Døden er et kjærtegn
Anmeldelser fra publikum
Laster...
Farlig flørting, utfordrende kvinneskikkelser, erotiske undertoner. Dette er hva Norges første kvinnelige regissør byr på i sin debutfilm fra 1949. Regien er gjort i samarbeid med Kåre Bergstrøm, som står bak sterke filmer som De dødes tjern (1958). Handlingen er lagt til det urbane Oslo. Bilmekanikeren Erik er besatt av begjær til direktørfruen Sonja. Like besatt av ham lokker hun ham til seg. Forholdet mellom dem snur opp ned på begges liv. De bryter gamle bånd, og flytter sammen. Besettelse og sjalusi preger utviklingen av forholdet. Lite godt kan komme utav dette.
17. mai 2003 døde Edith Calmar, 91 år gammel. Hun var den første og største kvinnelige regissøren i norsk film. Som filmregissør var hun aktiv i perioden 1949-1959, men til gjengjeld laget hun i denne perioden hele 10 filmer. Døden er et kjærtegn var debutfilmen hennes og den høstet gode kritikker når den kom. Historien er basert på Arve Moens bok, som igjen hentet temaet fra en virkelig sak Moen hadde kommet borti gjennom sitt virke som dommerfullmektig. En skandale, mente visse kritikere, og i Kristiansand gikk de så langt at de nektet å vise filmen. I Oslo ble premieren virkelig dramatisk da en mann truet med å skyte regissør Carlmar. Hva var det da som provoserte slik med Døden er et kjærtegn? Årsaken lå i filmens utilslørte erotiske skildringer, både visuelt og verbalt.
Tilfeldigheter fører den unge bilmekanikeren Erik Hauge sammen med den noe eldre direktørfruen Sonja. Det begynner som en flørt over bilpanseret, men ender til slutt i totalhavari etter en vill ferd på begjærets motorvei. De to dras mot hverandre, og forsaker på hver sin kant sitt nåværende liv for å være sammen. Erik gir slipp på jobb, leilighet og sin naive og husmorsøte forlovede Marit, mens Sonja skiller seg fra sin rike direktørmann. Samlivet blir imidlertid ikke helt som forventet etter at de har giftet seg. Erik har nå erobret den kvinnen han elsker og er mer opptatt av å fylle ektemannrollen enn å være fyrig beundrer. Sonja føler seg snytt for det eventyret hun trodde hun hadde funnet, og godt hjulpet av sine kaklende venninner begynner hun snart å mistenke Erik for både det ene og det andre. Sjalusien hennes driver etter hvert begge til vanvidd, og den tragiske utgangen på forholdet er uunngåelig.
Døden er et kjærtegn har klare trekk fra film noir-genren både stilistisk og tematisk. Det er et mørkt og psykologisk kjærlighetsdrama som fortelles i lekre svart-hvitt bilder, der stemningen preges av klaustrofobi og skjebnen lurer i skyggene. Filmen fortelles retrospektivt av Erik og vi får dermed et klart hint om hvor veien går for dette erotiske dramaet. Beskrivelsen av de to hovedpersonene bærer også preg av film noir, der den skruppelløse femme fatale fanger den uskyldige mannen i sitt giftige nett. Den eneste måten han kan frigjøre seg på, er ved å ødelegge det han begjærer.
Filmen er likevel åpen for flere tolkninger. Kanskje er det en kritisk kommentar til etterkrigstidens behov for å bringe kvinnen tilbake til kjøkkenet, der Sonjas raseri og vanvidd nettopp bunner i motstanden mot dette mønsteret? Filmens slutt underbygger flere muligheter gjennom Eriks ambivalens overfor Sonja. Til tross for alt som har skjedd ønsker han "at det var en himmel eller et helvete hvor de kunne møtes igjen". Man kan dermed stille seg spørsmålet: Reddet Sonja ham egentlig fra et begivenhetsløst liv, eller ble han besatt av en fatal kvinne?
Kort:
Dette er historien om bilmekanikeren Erik og direktørfruen Sonjas farefulle oppdagelsestur ned erotikkens gater. Det begynner som en flørt over panseret, men ender i totalhavari etter en vill ferd på begjærets motorvei. Filmen vakte stor oppsikt da den hadde premiere, og ble beskyldt for å være både moralsk forkastelig og pornografisk. Kom og døm selv.
Bergen filmklubb
---