Achoura

For skrekkfilmentusiaster er plottet velkjent. En ung gutt forsvinner mens han er ute og leker sammen med tre venner. Tjuefem år senere dukker han opp igjen. På samme tid forsvinner en rekke barn på mystisk vis rundt omkring i byen. Politiet mistenker en seriekidnapper, men den virkelige gjerningspersonen er noe mye mer skremmende. De fire vennene, nå voksne, blir nødt til å samle seg igjen for å ta oppgjør med det forferdelige monsteret de har brukt hele livet på å fortrenge fra minnet: et sultent, barnespisende vesen kalt Boughatate, som på nytt herjer gatene i Casablanca.

Både i handling og utførelse er det ingen tvil om at Achoura henter inspirasjonen sin fra 80- og 90-tallets skrekkfilmer, og kanskje særlig fra skrekkmesteren Stephen King. IT, som nylig kom i en ny adaptasjon er en åpenbar parallell. Talal Selhami klarer likevel å puste liv i en ellers trøtt formel. Inspirasjonen kommer fra marokkansk folketro og vandrehistorier – et så og si uberørt felt i sjangeren – og Selhami har med sin andre spillefilm laget en herlig, mørk skrekkfilm med fantastisk monsterdesign. Filmen har gått på en rekke festivaler rundt om i verden, og vant nylig juryprisen på den prestisjetunge sjangerfilmfestivalen i Sitges.