Hør her'a!

Tenåringen Mahmoud bor i en blokk i utkanten av Oslo. Nå er det sommerferie og han gleder seg til å henge sammen med kompisen sin, enøyde Arif. Denne sommeren skal imidlertid bli annerledes, for familien får besøk av Onkel Ji fra Pakistan, og Mahmoud får i oppgave å vise onkelen rundt i Oslo. Dette blir en ferie med store familiære utfordringer.

Mahmouds univers rommer mange frustrasjoner. I tillegg til den krevende onkelen må han forholde seg til kranglete foreldre som ikke ser barnas behov, følelser for den søte nabojenta, de provoserende sommerferievaner til etniske nordmenn – og en lillebror som helst vil være lillesøster.

«HØR HER’A» er basert på Gulraiz Sharifs debutroman ved samme navn. Den ble utgitt i 2020, og fikk mye oppmerksomhet.
En bokomtale og hele første kapittel kan leses her.
Se også filmens trailer.

Som nevnt dreier noe av filmtematikken seg rundt kjønnsidentitet. Dette er viet en egen oppgavekategori under. Når man jobber med dette temaet kan man vurdere om det er hensiktsmessig å invitere skolens helsesykepleier med på en klassesamtale.

EGNETHET I SKOLEN
«HØR HER´A!» har fått nedre aldersgrense 9 år. Begrunnelsen er at filmen «har enkelte dramatiske scener, følelsesutbrudd og kortvarige og lite nærgående voldsinnslag.» I skolesammenheng vil ”HØR HER’A!” derfor egne seg fra mellomtrinnet og opp. Siden filmen skildrer oppvekstmiljø og oppvekstutfordringer til flere mennesker i ulike livsfaser, vil filmen temamessig kunne bidra til undervisning i ulike fagområder helt opp til den videregåendeskole. Eksempelvis står hovedpersonens bror i en kjønnsidentitetskrise, og den pakistanske familiens integreringsutfordringer er sentrale – dette er temaer som er aktuelle for alle. En studie av de ulike multietnolektiske innslag i denne historien kan også være interessant på mellomtrinnet, i ungdomsskolen så vel som på videregående.

Det faglige arbeidet knyttet til en visning av «HØR HER´A!» vil kunne bidra til å nå flere av lærerplanens kompetansemål, ikke minst i fagene norsk (språk/kommunikasjon), samfunnsfag (samfunnskunnskap, geografi) og KRLE (religion, etikk/moral, identitet) for å nevne noe. Den nye læreplanen, Fagfornyelsen, fremhever tre tverrfaglige temaer som fortjener mye plass i skolen: Bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap, samt folkehelse og livsmestring. Filmer som denne vil kunne egne seg godt til bruk opp mot sistnevnte tema.
Les mer om læreplanmål.

OPPGAVESAMLING

Oppgavene under kommer ikke i en bestemt rekkefølge. Disse kan ulike faglærere og elever selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Det er ikke tenkt at det skal jobbes med samtlige oppgaver. Hver enkelt lærer må gjerne, med utgangspunkt i egen elevgruppe, vurdere (og eventuelt korrigere) de ulike oppgavers vanskelighetsnivå og formuleringer. Dette tilpassingsarbeidet er spesielt relevant for ”HØR HER’A”, da filmen og dens ulike temaer kan egne seg for både mellomtrinnet, ungdomsskolen og videregående.

Vurder også om besvarelsene skal skje skriftlig eller muntlig, og hvorvidt elevene skal jobbe individuelt eller i grupper. Mange av oppgavene passer også godt til klasse-/gruppediskusjon.

Flere av spørsmålene/oppgavene kan nødvendigvis ikke besvares ut fra informasjon fra filmen alene, så å i tillegg gi elevene tilgang til internett og ulike oppslagsverk vil være avgjørende. Langt fra alle spørsmål vil ha klare fasitsvar. Noen av spørsmålene/oppgavene henspiller på mindre fremtredende – men viktige – elementer i handlingen. Det bør derfor ikke være for stor avstand i tid mellom forarbeid, visning og etterarbeid.

A: MAHMOUD OG FAMILIEN HANS
1) Skriv ned fem stikkord som du synes beskriver Mahmoud. Etterpå sammenligner du med hva andre i klassen har skrevet. Var det noen ord som gikk igjen ofte?

2) På hvilke ulike måter skjønner vi at Mahmoud, til tross for krangling og frustrasjon, er glad i de andre i familien sin? Snakk sammen i grupper.

3) Skriv ned hva du synes Shahbaz gjør bra som far, og hva du synes han burde ha gjort annerledes. Etterpå sammenligner du med hva andre i klassen har skrevet.

4) Skriv ned hva du synes Zubaida gjør bra som mor, og hva du synes hun burde ha gjort annerledes. Etterpå sammenligner du med hva andre i klassen har skrevet.

5) Nabojenta Arisha spiller en liten, men sentral rolle i denne filmen. På hvilke måter påvirker hun livet til Mahmoud og familien hans?

6) Mahmouds kamerat, Arif, forteller om at det er vanskelig å søke på sommerjobb når man heter Arif Abdul Bin Hassan Ul Darrori Husne Kitaaba Khursi. Hvorfor det, tror du? Hvorfor kan det hjelpe han å endre navnet sitt til Noah? (Her kan man på de eldste alderstrinnene diskutere hvilke ulike endringer som må til for at nordmenn med ikke-etnisk norske navn skal slippe å bli bortprioriterte i jobbsøkingssammenhenger.)

7) Brødrene Shahbaz og Ji har levd to nokså ulike voksenliv. Hva tenker dere er de største forskjellene? Trekk frem hva dere tenker er både positive og negative forskjeller på de to mennene sine liv. Begrunn tankene deres.

8) Hva tror du Mahmoud vil huske best etter denne sommeren? Skriv ned to-tre eksempler, og etterpå sammenligner du med hva andre i klassen har skrevet.

9) Gå sammen i grupper og lag et lite rollespill hvor en elev later som han/hun er Onkel Ji, og en annen er en journalist som stiller spørsmål om hva Ji tenker om livet sitt. Hva tror dere han vil svare på spørsmål om hva han setter minst og mest pris på ved tilværelsen?

B: ALI/ALIA, KJØNN OG KJØNNSROLLER
1) Ali (9) føler seg som en jente, og har lyst til å bli kalt Alia. I dag er det ikke uvanlig at gutter står frem og forteller at de de ikke føler seg som gutter, eller jenter som ikke føler seg som jenter. Det diskuteres om det finnes mer enn to kjønn, og uttrykk som «født i feil kropp» brukes for å beskrive hvordan enkelte mennesker opplever kjønnsidentiteten sin. Snakk sammen om hva dere har sett, hørt og lest om mennesker som opplever usikkerhet rundt hvilket kjønn de tilhører – og samfunnsdebatten rundt dette. Bruk internett til hjelp.

2A) De fleste er fortrolige med at man er gutt eller jente, og de fleste har en heterogen seksuell legning. Å tilhøre et mindretall kan på mange måter være veldig krevende, ikke minst i oppveksten og puberteten. Gi eksempler på hva som kan være utfordrende og vanskelig i en slik situasjon.

2B) Hvordan skal man oppføre seg overfor de som ikke tilhører denne majoriteten? Snakk sammen i grupper om hvilke holdninger man bør ha i et skolemiljø, slik at de som opplever kjønnsforvirring skal møte så lite frustrasjon som mulig.

3) Det å akseptere at en gutt ønsker å være en jente, eller motsatt, kan kanskje sies å være vanskeligere i miljøer knyttet til en religion som for eksempel kristendommen, jødedommen eller islam. Diskuter denne påstanden.

4) I en scene i filmen ser vi et klipp fra en Pride-parade. Hva handler Pride-parader om?

5) Ali/Alia er interessert i det Mahmoud kaller «regnbuehestegreier», og han/hun ønsker å sminke seg og å gå i kjole. Hva tror dere kan være årsaker til at dette er noe mange tenker at det kun er jenter som skal være interessert i?

6) Hva tror du Ali/Alia liker best med å være på besøk hos nabojenta Arisha? Begrunn svaret ditt.

7) Ali/Alia sin pappa blir sinna når han skjønner at sønnen har lyst til å være jente. Lev dere inn i hvordan pappaen tenker og føler, og gi eksempler på hvordan man kan ha forståelse for reaksjonen hans.

8) Når mammaen skjønner at Ali ønsker å være jente, så sier hun: «Jeg har alltid visst det var noe galt med Ali.» Mahmoud svarer: «Det er ikke noe galt.» Hvordan tror du Mahmoud vil begrunne svaret sitt?

C: PAKISTAN
1) Hva kan dere i klassen om Pakistan? Snakk sammen om hva dere vet. Diskuter hva slags kunnskap om et land er det mest interessant å ha? Lag en liste, og bruk internett til å finne stoff.

2) Mahmoud er frustrert over at det er vanskelig å tilhøre to ulike nasjonaliteter, norsk og pakistansk. Han sier «Livet mitt er kjørt. Ikke er jeg norsk. Ikke er jeg pakistansk.» Snakk sammen i grupper om hva som kan være fordeler og ulemper ved å tilhøre en annen nasjonalitet enn det landet du og familien din bor i.

3) Selv om mye i filmen er fremstilt humoristisk, så kommer Mahmoud med noen uttalelser som kan bidra til at noen får et negativt syn på deler av pakistansk kultur. Han sier for eksempel at «mange av oss pakkisbarna ble født for å slave for foreldrene» og at «pakistanere klarer ikke å integrere seg». Tror dere disse utsagnene er helt riktige? Hvilke ulike konsekvenser kan det ha for pakistanere i Norge, at noen tror at dette er riktig? Diskuter.

4) Gi eksempler fra filmen på at religion er en del av livet til Mahmoud og familien hans. (Og, for ordens skyld: Hvilke religioner ser/hørers vi eksempler på i løpet av filmen?)

D: TYPISK NORSK
Mahmoud trekker frem mye han mener er typisk norsk. Under kan dere lese en oversikt over ulike påstander. Diskuter om dere er enige i om dette er typisk etniske nordmenn, eller ikke. Snakk også sammen om hva annet dere eventuelt mener kunne ha stått på listen.

- Å dra på hytta
- Utedo
- Hatgrupper på internett som tror innvandrere kommer til å ta over Norge
- At man får den nyeste Iphonen samme dag som den kommer ut
- Det er aldri krig her
- Pappaer som triller barnevogn/Pappapermisjon
- Familier byttes ut etter fem minutter
- Man hilser på fremmede når man går tur i skogen
- Man går turer rundt et vann
- Frihet
- Man kan være den man vil være (og Mahmoud legger til: «bortsett fra muslim, kanskje?»)

E: FRA BOK TIL FILM
1) ”HØR HER’A!” ble utgitt som bok før den ble laget som film. Boka er skrevet av Gulraiz Sharif, og kom i 2020 (Cappelen Damm). Bruk internett og finn informasjon om Gulraiz Sharif. Hva tror dere han har erfart i sitt eget liv, som har påvirket hva han hadde et ønske å skrive en bok om?

2) Se gjennom to intervjuer med forfatteren.
Intervju 1.
Intervju 2.
Se/hør på disse, og snakk sammen om hva dere tenker er viktigst for Sharif å oppnå som forfatter.

3A) Inne på denne siden finner dere første kapittel av ”HØR HER’A!”

Les dette kapitlet sammen i klassen. Etterpå snakker dere sammen om hva dere synes er de største forskjellene på det som fortelles i boka og det som fortelles i filmversjonen.

3B) Når dere leser fra boka, skriv ned ord og uttrykk som er vanskelige å forstå. Etterpå samarbeider dere om å finne riktige betydninger. Snakk sammen om disse ordene/uttrykkene opprinnelig er ikke-norske eller ikke. Prat også om hvilke ord og uttrykk som brukes i deres eget oppvekstmiljø, som kanskje eldre generasjoner kan ha vanskeligheter med å forstå.

4) Har dere tilgang til boka på skolen? (Ta kontakt med nærmeste bibliotek.) Denne kan dere lese, i sin helhet, sammen i klassen. (Boka er på 176 sider. Det tar 3 timer og 51 minutter å lytte til lydbokversjonen.) Underveis snakker dere om hva dere opplever som de største forskjellene mellom boka og filmen. Hva kan være grunnen til at filmskaperne har gjort endringer? Hva likte dere best, boka eller filmen? Her kan hver enkelt uttale seg; husk å begrunne tankene dine.

5) Om du leser en bok, må du danne deg egne bilder i hodet av hva som foregår. En film derimot gjør det synlig for deg hvordan karakterer, steder og situasjoner ser ut. Diskuter fordeler og ulemper ved disse to mediene, når du skal la deg underholde av en fortelling.

F: SPRÅK, ORD OG UTTRYKK
1) I filmen hører du at det snakkes urdu. Hvor i verden er det vanligst å høre dette språket? Hvor mange i verden er det som snakker urdu? Bruk internett og finn ut.

2) Hva vil det si å bli integrert? Gi ulike eksempler.

3) Hva vil det si at to som ikke er brødre likevel kaller hverandre «bror»?

4) Vi får høre at det å rape etter et måltid kan være «et kompliment til kokken». Hva menes med dette, tror dere?

5) Arif ser at det er god stemning mellom Mahmoud og Arisha. Da sier han at «dere to, det er sykt haram.» Hva mener han med dette, hva betyr ”haram”?

6) I filmen hører vi ord som skækk, kæbe og tishar. Er det noen som vet hva disse betyr? Hvor kommer disse ordene fra?

7) Mahmoud bruker uttrykket «potitforeldre». Hvem er «potitforeldre»?

8) Onkel Ji liker å se på damer når han går tur, men når han er i moskeen sier han at Gud må tilgi han for dette. Hva innebærer tilgivelse fra Gud?

9) I filmen hører vi urduordet «hijra», som beskriver noen som er verken mann eller kvinne. Bruk internett og finn mer informasjon om hva som ligger bak dette ordet.

10) Onkel Ji og flere i familien ville ikke at Mahmouds mor og far skulle gifte seg med hverandre. Dette på grunn av «noe ondt blod og kastegreier». Hva menes med «ondt blod» og «kastegreier», tror dere?

11) Shahbaz får høre at han «ikke er mann nok til å være pappa». Hva menes med dette, tror du? Hva vil det si å være mann nok til å være pappa?

12) I filmen hører vi, naturlig nok, eksempler på etnolektisk og multietnolektisk språkbruk. Hva innebærer disse to begrepene? Kan man høre etnolekter/multietnolekter i skolemiljøet eller nærmiljøet deres? Snakk sammen om ulike eksempler dere eventuelt kjenner til.

G: DIVERSE
1) I filmen refereres det til ulike nasjonaliteter som utgjør innvandrergrupper i Norge, for eksempel somaliere, palestineren, iranere og tyrkere. Vet dere hvor i verden landene til disse befinner seg? Bruk et verdenskart til hjelp. Fra hvilke land er det kommet flest utlendinger til Norge? Finn en oversikt på internett.

2) Onkel Ji får oppleve flere kjente turistmål i Oslo, for eksempel Operaen, Munchmuseet, Deichmanske bibliotek og Akershus festning. Hva er det som gjør disse byggverkene så interessante for tilreisende?

3) Når Onkel Ji finner ut at Ali ønsker å være jente, så utfører han et slags religiøst ritual fordi han tror at Alis kjønnsforvirring kanskje skyldes en «djinn». Hva er en djinn? Bruk internett og finn ut.

4) Mahmoud blir brydd av å høre de ulike mødrene rope personlig informasjon til hverandre mellom balkongene. Hva er det flaueste du kan tenkte deg at foreldre roper høyt i et nabolag?

5) Onkel Ji forteller Zubaida (til slutt) at han synes hun er en veldig god husmor. Hva vil det si å være en god husmor?

6) Ali/Alia spør: «Er gud glad i alle mennesker?» Når Mahmoud svarer ja, spør Ali/Alia videre: «Hvorfor har Gud laget meg slik, da? (…) At jeg ikke passer inn?». Hva mener du er et godt svar på dette?

7) Hvilke ulike former for kjærlighet så dere eksempler på i denne filmen? Snakk sammen i grupper, og lag en liste.

H: FILMATISKE VIRKEMIDLER:
8A) Filmskaperne har tatt i bruk ulike filmatiske virkemidler for å fortelle denne historien. Som publikum sitter vi ikke bare på utsiden og titter inn i en gruppe menneskers liv. Hovedpersonen Mahmoud henvender seg ofte direkte til oss som ser på; dette er et fortellergrep som kalles ”å bryte den fjerde veggen.” Bruk internett og finn informasjon om dette virkemidlet. Kjenner dere til andre filmer (eller teaterstykker) hvor dette er tatt i bruk? Hva gjør dette fortellergrepet med oss som publikummere?

8B) Filmfortellingen formidles også ved hjelp av montasjer, animasjon og andre effekter som gir liv til det visuelle. Snakk sammen om hvilke av disse dere husker. I hva slags filmer er slike effekter passende, og i hvilke filmer synes dere slikt bør unngås? Begrunn.

8C) La dere merke til hva slags musikk som ble brukt underveis i denne filmen? Snakk sammen om hva dere husker. Hvilken funksjon kan musikk ha i en film, selv om man etter å ha sett filmen IKKE husker filmens lydspor.

I: GENERELLE FILMSTUDIESPØRSMÅL
1) Hva handlet denne filmen om? Beskriv med bare noen få ord.

2) Hva kan man lære av å se denne filmen? Snakk sammen i klassen.

3) Hvor bra synes du filmen var? Hva likte du godt og hva likte du dårlig? Begrunn synspunktene dine. Hvis dere vil kan dere skrive hver deres filmanmeldelse, og lese opp for hverandre i grupper.

4) Hvilke ulike følelser ga filmopplevelsen deg? Gjorde noen av scenene i filmen deg glad? Ble du noen gang trist i løpet av handlingen? Flau? Sint? Hva fikk deg til å le? Gjorde noe deg redd? Følte du på noe tidspunkt ubehag? Reagerte andre i klassen på samme måte som deg? Snakk sammen om dette.

5) Skriv en anmeldelse av filmen. Fortell om hva du likte og hva du ikke likte. Begrunn synspunktene dine. Sørg for at anmeldelsen din skal være saklig, og skal kunne hjelpe den som ikke har sett filmen til å vite om dette er en film som passer for seg eller ikke.

Send gjerne respons på dette filmstudiearket til poheimstad@hotmail.com. Takk!

Per Olav Heimstad (f. 1973) er adjunkt og har undervist i ungdomsskolen siden 1999. Han driver også enmannsfirmaet POHphoto (pohphoto.com) og har bl.a. jobbet som fotograf, film-/musikkanmelder, tegneserietegner, forfatter og statist/smårolleskuespiller.

Hør her'a!

OPPGAVESAMLING

Filmstudieark

Fakta