A Girl Walks Home Alone at Night
Gi din vurdering:
Anmeldelser
Loading...
Vinden sukker tungt gjennom folketomme gater, mørket har senket seg i mer enn en forstand i Bad City. Arash ønsker seg bort og har den lekre bilen (Ford Thunderbird) som skal bringe ham ut av byen. Men i veien for flukten, står hans narkomane far og den enorme pengesummen han skylder til byens dealer og hallik - Saeed. I nattemørket vandrer byens fortapte sjeler og en vakker, men farlig pike med en uslokkelig tørste.
Det er ikke spesifisert hvor Bad City ligger, men språk og kultur antyder et Midt-Østen med sterk vestlig påvirkning (selv om filmen faktisk er skutt i California). Smakfullt tonesatt med en blanding av moderne og tradisjonelt påvirket arabisk musikk, er A Girl Walks Home Alone at Night en film som ligner på lite annet. En gotiskromantisk iransk vampyr-western, med sterke feministiske undertoner, hvor drømmen om et bedre liv langsomt males i stykker. Ana Lily Amirpour spillefilmdebuterer med denne versjonen av en kortfilm hun lagde noen år tidligere. Selv om den nærmest bugner over av film- og andre kulturelle referanser, er det helt tydelig at dette er en svært personlig film. Hvor hennes egen kultur resonerer varmt mot møtet med Amerika, og der håp og ensomhet kan gå hånd i hånd.
I lekkert sort-hvitt foto og mesterlig lyssatt blir mørket en ugjennomtrengelig barriere, og Amirpour dirigerer bevisst vårt fokus dit strålene fra gatelyktene og bilene sprer sitt sparsommelige lys. En perfekt setting for nattens skapninger, særlig de som er ikledd den tradisjonelle svarte chadoren. I brytningen mellom det ultramoderne og det eldgamle finner vi skrekken og romantikken. Tålmodig og uredd lar Amirpour de enkelte scener ta den tid de trenger, for slik å hente ut hver eneste lille flik av de intense stemninger som utgjør filmens egenart.
En regissør som har sine helt egne meninger om hva som er viktig i en genrefilm, uansett om det er skrekk, melodrama, romantikk eller gangsterfilm. Like egenrådig når det gjelder kulturelle som geografiske referanser. Langt der ute finner vi slektskap til storheter som Lynch, Cocteau og Vigo, men det er også en tråd som knyter Amirpour til den Iranske filmens poetiske historiefortelling. Hennes neste film omtales som en dysfunksjonell kjærlighetshistorie i et samfunn av kannibaler, hvor Jim Carrey og Keanu Reaves er med på laget. Det skal bli uhyre interessant å se om hun greier å beholde sin egenrådige visjon i møtet med storkapitalen…
Uansett er dette blant de mest originale vampyrfilmene på mange år, ved siden av Only Lovers Left Alive (Jarmusch 2013) og Perfect Creature (Standing 2006).
"This is what cinema was invented for, a rapture in the school of the surreal, indifferent to the time-wasting fallacy that movies have, or should have, anything to do with realism." David Thomson, New Republic