Knut Formos siste jakt
Anmeldelser fra publikum
Laster...
Filmen bygger på et 200 år gammelt sagn om den unge gudbrandsdølen Knut Formo, som i fem dager trålte vidda på jakt etter en hvit reinbukk. Knut Formo er bare i begynnelsen av 20-årene når han bestemte seg for å jakte på den legendariske kvitebukken i Jotunheimen. Stadig har han bukken på skuddhold, men gang på gang redder dyret på mirakuløst vis seg ut av situasjonen. Knut Formo allierer seg med overnaturlige makter for å få has på dyret, blant annet en hulder som forsikrer ham lykke i jakten - mot at han selger sin kropp til henne.
Denne kvelden vises vi en nyrestaurert utgave av Knut Formos siste jakt. Filmen er en del av Nasjonalbiblioteket restaureringsprosjekt av tidlig norsk fargefilm. Filmen er regissert av Jan Erik Düring etter et originalmanus av Erik Løchen (1924-1983), som var en av våre mest originale og nyskapende filmskapere på 50-, 60- og -70-tallet, og som senere ble filmlærer ved medialinjen ved Høgskolen i Volda og kunstnerisk leder ved Norsk Film A/S. Løchens to første filmer Jakten (1959) og Motforestilling (1971) er nylig gitt ut på dvd av Norsk filminstitutt.
Handlingen foregår i Jotunheimen for nærmere 200 år siden, og bygger på et sagn om en ung jeger som forsvant sporløst i fjellheimen under jakten på flyktende hvit rein. Filmen var igjennombruddsfilmen for Knut Husebø, som kom til å bli en av våre mest kjente og brukte film- og TV-skuespillere på 70- og 80-tallet. Både Husebøs innsats og fotograf Knut Gløersens presentasjon av den mektige høyfjellsnaturen i Jotunheimen ble ansett som oppsiktsvekkende da filmen hadde premiere på norske kinoer. Men det var også en annen vesentlig grunn til at filmen fikk oppmerksomhet. Vi lar filmprofessor Gunnar Iversen fortelle:
"Knut Formos siste jakt er et moderne filmeventyr. [...] I fjellheimen møter [Knut] både huldra og sitt eget vardøger, og fjellet blir på mange måter en magisk tidssone der drøm og virkelighet samt ulike tidsplan veves i hverandre på en suggestiv måte.
Denne filmen skulle opprinnelig regisseres av Erik Løchen; norsk films merkeligste modernist. Han skrev manuskriptet, og påbegynte innspillingen. Sykdom gjorde det umulig for Løchen å fortsette innspillingen, og den gamle vennen og kollegaen Jan Erik Düring overtok regiansvaret. Düring fulgte Løchens manuskript og intensjoner, og resultatet var en av 70-tallets mest spennende og originale filmer. En film som arbeider videre med temaer knyttet til begjær og død, som Løchen også hadde benyttet i sin mesterlige debutfilm Jakten i 1959.
Knut Formos siste jakt er både en enkel og spennende film om en magisk jakt, og et filmeksperiment om tid og drøm. Utgangspunktet for filmen var et merkelig sagn, som Løchen formidler videre til oss tilskuere. Et sagn som også er en gåte om voldsom død. Filmen åpner med det merkelige spørsmålet om Formos jakt på kvitbukken: "Var det bukken som skjøt jegeren?"
Se filmen og løs gåten selv!"
Filmens innspillings- og produksjonsleder Hans Otto (Nicco) Nicolaysen, selv en nær venn og elev av Løchen, innleder til filmen. Nicolaysen ble nylig kåret til Æresmedlem av Norsk filmforbund, som vil hedre ham for dette før filmen vises.