Såpeopera: tvs unike fortellerform
Tradisjonell såpeopera
Tvs såpeopera fylte samme funksjon som radioen, på dagtid var den fyllstoff mellom alle reklamepausene, med en fortellerform tilpasset husmorens travle hverdag. Satt på spissen kan man si at halve episoden var en oppsummering av hva som allerede hadde skjedd og den andre halvparten var avsløringer av hva som skulle skje neste gang.Dette var programmer med lave produksjonsbudsjett som scoret lavt på kvalitetsskalaen, som kommersielle produkter, med ”feminine” tema som romantikk og familiære intriger og med melodramatisk, overdrevent skuespill (derav betegnelsen såpeopera).
Denne tradisjonelle formen for såpeopera kan man enda finne eksempler på, som The bold and the beautiful (CBS 1987 - ). Glamour, som serien heter på norsk, sendes på TVNorge klokken 12.10 på hverdager. Det er produsert nærmere 6000 halv times avsnitt av Glamour, som i USA følges av over 26 millioner seere hver dag. Det er ikke vanskelig å se forskjellen på fortellerstil og utseende i denne traileren og de seriene vi her skal se nærmere på:
Ved siden av å ha en lokal tilhengerskare blant formiddagsseerne er såpeoperaen også et produkt mange har et ironisk forhold til, noe man elsker å hate. Det kan være vanskelig å se grensene mellom rene hyllester og ironiske montasjer i fan-produksjoner som denne:
På åtti-tallet blir flere av tv-dramaene ’selv-refleksive’: de gjør seg morsomme på bekostning av sjangeren og tv-mediets lave status, samt gjennom ha referanser til film og litteratur. Et godt eksempel er såpeoperaparodien Soap (ABC 1977 – 1981):
 |
Amerikansk tv-dramaMed utgangspunkt i fire tv-serier fra 2000-tallet gir vi her en innføring i amerikansk tv-dramas historie og i tv-analyse. Naviger i menyen under eller print teksten. Innhold |
 |