Hvem er redd for Virginia Woolf?
Gi din vurdering:
Anmeldelser
Loading...
Amerikansk spelefilm frå 1966 etter eit skodespel av Edward Albee. Det middelaldrande ekteparet Martha og George slit med store kjenslemessige problem. Ein sein laurdagskveld inviterer dei eit yngre par heim til ein drink. Det vert ein kveld og ei natt medskuldingar og nådelause avsløringar.
Til tross for tittelen, har filmen ingenting med forfatteren Virginia Woolf å gjøre. Vi befinner oss i New Englands akademikermiljø, i hjemmet til et ektepar i førtiårene: George (Richard Burton) er en begavet, men desillusjonert og bitter historielektor med en usedvanlig giftig tunge. Martha (Elizabeth Taylor) er datter av universitetets rektor og skuffet over ektemannens middelmådige karriere. Tidligere på kvelden har de møtt et yngre ektepar som Martha har invitert på en night cap. Når hun trosser Georges forbud om å nevne ekteparets "sønn", starter en verbal krigføring dem imellom. Et strindbergsk ekteskapshelvete utspilles foran øynene på de sjokkerte gjestene, som ikke kan unngå å bli dratt inn i malstrømmen av hatske angrep og hevn, hvor de forskjellige aktørene hele tiden veksler om å ha overtaket. Etterhvert som drinkene blir flere og karakterene går stadig lengre i sin verbale ondskap (hvor hensikten ikke lenger bare er å såre, men regelrett å ødelegge hverandre), avdekkes stadig mørkere avgrunner fra fortiden. Selv om tilskueren ikke alltid kan være sikker på hva som er sant og hva som er løgn, mer enn aner man hvor dype konfliktene mellom ektefellene er. Den destruktive prosessen foregår i løpet av få timer, og fungerer samtidig som en renselse, eller demonutdrivelse, for de involverte partene.
De fleste av filmens kvaliteter ligger allerede i Edward Albees briljante teaterstykke, som hadde premiere på Broadway i 1962. Det er verdt å legge merke til de mange raffinerte detaljene og det kullsvarte viddet i dialogen, som dessuten vitner om forfatterens skarpe psykologiske innsikt (skuespillet kan med fordel leses, det tar ikke mange timene). Hvis vi ser bort fra noen scenariske omskrivninger, er Albees stykke så godt som intakt, og selv om et nærgående kamera sørger for at det aldri oppleves som filmet teater, er regien forholdsvis diskret. Filmens vesentligste tilførsel ligger i det gnistrende samspillet (eller motspillet) mellom Taylor og Burton, som på den tiden var gift også i virkeligheten.
Hvem er redd for Virginia Woolf? sjokkerte brorparten av datidens publikum med det mange så på som en orgie i utroskap, fyll, ondskap og four-letter words, og blant annet ligger dens filmhistoriske betydning nettopp i det at den overskred - og utvidet - grensene for den trangsynte moralkodeksen i amerikansk film.
Cinemateket 1997