Salò eller Sodomas 120 dager

Salò eller Sodomas 120 dager er fremfor alt en fortsettelse av Pasolinis to tidligere borgerlige dramaer, Teorema og spesielt Svinestien. Handlingen utspiller seg i den borgerlige sfære Pasolini avskydde, men som i hans eget land, og i den øvrige verden, var i ferd med å oppsluke hele virkeligheten og utslette det arkaiske folkelivet. "Hva er denne nye mystiske og uovervinnelige makt, som perverterer virkeligheten?", spør Pasolini i sine velkjente ideologiske artikler (1973-75), der han går til frontalangrep på utviklingen i sitt eget land, på den nye sosial-økonomiske realitet hvor han mot sin vilje er tvunget til å leve.
Filmen vakte stor oppmerksomhet og ble umiddelbart forbudt. Pasolini hadde denne gang gått mye lenger enn han selv og noen andre tidligere hadde gått. Dessuten fant drapet på Pasolini sted så å si samtidig med at filmen ble ferdig, rett før førsteoppførelsen. Selv nære venner var sjokkert over at dette skulle bli Pasolinis testamente. Filmen ble forbudt i en rekke land, forbud som i flere tilfeller først ble opphevet på midten av 1990-tallet.
Pasolini hadde ikke planer om å lage mange flere filmer etter Salò. Tvert imot ønsket han å trekke seg tilbake til litteraturen og til et rolig liv på landet (han hadde akkurat kjøpt et middelaldertårn i et landskap han elsket, nær Orte). Nå holdt han på med å skrive på en kjemperoman, en "total bok" om det onde i verden. Den ble aldri fullført, men det uferdige manuskriptet ble publisert under tittelen "Petrolio", det vil si olje, 1996.