La elva leve – Ellos eatnu

I filmen møter vi Ester. Hun har nettopp fått seg jobb som lærervikar og vender tilbake til både familie og steder som vi forstår det er lenge siden hun har møtt. Vi skjønner også at det er en grunn til at hun har tatt avstand fra fortiden sin, og med det også fra sin samiske identitet.

I møte med søskenbarnet sitt, Mihkkal, blir hun konfrontert med sin egen bakgrunn. Han jobber aktivt mot etableringen av en demning i Altavassdraget og er ikke skamfull over sin samiske bakgrunn. Gjennom han blir Ester mer og mer engasjert i saken, og med det også mer åpen for sin egen bakgrunn og historie, noe som også fører vonde minner med seg. Se trailer.

Kort om regissøren
Ole Giæver, fra Tromsø, er utdannet ved Nordland kunst- og filmfagskole i Lofoten og Konstfack i Stockholm. Han debuterte som spillefilmregissør med Fjellet i 2011, etter å ha laget en rekke kortfilmer. I 2014 laget han sin andre spillefilm, Mot naturen, hvor han også spilte hovedrollen. Han vant Kanonprisen 2014 for beste mannlige hovedrolle, og ble også nominert i kategoriene beste regi og manus, samt til Amandaprisen 2015 i klassen beste manus.

Egnethet i skolen
Filmen egner seg best fra 8. til 10. trinn og på videregående. Det faglige arbeidet knyttet til visningen av filmen vil kunne bidra til å nå flere av lærerplanens kompetansemål, ikke minst i fagene norsk, historie og samfunnsfag. I læreplanene under Kunnskapsløftet 2020 er tre tverrfaglige temaer viet mye plass: demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring, og bærekraftig utvikling. Denne filmen vil kunne egne seg spesielt godt til bruk opp mot alle de tre temaene.

Filmen inneholder ingen elementer som virker åpenbart forstyrrende for elevene. Det er en scene som viser et selvmord, men scenen er satt inn i kontekst, og er ikke spekulativ. Vi får også se Esters reaksjon etterpå.

Tematikk og fortellermåte tilsier at den vil passe godt på både ungdomstrinnet og videregående. Den tar utgangspunkt i faktiske hendelser, fortalt fra perspektivet til ei ung jente og gjør opplevelsene av konflikt og identitet personlig.

Notat til oppgavene
Elevene kan jobbe skriftlig eller muntlig, individuelt eller i grupper, dere trenger ikke jobbe med samtlige oppgaver, men filmen er egnet til å jobbe tverrfaglig og kan igangsette mange fine diskusjoner i mange fag.

Formuleringer kan selvsagt endres av faglærer for å tilpasses andre vanskelighetsgrader. Vurder gjerne hvor godt oppgavene passer for din elevgruppe, og velg og presenter oppgavene med omhu ettersom et av de omhandler tematikk som mange elever kan kjenne seg igjen i, men som kan være vanskelig å snakke om i plenum.

Vi har valgt å gruppere oppgavene etter tema, og hvert av temaene egner seg i flere fag. Framstillingen av de historiske hendelsene vil fungere som inngangsportal til å jobbe med nyere historie, både fordi de var av stor betydning i seg selv, men også for de endringene de førte med seg. Både når det gjaldt storsamfunnets holdninger til den samiske befolkningen, men også de formelle institusjonene som oppsto i kjølvannet av Alta-aksjonen.

Alta-aksjonen kan også sies å ha vært en av miljøvernbevegelsens største sak på den tida. Debattene rundt norsk energipolitikk hadde pågått siden slutten av 60-tallet, men den massive oppslutningen Alta-aksjonen fikk gjennom blant annet «Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeino-vassdraget» hadde man ikke sett tidligere i et så stort omfang. Verneinteresser, bestemmelsesretten over naturressursene og ønsket om økt lokalt selvstyre på området var sentrale spørsmål.

Filmen berører også en rekke andre temaer som kan brukes for å jobbe tverrfaglig. Det er selvsagt å komme inn på Norges behandling av den samiske befolkningen gjennom tidene, og via hovedkarakterens jobb som lærervikar kan fornorskningspolitikken belyses.

Verden over er det høyere selvmordsrater blant urfolk enn blant majoritetsbefolkningene. Dette blir også et tema i filmen da en ung mann velger tilsynelatende umotivert å avslutte livet. Mental helse blant urfolk, men også generell mental helse, er et viktig tema som dere kan bruke filmen som et utgangspunkt for å snakke om.

Oppgavesamling

A – KARAKTERER OG KONFLIKTER

1) «Jeg vil ikke være samisk!» sier Ester et sted i filmen.

Ta utgangspunkt i dette sitatet og beskriv den endringen som Ester gjennomgår i filmen. Forklar også hva som var hennes utgangspunkt, hvorfor tror dere hun tenkte på seg selv som mer norsk enn samisk i begynnelsen av filmen, hva det var underveis som fikk henne til å endre standpunkt, både på et personlig plan men også i forhold til samfunnet rundt? Hvordan står dette i kontrast til Mikael, søskenbarnet hennes?

2) «Så tante har blitt norsk?», sier Mikael til Ester når han henter henne. Hvordan kan dette utsagnet si noe om forholdene i hjemmet til moren, stefaren og halvbroren?

3) Fra Aristoteles har vi lært at en rollefigur i teater både skal være en troverdig etterligning av en person og bærer av en funksjon i fortellingen. Den ene av hennes lærerkollegaer, og til dels også Esters stefar i begynnelsen av filmen, kan sies å representere et særlig syn på det samiske. Hvordan kommer dette til uttrykk i filmen?

4) Hvilken funksjon har bestemoren til Ester i filmen?

5) Gjennom et tilbakeblikk i begynnelsen av filmen blir vi introdusert for faren til Ester, Isak. Hva skjer i dette tilbakeblikket? Hvordan har dette påvirket Ester og hennes mor?

B – FILM OG SAMFUNN

1) Presenter Alta-aksjonen slik den fant sted i virkeligheten. Dere kan for eksempel bruke Nasjonalbiblioteket for å søke i aviser fra den tiden. NRKs nettsider har en rekke arkivopptak fra hele aksjonen, i tillegg finnes det en podcast som heter Hele historien. Let opp Fosen-dommen på Norges Høyesteretts nettsider. Hvordan har den norske stat fulgt opp denne dommen? Dette er også en sak hvor, på lik linje med Alta-aksjonen, samiske interessert settes opp mot storsamfunnets inngripen. Se på likheter og ulikheter med Alta-utbyggingen. Ha enten en muntlig eller en skriftlig oppgave hvor dere diskuterer hvor mye skal de enkelte grupperingene ofre for at, som i dette tilfelle, storsamfunnet skal sikre strømforsyningen.

2) I et intervju med filmnettstedet rushprint.no sier regissør Ole Giæver:

«En ting som opptar meg mye ved vår samtid er den individualistiske tendensen. Jeg opplever at vi lever i en selvopptatt tid, selv om det også finnes mye samfunnsengasjement blant folk. Om man er mot kjøttindustrien, velger man å bli vegetarianer istedenfor å gå ut og protestere mot industrien. Eller om man har et miljøengasjement, handler man i butikken med en medbragt tøypose istedenfor å lenke seg fast i en oljeplattform. […] Da jeg begynte å tenke på hvordan jeg kunne ta opp noen av de temaene i en spillefilm, dukket Alta-aksjonen opp ganske fort i hodet mitt. […] Det ble klart for meg at det er mye å lære av Alta-saken og måten man aksjonerte på den tiden – den kollektive aksjonsformen og solidaritetstanken, som stod veldig sterkt.»

Ta utgangspunkt i dette utsagnet og se det i lys av hvordan dere opplever at dagens ungdommer engasjerer seg. Skriv et essay med utgangspunkt i sitatet. Hele avsnittet finner dere her.

Andre kilder kan være Kantar / Norsk Gallup sitt Klimabarometeret 2022.

C – SKOLE OG URFOLK

1) Ester har fått jobb som lærervikar i Alta, og reiser dit for å undervise. I noen av scenene ser vi henne inne i klasserommet, og i disse scenene er det episoder som vi, sett med dagens øyne, vil synes er merkelige. En av de første elevene vi møter er Ailo, som de andre elevene sier at «Han kan ikke snakke. Han kan ikke snakke norsk». Scenen gir oss anledning til å gå inn på den norske politikken ovenfor den samiske befolkningen. Historiker og professor Einar Niemi kalte det en kamp «med skolen som slagmark og lærerne som frontsoldater».

Gjør rede for følgende hendelser og begreper. De er alle stikkord for denne politikken. Etter å ha jobbet med disse begrepene / hendelsene kan dere sette dem inn i en tidslinje, og se dem i sammenheng med andre føringer i det norske samfunnet i det aktuelle tidspunktet / perioden.

• Finnefondet
• Wexelsenplakaten
• Jordsalgloven
• Akkulturasjon
• Assimilering
• Skoleinternat
• Nasjonalstaten
• Sosialdarwinisme
• Rasebiologi
• Sameloven 1987
• ILO-konvensjonen

2) Hvorfor gikk så mange samiske barn på internatskole? Hvordan foregikk undervisninga der?

3) Hvilken rolle hadde begrepet "rase" i behandlingen av samer?

4) Alle de samiske språkene står i dag på UNESCOs liste over truede språk i verden – undersøk hvilke språk det er snakk om i dette tilfelle.

5) Lag en presentasjon over urfolksgruppering(er) på Nordkalotten – også inkludert Grønland, om dere vil utvide. Presenter særtrekk knyttet til historie, geografi og nåtidssituasjon.

6) Ta utgangspunkt i to av de urfolksgrupperingene som dere har presentert. Det er en stor sannsynlighet for at noe felles for dem er at de har blitt utsatt for politiske prosesser der målet har vært å assimilere dem inn i majoritetsbefolkningen, jmf. forrige avsnitt. Undersøk og lag en presentasjon der du presenterer likheter og eventuelle ulikheter i den assimileringsprosessen begge folkegruppene har gjennomgått.

7) På hvilken måte kan unge samer merke konsekvensene av denne politikken i dag?

D – MENTAL HELSE

Norsk ungdom har det stort sett bra. De siste tiårene har imidlertid stadig flere unge rapportert om psykiske helseplager. Økningen har vært størst blant jenter, men også gutter rapporterer nå i økende grad om slike plager (Ungdata). Ifølge Mental Helse Ungdom er det i Norge over 500 dødsfall som følge av selvmord hvert år, og selvmord er den vanligste dødsårsaken for unge under 25. Det er langt flere selvmordsforsøk.

I denne filmen er det den unge Mikael som velger å avslutte livet sitt, og vi får også forståelse av at faren til Ester, Isak, gjorde det samme. Filmen kan derfor være en inngangsport til å ta opp et vanskelig tema.

Det finnes mange nettressurser på dette temaet, her er noen av dem:

Psykologisk førstehjelp – undervisningsopplegg i skolen og barnehagen for å få barn og ungdom til å bli flinkere til å sette ord på følelsene sine.

Det er mitt valg – utarbeidet av Lions og er et undervisningsprogram for grensesetting og håndtering av følelser. Målgruppene er barnehagen, skolen og idretten.

Livet på timeplanen – nettressurs i regi av RVTS Vest. Programmet kan være nyttig for ansatte i skolen som et verktøy for å fange opp barn og unge som sliter med selvskading eller har selvmordstanker.

Sisterhood – forebyggende tiltak spesielt rettet mot jenter i alderen 12-22 år. Formålet er å styrke jenters selvfølelse og selvtillit, gjøre dem bevisst på grensesetting og bidra til å skape et godt miljø. Det er utarbeidet en håndbok for arbeidet med jentegrupper, og også en tilsvarende for arbeid med guttegrupper, kalt Brotherhood.

La elva leve – Ellos eatnu

Oppgavesamling

Filmstudieark

Fakta