Vi blir hjemme

Uansett om du er en trettenåring fra Frankrike, en niåring fra USA eller en nittenåring fra Brasil kan du rives mellom samme frustrasjon og håp om at pandemien snart er over. De unge menneskene vi møter i filmen må tilpasse seg mange forandringer som følge av viruset. Parallelt med covid-19 oppstår det store eksistensielle spørsmål om hvilken verden vi egentlig lever i. I USA er hele landet i opprør etter drapet på George Floyd, i Brasil stiger dødstallene daglig, og likevel oppfordres folk til å leve som normalt. Men hva er

normalt nå?

Elleve unge mennesker fra åtte ulike land håndterer krisen på ulike måter. Gjennom deres egne opptak får vi se hvordan tanker og reaksjoner på isolasjon, sykdom, hjemme-skole, rasisme og kjærlighetssorg utspiller seg. De lengter etter å puste fritt, få være med venner og ikke lenger være redde. For i bakgrunnen ligger frykten for å smitte et familiemedlem eller andre mennesker i risikosonen som en dirrende nerve.

Notat til oppgavene

Spørsmålene under er hentet fra og relatert til innholdet i filmen, men noen oppgaver krever også videre kildearbeid. De fleste oppgavene har ingen fasitsvar, men oppfordrer snarere til diskusjon rundt temaene filmen tar opp. Noen oppgaver kan besvares kortfattet, mens andre forutsetter lengre besvarelser basert på videre kildearbeid.

Oppgavene kan løses individuelt eller i grupper etter filmen, men bør også gjennomgås før visning for at elevene vet hva de skal se etter under visningen. De kan inneholde noen veldig små avsløringer, men ingenting som forringer filmopplevelsen nevneverdig. Det anbefales at man avslutningsvis diskuterer svarene fra elevene i plenum, slik at man kan dele forskjellige synspunkter fra hele klassen på temaene som presenteres i filmen.

Oppgaver til filmen

I denne filmen møter vi elleve unge mennesker fra forskjellige deler av verden som deler sine opplevelser under pandemien gjennom egne videoopptak. De er:

• Julie, 19, fra Norge
• Clyde, 9, fra USA
• Mina, 17, fra Norge
• Lilou, 15, fra Spania
• Audra, 16, fra USA
• Alecsander, 19, fra Brasil
• Lisa, 15, fra Frankrike
• Christina, 17, fra Libanon
• Mohammed, 17, fra Norge
• Yakal, 15, fra Guatemala
• Anya-Grace, 16, fra England

1. Beskriv kort hver av de elleve subjektene i filmen. Hva slags steder bor de på? Hva slags familier kommer de fra? Hva fyller de normalt hverdagen sin med? Hvordan påvirkes de av pandemien? Hvilke konsekvenser får nedstengningen av samfunnet for livene deres? Hva er de største bekymringene deres under pandemien?

2. Hvilke likheter og forskjeller ser du mellom de elleve subjektene? Hvordan samsvarer forskjellene med hvor de befinner seg geografisk i verden? Med alder? Med interesser? Hvorfor tror du at til tross for at subjektene kommer fra svært forskjellige steder og bakgrunner, så er det også veldig mange likheter i hvordan pandemien påvirker livene deres og hvordan de reagerer på dette?

3. Hvordan tror du filmskaperne har valgt ut personene som er med i filmen? Hvordan tror du at de kommuniserte med dem underveis? Hva tror du er grunnen til at disse unge menneskene har ønsket å være med i filmen? Hvorfor tror du at filmskaperne ønsket å lage denne filmen, og vise hvordan pandemien har påvirket ungdom fra forskjellige land og kulturer rundt om i verden?

4. Ettersom subjektene i filmen har filmet seg selv og filmen kun består av dette videomaterialet har denne filmen fått et unikt filmatisk uttrykk. Hvordan vil du beskrive dette uttrykket? Hvilke andre film- eller videoformater minner det deg om? Hvilke andre steder har du sett slike videodagbøker, som man gjerne kan kalle det?

5. Alle de unge personene i filmen sliter med hver sine ting under pandemien, som hver på sin måte er med på å gjøre isolasjonen de opplever vanskeligere. Hva er noen av de viktigste eller mest alvorlige utfordringene, problemene, frustrasjonene og sorgene de forskjellige subjektene må takle i denne perioden? Hvordan har perioden med nedstengning under pandemien vært for deg?

6. Samtidig som det første året av pandemien for de aller fleste var fylt med en rekke utfordringer vi helst skulle vært foruten, så var det også lyspunkter underveis. Hva er noen av de mest positive hendelsene vi ser de elleve subjektene i filmen opplever? Hvordan vil du beskrive livskvaliteten til de unge personene i filmen under pandemien?

7. Hvem av de elleve subjektene filmen fokuserer på kjenner du deg selv mest igjen i? Hva er det ved denne personens opplevelser, tanker og følelser under pandemien som samsvarer eller resonnerer med ditt eget liv? Hvilke hendelser som de andre subjektene opplevde kjenner du deg mest igjen i? Hva får det deg til å tenke om likhetene og forskjellene i hvordan mennesker rundt hele verden har opplevd denne pandemien? Hvordan har din egen livskvalitet vært under pandemien?

8. Subjektene i filmen er naturlig nok mest opptatt av hvordan pandemien påvirker deres personlige liv og begivenheter med liten betydning for omverdenen, som manglende kontakt med venner, utfordringer med å opprettholde hobbyer, og kjærlighetssorg. Noen av subjektene er dog også opptatt av store sosiale bevegelser og uroligheter under det første pandemiåret. Sorgen, frustrasjonen og fortvilelsen kan være vel så stor rundt de små, personlige kampene, som de store samfunnssakene – kanskje enda større. Hvorfor tror du det er slik at de fleste reagerer veldig sterkt på det som skjer med oss selv og personene rundt oss, mens de færreste reagerer like sterkt på store hendelser som påvirker mange mennesker på grunnleggende og viktige måter? Hva tror du skal til for å føle et så sterkt engasjement som for eksempel Audra føler for Black Lives Matter-bevegelsen? Hvorfor tror du at noen mennesker velger å engasjere seg så sterkt for å bedre mange fremmede menneskers liv, mens de fleste engasjerer seg mest for å bedre deres egne og nærmestes liv?

9. Hva tenker du om det Julie sier når hun ligger og gråter over bruddet med kjæresten, at hun føler seg dum som gråter over en gutt når så mange mennesker dør rundt i verden? Filmen kontrasterer dette med Audra, som i klippet rett før gråter over protestene i USA og folk som blir angrepet med tåregass og skutt på, altså større samfunnsproblemer. Hva tror du filmskaperne ønsker å si eller stille spørsmål ved med dette grepet? Hvorfor er det viktig å både kunne sørge over de små, personlige tingene som skjer i livene våre, samtidig som vi også kan engasjere oss og bli triste og opprørte over sosial urettferdighet og de store konfliktene i samfunnet vårt? Har det noen hensikt å forsøke å måle viktigheten av en form for sorg opp mot en annen? Blir ikke mennesker som lever i store konfliktområder også emosjonelle over små og trivielle hendelser? Hva er det viktigste man kan gjøre når man står overfor sorg, enten den er forsaket av nære små hendelser, eller større urettferdigheter?

10. Hva vet du om Black Lives Matter-bevegelsen, som preget nyhetsbildet i USA gjennom store deler av 2020? Hva var grunnen til at denne bevegelsen ble så stor våren og sommeren 2020? Når startet bevegelsen opprinnelig, og hva var omstendighetene rundt dette? Hvilket forhold har du til Black Lives Matter og det bevegelsen kjemper for?

11. Som vi ser i filmen var det en stor eksplosjon i Christinas hjemby Beirut, Libanon i august 2020. Les artikkelen under og skriv en kort sammenfatning av hva som forårsaket denne eksplosjonen og hva etterspillet av hendelsen har vært. Hvorfor tror du at denne hendelsen har vært spesielt traumatisk for innbyggerne i Beirut, sett i lys av deres nyere historie? Hva slags konflikt var det som førte til en annen stor eksplosjon i denne byen i 1983? Hva var bakgrunnen for denne konflikten?

An investigation into the August 4 Beirut blast – Human Rights Watch
2020 Beirut explosion – Wikipedia
1983 Beirut barracks bombings – Wikipedia

12. Hvilke verdensdeler er representert i utvalget av de elleve subjektene? Hvilke deler av verden er ikke representert? Beskriv de forskjellige landene og verdensdelene subjektene kommer fra i korte trekk. Bruk gjerne Store norske leksikon til å skrive svarene deres.

13. Hvordan ble pandemien håndtert forskjellig i landene som er representert i filmen? Hvordan utviklet smitten seg i disse landene? Hvordan henger den politiske situasjonen i disse landene sammen med håndteringen av pandemien? Hva tror du er grunnen til at to så forskjellige land som USA og Brasil var de to landene som ble truffet hardest av pandemien, både når det kommer til smitteomfang og dødsfall? Hva var en av de viktigste likhetene mellom disse to landene ved pandemiens utbrudd tidlig i 2020?

14. Hva er en pandemi? Hvordan er en pandemi relatert til en epidemi? Hva er noen av de største pandemiene som har vært i verden?
Pandemi – Store medisinske leksikon
Epidemi – Store medisinske leksikon

15. Hva er et virus? Hvordan lever et virus? Hvordan oppfører det seg? Hva er et koronavirus? Hva slags type virusfamilie er korona? Hva er de mest kjente variantene av dette viruset? Hvordan smitter det?
Virus – Store medisinske leksikon
Koronavirus – Store medisinske leksikon

16. Beskriv covid-19 i korte trekk. Hva slags type virus er dette? Hvordan antar man at det smittet over til mennesker? Hvorfor tror du det er så vanskelig å finne den nøyaktige opprinnelsen til det første smittetilfellet? Når ble viruset først oppdaget hos mennesker? Hva smitter viruset, og hvilke tiltak ble anbefalt for å redusere smitten?
Covid-19 – Store medisinske leksikon

17. Hva er en vaksine? Hva er noen av de viktigste vaksinene som har blitt utviklet? Hva har skjedd med flere av sykdommene det har blitt utviklet gode vaksiner mot? Hva er en RNA-vaksine? Hvordan er RNA-vaksiner forskjellige fra tradisjonelle vaksiner? Hvordan blir disse forskjellige vaksinene utviklet? Hvordan reagerer menneskekroppen på vaksiner, som gjør at de beskytter oss mot å bli smittet av et virus? Hvorfor er det så viktig å oppnå en høy vaksinasjonsgrad mot forskjellige sykdommer, altså at en høy prosentandel av befolkningen blir vaksinert?
Vaksine – Store norske leksikon
RNA-vaksine – Store norske leksikon

18. Hvordan har vaksinene mot covid-19 blitt utviklet? Hva er spesielt og helt nytt med utviklingen av noen av covid-19-vaksinene? Hvilke to hovedtyper av vaksine ble utviklet mot covid-19? Hvilke av disse vaksinene har vist seg å fungere best? Hva antar man er grunnen til dette? Hva har noen av utfordringene med vaksinene og bivirkninger av disse vært?

19. Hvilken rolle har sosiale medier spilt under pandemien? Hvorfor har det vært så store utfordringer med å få riktig og troverdig informasjon ut til enkelte menneskegrupper i samfunnet? Hva menes med at sosiale medier skaper såkalte tankesiloer og et stadig mer polarisert samfunn, der forskjellige grupper har sine egne sett med fakta og kun blir eksponert for media som bekrefter deres eget syn? Hvordan kan man motvirke denne svært uheldige effekten som sosiale medier har hatt på samfunnet over de siste ti årene? På hvilke måter har sosiale medier vært til hjelp under pandemien, og gjort det enklere å få samfunnet til å fungere med de store restriksjonene man har måttet innføre?

20. Hva er dagens situasjon rundt covid-19? Hvilke deler av verden har fått pandemien under kontroll, og hvor i verden har de fortsatt store problemer med å takle smitteutbrudd? Hva tror du er de viktigste årsakene til at forskjellige deler av verden har hatt svært ulike forutsetninger for å takle denne krisen? Bruk WHOs nettside (rullemenyen øverst til venstre) til å finne oversikten over smittetilfeller, dødsfall, smittestatus og vaksinasjoner.
Coronaoversikt – WHO

21. Hva er dagens situasjon rundt vaksinasjon mot Covid-19? Hvilke land har lykkes med å vaksinere store deler av sin befolkning, og hvilke land har ennå ikke fått vaksinert majoriteten av befolkningen? Hva tror du er grunnen til denne skjevheten? Hvilke tiltak har blitt satt i gang for å distribuere vaksine til hele verden, spesielt de mindre velstående landene? Hvorfor er det så viktig at hele verden får en høy vaksinasjonsgrad mot denne sykdommen?

22. Skriv et essay, en artikkel eller en novelle om din egen opplevelse av covid-19. Ta gjerne utgangspunkt i en hendelse du har opplevd som spesielt viktig, unik, vanskelig eller fin.

23. Velg ut en av de sentrale skikkelsene du har lest, sett eller hørt om under pandemien. Det kan være politikere du har sett i nyhetene, noen som har gjort seg bemerket på sosiale medier, en person som har blitt utsatt for en urett som har fått mye oppmerksomhet – du velger selv. Skriv en intervju eller et portrett av denne personen og deres handlinger under pandemien. Du velger selv om det skal være positivt eller negativt ladet, men husk å behold en viss objektivitet, som om du var en journalist som skrev.

24. Forestill deg at du blir brevvenn eller begynte å sende meldinger med en av subjektene i filmen. Hva ville du ha skrevet til dem for å hjelpe dem gjennom året filmen følger dem? Hva ville du har spurt dem om deres situasjon? Hva tror du at de ville ha skrevet til deg? Prøv gjerne å skrive en samtale mellom dere to slik du forestiller deg at den ville ha gått, eller skriv et brev til dem med alt du vil si til dem.

Oppgaver om dokumentarfilmteori

1. Beskriv kort hva filmen handler om og hva den forsøker å formidle til publikum. Hvor effektivt føler du at den gjør dette? Begrunn.

2. Ifølge Aristoteles’ lære om retorikk bruker vi tre appellformer for å overbevise andre: etos, logos og patos. Etos kan vi definere som troverdighet, eller avsenderens troverdighet. Logos appellerer til publikums logiske sans eller fornuft. Patos er i retorisk sammenheng at man appellerer til publikums følelser. Hvilken av disse metodene mener du filmskaperne bruker mest av i filmen? Nevn tre scener i filmen som hovedsakelig appellerer til henholdsvis etos, logos og patos, og begrunn hvorfor.

3. Hva mener du er filmens hovedargument? Hvilke scener i filmen er med på å bygge opp under dette hovedargumentet? Appellerer disse scenene hovedsakelig til logos eller patos? På hvilke måter gjør de dette? Hvordan opplever du filmens etos, eller troverdighet? Begrunn.

4. Den amerikanske filmteoretikeren Bill Nichols har definert seks kategorier eller metoder for hvordan innholdet i forskjellige typer dokumentarfilm blir framstilt:
Forklarende – en allvitende forteller, for eksempel med bruk av voice-over, framstiller et argument ved hjelp av bilder og ord med fokus på objektivitet og logisk argument
Observerende – en objektiv avfotografering av virkeligheten, iblant beskrevet som "cinéma verité", "direct cinema" eller "flue på veggen"
Deltagende – presenterer forholdet mellom filmskaperen og subjektet ved at filmskaperen deltar i filmens hendelser
Refleksiv – problematiserer filmens tema og det å lage film om dette (ser på seg selv)
Performativ – setter spørsmål ved hva som er viten, fokuserer på spennet mellom den subjektive opplevelse og hva som faktisk skjedde
Poetisk – formmessig fokus, søker å skape en stemning og tone fremfor å informere

En dokumentarfilm kan gjerne bruke flere av disse framstillingsmåtene, men en av dem vil ofte oppleves som dominerende i filmen. Hvilke av disse metodene bruker denne filmen? Hvilke scener bruker hvilke fortellermetoder? Hvilken kategori vil du plassere filmen som helhet under, og hvorfor?

5. En dokumentarfilms visuelle stil er en viktig del av hvordan publikum opplever filmen. Noen av begrepene man bruker for å beskrive visuell stil er:
Objektiv – en visuell stil og fortellerteknikk der kameraet holder seg mer på avstand og observerer hendelsene i filmen ("Flue på veggen" er et eksempel på objektiv stil)
Subjektiv – en visuell stil og fortellerteknikk der kameraet er tett oppi hendelsene i filmen, gjerne håndholdt, og kan iblant oppleves som en konkret persons synsvinkel
Cinematisk – en visuell stil som ligner mer på fiksjonsfilm, ofte mer polert og estetisk penere enn tradisjonell dokumentarisk stil
Poetisk – en visuell stil som ofte forsøker å bruke visuelle metaforer for å reflektere filmens tematikk
Skjult kamera – kamerabruk der publikum opplever at kameraet har vært skjult
"Flue på veggen" – en observerende, ofte litt upolert visuell stil
"Talking heads" – bruk av et statisk kamera på et intervjuobjekt

En film kan ofte kombinere flere av disse stilene, gjerne i en og samme scene. Allikevel har de fleste filmer en dominerende visuell stil, som brukes oftest og mest framtredende. Hvilke av disse visuelle stilene bruker denne filmen? Gi eksempler på hvordan disse stilene er brukt og hvilke scener de brukes i. Velg tre scener og beskriv hvorfor de er spesielt representative for filmens visuelle stil.

6. Også lyd og musikk er viktige elementer i en dokumentarfilm, og kan blant annet være med på å skape riktig stemning, økt troverdighet og underbygge filmens tematikk. Noen av begrepene man bruker for å beskrive lyd og musikk er:
Diegetisk – lyd eller musikk som eksisterer i filmens verden, altså kan den høres av personene i filmen
Ikke-diegetisk – lyd eller musikk som eksisterer utenfor filmens verden, altså kan den ikke høres av personene i filmen, kun av publikum
Fortellerstemme – en ikke-diegetisk fortellerstemme som henvender seg til filmens publikum, ofte kalt "voice-over"
Lyddesign – et samlebegrep for den kunstneriske utformingen av lyden i en film, som blant annet består av lydeffekter og atmosfærelyd
Lydeffekter – lyd som legges til en scene for å lydlegge konkrete hendelser i eller utenfor bildet (såkalt diegetisk lyd), eller lyd som ikke er knyttet til noe konkret i en scene, men brukes som et stemningssettende grep (såkalt ikke-diegetisk lyd)
Atmosfærelyd – lyd som legges til en scene for å lydlegge atmosfæren eller noe som skjer i bakgrunnen i en scene (såkalt diegetisk lyd), eller lyd som ikke er knyttet til noe konkret i filmen, men brukes som et stemningssettende grep (såkalt ikke-diegetisk lyd)

Hvilke scener i filmen bruker musikk som et stemningssettende grep? Hvilke scener i filmen bruker ikke-diegetisk lyddesign, altså lyder som ikke hører til noe konkret som skjer i filmen, men som er lagt til for å skape en stemning for publikum? Gi eksempler på scener med bruk av musikk og/eller ikke-diegetisk lyddesign, og hvilken stemning eller følelse filmskaperne har forsøkt å løfte fram med dette grepet.

Vi blir hjemme

Oppgaver til filmen

Oppgaver om dokumentarfilmteori

Filmstudieark

Fakta