11. Spørsmålet om hva som er kunst og ikke kunst har eksistert lenge. En av de mest kjente tidlige provokasjonene som belyser dette spørsmålet er Marcel Duchamps verk "Fontene". Et verk som i nyere tid har utfordret hva vi definerer som kunst er Maurizio Cattelans verk "Komikeren". Les artiklene under og forsøk å skrive din egen definisjon av hva kunst er, eller hvilke kvaliteter et verk må besitte for å kunne omtales som kunst.
Kunst eller skrot? - NRK
Kunst-banan solgt for 1,1 millioner - NRK
Marcel Duchamp - Wikipedia

12. Les gjennom NRKs dekning av denne saken i lenkene under. Skriv et kort sammendrag av hva som har skjedd rundt kunstverket i Kvam, basert på disse artiklene. Hvordan skiller denne framstillingen av saken seg fra slik du ser saken framstilt i filmen? Hva tror du er årsaken til disse forskjellene?

Kunst provoserer i Kvam - NRK
Omdiskutert kunst i Kvam - NRK
Tar ned omstridt kunstverk i Kvam - NRK
Da er kunsten fjernet - NRK
Bygdefolket vil kjøpe omstridt kunstverk - NRK
Nordnorsk kunstner har skapt blest - NRK
Omstridt kunstverk kan bli suvenirer og trekkplaster - NRK
Uaktuelt å setje kunsten opp ein annan stad - NRK
Bygdefolket fortsatt ikke overbevist - NRK
Møkkaspreder-kunst gjenoppstår - NRK

13. Les intervjuet med kunstneren Joar Nango, lenket til både i oppgaven over og her under. Hva er hans opplevelse av saken som har oppstått rundt dette kunstverket? Hvorfor mener han at kunstverket kan ha blitt misforstått? Hvordan beskriver han kunstverket selv, både i filmen og i intervjuer med media?
Nordnorsk kunstner har skapt blest - NRK

14. I et annet intervju med NRK, også lenket til over og her under, så innrømmer eller påstår Nango at hele prosessen har vært en del av verket, og at de lot det uferdige verket stå i begynnelsen av prosessen, nettopp for å få reaksjoner. Hva tenker du om denne prosessen? Hva tror du bygdas innbyggere føler om å ufrivillig ha blitt del av den?
Møkkaspreder-kunst gjenoppstår - NRK

15. I hvor stor grad tror du at kontroversen rundt kunstverket "Odelsgut og fantefølge" var noe kunstnerne bevisst framprovoserte, ved å først lage et halvferdig kunstverk som provoserte mange av bygdas innbyggere? Tror du at kunstverket hele tiden ikke bare skulle være skulpturen, men hele prosessen slik vi ser den presentert i filmen og media? Kan det tenkes at også denne filmen har vært en del av dette prosjektet? Hvordan endrer det i så fall hvordan publikum må betrakte og vurdere dette kunstverket?

16. Les de to leserinnleggene i Gudbrandsdølen Dagningen i lenken under. Det ene er fra en av bygdas innbyggere, det andre fra kuratoren og prosjektlederen for Veiskille-prosjektet. Hva er hovedtrekkene i de to synspunktene som framlegges i disse to innleggene? På hvilke måter er de motstridende? Finnes det noen punkter de virker enige om? Hva tror du er årsaken til at en vanlig Kvam-bygding har et så annerledes syn på dette kunstverket enn en kunstkurator og lederen for kunstprosjektet?
Ikke kampen om Kvam - Gudbrandsdølen
Kunstverket som satte Kvam på kartet - Gudbrandsdølen

17. Hvordan opplever innbyggerne i Kvam denne kunstnergjengens inntog i bygda deres? Føler de at gjestene oppfører seg respektfullt? Hva er noen av grunnene til at de ser på kunstnerne med skepsis? Hvorfor blir det ofte friksjon når folk med veldig forskjellige bakgrunner møtes? Hvilke grep bruker filmskaperne for å understreke forskjellene mellom kunstnerne og bygdefolket? Hvordan framstilles de to gruppene i filmen?

18. Hvordan kunne konflikten rundt dette kunstverket vært unngått? Hvordan tror du i så fall at denne historien hadde sett ut? Hadde du i det hele tatt visst om den, sett en film om den og nå løst oppgaver om den? Hadde "Odelsgut og fantefølge" vært det samme kunstverket dersom konflikten ikke hadde oppstått, og mediedekningen ikke hadde vært den samme? Hvordan kan man si at dette kunstverket i stor grad har blitt skapt i møtet med publikum og media, og at det har utviklet seg til noe større enn bare skulpturen?

19. Hvordan tror du hele denne saken har påvirket innbyggerne i Kvam? Tror du at kunstverket vil bidra til økt oppmerksomhet, turisme og handel i Kvam? Tror du at kunstverket vil få lov til å stå? Hvilke planer får vi høre at noen av Kvam-bygdingene i filmen har om framtidige kunstverk i bygda, etter kunstekskursjonen deres?

20. Hvordan skiller det ferdigstilte kunstverket seg fra den uferdige versjonen vi ser i begynnelsen av filmen? Hvordan vil du beskrive den endelige versjonen av verket? Hvilke elementer består den av og hvordan er de satt sammen? Hvilke håndverksteknikker har vært involvert i å skape det endelige kunstverket? Hvem har stått bak disse? Hvorfor er objektene, materialene og håndverket som er brukt en viktig del av det kunstverket skal formidle? Hva er koblingene mellom norsk, samisk og romani kultur i dette verket? Hva tror du kunstnerne ønsker å formidle med kunstverket? Hva tror du filmskaperne ønsker å formidle med denne filmen om kunstverket og prosessen rundt?

Oppgaver om dokumentarfilmteori

1. Beskriv kort hva filmen handler om, og hva den forsøker å formidle til publikum. Hvor effektivt føler du at den gjør dette? Begrunn.

2. Ifølge Aristoteles’ lære om retorikk bruker vi tre appellformer for å overbevise andre: etos, logos og patos. Etos kan vi definere som troverdighet, eller avsenderens troverdighet. Logos appellerer til publikums logiske sans eller fornuft. Patos er i retorisk sammenheng at man appellerer til publikums følelser. Hvilken av disse metodene mener du filmskaperne bruker mest av i filmen? Nevn tre scener i filmen som hovedsakelig appellerer til henholdsvis etos, logos og patos, og begrunn hvorfor.

3. Hva mener du er filmens hovedargument? Hvilke scener i filmen er med på å bygge opp under dette hovedargumentet? Appellerer disse scenene hovedsakelig til logos eller patos? På hvilke måter gjør de dette? Hvordan opplever du filmens etos, eller troverdighet? Begrunn.

4. Den amerikanske filmteoretikeren Bill Nichols har definert seks kategorier eller metoder for hvordan innholdet i forskjellige typer dokumentarfilm blir framstilt:

Forklarende – en allvitende forteller, for eksempel med bruk av voice-over, framstiller et argument ved hjelp av bilder og ord med fokus på objektivitet og logisk argumentObserverende – en objektiv avfotografering av virkeligheten, iblant beskrevet som "cinéma verité", "direct cinema" eller "flue på veggen"

Deltagende – presenterer forholdet mellom filmskaperen og subjektet ved at filmskaperen deltar i filmens hendelser

Refleksiv – problematiserer filmens tema og det å lage film om dette (ser på seg selv)

Performativ – setter spørsmål ved hva som er viten, fokuserer på spennet mellom den subjektive opplevelse og hva som faktisk skjedde

Poetisk – formmessig fokus, søker å skape en stemning og tone fremfor å informere

En dokumentarfilm kan gjerne bruke flere av disse framstillingsmåtene, men en av dem vil ofte oppleves som dominerende i filmen. Hvilke av disse metodene bruker denne filmen? Hvilke scener bruker hvilke fortellermetoder? Hvilken kategori vil du plassere filmen som helhet under, og hvorfor?

5. En dokumentarfilms visuelle stil er en viktig del av hvordan publikum opplever filmen. Noen av begrepene man bruker for å beskrive visuell stil er:

Objektiv – en visuell stil og fortellerteknikk der kameraet holder seg mer på avstand og observerer hendelsene i filmen ("Flue på veggen" er et eksempel på objektiv stil)

Subjektiv – en visuell stil og fortellerteknikk der kameraet er tett oppi hendelsene i filmen, gjerne håndholdt, og kan iblant oppleves som en konkret persons synsvinkel

Cinematisk – en visuell stil som ligner mer på fiksjonsfilm, ofte mer polert og estetisk penere enn tradisjonell dokumentarisk stil

Poetisk – en visuell stil som ofte forsøker å bruke visuelle metaforer for å reflektere filmens tematikk

Skjult kamera – kamerabruk der publikum opplever at kameraet har vært skjult

"Flue på veggen" – en observerende, ofte litt upolert visuell stil

"Talking heads" – bruk av et statisk kamera på et intervjuobjekt

En film kan ofte kombinere flere av disse stilene, gjerne i en og samme scene. Allikevel har de fleste filmer en dominerende visuell stil, som brukes oftest og mest framtredende. Hvilke av disse visuelle stilene bruker denne filmen? Gi eksempler på hvordan disse stilene er brukt og hvilke scener de brukes i. Velg tre scener og beskriv hvorfor de er spesielt representative for filmens visuelle stil.

6. Også lyd og musikk er viktige elementer i en dokumentarfilm, og kan blant annet være med på å skape riktig stemning, økt troverdighet og underbygge filmens tematikk. Noen av begrepene man bruker for å beskrive lyd og musikk er:

Diegetisk – lyd eller musikk som eksisterer i filmens verden, altså kan den høres av personene i filmen

Ikke-diegetisk – lyd eller musikk som eksisterer utenfor filmens verden, altså kan den ikke høres av personene i filmen, kun av publikum

Fortellerstemme – en ikke-diegetisk fortellerstemme som henvender seg til filmens publikum, ofte kalt "voice-over"

Lyddesign – et samlebegrep for den kunstneriske utformingen av lyden i en film, som blant annet består av lydeffekter og atmosfærelyd

Lydeffekter – lyd som legges til en scene for å lydlegge konkrete hendelser i eller utenfor bildet (såkalt diegetisk lyd), eller lyd som ikke er knyttet til noe konkret i en scene, men brukes som et stemningssettende grep (såkalt ikke-diegetisk lyd)

Atmosfærelyd – lyd som legges til en scene for å lydlegge atmosfæren eller noe som skjer i bakgrunnen i en scene (såkalt diegetisk lyd), eller lyd som ikke er knyttet til noe konkret i filmen, men brukes som et stemningssettende grep (såkalt ikke-diegetisk lyd)

Hvilke scener i filmen bruker musikk som et stemningssettende grep? Hvilke scener i filmen bruker ikke-diegetisk lyddesign, altså lyder som ikke hører til noe konkret som skjer i filmen, men som er lagt til for å skape en stemning for publikum? Gi eksempler på scener med bruk av musikk og/eller ikke-diegetisk lyddesign, og hvilken stemning eller følelse filmskaperne har forsøkt å løfte fram med dette grepet.

Odelsgut og fantefølge

Kort om filmen

Kort om regissøren

Notat til oppgavene

Oppgaver om dokumentarfilmteori

Filmstudieark

Fakta