Den tredje gullalder for amerikansk tv-drama

De første regulære tv-sendingene startet i 1937 i Amerika og de tre store radionettverkene: ABC, CBS og NBC ble også hovedaktørene på tv-sendinger.

Ikke overraskende ble det nye mediet ved dets oppstart betraktet som ”radio med bilder” og sjangerne fra radioen ble overført til tv-mediet. Dette gjalt blant annet såpeoperaen, fra radioens tid en føljetong som hørespill, sendt på formiddagen for å tiltrekke seg husmødre og sikre at reklamen (angivelig for såpe) ble hørt og at reklameinntektene ble sikret.

Såpeoperaen kan ses som et eksempel på tvs unike fortellerform, men det er ikke denne sjangeren man forbinder med det som tradisjonelt kalles amerikansk tvs gullalder. Fra sent på 40-tallet til rundt 1960 ble det sendt store, påkostede produksjoner, ofte teaterstykker gjort for tv med kjente skuespillere og regissører som gjør tv stuerent med glans lånt fra andre kunstformer.

GREY6

Såpeoperaen fikk en større rolle i det som kalles tvs andre gullalder (fra 1980), først som påkostet kveldsunderholdning, med serier som Dallas og Dynasty, og etterhvert som fortellermessig trekk i de nye, kritikerroste seriene hvor nettopp de lange fortellingene muliggjør karakterutvikling og komplekse historier.

Tv-kritikere har brukt mye energi på å skille mellom episodedrama (’series’) og såpeoperaens pågående historiefortelling (’serial’) for å fremheve nettopp enkeltdramaet / episodedramaets likheter med et klassisk kunstverk (en film eller en bok). Men, som vi skal se, er det nettopp kombinasjonen av såpeoperaen - tvs egen fortellerform – med virkemidler og tema fra høykulturen som blir det sentrale i tvs nye ’kvalitets-drama’.

Amerikansk tv-drama

Med utgangspunkt i fire tv-serier fra 2000-tallet gir vi her en innføring i amerikansk tv-dramas historie og i tv-analyse. Naviger i menyen under eller print teksten.