Ingen bjørner

To parallelle kjærlighetshistorier, den ene i storbyen og den andre i en liten landsby. I hver av historiene møter parene på en rekke utfordringer knyttet til maktmisbruk, tradisjoner og overtro fra det iranske samfunnet. Regissør Jafar Panahi står selv i sentrum av begge fortellingene, som regissør og observatør.

Panahi briljerer nok en gang med en leken, humanistisk og samfunnskritisk film i en nærmest umulig situasjon, da han har hatt pålagt yrkesforbud som regissør fra iranske myndigheter siden 2010. Panahi har inntil nylig sittet i det beryktede Evin-fengselet i Teheran. Han er nå løslatt mot kausjon. Ingen bjørner vant hovedprisen Sølvspeilet under årets Film fra Sør og Juryens spesialpris under filmfestivalen i Venezia.

Egnethet i skolen
Filmen egner seg best fra 8. til 10. trinn og på videregående. Det faglige arbeidet knyttet til visningen av filmen vil kunne bidra til å nå flere av lærerplanens kompetansemål, ikke minst i fagene samfunnsfag, mediefag og KRLE. I læreplanene under Kunnskapsløftet 2020 er tre tverrfaglige temaer viet mye plass: demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring, og bærekraftig utvikling. Denne filmen vil kunne egne seg spesielt godt til bruk opp mot alle de tre temaene.

Notat til oppgavene
Spørsmålene under er hentet fra og relatert til innholdet i filmen. Noen oppgaver kan besvares kortfattet, andre forutsetter lengre besvarelser. Noen oppgaver krever videre kildearbeid, fortrinnsvis på nett. Mange av oppgavene har ingen fasitsvar, men oppfordrer snarere til diskusjon rundt temaene filmen tar opp.

Oppgavene kan løses individuelt eller i grupper. Elevene kan gjerne bare løse et utvalg av oppgavene, enten valgt av lærer basert på ønsket fokus i henhold til lærerplanens kompetansemål, eller valgt av elevene selv. Oppgavene kan gjennomgås før visning, slik at elevene vet hva de skal se etter under filmen. De kan inneholde noen veldig små avsløringer av filmens handling, men ingenting som forringer filmopplevelsen nevneverdig.

Det anbefales at man avslutningsvis diskuterer elevenes svar i plenum, slik at man kan dele forskjellige synspunkter på temaene som presenteres i filmen.

Oppgaver om filmen

1) Beskriv med dine egne ord hva filmen handler om, og hva filmskaperne forsøker å fortelle med den. Hva er filmens tematikk og budskap?

2) Hvilken relevans har filmens tittel for historien den forteller? Hvorfor tror du at filmskaperne har valgt akkurat denne tittelen?

3) Les anmeldelsen av filmen lenket til under. Du kan bruke Google oversetter til å gjøre om teksten til norsk, hvis du ønsker. Anmelderen omtaler blant annet filmen som selvrefleksiv, i likhet med flere av regissøren Jafar Panahis øvrige filmer. Hva mener anmelderen med dette? Hva tror du er grunnen til at regissøren spiller en hovedkarakter som, i likhet med seg selv, er en iransk filmregissør med forbud om å lage film, men som trosser forbudet for å utøve sitt kunstneriske virke? Hvorfor ikke lage en dokumentarfilm om seg selv, i stedet for en fiksjonsfilm om en karakter som ligner ham selv?

No Bears anmeldelse – The Guardian

4) Hva er grunnen til at Jafar Panahi er forbudt å lage filmer av de iranske myndighetene, har sitter flere år i husarrest, og nettopp har sittet over et halvt år i fengsel? Hvorfor tror du at det iranske regimet er så redde for hva Panahi og andre iranske filmskapere, forfattere og kunstnere, som i de senere år har blitt arrestert i store tall, kan gjøre for å skade dem? Hva tror du regissøren ønsker å fortelle oss om denne situasjonen med denne filmen?

Jafar Panahi må sone seks år i fengsel – Rushprint https://rushprint.no/2022/07/jafar-panahi-ma-sone-seks-ar-i-beryktet-iransk-fengsel/
Jafar Panahi released on bail after hunger strike – The Guardian https://www.theguardian.com/film/2023/feb/03/iranian-film-maker-jafar-panahi-released-on-bail-after-hunger-strike

5) Hvorfor protesterer det iranske folket mot landets regime? Hva er noen av reaksjonene protestantene har blitt møtt med fra iranske myndigheter? Hvordan er sitasjonen for menneskerettigheter i dagens Iran, ifølge Amnesty International?

Minst 100 demonstranter risikerer dødsstraff i Iran – NRK
Iran – Amnesty International
Iran: Fears grow of security crackdown as anti-regime protests persist – The Guardian

6) Hva vet du om Iran? Les mer om Iran via lenkene under, og skriv et kort sammendrag om de viktigste sidene av landet. Hvordan vil du beskrive Irans rolle i verdenssamfunnet i dag? Hva slags forhold har Norge til Iran i dag?

Iran – Store norske leksikon
Iran – FN

7) Filmens første scene viser en scene som utspiller seg i ett sammenhengende bilde, altså uten klipp. Vi ser en mann og en kvinne, Bakhtiar og Zara, som møtes utenfor cafeen der Zara jobber. Bakhtiar gir Zara det vi forstår er en annen persons pass, en stjålet identitet. Han har ikke lykkes med å skaffe et pass til seg selv, som betyr at Zara må rømme landet uten ham. Zara nekter, til tross for at Bakhtiar lover å reise etter henne. Etter at de to skilles, sier noen plutselig «kutt», og regiassistenten Reza går inn i bildet og ser rett i kameraet, før han spør «hvordan var det?» En stemme svarer at det var bra, mens kameraet plutselig trekker ut fra en dataskjerm og blir til synsvinkelen til regissøren av scenen vi nettopp har sett, Jafar Panahi. På denne måten etablerer Panahi metagrepet i denne filmen, nemlig at han spiller seg selv i en film som handler om at han lager en film. Hvorfor tror du at denne scenen er utformet slik den er, først uten klipp i den første delen fra en tyrkisk gate, for deretter å fortsette gjennom et sømløst klipp til en dataskjerm i en iransk landsby, et klipp som transporterer oss fra scenen som utspiller seg foran kamera til den som skjer bak kamera, og på tvers av en konfliktfylt landegrense? Hva forteller denne scenen oss om filmmediet i seg selv, og dets iboende kraft til å fortelle historier, uten å la seg begrense av landegrenser eller andre restriksjoner?

8) Videre i denne første scenen, som elegant fortsetter tilsynelatende uten klipp, ser vi Jafar Panahi miste internettilkoblingen sin og dermed ikke lenger er i stand til å fjern-regissere filmen. Hva tror du Panahi med dette forsøker å fortelle oss om Irans teknologiske infrastruktur, sammenlignet med vestlige og andre mer utviklede land? Hva tror du iranske myndigheter synes om at den iranske landsbygden blir framstilt på denne måten? Hvorfor tror du at de bryr seg om hvordan Iran blir framstilt i en film som nok hovedsakelig vil bli sett av et vestlig publikum?

9) Åpningsscenen fortsetter uavbrutt, mens Panahi først ber verten sin Ghanbar om å filme et lokalt bryllup for ham, før han går til den andre siden av huset og fotograferer noen unge gutter som samler løv. Dette viser seg å bli opptakten til filmens største konflikt, der et av Panahis fotografier blir et påstått bevis i en feide mellom to unge menn som ønsker den samme kvinnen. Vi får aldri se denne situasjonen, heller ikke bildet Panahi ser ut til å ta i den retningen vi senere får vite at det unge paret sto. Hva tror du er grunnen til at Panahi ikke lar publikum få se eller vite hva som egentlig skjer i denne situasjonen, eller om karakteren Panahi snakker sant når han blir konfrontert senere i filmen?

10) Når Ghanbar leverer Panahis kamera tilbake og de begge ser på materialet han har filmet, oppdager de at han har glemt å skru av opptaket underveis. Tilfeldigvis har han dermed lydopptak fra noen i landsbyen som snakker stygt om Panahi, om hans dyre bil, om at han kanskje er spion og betyr trøbbel for landsbyen, og at han kanskje vil prøve å krysse grensen til Tyrkia ulovlig. Hvordan reagerer Panahi og Ghanbar på dette opptaket? Hvorfor tror du at enkelte i landsbyen er skeptiske til og snakker stygt om Panahi bak ryggen hans, men viser ham respekt ansikt til ansikt?

11) Hvordan fortoner Panahis interaksjoner med innbyggerne i landsbyen seg? Hvorfor tror du han er nysgjerrig på livene deres? Hvordan snakker han til dem, og hvordan snakker de til ham? Hvorfor tror du at Panahi nyter stor respekt fra flere av innbyggerne i landsbyen, spesielt verten hans Ghanbar? På hvilke måter skiller Panahi seg fra landsbyfolket, både gjennom klær og eiendeler, og gjennom måten han snakker på?

12) Panahis regiassistent Reza sniker seg over grensen fra Tyrkia til Iran for å levere en harddisk med filmmateriale etter at det har blitt mørkt. Han uttrykker samtidig bekymring for Panahi, «en filmskaper som forbys å forlate landet, og sitter på kanten av grensen.» Med denne dialogen visker Panahi ytterligere ut skillet mellom karakteren han spiller i filmen og hans virkelige liv, hvor han faktisk har et forbud mot å forlate landet. Hva tror du er grunnen til at Panahi ønsker å belyse sin egen situasjon på denne måten, men allikevel har valgt å ikke lage en film som direkte omhandler sitt eget liv? Hvorfor er det viktig for resten av verden å få vite om Panahis vanskelige situasjon?

13) Reza viser Panahi veien helt fram til grensen, og de to går opp på en åskam der de kan se lysene fra den tyrkiske byen de filmer i. Panahi ser lengtende utover landskapet, men også engstelig, fordi han vet konsekvensene av å bli tatt for å krysse grensen. Han spør hvor grensen går og får til svar at han står rett oppå den. Han ser ned på føttene sine og tar et skritt tilbake, synlig redd for lovbruddet han nettopp har begått. Panahi spør Reza om hvorfor det er så komplisert å krysse grensen, hvorfor de må bruke smuglere, når det tilsynelatende er så enkelt å spasere over den. Svaret er at ute i ødemarken er det smuglerne, ikke politiet, som kontrollerer grensen. Dersom de ikke hadde avtalt med smuglerne, hadde de blitt drept. I det signalet om at de kan krysse grensen kommer, snur Panahi seg og går tilbake dit de kom fra. Hvorfor tror du at Panahi ombestemmer seg og allikevel ikke vil krysse grensen inn i Tyrkia for å delta fysisk på innspillingen av filmen? Hva tror du konsekvensene for ham kunne blitt dersom han krysset grensen, både i denne filmen og i det virkelige liv?

14) I filmen lurer Panahi på om det var den riktige avgjørelsen å forlate hjemmet sitt i Tehran, hvor han har stabilt internett, for å bo i en landsby med ustabil internettilkobling nærmere innspillingen av filmen han regisserer, når han uansett ikke får vært med på selve innspillingen. Det kan synes som en underlig avgjørelse, med mindre han tar sjansen på å krysse grensen som Reza foreslår, som utgjør en stor fare. I virkeligheten ble naturligvis filmen «Ingen bjørner» spilt inn i landsbyen vi ser i filmen, noe det er vanskelig å se for seg at Panahi kunne gjort hjemme i Tehran. I dette tilfellet er altså regissøren Panahis valg i filmen, som kan virke lite fornuftig, en kontrast til valget han gjorde i virkeligheten, som nok var både fornuftig og nødvendig for å kunne lage denne filmen. Hva tror du er grunnen til at Panahi skaper denne kontrasten, i stedet for å la innspillingen av filmen i filmen foregå i den landsbyen filmen faktisk ble spilt inn? Hvorfor tror du det var viktig for Panahi å inkludere grensen mellom Tyrkia og Iran som en sentral del av filmen?

15) Den neste scenen vi får se fra filmen i filmen, viser Bakhtiar komme i konflikt med noen lokale tyrkere, når han krysser veien uten å se seg for og nesten blir påkjørt. En av passasjerene i bilen kommer ut og angriper Bakhtiar og kaller ham en dum utlending. Denne scenen er trolig med for å vise noe av friksjonen som eksisterer mellom tyrkere og iranere langs deres felles grense, spesielt på den tyrkiske siden. Hvorfor tror du at det er sånn? Hvorfor oppstår det ofte konflikter mellom immigranter og lokalbefolkninger?

16) Panahi får besøk av tre menn fra landsbyen, som ber om å få se bildene han tok av de tre guttene dagen i forveien. De tror at han også har tatt bilde av et ungt kjærestepar, Soldooz og Gozal, og ønsker bildet for å bevise forholdet deres, ettersom Gozal er lovet bort til en av de tre mennene, Yaghoob. Hvordan fortoner samtalen mellom mennene fra landsbyen og Panahi seg? Hvordan tilnærmer de tre mennene seg spørsmålet de egentlig er der for å stille? Hva forteller historien den eldste mannen forteller, om hvordan Gozal ble lovet bort ved fødselen, om forholdet mellom menn og kvinner i tradisjonelle iranske samfunn?

17) I et møte hos landsbyens sheriff blir Panahi på nytt bedt om å utlevere bildet av det unge kjæresteparet. Panahi tolker det nå som et forsøk på å få ham til å forlate landsbyen, som sheriffen umiddelbart protesterer. Hva forteller sheriffen om landsbyens økonomi under denne samtalen? Hvorfor har inntektene fra landbruk blitt erstattet av inntekter fra smugling av varer over grensen i dette området? Hva ønsker Panahi å fortelle, om endringer i både iransk økonomi og klima, gjennom denne samtalen? Hva er noen av utfordringene tilknyttet klimaet i Iran?

18) Samme kveld kommer den unge mannen Soldooz på besøk til Panahi. Han forteller at han er forelsket i Gozal, men måtte forlate henne for å studere i Tehran. Der ble han utvist fra universitetet, etter å ha deltatt på en demonstrasjon. Han vendte tilbake til landsbyen for å hente Gozal, og sammen rømme fra landsbyen og det arrangerte ekteskapet hun er lovet bort i. Han ber Panahi om å vente en uke med å dele bildet, som vil gi dem tid til å arrangere flukten. Panahi foreslår å forsøke å snakke med Yaghoobs familie for å løse problemet. Soldooz sier at det ikke nytter, noe Panahi selv burde vite, ettersom han selv ikke har klart å løse sine problemer gjennom dialog. På hvilken måte tror du denne samtalen er ment å være en kommentar om det iranske rettsvesenet, og om konfliktene mellom gamle iranske tradisjoner og det moderne samfunnet? Hvorfor mener Soldooz at det å snakke om problemet hans ikke vil hjelpe? Når dialog ikke kan løse et problem, hvilke virkemidler står man da igjen med

19) Den neste scenen vi ser fra filmen i filmen viser et bursdagsselskap, der det spilles en tradisjonell iransk sang om ulykkelig kjærlighet. Etter at scenen er spilt ut og Panahi, som nå har funnet et sted med internettilkobling igjen, sier kutt, vil Bakhtiar snakke med ham. Han sier at han har fått beskjed av smuglerne om at passet hans nå er klart, og at han kan reise sammen med Zara. Igjen viskes skillet mellom fiksjon og virkelighet ut, i det vi blir klar over at situasjonen vi har sett utspille seg i filmen Panahi regisserer i filmen, også har vært en representasjon av virkelige personer og deres historie. Hva tror du er grunnen til at Panahi fortsetter å utfordre idéen om hva som er virkelig og hva som er fiksjon på denne måten? Hva forsøker han å fortelle oss? At alt virkeligheten er fiksjon, eller at all fiksjon gjenspeiler virkeligheten? Forklar din egen tolkning av filmens mange lag av fiksjon og virkelighet.

20) Før Panahi sverger på at han ikke har tatt bilde av det unge paret, forteller sheriffen ham om forskjellen på byfolk og bygdefolk. Bygdefolk løser sine disputter ved å sverge til gud på at de forteller sannheten, og så blir de ferdige med saken. Han sier at det til og med er greit å lyve overfor gud, så lenge det bidrar til fred. Hvor godt tror du at denne måten å løse konflikter på egentlig fungerer? Hva er noen av de mange utfordringene med et sånt rettssystem, framfor et rettsvesen slik vi kjenner det i Norge? Hvordan tror du at dette iranske rettssystemet hadde fungert i Norge? Hva er Irans offisielle lovverk basert på? Hvordan skiller dette seg fra Norges lovverk?

Rettsvesenet i Iran – Store norske leksikon
Rettsvesenet i Iran – Landinfo.no

21) Når sheriffen følger Panahi til svergerommet, utdyper han videre forskjellen på byfolk og bygdefolk. Mens byfolk har problemer med autoriteter, har bygdefolk problemer med overtro. Han mener det ikke vil ta seg godt ut om de ankommer svergerommet sammen, og at Panahi bør gå siste del av veien alene. Panahi spør da om bjørnene han tidligere har blitt advart mot. Sheriffen svarer at det finnes ingen bjørner der, det er bare historier som har blitt fortalt for å skremme folk, altså overtro. Han sier at deres frykt gir andre makt. Hva tror du han mener med dette utsagnet? Hvem er bjørnene en metafor for? På hvilke måter har overtro blitt brukt historisk sett for å kontrollere folks oppførsel? Hvorfor mener sheriffen at det ikke vil ta seg godt ut at de to ankommer sammen?

22) Hvorfor blir Yaghoob så opprørt over måten Panahi sverger sin ed på? Hvorfor mener han at han blir urettferdig behandlet av sine landsbymenn? Hvilken rolle virker kvinnene i landsbyen å ha i forbindelse med å løse denne disputten?

23) Hva er aseri eller azeri, språket Panahi blir bedt om å avlegge ed på? Hva er farsi, språket han vanligvis snakker? Hva kaller vi dette sistnevnte språket normalt i Norge i dag?

24) I den siste scenen fra filmen i filmen skal Zara og Bakhtiar forlate Iran med de nye passene sine. I det hun skal sette seg i bilen snur Zara seg og går mot kamera. Hun vil snakke med Panahi. Hun spør ham hvorfor scenen de spiller inn er så falsk, når filmen skal være basert på deres egne virkelige historier. Det viser seg at Bakhtiars pass allikevel ikke er godt nok, det er et dårlig forfalsket pass, som trolig ikke vil passere sikkerhetskontrollen. Zara lurer derfor på hvorfor de skal late som at de endelig klarer å flykte til Europa, når Bakhtiar sannsynligvis vil bli stoppet. Hun spør Panahi hvorfor de skal hjelpe ham med å skape en lykkelig slutt i filmen, når sannheten er at de vil miste hverandre. Hva forsøker Zara å fortelle Panahi, og publikum, gjennom denne monologen? Hvorfor forteller filmer og serier oss ofte historier som ikke er en sannferdig representasjon av virkeligheten? Gir disse historiene oss et falskt håp om en bedre verden, eller kan de gi oss inspirasjonen til å skape en bedre verden? Hvilke historier vil du helst se eller lese, de som gjengir virkeligheten med alle dens problemer, eller de som gir deg en virkelighetsflukt, og viser en verden som kanskje er litt bedre enn vår egen?

25) Hvordan ender de to kjærlighetshistoriene i filmen, mellom Zara og Bakhtiar, og mellom Gozal og Soldooz? Hvordan tolker du det som skjer i det siste bildet i filmen, når Panahi stopper bilen sin og drar i håndbrekket? Hva er symbolikken bak denne handlingen? Hva tror du han bestemmer seg for å gjøre i dette øyeblikket? På hvilken måte kan de to kjærlighetshistoriene og Panahis historie ses som en metafor for tingenes tilstand i dagens Iran? Hvorfor tror du at Panahi, i denne og mange av hans andre filmer, velger å belyse utfordringene i det iranske samfunnet indirekte, gjerne gjennom bruk av metaforer, i stedet for å omtale dem direkte, som de er? Hva tror du Panahi ønsker å fortelle publikum om det å bo i Iran i dag? Hva tror du han forsøker å oppfordre publikum, det iranske samfunnet og resten av verden til å gjøre med denne situasjonen?

Relaterte filmer med filmstudieark

3 kvinner
Veien videre
En helt
Uten skyld
Persepolis

Ingen bjørner

Oppgaver om filmen

Relaterte filmer med filmstudieark

Filmstudieark

Fakta