The West Wing: politikk, fiksjon og virkelighet

Piloten: Maskulint melodrama

”Melodrama” blir oftest forbundet med såpe-opera, det feminine, sentimentale, overdrevne, følelsesladde - og er knyttet til overdrivelser, dramatiske følelser og en ekspressiv skuespillerstil. I såpeoperaen er dette spesielt knyttet til bruken av nærbilder og reaksjonsbilder, hvor seeren får intim kunnskap om karakterenes følelser gjennom kameraets dveling på deres lidende ansikt, eller ved det klassisk avslørende bildet hvor to karakterer gir hverandre en tilsynelatende vennlig klem, og kameraet lar den allvitende seer få et nærbilde av den enes onde smil over skulderen.

Tradisjonelt fikk teaterets melodrama sitt navn fordi det var teater med musikk (melo-) til, hvor musikken ble brukt aktivt som fortellerelement i dramaet. Klassisk for det tradisjonelle melodramaet var også evnen til å vise den store verden gjennom den lille: I en verden med store forandringer og omveltninger følger vi noen karakterer som representerer det gode og det onde på en klar og dramatisk måte som også gjør at vi ser de store, historiske hendelsene i et nytt lys. Musikalen Les Miserables er et godt eksempel fra teaterscenen, hvor endringene i det franske samfunnet på tidlig 1800-tall fortelles gjennom våre helter, idealisten Jean Valjean og gatepiken Cosette.

I tråd med kvalitetsdramaets grunntanke om komplekse karakterer finner vi ingen ’onde’ eller ’gode’ karakterer i West Wing. Men serien har både melodramaets grunnfortelling hvor vi får tilgang til store historiske fortellinger gjennom enkeltindividers skjebner. Og seriens bruk av musikk for å forsterke følelser og historisk betydning er også typisk melodramatisk. Aldri er dette så åpenbart som i episoden ”The two cathedrals” (S02EP22), når presidentens sekretær, Mrs. Landingham dør, og Bartlet må bestemme seg for om han skal stille til valg i en annen periode.

Gjennom tilbakeblikk til hans ungdom følger vi både historien om hvordan han traff Mrs. Landingham, farens sekretær, og fortellingen om hans oppvekst med en følelseskald og dominerende far. I et av tilbakeblikkene forteller Mrs. Landingham at han har som vane å ta en pause med hendene i bukselommene når han har bestemt seg, hvilket får mening i slutten av episoden.

Slutten av episoden foregår i en tropisk storm. Bartlett har hytter nevene mot Gud og forbanner ham for Mrs. Landinhams død før han i regn og torden går for å møte pressekorpset og svarer – i strid med CJs råd - på spørsmålet om han skal gjenvelges. Over hele denne sekvensen spilles Dire Straights klynkende ”Brothers in Arms” og vi ser nærbilder av presidentens regnvåte, smilende ansikt mens han stikker hendene i lommen:

The West Wing: politikk, fiksjon og virkelighet

Piloten: Maskulint melodrama

Amerikansk tv-drama

Innhold