Når vi skriver 1980 er det mye som har forandret seg, ikke bare det synkende antall husmødre og deres endrede hverdag. Det har blant annet vokst frem sterke uavhengige produksjonsselskaper som blir den kreative basisen for de nye tv-seriene, som
Hill Street Blues og
St. Elsewhere .
Grunnen til at disse seriene får en større plass i sendeskjemaet til nettverkene er den økende konkurransen på tv-markedet og jakten på de seerne som tiltrekker seg de beste annonsørene: en kresen og kjøpesterk ung middelklasse.
NBCs uttalte mål på slutten av 1970-tallet var Least objectional programming – altså tv som ikke fornærmet noen - for å beholde deres tredjedel av markedet. Med den økende konkurransen fra kabelkanaler som HBO (Home Box Office) og Showtime, med påkostede filmatiske produksjoner, måtte tv-kanalene endre strategi for å vinne seere. Selvbevisste serier som
Moonlightning og
Thirtysomething øker tv-dramaets profil med referanser til teaterstykker, filmer og etablerer distanse til tradisjonelle tv-fortellinger og klisjeer.
I tillegg flyttes flere såpeoperaer som vi har sett til kveldstid og får et løft gjennom flerkameraproduksjoner og et mer filmisk uttrykk, som mer spektakulære scener og større eksperimentering med komposisjon, ikke bare ’talking heads’ og ’over skuldra’ reaksjonsbilder.
Disse tiltakene til tross, den harde kampen om seerne vedvarte og fra 1976 til 1991 mistet de tre storenettverkene 1/3 av den totale seermassen.
Amerikansk tv-drama
Med utgangspunkt i fire tv-serier fra 2000-tallet gir vi her en innføring i amerikansk tv-dramas
historie og i tv-analyse. Naviger i menyen under eller print teksten.