Å vokse opp på feil side av krigen – "Tidevannet på Amrum" bygger på sann historie

Annonsørinnhold for Arthaus

I den kinoklare filmen Tidevannet på Amrum møter vi en gutt som ikke selv har valgt side, men som må leve med konsekvensene av det familien hans har vært en del av. Det er en sterk inngang til en historie som føles ubehagelig aktuell.

Krigen er over, men folket lider

Amrum er en liten tysk øy som ligger i Nordfriesland, helt nord i Schleswig-Holstein, i et område som historisk var dansk. Øya er et grenseland der identitet, språk og tilhørighet aldri har vært helt entydig.

Våren 1945 ble den nordlige kanten av Tyskland plutselig sentrum for de siste krampetrekningene i det som var igjen av Det tredje riket. Etter Hitlers død opprettet Karl Dönitz en provisorisk regjering i Flensburg 3. mai 1945, bare et kort stykke fra danskegrensa. Derfra forsøkte regimet å holde kontakt med tyske styrker i blant annet Danmark og Norge, samtidig som kapitulasjonen nærmet seg. 5. mai ble den tyske nordsonen, inkludert Danmark, overgitt til britene, før den totale kapitulasjonen fulgte 7.–8. mai.

Selv da Tyskland formelt kapitulerte, var ikke hverdagen tilbake til normalen. Landet var beseiret, okkupert og i stor grad ødelagt, og den formelle avslutningen på krigen betydde mindre for innbyggerne enn den daglige kampen for å overleve. Millioner av flyktninger, familier som hadde fått hjemmene sine bombet og barn uten trygge rammer sto igjen i et landskap preget av sult, frykt og brutte familiebånd. På Amrum har minnene etter dette satt seg konkret i lokalsamfunnet: Øyas minnesteder forteller om familier som ventet forgjeves på sønner, menn og fedre som aldri kom hjem, og mennesker som ble gravlagt langt fra sitt eget hjemsted.

Loff med smør og honning

Tidevannet på Amrum foregår i de siste dagene av krigen og i det som kommer rett etterpå – når bombene stilner, men skammen, sulten og mistenksomheten blir igjen. Nanning forsøker å holde familien flytende. Moren hans har falt ned i en dyp depresjon, og det eneste hun ønsker seg er loff med smør og honning. Men en så enkel oppgave viser seg å være vanskelig på en øy hardt rammet av krigens konsekvenser.

Nanning er et bilde på alle de barna som var del av Nazi-Tysklands ungdomsorganisasjoner. Disse ble skapt for å forme den yngre generasjonen i ideologiens bilde. De unge som sto igjen etter verdenskrigen, bar alle preg av noe bekmørkt som de aldri selv hadde bedt om.

Handlingen i filmen bygger på Hark Bohms egne barndomsminner. Bohm skrev manuset sammen med Fatih Akin, og historien springer ut av erfaringer han selv bar med seg fra oppveksten på Amrum mot slutten av krigen. Filmen føles levd, kjent og husket – med alt det rare, vonde og menneskelige som følger med. Den holder seg tett på det konkrete. En gutt som jobber, fisker, bytter til seg varer og prøver å hjelpe moren sin. Et lokalsamfunn som har vendt familien ryggen. Samtidig nekter filmen å gjøre ting enkle.

To filmskapere

Bak Tidevannet på Amrum ligger en litt rørende stafettveksling mellom to filmskapere. Hark Bohm rakk ikke å fullføre prosjektet selv, og Fatih Akin førte historien videre for sin venn og mentor. Filmen er båret fram av et nært kunstnerisk vennskap.

Hark Bohm ble født i Hamburg i 1939, men vokste opp på Amrum. Han slo gjennom som skuespiller for filmskapere som Rainer Werner Fassbinder, og var regissør og manusforfatter for filmer som Nordsee ist Mordsee og den prisvinnende Yasemin. Han døde i 2025, etter å ha jobbet i flere år med forarbeidet til Tidevannet på Amrum.

Mens Hark Bohms filmer var lavmælte og observerende, er Fatih Akin kjent for å kaste figurene sine inn i historier med høy temperatur – urbane miljøer, identitetskonflikter, familiekrasj, kjærlighet, vold og en følelse av at alt kan tippe over når som helst, i filmer som Mot veggen, Soul Kitchen og Ut av intet. Likevel føles ikke Tidevannet på Amrum som en imitasjon av Bohms fortellerstil eller et prosjekt som ligger milevis unna Akins tidligere filmer.

En krigsfilm uten krig

Etter verdenspremieren i Cannes har filmen blitt løftet fram som en sterk og stillferdig filmopplevelse. Variety beskriver filmen som generøs, klassisk og forteller at den griper sjela, The Wall Street Journal forteller at den er "et rørende eksempel på hvordan barndomsminner kan bety så mye mer".

Det tyske filmtidsskriftet til Evangelischer Pressedienst skriver at filmen gir plass både til Amrums naturskjønnhet og "mørket som råder i husene", mens den uavhengige tyske avisa taz mener at øya blir skildret "med stor respekt".

I en tid preget av krig, der barns erfaringer altfor ofte blir redusert til tall og overskrifter, treffer Tidevannet på Amrum et ømt punkt.

Tidevannet på Amrum går på kino fra 8. mai.

Kjøp billetter til filmen her!