And the King Said, What a Fantastic Machine

Filmskaperne Axel Danielson og Maximilien Van Aertryck retter nok en gang kameraene direkte mot samfunnet, denne gangen for å utforske, forklare og avsløre hvordan vår ukontrollerte besettelse av bilder har vokst til å endre vår menneskelige atferd. Fra camera obscura og Lumière-brødrene hele veien til Youtube og vår verden av sosiale medier. Filmen forteller om hvordan vi gikk fra å fange bildet av en bakgård til en innholdsindustri på flere milliarder euro på bare 200 år. Med en eventyrlysten vigør og eksklusiv bruk av arkivmateriale og funnet materiale, bruker denne interessante dokumentarfilmen selve mediet den undersøker, i en selvreflekterende og svært morsom montasje.

Egnethet i skolen
Filmen egner seg best fra 5. til 10. trinn og på videregående. Det faglige arbeidet knyttet til visningen av filmen vil kunne bidra til å nå flere av lærerplanens kompetansemål, ikke minst i fagene historie, samfunnsfag og mediefag. I læreplanene under Kunnskapsløftet 2020 er tre tverrfaglige temaer viet mye plass: demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring, og bærekraftig utvikling. Denne filmen vil kunne egne seg spesielt godt til bruk opp mot de to førstnevnte temaene.

Notat til oppgavene
Spørsmålene under er hentet fra og relatert til innholdet i filmen. Noen oppgaver kan besvares kortfattet, andre forutsetter lengre besvarelser. Noen oppgaver krever videre kildearbeid, fortrinnsvis på nett. Mange av oppgavene har ingen fasitsvar, men oppfordrer snarere til diskusjon rundt temaene filmen tar opp.

Oppgavene kan løses individuelt eller i grupper. Elevene kan gjerne bare løse et utvalg av oppgavene, enten valgt av lærer basert på ønsket fokus i henhold til lærerplanens kompetansemål, eller valgt av elevene selv. Oppgavene kan gjennomgås før visning, slik at elevene vet hva de skal se etter under filmen. De kan inneholde noen veldig små avsløringer av filmens handling, men ingenting som forringer filmopplevelsen nevneverdig.

Det anbefales at man avslutningsvis diskuterer elevenes svar i plenum, slik at man kan dele forskjellige synspunkter på temaene som presenteres i filmen.

Oppgaver om filmen

1) Beskriv med dine egne ord hva filmen handler om, og hva filmskaperne forsøker å fortelle med den. Hva er filmens tematikk og budskap?

2) Hvilken relevans har filmens tittel for historien den forteller? Hvorfor tror du at filmskaperne har valgt akkurat denne tittelen? Hvor er tittelen hentet fra?

3) Den første sekvensen i filmen demonstrerer hvordan et såkalt camera obscura fungerer. Hva er et camera obscura, og hvordan fungerer det egentlig? Hva er grunnen til at bildet som projiseres i et camera obscura vises opp ned og speilvendt? Hva er noen av de tidligste eksemplene på bruken og studien av dette avbildningsfenomenet?

Camera obscura – Store norske leksikon

4) Hva betyr ordet «fotografi»? Hvem lyktes først med å skape et fotografi, og hvordan gjorde han dette? Hvem regnes som oppfinneren av fotografiet, og hvilken fotografisk teknikk utviklet han? Hvilke andre oppfinnelser på 1700- og 1800-tallet bidro til å videreutvikle den fotografiske teknikken?

Fotografi – Store norske leksikon
Kamera – Store norske leksikon

5) Filmen nevner den britiske forfatteren Elizabeth Eastlake, som i 1857 skrev et av de første essayene om fotografi. I essayet drøfter hun fotografiets rolle som kunstform, blant annet hvorvidt det vil kunne overta maleriet som framtidens billedmedium. Hun skriver at fotografiets primære rolle er å vise fakta, nøyaktig og upartisk, slik kun en maskin kan gjøre det. Videre skriver hun at det derfor vil kunne erstatte mye av det billedkunsten til da hadde blitt brukt til, nemlig å avbilde hendelser og mennesker så realistisk som mulig, men at dette hadde sin bakgrunn i en feilbruk av billedkunsten i utgangspunktet. Hennes argument er at fotografiet ikke er en trussel mot billedkunsten, men vil kunne frigjøre billedkunstnere til å skape virkelig kunst, og i seg selv også brukes som kunstform, ikke kun for å dokumentere virkeligheten.

Hvordan har fotografiets rolle som kunstform utviklet seg fra dets begynnelse som hovedsakelig et dokumentarisk verktøy? I hvilken grad har fotografiet tatt over noen av de funksjonene maleriet hadde før fotografiet ble oppfunnet? På hvilken måte kan datidens diskusjon om hvorvidt fotografi ville overta malekunsten sammenlignes med diskusjonene vi har i dag rundt kunstig intelligens og kreative kunstformer?

Elizabeth Eastlakes essay «Photography».

6) Like etter referansen til Eastlakes essay viser filmen video fra romferden Apollo 8, da et av fotohistoriens mest kjente fotografier, «Earthrise», ble tatt. Hvilken betydning har dette fotografiet senere fått? Hva tror du er grunnen til at dette bildet blir tillagt så stor viktighet? Hvem tok dette bildet, og hvordan påvirket det ham personlig?

Earthrise – Wikipedia

7) Hvordan ble de første bevegelige bildene skapt, eller det vi i dag kaller film? Hvem skapte den første filmen som ble vist til et større publikum? Hvordan ble dette nye filmmediet snart brukt i kommersielle og kunstneriske sammenhenger? Hva er egentlig forholdet mellom stillbilder og bevegelig film?

Film – Store norske leksikon

8) I filmen beskrives en tidlig filmatisering av en kroningsseremoni på oppdrag fra det britiske kongehuset, der hele kroningen blir iscenesatt og filmet i Frankrike. Filmen har premiere samme dag som den faktiske kroningen, og kongen ble angivelig svært fornøyd med resultatet. Han uttrykte hvilken fantastisk maskin dette var, som til og med har spilt inn hendelser som ikke fant sted. En journalist kritiserer filmen og advarer sine landsmenn om at de blir lurt – at denne filmen er en bløff, et simpelt teatertriks. På hvilke måter har denne kritikken mot foto- og filmmediet blitt stadig mer aktuell? Hvilken skade kan det gjøre at folk blir lurt til å tro ting de ser bilder og video av, men som i virkeligheten ikke har skjedd, eller i alle fall ikke slik det blir avbildet? Hvordan vil dette bli et stadig større problem i nær framtid, blant annet på grunn av kunstig intelligens? Hva tror du er noen av tiltakene som må gjøres for å håndtere dette problemet? Hva er de største farene ved at vi snart ikke vil kunne skille manipulerte og ikke-manipulerte bilder og videoer fra hverandre?

9) Filmskaperne kontrasterer et prisvinnende pressebilde av en død jente etter et jordskjelv på Haiti, med et annet bilde som viser hvordan en gruppe fotojournalister svermer rundt den døde jenta. Det samme gjør de med et bilde av det som ser ut som soldater i aktiv kamp, men som viser seg å være iscenesatt for pressefotografer. Deretter et vakkert bilde av pyramidene i Egypt, før vi i en annen vinkel får se turistmaskineriet rundt. «Mangel på perspektiv kan skape en forvrengning av virkeligheten,» forklarer fortellerstemmen. Hva forsøker filmskaperne å formidle med disse eksemplene? Hvordan kan en mangel på perspektiv bidra til å forvrenge virkeligheten? Hvilke eksempler kjenner du til av at bilder eller videoer misrepresenterer virkeligheten på denne måten? Hva tror du er grunnen til at mange mennesker lar seg overbevise av bilder og videoer som gir et forvrengt eller falskt bilde av virkeligheten?

10) De to første ovennevnte eksemplene på potensiell virkelighetsforvrengning viser hvordan nyhetsmedia framstiller krisesituasjoner, som naturkatastrofer og krig. Hva slags verdensbilde opplever du at nyhetsmedia skaper, både gjennom hvilke nyheter de velger å dekke, og hvordan de dekker dem? Hvilke viktige nyhetssaker, nasjonalt eller internasjonalt, føler du er underrepresentert i dagens medielandskap? Hvorfor tror du at blant annet vold, krig og katastrofer ofte dominerer nyhetsbildet? Hva er det som i stor grad styrer det nyhetsmedia dekker i dag?

11) Hvor tror du folk flest får nyheter fra i dag? Hvor får du selv nyheter fra? Hvilke nyhetskilder stoler du mest på, og hvilke stoler du ikke på? Hvordan kan man vite om en nyhetskilde er tillitsverdig eller ikke? Hvordan tror du at det moderne medielandskapet, blant annet gjennom formidlingen av nyheter i sosiale medier, ofte tilpasset brukeren, har bidratt til å skape større uenighet og splid i samfunnet? På hvilke måter kan denne fragmenteringen av nyhetsmedia potensielt gjøre at folk får helt forskjellige virkelighetsoppfatninger? Hvilke eksempler på dette kjenner du til?

12) Alle sosiale medieselskaper og strømmeselskaper bruker algoritmer for å forsøke å forutse hva brukeren ønsker å se videre. Hva er en algoritme? Hvordan brukes disse for å styre konsumenter i en bestemt retning? Hvilke uheldige konsekvenser har dette vist seg å kunne ha, spesielt når det kommer til sosiale medier? Hvor bevisste tror du folk flest er på hvordan algoritmer styrer dem i en gitt retning når de bruker sosiale medier? Hvor bevisst er du selv på dette?

Algoritme – Store norske leksikon

13) En type film som helt bevisst gir et ensidig og potensielt forvrengt bilde av virkeligheten er propagandafilm. Filmen gir eksempler på propagandafilmer laget av nazistene og IS. Hva er en propagandafilm, og hva er ofte formålet med slike filmer? Hva er noen av teknikkene som brukes for å overbevise publikum om budskapet i propagandafilmer? Hvor finner man oftest propagandafilmer i dag?

Propagandafilm – Wikipedia

14) I filmen ser vi at introduksjonen av TV-apparatet i folks hjem var grunnlag for både stor optimisme og skepsis i samfunnet. Det ga til da uante muligheter til å vise levende bilder av hendelser verden rundt, etter hvert også direktesendt. Hvordan bidro TV-teknologien til å endre samfunnet? Hvilke positive og negative sider av TV-mediet framstiller denne filmen? Hva presenteres som et av de viktigste formålene med å skape TV-innhold til seerne, eller konsumentene, som de i denne sammenhengen også omtales som? Hvordan tror du kommersielle hensyn har vært med på å forme innholdet som har blitt skapt for TV? I hvor stor grad tror du kommersielle hensyn har vært med på å forme nyhetene som produseres, både for TV og i andre medier?

15) Filmen tar også opp hvordan mange mennesker forandrer seg når de får et kamera rettet mot seg, som mannen som ble forvekslet med en teknologiekspert på britisk TV. Mange velger å tre inn i en rolle som svarer til forventningene situasjonen de befinner seg i skaper, spesielt når det blir dokumentert med et kamera. Opplever du at folk endrer oppførsel når de blir filmet eller fotografert, og kanskje gjør ting de ellers ikke ville ha gjort? Gjør du det selv? Hva er noen av grunnene til at folk gjør ting foran et kamera som de kanskje aldri ville ha gjort uten muligheten for å dele bilder eller video av det?

16) Smitteeffekten av massemedia er et annet viktig tema som tas opp i filmen. En mann som intervjues i forbindelse med et massemord forsøker å advare mot måten media ofte dekker slike saker, blant annet ved å gi gjerningspersonen mye eksponering og bruke bilde og lyd-montasje på en måte som gjør sakene mer spennende for seeren. Det er selvsagt store variasjoner i forskjellige deler av verden når det kommer til dette, og norske nyhetsmedier er generelt mer nøkterne enn for eksempel sine amerikanske kollegaer. Hva tror du er grunnen til at nyhetsmedia i mange land velger å dekke blant annet massedrap på en måte som man vet kan medføre at andre vil forsøke å kopiere disse handlingene, i stedet for å presentere sakene mer nøkternt og kjedelig, som intervjuobjektet i det ovennevnte klippet foreslår? Hva tror du er grunnen til at enkelte mennesker ønsker å kopiere slike handlinger når de ser hvordan de blir dekket i media?

17) Gjennom hele filmen ser vi bilder og videoer som har blitt delt i sosiale medier, av alt fra en barnefødsel i en bil, en gutt som skal trekke en tann, en sjåfør som blir stoppet av politiet, uvær, kjendiser, naturfenomener, morsomme situasjoner, vågestykker, politiske opprør, og mye, mye mer. Dessverre har det også blitt svært vanlig at folk fotograferer og filmer personlige tragedier, ulykkesscener, og lignende og sprer disse i sosiale medier, eller forsøker å selge dem til en nyhetskanal. På hvilke måter har sosiale medier endret hva vi filmer og fotograferer, og ikke minst hvordan vi deler det? Hvordan tror du dette har forandret oss som individer, og samfunnet vårt som helhet? Hva er noen av de viktigste positive og negative virkningene av mulighetene vi har til å dele bilder og videoer i dag? Hva tror du må til for at folk skal begynne å opptre mer ansvarlig og med mer positive etiske og moralske prinsipper i sitt forhold til opptak og deling av bilder i sosiale medier?

18) Som filmen viser har sosiale medier gitt grobunn til en enorm mengde videoskapere som forsøker å formidle nyttig informasjon til sitt publikum om alt fra positive og konstruktive ting som å redde seg selv dersom man faller gjennom isen, til svært problematiske ting som å lage bomber hjemme på kjøkkenet sitt, eller å risikere livet sitt ved å henge i løse luften fra toppen av høye bygg uten sikring. Hva er noen av de mest positive eller nyttige videoene du har sett på sosiale medier? Hva er noen av de mest problematiske videoene du har sett? Hva tror du er grunnen til at folk sprer ting på sosiale medier som kan utgjøre en stor fare for dem selv og andre mennesker?

19) Hva er noen av grunnene til at sosiale medier er så vanedannende? På hvilke måter tror du sosiale medier er designet for å skape avhengighet? Hvilke reaksjoner i hjernen vår gjør at den utskiller dopamin når vi bruker sosiale medier? Hvordan opplever du ditt eget forhold til sosiale medier? Hvilke positive og negative effekter føler du at din bruk av sosiale medier har?

Sosiale medier skaper avhengighet – UiA
Psykolog sammenligner skjermbruk med dop – NRK

20) Filmen avsluttes med tilblivelsen av et annet svært kjent fotografi fra verdensrommet, «Pale Blue Dot». Bildet ble tatt av romsonden Voyager 1, idet den var på vei ut av vårt solsystem. Les hva den amerikanske astronomen Carl Sagan skrev om betydningen av dette bildet via lenken under. Hvordan tolker du det Sagan her skriver om menneskehetens rolle i universet? Hva er budskapet som ligger bak denne teksten? Hvilken relevans har teksten til tematikken i denne dokumentarfilmen, og til vårt forhold til avfotograferingen av oss selv, våre liv og vår verden?

Pale Blue Dot – Wikipedia

Oppgaver om dokumentarfilmteori

1) Beskriv kort hva filmen handler om, og hva den forsøker å formidle til publikum. Hvor effektivt føler du at den gjør dette? Begrunn.

2) Ifølge Aristoteles’ lære om retorikk bruker vi tre appellformer for å overbevise andre: etos, logos og patos. Etos kan vi definere som troverdighet, eller avsenderens troverdighet. Logos appellerer til publikums logiske sans eller fornuft. Patos er i retorisk sammenheng at man appellerer til publikums følelser. Hvilken av disse metodene mener du filmskaperne bruker mest av i filmen? Nevn tre scener i filmen som hovedsakelig appellerer til henholdsvis etos, logos og patos, og begrunn hvorfor.

3) Hva mener du er filmens hovedargument? Hvilke scener i filmen er med på å bygge opp under dette hovedargumentet? Appellerer disse scenene hovedsakelig til logos eller patos? På hvilke måter gjør de dette? Hvordan opplever du filmens etos, eller troverdighet? Begrunn.

4) Den amerikanske filmteoretikeren Bill Nichols har definert seks kategorier eller metoder for hvordan innholdet i forskjellige typer dokumentarfilm blir framstilt:

Forklarende – en allvitende forteller, for eksempel med bruk av voice-over, framstiller et argument ved hjelp av bilder og ord med fokus på objektivitet og logisk argument

Observerende – en objektiv avfotografering av virkeligheten, iblant beskrevet som "cinéma verité", "direct cinema" eller "flue på veggen"

Deltagende – presenterer forholdet mellom filmskaperen og subjektet ved at filmskaperen deltar i filmens hendelser

Refleksiv – problematiserer filmens tema og det å lage film om dette (ser på seg selv)

Performativ – setter spørsmål ved hva som er viten, fokuserer på spennet mellom den subjektive opplevelse og hva som faktisk skjedde

Poetisk – formmessig fokus, søker å skape en stemning og tone fremfor å informere

En dokumentarfilm kan gjerne bruke flere av disse framstillingsmåtene, men en av dem vil ofte oppleves som dominerende i filmen. Hvilke av disse metodene bruker denne filmen? Hvilke scener bruker hvilke fortellermetoder? Hvilken kategori vil du plassere filmen som helhet under, og hvorfor?

5) En dokumentarfilms visuelle stil er en viktig del av hvordan publikum opplever filmen. Noen av begrepene man bruker for å beskrive visuell stil er:

Objektiv – en visuell stil og fortellerteknikk der kameraet holder seg mer på avstand og observerer hendelsene i filmen ("Flue på veggen" er et eksempel på objektiv stil)

Subjektiv – en visuell stil og fortellerteknikk der kameraet er tett oppi hendelsene i filmen, gjerne håndholdt, og kan iblant oppleves som en konkret persons synsvinkel

Cinematisk – en visuell stil som ligner mer på fiksjonsfilm, ofte mer polert og estetisk penere enn tradisjonell dokumentarisk stil

Arkivmateriale – bruk av tidligere filmet materiale, ofte nyhetsklipp og lignende

Poetisk – bruk av visuelle stemninger og metaforer for å reflektere filmens tematikk

Skjult kamera – kamerabruk der publikum opplever at kameraet har vært skjult

"Flue på veggen" – en observerende, ofte litt upolert visuell stil

"Talking heads" – bruk av statisk kamera på intervjuobjekter

Animasjon – bruk av animasjon

En film kan ofte kombinere flere av disse stilene, gjerne i en og samme scene. Allikevel har de fleste filmer en dominerende visuell stil, som brukes oftest og mest framtredende. Hvilke av disse visuelle stilene bruker denne filmen? Gi eksempler på hvordan disse stilene er brukt og hvilke scener de brukes i. Velg tre scener og beskriv hvorfor de er spesielt representative for filmens visuelle stil.

6) Også lyd og musikk er viktige elementer i en dokumentarfilm, og kan blant annet være med på å skape riktig stemning, økt troverdighet og underbygge filmens tematikk. Noen av begrepene man bruker for å beskrive lyd og musikk er:

Diegetisk – lyd eller musikk som eksisterer i filmens verden, altså kan den høres av personene i filmen

Ikke-diegetisk – lyd eller musikk som eksisterer utenfor filmens verden, altså kan den ikke høres av personene i filmen, kun av publikum

Fortellerstemme – en ikke-diegetisk fortellerstemme som henvender seg til filmens publikum, ofte kalt "voice-over"

Lyddesign – et samlebegrep for den kunstneriske utformingen av lyden i en film, som blant annet består av lydeffekter og atmosfærelyd

Lydeffekter – lyd som legges til en scene for å lydlegge konkrete hendelser i eller utenfor bildet (såkalt diegetisk lyd), eller lyd som ikke er knyttet til noe konkret i en scene, men brukes som et stemningssettende grep (såkalt ikke-diegetisk lyd)

Atmosfærelyd – lyd som legges til en scene for å lydlegge atmosfæren eller noe som skjer i bakgrunnen i en scene (såkalt diegetisk lyd), eller lyd som ikke er knyttet til noe konkret i filmen, men brukes som et stemningssettende grep (såkalt ikke-diegetisk lyd)

Hvilke scener i filmen bruker musikk som et stemningssettende grep? Hvilke scener i filmen bruker ikke-diegetisk lyddesign, altså lyder som ikke hører til noe konkret som skjer i filmen, men som er lagt til for å skape en stemning for publikum? Gi eksempler på scener med bruk av musikk og/eller ikke-diegetisk lyddesign, og hvilken stemning eller følelse filmskaperne har forsøkt å løfte fram med dette grepet.

And the King Said, What a Fantastic Machine

Oppgaver om filmen

Oppgaver om dokumentarfilmteori

Filmstudieark

Fakta